Ødelegging av meg selv

[Ripley]

jeg har helt fra ungdomsårene hatt psykiske problemer, og fikk heldigvis tidlig hjelp fra BUP og så senere VVP. Og jeg har hatt det veldig bra i de seneste 5-6 årene. Men den siste tiden har jeg fått tilbakefall av et eller annet slag. Jeg har vært student dette året, og bor på studenthybel. Jeg trivs egentlig med det. Men bynte fort å trekke meg vekk fra studiene og venner. Lettere å være inne på hybelen, og ikke foreta meg noe. Pga lite peng (jeg har hele tiden bare hatt studielånet, som bare er 6000,- i mnd, hvorav halvparten går til husleie), bynte jeg tidlig å nedprioritere mat. Det ble å gå ut på byen en gang i mnd, og så leve på minst mulig resten av mnd. Jeg re overvektig, og har alltid vært det. Så jeg har nok tendenser til å trøstespise og belønne meg selv med mat og sånne ting. Men så kan det gå dager hvor jeg ikke spiser, spiser jeg så kan det være ei skive brød på en hel dag. Jeg vet jeg har gått ned noen kilo, og trivs med det. Men vet jo at dette er gal måte å gjøre det på, og tenker hele tiden jeg skal bli flinkere neste gang..men jeg gjør ikke det. Jeg er mye alene, er mye på rommet, men er ganske avhengig av den sosiale kontakten man gjerne har iblandt med folk. Her går man nesten ikke på besøk til hverandre, man går på cafe for å møtes, men jeg har aldri råd så jeg ser ikke så mye folk for tiden. Jeg prøver å få jobb denne sommeren, men med lite hell så langt. Venter på svar enda. Jeg vet jo at ting må gjøres, og at jeg trenger et solid spark bak. Men jeg greier det ikke selv. Og jeg føler hele meg forfaller, siden jeg ikke spiser og bare blir sittende inne. Mister mye hår, og huden ser ille ut til tider... Men jeg greier ikke stoppe! Inni mellom, tårner det seg så opp med alt dette, for det er mer i tillegg, og da er det dager jeg ønsker jeg lykkdes med de selvmordsforsøk jeg har hatt...

Hva skal jeg gjøre??????