Hvordan gjør jeg det?

[maire]

Jeg går i gruppeterapi 2 ganger i uka. Da eg begynte der var jeg deprimert, full av tvangstanker og grensepsykotisk.

I løpet av de siste ukene har det snudd helt om. Jeg føler meg ganske så frisk. Jeg har ikke sosialangst lenger, snakker både her og der, gleder meg til å stå opp om morgenen, til å ta fatt på ting, og jeg jobber mye mer enn jeg egentlig skulle. (Er fortsatt 50% sykemeldt pga behandlingen jeg går til).

Nå mener behandleren min, og de andre i gruppa at det er fare på ferde fordi jeg er _for_ glad og lettet, og fordi jeg vil ta igjen altfor mye på en gang. :-(

Jeg syns det er så deilig å ikke være deprimert lenger. Da er det kanskje ikke så rart om jeg får lyst til å ta igjen noe av det tapte? Og er det ikke naturlig at kreativiteten og tiltakslysten og mindre søvn, er vanlig når man ikke lenger er deprimert?

De er redde for at jeg er på vei til å bli manisk. Men jeg føler at jeg har god kontroll. Har det bare bra!

Har fått beskjed om at jeg må "porsjonere" kreftene mine, og da lurer jeg på; hvordan gør man det i praksis når man føler det er masse energi å ta av? Det virker nesten som de ikke unner meg framgangen..

[Orio]

Har du vært manisk tidligere? Det høres ut som du kan være på vei til å bli det nå.

Hvordan porsjonere ut kreftene, spør du. Du kan jo starte med å jobbe bare 50% som du egentlig skal.

Å ta det med ro når du føler at du har så mye å ta igjen er ikke lett. Prøv å gi deg selv et par timer på sofaen midt på dagen (eller et annet sted). Legg en hånd på magen og en annen på brystet og konsentrer deg bare om å puste dypt og rolig. Da får du to timer hvile, og forhåpentlig tar det litt tid før du får "skrudd opp" tempoet igjen. Sett gjerne på alarmen på¨mobilen, så slipper du å passe tiden.

En annen ting, spis skikkelig. Når ting skal gå fort har vi ofte ikke tid til å spise heller. Ikke noe spising "i farten", sett deg ned ved kjøkkenbordet og gi deg god tid med måltidet.

[thinkerbell]

så flott at det har snudd(!), ikke fullt så bra om dette er en mani du er på vei inn i. MEN.. nytter ikke å ta sorger påforskudd.. det kan jo faktisk være at du er på god vei til å få det bedre :-) Jeg tror du skal slappe av en del, ta små skritt, ikke gape over alle aktiviteter på en gang selv om det nå kan virke forlokkende. Fortsett med 50%, gå i terapien, nyt dagene som nå er noe lettere og saml krefter. Jeg håper så inderlig du er på vei over på den andre siden der livet venter

gode tanker til deg maire.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Fortsett å glede deg over fremgangen. Fortsett i terapien.

Vær oppmerksom dersom søvnbehovet går under 6 timer. Går det under 5 timer, bør du sette inn medisiner for å sikre søvn og døgnrytme.

Lykke til.

[frosken]

Når det gjelder de andre brukerne i gruppa di, så tror jeg du kan ha rett i at det kan være elementer av "ikke å unne deg fremgangen". Derfor kan det være grunn til å vurdere hvem som kommer med rådene før du bestemmer deg for hvor mye vekt du skal legge på dem.

Når det gjelder de som leder gruppen, så er det vel viktig å være lyttende til deres tanker om det de ser. Fremgangen din vil jo ikke stoppe opp selv om du pålegger deg selv å være nøye med nok søvn og mat mm.

Jeg tror at det er mulig å oppleve et slikt "gjennombrudd" som du beskriver uten at det innebærer noe negativt. Det kan bli starten på en ganske annerledes tilværelse, hvor ikke depresjonen tar størstedelen av energien din.

Jeg ville ikke bekymret meg for om jeg var noen timer for mye på jobb, men ville vært opptatt av om det fungerte greit å få nok søvn og om jeg klarte å sitte i ro og slappe av i andre sammenhenger.

God pinse:-)

[maire]

Har du vært manisk tidligere? Det høres ut som du kan være på vei til å bli det nå.

Hvordan porsjonere ut kreftene, spør du. Du kan jo starte med å jobbe bare 50% som du egentlig skal.

Å ta det med ro når du føler at du har så mye å ta igjen er ikke lett. Prøv å gi deg selv et par timer på sofaen midt på dagen (eller et annet sted). Legg en hånd på magen og en annen på brystet og konsentrer deg bare om å puste dypt og rolig. Da får du to timer hvile, og forhåpentlig tar det litt tid før du får "skrudd opp" tempoet igjen. Sett gjerne på alarmen på¨mobilen, så slipper du å passe tiden.

En annen ting, spis skikkelig. Når ting skal gå fort har vi ofte ikke tid til å spise heller. Ikke noe spising "i farten", sett deg ned ved kjøkkenbordet og gi deg god tid med måltidet.

*rødme*..følte meg tatt på fersken der, med "mat i farta" :-)

Tusen takk for gode råd. Jeg får forsøke å holde en viss disiplin når det gjelder mat, jobb og søvn. Tror jeg får alliere meg litt med familien her hjemme og sjefen på jobb, sånn at jeg får litt hjelp til å fortsatt gå framover, ikke løpe!

[maire]

så flott at det har snudd(!), ikke fullt så bra om dette er en mani du er på vei inn i. MEN.. nytter ikke å ta sorger påforskudd.. det kan jo faktisk være at du er på god vei til å få det bedre :-) Jeg tror du skal slappe av en del, ta små skritt, ikke gape over alle aktiviteter på en gang selv om det nå kan virke forlokkende. Fortsett med 50%, gå i terapien, nyt dagene som nå er noe lettere og saml krefter. Jeg håper så inderlig du er på vei over på den andre siden der livet venter

gode tanker til deg maire.

Jeg fikk en gang medhold av en eldre mattelærer når det gjelder å ta sorgene på forskudd. Han sa at "skal man ha noen glede av sine sorger, er man nødt til å ta dem på forskudd" :-p

Tusen takk for gode ønsker.

[maire]

Fortsett å glede deg over fremgangen. Fortsett i terapien.

Vær oppmerksom dersom søvnbehovet går under 6 timer. Går det under 5 timer, bør du sette inn medisiner for å sikre søvn og døgnrytme.

Lykke til.

Har fått beskjed om å øke dosen med vallergan om kvelden til ca 30 mg. I tillegg kan jeg ta en 7,5 mg imovane. Uten noe å sove på blir det nok under 6 timer søvn ja..

Foreløbig virker vallerganen og imovanen.

Jeg fortsetter i terapien. Utrolig hvor krevende det kan være, men så deilig når jeg klarer å tøye meg selv og se at jeg mestrer.

[maire]

Når det gjelder de andre brukerne i gruppa di, så tror jeg du kan ha rett i at det kan være elementer av "ikke å unne deg fremgangen". Derfor kan det være grunn til å vurdere hvem som kommer med rådene før du bestemmer deg for hvor mye vekt du skal legge på dem.

Når det gjelder de som leder gruppen, så er det vel viktig å være lyttende til deres tanker om det de ser. Fremgangen din vil jo ikke stoppe opp selv om du pålegger deg selv å være nøye med nok søvn og mat mm.

Jeg tror at det er mulig å oppleve et slikt "gjennombrudd" som du beskriver uten at det innebærer noe negativt. Det kan bli starten på en ganske annerledes tilværelse, hvor ikke depresjonen tar størstedelen av energien din.

Jeg ville ikke bekymret meg for om jeg var noen timer for mye på jobb, men ville vært opptatt av om det fungerte greit å få nok søvn og om jeg klarte å sitte i ro og slappe av i andre sammenhenger.

God pinse:-)

Ja, jeg må fokusere litt på mat og søvn, for der må jeg innrømme det har gått litt over stokk og stein de siste ukene.

Men, jeg tar noe å sove på tidlig på kvelden, og er jeg heldig blir det noen timer med sammenhengende søvn.

God pinse til deg også, selv om den nå snart er over :-)

[thinkerbell]

Jeg fikk en gang medhold av en eldre mattelærer når det gjelder å ta sorgene på forskudd. Han sa at "skal man ha noen glede av sine sorger, er man nødt til å ta dem på forskudd" :-p

Tusen takk for gode ønsker.

haha! Nyt dagene maire, de tunge kommer tidsnok uansett!