seponering ssri

[Gjest olavia]

Jeg syns ikke du overreagerer ebbamor.

Ble ganske forbauset over svaret fra NHD selv jeg.

Man skal ikke bare avfeie det som står på motkur som tull.

Hva med de som på 60-tallet som ble avfeid pga senskader av lobotomi??

Og i dag sier psykiatrien bare "vi visste ikke bedre dengang".

Vil de om 20 år si det samme om SSRI?

"Dengang visste vi ikke bedre".

Den holder bare ikke.

Ansvars-fraskrivelse kaller jeg det.

For hva med menneskene dette faktisk gjelder?

Nå har ikke jeg lest så mye på motkur, ikke vet jeg hva slags rykte den siden har.

Men de som forteller sin historie der må jo bli hørt!

Stakkars mennesker hvis de bare blir avfeid og ikke får noen hjelp.

(Er vel derfor sider som motkur oppstår også)

Psykiatere provoserer meg ofte.

De kunne jo selv prøvd de medisinene de prakker på pasientene sine.

Tror de fleste psykiatere ville endret mening da.

Jeg skulle likt å se den psykiateren/legen som kunne tenke seg og prøve f.eks Cipralex, Efexor, eller Nozinan selv!

Og hva vet vel psykiatere egentlig?

De har bare lest seg til ting.

Det kan alle gjøre.

De som sliter psykisk har LEVD de tingene, og livet, psykiatere har lest om.

Det er ofte pasientene som er ekspertene, og psykiaterene burde være mer lydhøre og flinkere til å lytte og lære av pasientene.

For det er av pasientene de ville lært mest!

Nå ble jeg visst revet med i provokasjon jeg også...

kan ikke bli mer enig.

[Gjest olavia]

Jeg _har_ faktisk prøvd de fleste medisiner i en uke. Dette for å kjenne bivirkningene på kroppen. Via dette kan jeg også forstå pasientenes plager bedre, og jeg mener at jeg på en bedre måte kan forklare om forventede bivirkninger.

Det jeg synes kommer lite frem i debatten, er bivirkningene for en selv og ens familie ved ikke å behandle de psykiske lidelsene.

Jeg spurte om hva disse langtidsvirkninge, evt skadene var. Kom over et innlegg på nettet. og blir totalt avfeid.

kanskje du kan gi spørsmålet en sjanse til og fortelle hva de snakker om. Hva slags permanente skader det kan gi.

Har kikket litt inne på motkur nå, og klart alle disse menneskene ikke farer med sprøyt. Dette har de opplevd.Og det må tas på alvor.

Noen innen psykiatrien må da ha fattet interesse for dette??

Annet ville jo være helt unormalt.

[Gjest olavia]

Jeg er enig i at man skal være varsom med å gi pasientene ansvaret for alt som går feil i psykiatrien. Men hva får deg til å tenke på dette i akkurat denne debatten? Er det fordi du antar at artikler publisert på motkur skrives av pasienter?

Det er svært mange innlegg fra pasienter på motkur. Mange med e-mail under. Så dette må bare tas på alvor. Inger sitter da og skriver slikt for å skremme andre.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

SENSKADER AV ANTIDEPRESSIVA - HVA GJØRES FRA FAGLIG HOLD?

Åpent brev til helsemyndigheter, leger, legemiddelprodusenter og pasientforeninger

Her i Norge finnes det anslagsvis 10.000 mennesker[1] som har fått varige skader av SSRI-medikamenter, også kalt "lykkepiller".

S: jeg sitter med oversikt over 3% av norges befolkning. Det burde således finnes 300 i mitt område. Jeg kjenner ikke til en eneste. Hvordan har en beregnet seg frem til 10.000?

Nylig ble det avslørt at Statens Legemiddelverk visste om negative bivirkninger allerede for 15 år siden. Uten å informere om det.[2]

Det finnes ikke vitenskapelige bevis for at lavt serotoninnivå i hjernen fører til depresjon.[3]

De aller fleste opplever problemer når de skal seponere medisinen.

D: "De aller fleste" må være mer enn 50%. Jeg har behandlet direkte og via andre behandlere mange hundre, kanskje mer enn tusen med SSRI. Jeg har knapt opplevd at noen har harr disse bivirkningene. Igjen: Hva er beregningsgrunnlaget for påstanden "de aller fleste"?

Vi som fikk medisinene på 90-tallet, ble fortalt fire store løgner. Medisinene ble fremstilt som nødvendige, som grundig utprøvde, uten alvorlige bivirkninger, og som ikke-avhengighetsdannende.

Ettertiden har vist oss at medikamentene hverken var nødvendige, grundig utprøvde eller ufarlige. Sjokkerende nok er dette informasjon som fremdeles ikke blir formidlet til nye brukere.

S: Alle medisiner som godkjennes har gått gjennom de kvalitetskontroller som myndighetene krever.

Helsemyndigheters påstander kontra brukernes erfaringer

Det har vært gjengs oppfatning at bivirkningene ved bruk av nyere antidepressiva er milde og forbigående. Dette er ikke korrekt. Noen mennesker får en rekke psykiske og somatiske tilleggsplager under medisinering som de ikke hadde før. Plagene avtar ikke nødvendigvis selvom man seponerer medisinen.

De fleste SSRI-skadde beskriver senskadene som en slags kortslutning både i hjernen og kroppens autonome system. Tenker man på at dette er potente medikamenter som virker direkte inn på hjernens kjemiske struktur, burde det være innlysende at feilskjær kan forekomme.

Det har vært vist forbausende liten interesse fra faglig hold å finne ut hvorfor alvorlige bivirkninger og senskader forekommer. Fagekspertisen hevder at plagene pasientene får skyldes eskalering av den psykiske grunnlidelsen og ikke medikamentet.

Jeg skulle gjerne visst hvordan de kan komme til denne konklusjonen uten å utrede folk. Spesielt fordi dette ofte skjer mennesker som har levd i årevis med sjelelig smerte uten å være i nærheten av å oppleve de plager som de får under medisinering.

Bivirkninger er underrapportert

Fordi behandlere generelt er ganske ukjente med bivirkninger, forsøker de først å øke eller redusere dose eller bytte medikament istedet for å hjelpe pasienten med å seponere og håndtere problemene hensiktsmessig. Slik pågår forsøksmedisinering til skadene er irreversible. Da blir man tilbudt nye medisiner for plagene man har fått av SSRI!

Veldig mange pasienter opplever dessuten at behandler ikke sender inn meldeskjema til bivirkningsregisteret. Slik blir det en ond sirkel: bivirkningene du opplever, blir ikke registrert fordi de ikke finnes eller beskrives som sjeldne i Felleskatalogen.

Den norske Felleskatalogen inneholder langt færre bivirkninger på SSRI-medikamenter enn f.eks det amerikanske FDA-registeret.

Bukken som passer havresekken

Her i Norge har man krav på erstatning om man har blitt skadet av et medikament via Legemiddelforsikringspoolen(LMP).

De færreste som opplever alvorlige bivirkninger blir informert om dette. Bare en brøkdel av de som vet om LMP får hjelp fra sin behandler til å sende inn skadeskjema. Ingen får medhold i saker som gjelder SSRI.

Det som virkelig blir et dilemma i forholdet SSRI-skader og erstatning, er at de skadde hverken har energi eller nødvendige økonomiske midler til å fremme sin sak. For mens LMP skal være en instans for pasientene, fungerer de i virkeligheten som det motsatte. Både saksbehandlere og fageksperter hos LMP bruker tilsynelatende mye tid og krefter på å bevise at skader skyldes "psykdom" og ikke medikament. De tar ikke hensyn hverken til pasientens eller vedkommendes behandlers utsagn om at sannsynlighet for at årsakssammenheng medikament/skade er stor.

LMPs spesialister er aldri i direkte kontakt hverken med saksøker eller dennes behandler, men forholder seg utelukkende til journaler og epikrisker ofte skrevet på tidspunkt man ikke erkjente skader.

Kun en har fått medhold i LMP. Han er død.

Men alle som har opplevd alvorlige bivirkninger burde ha krav på erstatning. For de fleste av oss er det ingen trøst å ha overlevd. Vi burde få oppreisning for tapt livskvalitet, bl.a. fordi skadene er like invalidiserende som enhver alvorlig fysisk skade.

Hvem er de egentlige ekspertene?

Mitt inntrykk er at fagekspertisen generelt har begrenset kunnskap om alvorlige bivirkninger. Hadde de tatt brukernes erfaringer på alvor, kunne vi ha unngått mange problemer.

Det er for eksempel ikke slik at de eneste som opplever økt suicid- og selvskadingstendenser er barn under 18 år, eller at fenomenet bare forekommer ved oppstart eller seponering av medisin. Det er heller ikke slik at selvmordstanker og /eller selvskading er de eneste uttrykk for emosjonell ustabilitet som forekommer under medisinering. Mange får personlighetstrekk totalt ukarakteristisk for sin natur. De kan bli likegyldige, aggressive, deprimerte, promiskuøse, drikkfeldige.

Serotonin virker ikke bare i hjernen, men påvirker også de gastrointestiale, endokrine og cardiovaskulære systemer. Slik kan man pådra seg ernærings-, stoffskifte, og ledd-/muskelproblematikk. Alle symptomene kan føre til redusert helse og livskvalitet, langtids sykemelding, sosial isolasjon og manglende selvrespekt. Problemet med senskader er altså svært omfattende.

Nytteverdi?

Statens Legemiddelverk mener på sitt nettsted at nytteverdien ved SSRI-bruk er større enn bivirkningsrisiko. Her skriver de bl.a.: "I likhet med alle andre legemidler, medfører også SSRIene risiko for bivirkninger, og det er vanskelig å forutsi hvilke pasienter som vil få alvorlige bivirkninger.[5]

Slike uttalelser føles som (nok et) overgrep for oss som har blitt skadet.

Først benektet legemiddelverket alvorlige bivirkninger. Nå innrømmes de, men det regnes som rimelig at brukerne selv må bære ansvaret for skadene de har pådratt seg. Synes helsemyndighetene at dette er riktig?

Hva gjør helsemyndighetene for å finne ut av bivirkninger? Blir legemiddelprodusenter holdt ansvarlige for feilinformasjon? Er det opprettet egne studier uavhengige av legemiddelindustriens?

Stadig flere blir foreskrevet SSRI og ikke bare ved alvorlige depresjoner. Det er mer presserende enn noen gang å finne ut av hvem som kan ha nytte av disse medikamentene, og hvem som absolutt ikke skal ha dem.

Så lenge helsemyndigheter, legemiddelprodusenter og behandlere slurver med fakta, vil ingen føle seg trygge på at de som skal forvalte vår helse i virkeligheten gjør dŽt. Og jeg håper at mediene vil fortsette å skrive om skader til helsemyndighetene viser ansvar!

S: Det er ikke ført noen bevis for at de påstander som fremsettes her er korrekte.

Det har alltid vært, og det vil alltid være noen som påstår seg skadet og misforstått og som ønkser å få økonomisk gevinst av dette.

De referanser som finnes er fra en enkelt forsker og fra PULS!

Om PULS kan jeg si følgende:

Da de diskuterte om SSRI kunn egi økt fra for suicid, ba norges eneste professor i suicidologi om å få delta i programmet og i andre debattprogrammer om samme tema i NRK. Dette ble han nektet. NRK ville velge selv og kun ha med personer som støtter deres antipsykiatriske og ufaglige syn.

[jylland]

Jeg _har_ faktisk prøvd de fleste medisiner i en uke. Dette for å kjenne bivirkningene på kroppen. Via dette kan jeg også forstå pasientenes plager bedre, og jeg mener at jeg på en bedre måte kan forklare om forventede bivirkninger.

Det jeg synes kommer lite frem i debatten, er bivirkningene for en selv og ens familie ved ikke å behandle de psykiske lidelsene.

En uke holder ikke faglig sett, dette burde du vite!

Under et forsøk på Ullevål for et par år siden ga de fleste behandlere opp etter en uke p.g.a. de kjipe bivikningene.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En uke holder ikke faglig sett, dette burde du vite!

Under et forsøk på Ullevål for et par år siden ga de fleste behandlere opp etter en uke p.g.a. de kjipe bivikningene.

For meg gikk det greit. Kvalmen som jeg kjente de første dagene var borte etter en uke :-)

[frosken]

Det er svært mange innlegg fra pasienter på motkur. Mange med e-mail under. Så dette må bare tas på alvor. Inger sitter da og skriver slikt for å skremme andre.

Hvis man leser hva som står om bivirkninger i felleskatalogen, så vil man se at det ikke er noen som har påstått at bivirkninger ikke kan oppstå ved bruk av ulike typer medikamenter.

Motkur sier eksplisitt på sin forside at de henvender seg til de som har opplevd skader eller bivirkninger av SSRI. De ønsker ikke å publisere balanserte rapporter hvor både virkning og bivirkninger drøftes. Det fremsettes også ganske bastante synspunkter som ikke dokumenteres nærmere. For meg blir det useriøst, eller på linje med andre dagboksaktige meddelelser som man kan finne mange steder på nettet.

[Gjest Aina E]

For meg gikk det greit. Kvalmen som jeg kjente de første dagene var borte etter en uke :-)

Jaja, men her er det snakk om senskader og de får man gjerne ikke etter en ukes bruk.

De fleste kan fint tygge valium en uke også. Men bruk det minimum 3 måneder, slik dere anbefaler ssri, så tror jeg ikke du ville vært den samme akkurat.

Du vet jo historien min og jeg forstår ikke helt at du kan være så enspora?

Vi har hatt maange interessante diskusjoner og er stort sett uenige når det gjelder alt. Men jeg mener jo fortsatt at i enkelte tilfeller har du veldig rett.

Det beste tror jeg ville vært om man tok bivirkningene på alvor og kombinerte skolemedisin og naturmedisin. Jeg tror ikke at du har greid å behandle 100% av dine pasienter med et tilfredsstillende resultat!

Tenk deg mulighetene du hadde hatt om du kunne tilby de du ikke kunne behandle et alternativ? Som f.eks. de som blir syke av ssri.

[Gjest olavia]

SENSKADER AV ANTIDEPRESSIVA - HVA GJØRES FRA FAGLIG HOLD?

Åpent brev til helsemyndigheter, leger, legemiddelprodusenter og pasientforeninger

Her i Norge finnes det anslagsvis 10.000 mennesker[1] som har fått varige skader av SSRI-medikamenter, også kalt "lykkepiller".

S: jeg sitter med oversikt over 3% av norges befolkning. Det burde således finnes 300 i mitt område. Jeg kjenner ikke til en eneste. Hvordan har en beregnet seg frem til 10.000?

Nylig ble det avslørt at Statens Legemiddelverk visste om negative bivirkninger allerede for 15 år siden. Uten å informere om det.[2]

Det finnes ikke vitenskapelige bevis for at lavt serotoninnivå i hjernen fører til depresjon.[3]

De aller fleste opplever problemer når de skal seponere medisinen.

D: "De aller fleste" må være mer enn 50%. Jeg har behandlet direkte og via andre behandlere mange hundre, kanskje mer enn tusen med SSRI. Jeg har knapt opplevd at noen har harr disse bivirkningene. Igjen: Hva er beregningsgrunnlaget for påstanden "de aller fleste"?

Vi som fikk medisinene på 90-tallet, ble fortalt fire store løgner. Medisinene ble fremstilt som nødvendige, som grundig utprøvde, uten alvorlige bivirkninger, og som ikke-avhengighetsdannende.

Ettertiden har vist oss at medikamentene hverken var nødvendige, grundig utprøvde eller ufarlige. Sjokkerende nok er dette informasjon som fremdeles ikke blir formidlet til nye brukere.

S: Alle medisiner som godkjennes har gått gjennom de kvalitetskontroller som myndighetene krever.

Helsemyndigheters påstander kontra brukernes erfaringer

Det har vært gjengs oppfatning at bivirkningene ved bruk av nyere antidepressiva er milde og forbigående. Dette er ikke korrekt. Noen mennesker får en rekke psykiske og somatiske tilleggsplager under medisinering som de ikke hadde før. Plagene avtar ikke nødvendigvis selvom man seponerer medisinen.

De fleste SSRI-skadde beskriver senskadene som en slags kortslutning både i hjernen og kroppens autonome system. Tenker man på at dette er potente medikamenter som virker direkte inn på hjernens kjemiske struktur, burde det være innlysende at feilskjær kan forekomme.

Det har vært vist forbausende liten interesse fra faglig hold å finne ut hvorfor alvorlige bivirkninger og senskader forekommer. Fagekspertisen hevder at plagene pasientene får skyldes eskalering av den psykiske grunnlidelsen og ikke medikamentet.

Jeg skulle gjerne visst hvordan de kan komme til denne konklusjonen uten å utrede folk. Spesielt fordi dette ofte skjer mennesker som har levd i årevis med sjelelig smerte uten å være i nærheten av å oppleve de plager som de får under medisinering.

Bivirkninger er underrapportert

Fordi behandlere generelt er ganske ukjente med bivirkninger, forsøker de først å øke eller redusere dose eller bytte medikament istedet for å hjelpe pasienten med å seponere og håndtere problemene hensiktsmessig. Slik pågår forsøksmedisinering til skadene er irreversible. Da blir man tilbudt nye medisiner for plagene man har fått av SSRI!

Veldig mange pasienter opplever dessuten at behandler ikke sender inn meldeskjema til bivirkningsregisteret. Slik blir det en ond sirkel: bivirkningene du opplever, blir ikke registrert fordi de ikke finnes eller beskrives som sjeldne i Felleskatalogen.

Den norske Felleskatalogen inneholder langt færre bivirkninger på SSRI-medikamenter enn f.eks det amerikanske FDA-registeret.

Bukken som passer havresekken

Her i Norge har man krav på erstatning om man har blitt skadet av et medikament via Legemiddelforsikringspoolen(LMP).

De færreste som opplever alvorlige bivirkninger blir informert om dette. Bare en brøkdel av de som vet om LMP får hjelp fra sin behandler til å sende inn skadeskjema. Ingen får medhold i saker som gjelder SSRI.

Det som virkelig blir et dilemma i forholdet SSRI-skader og erstatning, er at de skadde hverken har energi eller nødvendige økonomiske midler til å fremme sin sak. For mens LMP skal være en instans for pasientene, fungerer de i virkeligheten som det motsatte. Både saksbehandlere og fageksperter hos LMP bruker tilsynelatende mye tid og krefter på å bevise at skader skyldes "psykdom" og ikke medikament. De tar ikke hensyn hverken til pasientens eller vedkommendes behandlers utsagn om at sannsynlighet for at årsakssammenheng medikament/skade er stor.

LMPs spesialister er aldri i direkte kontakt hverken med saksøker eller dennes behandler, men forholder seg utelukkende til journaler og epikrisker ofte skrevet på tidspunkt man ikke erkjente skader.

Kun en har fått medhold i LMP. Han er død.

Men alle som har opplevd alvorlige bivirkninger burde ha krav på erstatning. For de fleste av oss er det ingen trøst å ha overlevd. Vi burde få oppreisning for tapt livskvalitet, bl.a. fordi skadene er like invalidiserende som enhver alvorlig fysisk skade.

Hvem er de egentlige ekspertene?

Mitt inntrykk er at fagekspertisen generelt har begrenset kunnskap om alvorlige bivirkninger. Hadde de tatt brukernes erfaringer på alvor, kunne vi ha unngått mange problemer.

Det er for eksempel ikke slik at de eneste som opplever økt suicid- og selvskadingstendenser er barn under 18 år, eller at fenomenet bare forekommer ved oppstart eller seponering av medisin. Det er heller ikke slik at selvmordstanker og /eller selvskading er de eneste uttrykk for emosjonell ustabilitet som forekommer under medisinering. Mange får personlighetstrekk totalt ukarakteristisk for sin natur. De kan bli likegyldige, aggressive, deprimerte, promiskuøse, drikkfeldige.

Serotonin virker ikke bare i hjernen, men påvirker også de gastrointestiale, endokrine og cardiovaskulære systemer. Slik kan man pådra seg ernærings-, stoffskifte, og ledd-/muskelproblematikk. Alle symptomene kan føre til redusert helse og livskvalitet, langtids sykemelding, sosial isolasjon og manglende selvrespekt. Problemet med senskader er altså svært omfattende.

Nytteverdi?

Statens Legemiddelverk mener på sitt nettsted at nytteverdien ved SSRI-bruk er større enn bivirkningsrisiko. Her skriver de bl.a.: "I likhet med alle andre legemidler, medfører også SSRIene risiko for bivirkninger, og det er vanskelig å forutsi hvilke pasienter som vil få alvorlige bivirkninger.[5]

Slike uttalelser føles som (nok et) overgrep for oss som har blitt skadet.

Først benektet legemiddelverket alvorlige bivirkninger. Nå innrømmes de, men det regnes som rimelig at brukerne selv må bære ansvaret for skadene de har pådratt seg. Synes helsemyndighetene at dette er riktig?

Hva gjør helsemyndighetene for å finne ut av bivirkninger? Blir legemiddelprodusenter holdt ansvarlige for feilinformasjon? Er det opprettet egne studier uavhengige av legemiddelindustriens?

Stadig flere blir foreskrevet SSRI og ikke bare ved alvorlige depresjoner. Det er mer presserende enn noen gang å finne ut av hvem som kan ha nytte av disse medikamentene, og hvem som absolutt ikke skal ha dem.

Så lenge helsemyndigheter, legemiddelprodusenter og behandlere slurver med fakta, vil ingen føle seg trygge på at de som skal forvalte vår helse i virkeligheten gjør dŽt. Og jeg håper at mediene vil fortsette å skrive om skader til helsemyndighetene viser ansvar!

S: Det er ikke ført noen bevis for at de påstander som fremsettes her er korrekte.

Det har alltid vært, og det vil alltid være noen som påstår seg skadet og misforstått og som ønkser å få økonomisk gevinst av dette.

De referanser som finnes er fra en enkelt forsker og fra PULS!

Om PULS kan jeg si følgende:

Da de diskuterte om SSRI kunn egi økt fra for suicid, ba norges eneste professor i suicidologi om å få delta i programmet og i andre debattprogrammer om samme tema i NRK. Dette ble han nektet. NRK ville velge selv og kun ha med personer som støtter deres antipsykiatriske og ufaglige syn.

Takk.men at ingen i din praksis merker bivirkninger og seponeringsproblemer må være ren flaks. dine pasienter har vært veldig heldige.eller du har ikke fulgt opp. for akkurat det er en kjennsgjerning når det gjelder ssri. og de sier de leger/psykiatikere jeg har vært i kontakt med også, pluss at mange på dette forumet og andre har debattert det mer enn en gang . men takk for at du svarte. så trenger vi ikke være redde for langtidsvirkninger. som var det opprinnelige spørsmålet.

[Gjest olavia]

For meg gikk det greit. Kvalmen som jeg kjente de første dagene var borte etter en uke :-)

du er du blant de heldige som tåler det, men ikke alle er like, det har vi iallefall lært på forumet. store individuelle forskjeller både på hvilke ssri som tåles, og noen merker absolutt ingen virkning heller.som om de hadde tatt vitamipiller eller noe. kjenner og noen som har reagert som deg. ingen bivirkning , etter 3 uker stor bedring. utrolig heldige. Men kjenner også de tvert motsatte. både på nettet og i nærmiljøet.

[Gjest olavia]

Jaja, men her er det snakk om senskader og de får man gjerne ikke etter en ukes bruk.

De fleste kan fint tygge valium en uke også. Men bruk det minimum 3 måneder, slik dere anbefaler ssri, så tror jeg ikke du ville vært den samme akkurat.

Du vet jo historien min og jeg forstår ikke helt at du kan være så enspora?

Vi har hatt maange interessante diskusjoner og er stort sett uenige når det gjelder alt. Men jeg mener jo fortsatt at i enkelte tilfeller har du veldig rett.

Det beste tror jeg ville vært om man tok bivirkningene på alvor og kombinerte skolemedisin og naturmedisin. Jeg tror ikke at du har greid å behandle 100% av dine pasienter med et tilfredsstillende resultat!

Tenk deg mulighetene du hadde hatt om du kunne tilby de du ikke kunne behandle et alternativ? Som f.eks. de som blir syke av ssri.

han tror ikke noen blir syke aina.

[mental1365380830]

Jeg _har_ faktisk prøvd de fleste medisiner i en uke. Dette for å kjenne bivirkningene på kroppen. Via dette kan jeg også forstå pasientenes plager bedre, og jeg mener at jeg på en bedre måte kan forklare om forventede bivirkninger.

Det jeg synes kommer lite frem i debatten, er bivirkningene for en selv og ens familie ved ikke å behandle de psykiske lidelsene.

NHD: Det var et meget godt poeng!

[ebbamor]

Hvis man leser hva som står om bivirkninger i felleskatalogen, så vil man se at det ikke er noen som har påstått at bivirkninger ikke kan oppstå ved bruk av ulike typer medikamenter.

Motkur sier eksplisitt på sin forside at de henvender seg til de som har opplevd skader eller bivirkninger av SSRI. De ønsker ikke å publisere balanserte rapporter hvor både virkning og bivirkninger drøftes. Det fremsettes også ganske bastante synspunkter som ikke dokumenteres nærmere. For meg blir det useriøst, eller på linje med andre dagboksaktige meddelelser som man kan finne mange steder på nettet.

Kjære frosken!

Hvorfor blir det useriøst når mennesker deler av sine personlige erfarigner? Mennesker som uttaler seg om uheldige bivirkninger sitter vel ikke og dikter opp historier av ren kjedsomhet?

[frosken]

Kjære frosken!

Hvorfor blir det useriøst når mennesker deler av sine personlige erfarigner? Mennesker som uttaler seg om uheldige bivirkninger sitter vel ikke og dikter opp historier av ren kjedsomhet?

Det blir f.eks. useriøst dersom man kun vil tillate innlegg som inneholder negative opplevelser, og når man så i ettertid førsøker å generalisere på grunnlag av disse innleggene.

Det blir også faglig lite seriøst når man fremholder ting som fakta uten å ha dokumentasjon som underbygger disse opplysningene.

Det er derimot ikke nødvendigvis useriøst om man som privatperson formidler sine egne personlige erfaringer, og slike innlegg kan sammenlignes med andre personlige uttalelser som man finner mange av på nettet (det var i denne sammenheng jeg brukte uttrykket "dagboklignende meddelelser").

[Gjest Tristana]

SENSKADER AV ANTIDEPRESSIVA - HVA GJØRES FRA FAGLIG HOLD?

Åpent brev til helsemyndigheter, leger, legemiddelprodusenter og pasientforeninger

Her i Norge finnes det anslagsvis 10.000 mennesker[1] som har fått varige skader av SSRI-medikamenter, også kalt "lykkepiller".

S: jeg sitter med oversikt over 3% av norges befolkning. Det burde således finnes 300 i mitt område. Jeg kjenner ikke til en eneste. Hvordan har en beregnet seg frem til 10.000?

Nylig ble det avslørt at Statens Legemiddelverk visste om negative bivirkninger allerede for 15 år siden. Uten å informere om det.[2]

Det finnes ikke vitenskapelige bevis for at lavt serotoninnivå i hjernen fører til depresjon.[3]

De aller fleste opplever problemer når de skal seponere medisinen.

D: "De aller fleste" må være mer enn 50%. Jeg har behandlet direkte og via andre behandlere mange hundre, kanskje mer enn tusen med SSRI. Jeg har knapt opplevd at noen har harr disse bivirkningene. Igjen: Hva er beregningsgrunnlaget for påstanden "de aller fleste"?

Vi som fikk medisinene på 90-tallet, ble fortalt fire store løgner. Medisinene ble fremstilt som nødvendige, som grundig utprøvde, uten alvorlige bivirkninger, og som ikke-avhengighetsdannende.

Ettertiden har vist oss at medikamentene hverken var nødvendige, grundig utprøvde eller ufarlige. Sjokkerende nok er dette informasjon som fremdeles ikke blir formidlet til nye brukere.

S: Alle medisiner som godkjennes har gått gjennom de kvalitetskontroller som myndighetene krever.

Helsemyndigheters påstander kontra brukernes erfaringer

Det har vært gjengs oppfatning at bivirkningene ved bruk av nyere antidepressiva er milde og forbigående. Dette er ikke korrekt. Noen mennesker får en rekke psykiske og somatiske tilleggsplager under medisinering som de ikke hadde før. Plagene avtar ikke nødvendigvis selvom man seponerer medisinen.

De fleste SSRI-skadde beskriver senskadene som en slags kortslutning både i hjernen og kroppens autonome system. Tenker man på at dette er potente medikamenter som virker direkte inn på hjernens kjemiske struktur, burde det være innlysende at feilskjær kan forekomme.

Det har vært vist forbausende liten interesse fra faglig hold å finne ut hvorfor alvorlige bivirkninger og senskader forekommer. Fagekspertisen hevder at plagene pasientene får skyldes eskalering av den psykiske grunnlidelsen og ikke medikamentet.

Jeg skulle gjerne visst hvordan de kan komme til denne konklusjonen uten å utrede folk. Spesielt fordi dette ofte skjer mennesker som har levd i årevis med sjelelig smerte uten å være i nærheten av å oppleve de plager som de får under medisinering.

Bivirkninger er underrapportert

Fordi behandlere generelt er ganske ukjente med bivirkninger, forsøker de først å øke eller redusere dose eller bytte medikament istedet for å hjelpe pasienten med å seponere og håndtere problemene hensiktsmessig. Slik pågår forsøksmedisinering til skadene er irreversible. Da blir man tilbudt nye medisiner for plagene man har fått av SSRI!

Veldig mange pasienter opplever dessuten at behandler ikke sender inn meldeskjema til bivirkningsregisteret. Slik blir det en ond sirkel: bivirkningene du opplever, blir ikke registrert fordi de ikke finnes eller beskrives som sjeldne i Felleskatalogen.

Den norske Felleskatalogen inneholder langt færre bivirkninger på SSRI-medikamenter enn f.eks det amerikanske FDA-registeret.

Bukken som passer havresekken

Her i Norge har man krav på erstatning om man har blitt skadet av et medikament via Legemiddelforsikringspoolen(LMP).

De færreste som opplever alvorlige bivirkninger blir informert om dette. Bare en brøkdel av de som vet om LMP får hjelp fra sin behandler til å sende inn skadeskjema. Ingen får medhold i saker som gjelder SSRI.

Det som virkelig blir et dilemma i forholdet SSRI-skader og erstatning, er at de skadde hverken har energi eller nødvendige økonomiske midler til å fremme sin sak. For mens LMP skal være en instans for pasientene, fungerer de i virkeligheten som det motsatte. Både saksbehandlere og fageksperter hos LMP bruker tilsynelatende mye tid og krefter på å bevise at skader skyldes "psykdom" og ikke medikament. De tar ikke hensyn hverken til pasientens eller vedkommendes behandlers utsagn om at sannsynlighet for at årsakssammenheng medikament/skade er stor.

LMPs spesialister er aldri i direkte kontakt hverken med saksøker eller dennes behandler, men forholder seg utelukkende til journaler og epikrisker ofte skrevet på tidspunkt man ikke erkjente skader.

Kun en har fått medhold i LMP. Han er død.

Men alle som har opplevd alvorlige bivirkninger burde ha krav på erstatning. For de fleste av oss er det ingen trøst å ha overlevd. Vi burde få oppreisning for tapt livskvalitet, bl.a. fordi skadene er like invalidiserende som enhver alvorlig fysisk skade.

Hvem er de egentlige ekspertene?

Mitt inntrykk er at fagekspertisen generelt har begrenset kunnskap om alvorlige bivirkninger. Hadde de tatt brukernes erfaringer på alvor, kunne vi ha unngått mange problemer.

Det er for eksempel ikke slik at de eneste som opplever økt suicid- og selvskadingstendenser er barn under 18 år, eller at fenomenet bare forekommer ved oppstart eller seponering av medisin. Det er heller ikke slik at selvmordstanker og /eller selvskading er de eneste uttrykk for emosjonell ustabilitet som forekommer under medisinering. Mange får personlighetstrekk totalt ukarakteristisk for sin natur. De kan bli likegyldige, aggressive, deprimerte, promiskuøse, drikkfeldige.

Serotonin virker ikke bare i hjernen, men påvirker også de gastrointestiale, endokrine og cardiovaskulære systemer. Slik kan man pådra seg ernærings-, stoffskifte, og ledd-/muskelproblematikk. Alle symptomene kan føre til redusert helse og livskvalitet, langtids sykemelding, sosial isolasjon og manglende selvrespekt. Problemet med senskader er altså svært omfattende.

Nytteverdi?

Statens Legemiddelverk mener på sitt nettsted at nytteverdien ved SSRI-bruk er større enn bivirkningsrisiko. Her skriver de bl.a.: "I likhet med alle andre legemidler, medfører også SSRIene risiko for bivirkninger, og det er vanskelig å forutsi hvilke pasienter som vil få alvorlige bivirkninger.[5]

Slike uttalelser føles som (nok et) overgrep for oss som har blitt skadet.

Først benektet legemiddelverket alvorlige bivirkninger. Nå innrømmes de, men det regnes som rimelig at brukerne selv må bære ansvaret for skadene de har pådratt seg. Synes helsemyndighetene at dette er riktig?

Hva gjør helsemyndighetene for å finne ut av bivirkninger? Blir legemiddelprodusenter holdt ansvarlige for feilinformasjon? Er det opprettet egne studier uavhengige av legemiddelindustriens?

Stadig flere blir foreskrevet SSRI og ikke bare ved alvorlige depresjoner. Det er mer presserende enn noen gang å finne ut av hvem som kan ha nytte av disse medikamentene, og hvem som absolutt ikke skal ha dem.

Så lenge helsemyndigheter, legemiddelprodusenter og behandlere slurver med fakta, vil ingen føle seg trygge på at de som skal forvalte vår helse i virkeligheten gjør dŽt. Og jeg håper at mediene vil fortsette å skrive om skader til helsemyndighetene viser ansvar!

S: Det er ikke ført noen bevis for at de påstander som fremsettes her er korrekte.

Det har alltid vært, og det vil alltid være noen som påstår seg skadet og misforstått og som ønkser å få økonomisk gevinst av dette.

De referanser som finnes er fra en enkelt forsker og fra PULS!

Om PULS kan jeg si følgende:

Da de diskuterte om SSRI kunn egi økt fra for suicid, ba norges eneste professor i suicidologi om å få delta i programmet og i andre debattprogrammer om samme tema i NRK. Dette ble han nektet. NRK ville velge selv og kun ha med personer som støtter deres antipsykiatriske og ufaglige syn.

Går visst unna på denne tråden...

Men jeg kom til å tenke på at akkurat det samme sa de jo om Valium på 60-tallet.

At det var så trygt og sikkert, og en revolusjonerende medisin.

Og idag vet vi at det ikke er tilfelle.

Da tenker jeg at kanskje det samme gjelder SSRI om 20 år.

Naturligvis ikke samme type ubehagligheter som Valium, men helt andre.

Nå får jo vi som har skrevet på denne tråden huske på at det faktisk ikke er noen som kan tvinge oss til å gå på SSRI.

Vi kan faktisk velge det selv.

Er jo et fritt land dette.

[Gjest AdneX]

Det blir f.eks. useriøst dersom man kun vil tillate innlegg som inneholder negative opplevelser, og når man så i ettertid førsøker å generalisere på grunnlag av disse innleggene.

Det blir også faglig lite seriøst når man fremholder ting som fakta uten å ha dokumentasjon som underbygger disse opplysningene.

Det er derimot ikke nødvendigvis useriøst om man som privatperson formidler sine egne personlige erfaringer, og slike innlegg kan sammenlignes med andre personlige uttalelser som man finner mange av på nettet (det var i denne sammenheng jeg brukte uttrykket "dagboklignende meddelelser").

For det første. Linken det henvises til er et åpent brev til forskjellige helseinstanser, ikke en artikkel.

For det andre: Brevet er stilet (slik jeg oppfatter det) på personlig grunnlag. Det at man benytter de referanser frosken og NHD anser som useriøse, er vel nettopp fordi helsemyndighetene ennå ikke har forsket på senskader eller er villige til å gjøre dette - det er jo nettopp det som etterlyses i brevet.

For det tredje: Det søkes hjelp for de som er skadet. Det understrekes at brukere/pasienter har en del å fortelle om som helsemyndigheter kunne dratt nytte av.

Når det gjelder Motkur forøvrig, er det vel helt tydelig hvorfor det bare fokuseres på skader.

For å dra argumenter bygget på samme logikk som frosken: skulle man på en side for ofre for fyllekjøring også hatt et støtteforum for de som har fyllekjørt på noen?

Ærlig talt!

Senskader - for å svare på det trådstarter spurte om (selv om jeg ikke er psykiater), kan være økte psykiske problemer (SSRI-skapt stress/emosjonelt kaos), utmattelse, fysiske skader som går på hormoner, ledd og muskler, blodplater, nevrologiske lidelser, m.m.

ja, man er fri til å velge/velge bort medisin, men vi må ikke glemme at folk tar valg om medisiner ut fra sparsommelig info om alvorlige bivirkninger.

Jeg synes forøvrig at NHDs innstilling til dette forklarer hvorfor bivirkninger og skader ikke blir tatt seriøst. Den er sikkert typisk for hans fagfeller også.

[Gjest olavia]

For det første. Linken det henvises til er et åpent brev til forskjellige helseinstanser, ikke en artikkel.

For det andre: Brevet er stilet (slik jeg oppfatter det) på personlig grunnlag. Det at man benytter de referanser frosken og NHD anser som useriøse, er vel nettopp fordi helsemyndighetene ennå ikke har forsket på senskader eller er villige til å gjøre dette - det er jo nettopp det som etterlyses i brevet.

For det tredje: Det søkes hjelp for de som er skadet. Det understrekes at brukere/pasienter har en del å fortelle om som helsemyndigheter kunne dratt nytte av.

Når det gjelder Motkur forøvrig, er det vel helt tydelig hvorfor det bare fokuseres på skader.

For å dra argumenter bygget på samme logikk som frosken: skulle man på en side for ofre for fyllekjøring også hatt et støtteforum for de som har fyllekjørt på noen?

Ærlig talt!

Senskader - for å svare på det trådstarter spurte om (selv om jeg ikke er psykiater), kan være økte psykiske problemer (SSRI-skapt stress/emosjonelt kaos), utmattelse, fysiske skader som går på hormoner, ledd og muskler, blodplater, nevrologiske lidelser, m.m.

ja, man er fri til å velge/velge bort medisin, men vi må ikke glemme at folk tar valg om medisiner ut fra sparsommelig info om alvorlige bivirkninger.

Jeg synes forøvrig at NHDs innstilling til dette forklarer hvorfor bivirkninger og skader ikke blir tatt seriøst. Den er sikkert typisk for hans fagfeller også.

takk for svar,hvor har du denne informasjon fra og hva skjer med blodplater? er dette skader for liver eller? kan det rette seg over tid?

[Gjest AdneX]

takk for svar,hvor har du denne informasjon fra og hva skjer med blodplater? er dette skader for liver eller? kan det rette seg over tid?

Vel, fra litt rundt om.Bl.a:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=296519

Blødningstendenser er en kjent bivirkning ved SSRI. Man mener at det går over etter seponering, men personlig er jeg ikke helt sikker.Jeg har fremdeles problem med blodbildet 5 år etter seponering.

Serotonin kan påvirke hele kroppen:

http://www.ntnu.no/doktorgrader/dr.med/11.05/gustafsson.htm

og kan gi stoffskiftesykdommer, revmatiske lidelser, hjertearytmi, http://www.lakartidningen.se/engine.php?articleId=3743 og parkinsonisme. (artikkel i VG 22. mai.ligger ikke på nett)

men altså - jeg ønsker ikke å skremme noe. Som nevnt har alle medisiner bivirkninger. Det er bare at vedr. SSRI blir dette avbagatellisert, og derfor forsøker folk i årevis med ulike doser og medikamenter og tilleggsmedikamenter over lang tid til kroppen er utkjørt. Noen fordi abstinensene blir verre enn bivirkningene, andre fordi de stoler på at legene vet best.

Jeg synes også det er et poeng at mange endrer personlighet på disse medisinene. Når man slutter, må man forsøke å gjøre bot overfor gud og hver mann man har vært ekkel mot. (egen erfaring)Eller gjøre bot for andre dårlige valg man har tatt i en periode i SSRI-kaos...

[Gjest olavia]

Vel, fra litt rundt om.Bl.a:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=296519

Blødningstendenser er en kjent bivirkning ved SSRI. Man mener at det går over etter seponering, men personlig er jeg ikke helt sikker.Jeg har fremdeles problem med blodbildet 5 år etter seponering.

Serotonin kan påvirke hele kroppen:

http://www.ntnu.no/doktorgrader/dr.med/11.05/gustafsson.htm

og kan gi stoffskiftesykdommer, revmatiske lidelser, hjertearytmi, http://www.lakartidningen.se/engine.php?articleId=3743 og parkinsonisme. (artikkel i VG 22. mai.ligger ikke på nett)

men altså - jeg ønsker ikke å skremme noe. Som nevnt har alle medisiner bivirkninger. Det er bare at vedr. SSRI blir dette avbagatellisert, og derfor forsøker folk i årevis med ulike doser og medikamenter og tilleggsmedikamenter over lang tid til kroppen er utkjørt. Noen fordi abstinensene blir verre enn bivirkningene, andre fordi de stoler på at legene vet best.

Jeg synes også det er et poeng at mange endrer personlighet på disse medisinene. Når man slutter, må man forsøke å gjøre bot overfor gud og hver mann man har vært ekkel mot. (egen erfaring)Eller gjøre bot for andre dårlige valg man har tatt i en periode i SSRI-kaos...

Hva med økt angst (grunnlidelsen) og depresjon som kom under seponering?

Går det seg til?

[Gjest AdneX]

Hva med økt angst (grunnlidelsen) og depresjon som kom under seponering?

Går det seg til?

Fagekspertisen mener at det skal gjøre det.

Hvis du har problemer, anbefaler jeg deg å ta kontakt med Kilen i Sverige. http://www.kilen.org/ De har hjulpet meg veldig hvertfall.