Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg lurer på om jeg er alvorlig deprimert. Har ingen tiltakslyst og vil bare stenge meg inne når jeg kan. Har etterhvert blitt forelsket i en mann som har kone og barn.(vi hadde ikke et seksuelt forhold)Nå merker jeg at hele livet mitt faller i staver bare på grunn av manglende intiativ fra denne mannen jeg er blitt så opp etter ørene forelsket i. Han har nok antakelig bare bestemt seg for å være med familien sin alikevel.

Jeg greier å se selv at dette ikke er det reelle problemet mitt, tror bare det er en utløsende faktor.. Jeg føler meg dårlig, gidder ikke gjøre noen ting, spiser uregelmessig, høyt alkoholforbruk, manglende interesse for alt..Ingenting som fenger i livet mitt. Går på jobb fordi jeg må det- føler ingen glede av det.Har store utfordringer på jobb med hensyn til å følge med og få med meg nye ting og har rett og slett fullstendig manglende interesse for alt. Har alt egentlig: venner, familie, utdanning, jobb- men føler meg ensom alikevel. Jeg tar på meg en maske når jeg går ut døra om morgenen. Det er vel ikke slik det skal være? Vil egentlig bare sove og sove. Ikke gjøre noen ting- selv om jeg synes dette er kjedelig også. Har hatt i perioder selvmordstanker så langt tilbake jeg kan huske- disse pga manglende livsglede.Var ofte lei meg som jentunge.

Jeg ønsker gjerne å finne ut om jeg er deprimert eller om jeg bare er født trist eller om det er det livet går ut på. En evig kamp? Min mor sier jeg bare må fylle livet mitt med noe interessangt. Hva skal det være når jeg ikke finner noen som helst ting interessante??? Det er et stort problem for meg og jeg er virkelig bekjymret for hvordan livet mitt utvikler seg. Jeg anser meg selv for en ressurs sterk person og kommer fra en ressurs sterk familie... Jeg burde også nevne at jeg ble misbrukt sexuelt da jeg var 16 år og i verdens verste alkoholrus med null kontroll over kroppen min. Dette har jeg aldri oppsøkt hjelp for, har kun snakket med venner om det. Kan dette ha noen sammenheng med min manglende livsgnist?

Burde jeg oppsøke hjelp og i såfall hvilken?

Gjest Veronika27
Skrevet

Kontakte fastlegen din og ta en samtale med vedkommende. Høres ut som en depresjon.

Forøvrig er ikke en mann med kone og barn noe å springe etter. Jeg hadde aldri stolt på en mann som hadde forlatt kone og barn til fordel for meg. Finn en som er singel

Skrevet

Tror ikke opplevelsen din som 16 åring har noen innvirkning på hvordan du har det i dag. Det går fint an å ramle inn i en depresjon uten noen åpenbar grunn.

Ta kontakt med fastlegen din og fortell ham hvordan du har det nå. Kanskje han henviser deg videre i systemet.

Syns forresten det er godt gjort at du fortsatt går på jobb. Sikkert ikke så dumt at du fortsetter med det, selv om du for øyeblikket ikke kjenner noen glede over det. Det kan jo snu. Særlig hvis du får litt ekstra hjelp på veien!

Skrevet

Tror ikke opplevelsen din som 16 åring har noen innvirkning på hvordan du har det i dag. Det går fint an å ramle inn i en depresjon uten noen åpenbar grunn.

Ta kontakt med fastlegen din og fortell ham hvordan du har det nå. Kanskje han henviser deg videre i systemet.

Syns forresten det er godt gjort at du fortsatt går på jobb. Sikkert ikke så dumt at du fortsetter med det, selv om du for øyeblikket ikke kjenner noen glede over det. Det kan jo snu. Særlig hvis du får litt ekstra hjelp på veien!

En depresjon kan sikkert oppstå uten noen forklaring sikkert, men jeg lurer på om den har vært langvarig i livet mitt. Nedstemthet. Men uansett, tror jeg kommer til å ta kontakt med fastlegen min, men er redd for at han ikke tar meg på alvor. Takk for svar.

Skrevet

En depresjon kan sikkert oppstå uten noen forklaring sikkert, men jeg lurer på om den har vært langvarig i livet mitt. Nedstemthet. Men uansett, tror jeg kommer til å ta kontakt med fastlegen min, men er redd for at han ikke tar meg på alvor. Takk for svar.

Om nedstemtheten har vært der lenge er det desto større grunn for å be om hjelp!

Kanskje trenger du hjelp til å endre visse negative tankemønstre? Jeg er selv så heldig at jeg går i gruppeterapi to ganger i uka i tillegg til individuell terapi, og har stort utbytte av det. Jeg har flere depresjoner bak meg.

Ønsker deg det beste.

Hilsen

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...