NHD: Uføretrygd og ANGST/og andre

[bugge -jenta]

NHD, vil du bvære substitutt dor psykiateren min bare en liten stund? Vær så snill! Jeg har så matrende angst. Klarer ikke puste normalt, og alle muskler strammer seg. Jeg gruer meg så fryktelig til å sette i gang prosessen med å søke om midlertidig uføretrygd. Gruer meg til alt rundt det. Tiden det tar, hvordan jeg skal få det til, finne ut av ting. Forholde meg til en primærlege som ikke kjenner meg stort, siden jeg har gått i 7 år hos psykiateren min. Lurer på hvor gamle diagnoser må være, eller nye. Jeg har gått til uendelig masse behandling. Må dette dokumenteres, og hvordan skal Jeg få gjort det. Det er jo over en periode på så mange år.

Jeg har jobbet 8 uker siden jeg fikk gutten min på ni og et halvt. Siden har jeg vært i systemet.

De to siste årene prøvd yrkesrettet attføring på halv tid. Karet meg gjennom det første, men det gikk ikke i år. Nå er jeg ikke klar for å starte på igjen.

Jeg har angst og depresjon, Blandet angst og depresjonslidelse, eller gjentatte depressive episoder, slike diagnoser er det psykiateren min har gitt meg.

Så har jeg diagnose fra nevrologer på atypisk trigeminusnevralgi, som jeg fikk i den tidlige alder av noen og tyve. Jeg har en del nevrologiske funn i forbindelse med nevrologisk utredning.(flekker i hvit substans, uregelmessigheter bak det høyre øret, svært livlige reflekser.) Har hyperakusis, alvorlig migrene. Vært til ørespesialist for hyperakusis, men det er jo en symptomdiagnose, slik som migrene og trigeminusnevralgi.

Jeg har kronisk bekkenleddsyndrom - diagnose fra fysikalsk medisiner.

Ellers utsatt for overgrep, spiseproblemer i perioder, svært søvnforstyrret. Det var vel stort sett det.

Har prøvd fysioterapi, akupuntur, intramuskulær stimulering, laserbehandling, manuell terapi(flere år), kiropraktor, psykomotorisk fysioterapi, medisinsk treningsterapi, egentrening på SATS, smerteklinikk, psykoterapi.

Trigeminusnevralgi: Karbamazepin

Angst, depresjon: cipramil, tolvon, efexor, xanor, zyprexa(mot tankekjør) cipralex, sobril.

migrene: maxalt, almogran, imigran, afipran. naramig, zomig, pranolol

bekken, andre smerter :yasmin, hormonspiral, Paralgin forte, somadril, voltaren, cataflam, vanlige smertestillende

Søvnforstyrrelse: Stilnoct, imovane, apodorm, vallergan

Å for en lang kamp. Så mange av disse behandlingsformene og medisinutprøvingene har vært så smertefulle. Og nytteløse. Men min plikt å forsøke.

Og nå er psykiateren min borte. Det siste halve året. Jeg ble så alene med dette, og jeg trodde at han skulle være ved min side. Jeg er _så_ redd, så fryktelig redd. Å være i noen andres makt. Igjen. Det usikre. Min irrasjonelle angst. At dette skal være noe av det verste jeg kan oppleve når det gjelder angst.

Kan du gi meg noen råd. Min psykiater har sagt han er tilgjengelig for erklæringer, attester og slikt, men det er jo en stund siden vi har snakket nært sammen.

Jeg trenger psykiateren min, og føler meg som et lite, gråtende barn.

[jeg vil leve]

hei du..

prøver selv og søke tu men det er ikke lett.

vet jo ikke med dine diagnoser hva oddsen er vet bare at mitt trygdekontor er ganske strenge..

har da som diagnoser. borderline. agorafibi. tvangspreget pf. avhengig pf. alvorlig tilbakevenende deppresoiv lidelse og noe annet småtteri.

men legen på mitt trygdekontor har sagt nei at jeg ikke skal ha det. men min saksbehandler sa at hun viste ikke hav jeg hadde krav på enda.... så nå venter jeg vel bare på ett avslag i poste...

det er jævelig at en lege som ikke har møtt meg en gang skal bestemme reten av livet mitt...

å angsten blir ikke bedre av slikt..

men håper indelig at du får det og at du får den hjelpen du trenger..

gikk på masse medisiner før jeg også legen min sa jeg aldrig kunne slutte med dem.

men nå er det over ett år siden jeg har tatt noe som helst.. om du bruker alt du skrev så virker du nesten overmedisinert..

less is more noen ganger...

men håper du får slappe av litt etter vært og at ditt trygdekontor ikke er der for å ødelegge mere...

lykke til

[avtrykk]

Hei bugge-jenta

Hvis du har vært på yrkesrettet adføring de siste årene, men ikke klart å være i tiltak, kan saksbehandleren din der, og være til hjelp.

Ofte går aetat, lege og trygdekontor sammen om et møte om deg. Her kan du godt ha med deg en venn, hvis du føler det litt tryggere.

Ta kontakt med saksbehandleren din. Prat litt rundt deg, før et slikt møte. Det kan hjelpe deg. Deretter kan saksbehandler kalle inn til videre møte.

Lykke til:)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her er det ikke så mye du trenger å gjøre:

1. Du må søke uføretrygd på trygdekontoret. Her oppgir du navnet på psykiateren, nevrologen, ønh-legen og fastlegen.

2. De ovennnevnte vil ha nytte av det innlegget du skrev her som en oppsummering. Rediger det og send et eksemplar til hver av dem.

3. Med alt det du har nevnt her, går dette glatt gjennom. Blant alle de reelle bekymringene du kan ha, bør du la være å bekyme deg for akkurat denne saken :-)

[bugge -jenta]

hei du..

prøver selv og søke tu men det er ikke lett.

vet jo ikke med dine diagnoser hva oddsen er vet bare at mitt trygdekontor er ganske strenge..

har da som diagnoser. borderline. agorafibi. tvangspreget pf. avhengig pf. alvorlig tilbakevenende deppresoiv lidelse og noe annet småtteri.

men legen på mitt trygdekontor har sagt nei at jeg ikke skal ha det. men min saksbehandler sa at hun viste ikke hav jeg hadde krav på enda.... så nå venter jeg vel bare på ett avslag i poste...

det er jævelig at en lege som ikke har møtt meg en gang skal bestemme reten av livet mitt...

å angsten blir ikke bedre av slikt..

men håper indelig at du får det og at du får den hjelpen du trenger..

gikk på masse medisiner før jeg også legen min sa jeg aldrig kunne slutte med dem.

men nå er det over ett år siden jeg har tatt noe som helst.. om du bruker alt du skrev så virker du nesten overmedisinert..

less is more noen ganger...

men håper du får slappe av litt etter vært og at ditt trygdekontor ikke er der for å ødelegge mere...

lykke til

Jeg bruker ikke alt jeg skrev, men jeg har prøvd ut alt i de siste årene. En del av dem går jeg på.

[bugge -jenta]

Her er det ikke så mye du trenger å gjøre:

1. Du må søke uføretrygd på trygdekontoret. Her oppgir du navnet på psykiateren, nevrologen, ønh-legen og fastlegen.

2. De ovennnevnte vil ha nytte av det innlegget du skrev her som en oppsummering. Rediger det og send et eksemplar til hver av dem.

3. Med alt det du har nevnt her, går dette glatt gjennom. Blant alle de reelle bekymringene du kan ha, bør du la være å bekyme deg for akkurat denne saken :-)

Tusen takk skal du ha!

Jeg skal gå tilbake til innlegget ditt hver gang angsten velter over meg.

Vennlig hilsen

[Dorthe]

Tusen takk skal du ha!

Jeg skal gå tilbake til innlegget ditt hver gang angsten velter over meg.

Vennlig hilsen

Bugge-jenta.

Jeg har slitt mye med å få den hjelpen jeg har krav på men akkurat det med å få uføretrygd gikk faktisk på skinner da fastlegen min skjønte alvoret. Jeg synes du skal prøve å ikke bekymre deg så fælt over det. Jeg hadde først gått på 50% attføring og 50% uføre og etter 7 år gikk jeg over på 100% uføretrygd. Jeg var ikke hos noen spesialist i det hele tatt, kun fastlegen min som ordnet det. Jeg hadde endel epikriser fra spesialister da men de var ikke nye.

[bugge -jenta]

Bugge-jenta.

Jeg har slitt mye med å få den hjelpen jeg har krav på men akkurat det med å få uføretrygd gikk faktisk på skinner da fastlegen min skjønte alvoret. Jeg synes du skal prøve å ikke bekymre deg så fælt over det. Jeg hadde først gått på 50% attføring og 50% uføre og etter 7 år gikk jeg over på 100% uføretrygd. Jeg var ikke hos noen spesialist i det hele tatt, kun fastlegen min som ordnet det. Jeg hadde endel epikriser fra spesialister da men de var ikke nye.

Ja, jeg håper fastlegen skjønner alvoret. Ulempen med den nære kontakten men psykiateren min de siste 7 årene, hvor han har skrevet ut mange av rekvisisjonene og henvisninger, gjør at han ikke kjnner meg så godt. Samtidig sier han at jeg er et litt overveldende tilfelle, så han har en viss oversikt over problemområdene mine.

Når jeg sier jeg har problemer med angst, er det et område jeg aldri har vært lett å forstå seg på. Derfor har jeg venner over flere år som ikke forbinder meg med angst, fordi den matrer meg i sene natte timer, og er svært innadvendt,jeg er god til å skjule den, og den går gjerne i kropp. Og er i stor grad knyttet til konflikter, prestasjoner og hjelpeløshet. Men angsten min er sterk rundt slike områder som dette, og jeg prøver å slappe av, men på akkurat slike områder er det jeg klarer det dårlig. Jeg har aldri opplevd trøbbel i systemet, takket være mine psykiater. Aldri måttet anke noe, men opplevd det som svært belastende å være i det så lenge. Hvert et brev, hver en telefon er et lite mareritt. Men å synge for 1000 mennesker gjør jeg uten for store kvaler. Hvor merkelige vi er! Det henger ikke særlig på greip. I går lå jeg alene i huset med to sobril innabords og skalv av angst over prosessen som ligger foran meg, men at dørene rundt om i huset muligens var åpne for alt jeg vet, ofret jeg knapt en tanke. Jeg burde ikke stresse over dette. Psykiateren min sier også at jeg har gode diagnoser og at han mener jeg kunne fått uføretrygd før, men det har vært meg som ikke har villet det, og vært klar for det. Det har sittet langt inne hos meg å komme frem til det, få fred for at dette er det rette nå. Men nå vet jeg at det er det rette. For øyeblikket, de neste årene. Jeg er glad det er midlertidig i første omgang. Jeg er kanskje vel optimistisk, men jeg ønsker meg fremdelels ut i jobb om noen år, hvis jeg klarer det. delvis stilling da.

Psykiateren min er et veldig "man skal aldri si aldri"-menneske.

Jeg får bestille meg en time med primærlegen min så raskt som mulig. takk for svar. Jeg er slik nå at jeg suger til meg alt det positive folk kan si om denne prosessen, og vil helst ikke høre skrekkhistorier. Jeg tror nok det er en fordel at jeg ikke har disse fibromyalgidiagnosene, som enkelte leger fortsatt synes er hanske ulne.

Takk for svar. Jeg håper at jeg har noen dårlige dager nå, og at jeg roer meg litt ner snart.

VH

[Gjest Veronika27]

Tror dette går glatt jeg bugge-jenta

Masse gode tanker fra meg til deg.

[bugge -jenta]

Tror dette går glatt jeg bugge-jenta

Masse gode tanker fra meg til deg.

Takk veronika. Håper dere har rett. Jeg har lidd mye unødvendig i mitt liv når det gjelder angst. Det har vel mange av oss her.

[Gjest Veronika27]

Takk veronika. Håper dere har rett. Jeg har lidd mye unødvendig i mitt liv når det gjelder angst. Det har vel mange av oss her.

Ja, den er grusom.. Kjekt å se du og kan klage litt. Ikke bare oss andre som du gir så mange trøstende svar til.

Håper angsten gir deg litt fred. Det har den gjort her ei sund nå og det er deilig. Ønsker deg alt godt.

[Dorthe]

Ja, jeg håper fastlegen skjønner alvoret. Ulempen med den nære kontakten men psykiateren min de siste 7 årene, hvor han har skrevet ut mange av rekvisisjonene og henvisninger, gjør at han ikke kjnner meg så godt. Samtidig sier han at jeg er et litt overveldende tilfelle, så han har en viss oversikt over problemområdene mine.

Når jeg sier jeg har problemer med angst, er det et område jeg aldri har vært lett å forstå seg på. Derfor har jeg venner over flere år som ikke forbinder meg med angst, fordi den matrer meg i sene natte timer, og er svært innadvendt,jeg er god til å skjule den, og den går gjerne i kropp. Og er i stor grad knyttet til konflikter, prestasjoner og hjelpeløshet. Men angsten min er sterk rundt slike områder som dette, og jeg prøver å slappe av, men på akkurat slike områder er det jeg klarer det dårlig. Jeg har aldri opplevd trøbbel i systemet, takket være mine psykiater. Aldri måttet anke noe, men opplevd det som svært belastende å være i det så lenge. Hvert et brev, hver en telefon er et lite mareritt. Men å synge for 1000 mennesker gjør jeg uten for store kvaler. Hvor merkelige vi er! Det henger ikke særlig på greip. I går lå jeg alene i huset med to sobril innabords og skalv av angst over prosessen som ligger foran meg, men at dørene rundt om i huset muligens var åpne for alt jeg vet, ofret jeg knapt en tanke. Jeg burde ikke stresse over dette. Psykiateren min sier også at jeg har gode diagnoser og at han mener jeg kunne fått uføretrygd før, men det har vært meg som ikke har villet det, og vært klar for det. Det har sittet langt inne hos meg å komme frem til det, få fred for at dette er det rette nå. Men nå vet jeg at det er det rette. For øyeblikket, de neste årene. Jeg er glad det er midlertidig i første omgang. Jeg er kanskje vel optimistisk, men jeg ønsker meg fremdelels ut i jobb om noen år, hvis jeg klarer det. delvis stilling da.

Psykiateren min er et veldig "man skal aldri si aldri"-menneske.

Jeg får bestille meg en time med primærlegen min så raskt som mulig. takk for svar. Jeg er slik nå at jeg suger til meg alt det positive folk kan si om denne prosessen, og vil helst ikke høre skrekkhistorier. Jeg tror nok det er en fordel at jeg ikke har disse fibromyalgidiagnosene, som enkelte leger fortsatt synes er hanske ulne.

Takk for svar. Jeg håper at jeg har noen dårlige dager nå, og at jeg roer meg litt ner snart.

VH

De fleste vil helst ikke på uføretrygd og vil helst jobbe. Jeg har hatt mange opp og nedturer pga det og klarer fremdeles ikke helt å innse at jeg ikke klarer. Akkurat nå jobber jeg 4 timer x 3 i uka og det holder i lange baner. Stadig et nytt forsøk og en ny nedtur.

Jeg tror virkelig ikke at du vil ha problemer med å få innvilget midlertidig uføretrygd.

Det å være i systemet, tror jeg er en stor belastning for de fleste. Jeg makter ikke verken telefoner eller brev for tida, jeg sier jeg har tatt ferie fra alt og den ferien har vart lenge nå. I flere år faktisk. Og det går ikke ut over bare meg den ferien men også minstemann.

[bugge -jenta]

De fleste vil helst ikke på uføretrygd og vil helst jobbe. Jeg har hatt mange opp og nedturer pga det og klarer fremdeles ikke helt å innse at jeg ikke klarer. Akkurat nå jobber jeg 4 timer x 3 i uka og det holder i lange baner. Stadig et nytt forsøk og en ny nedtur.

Jeg tror virkelig ikke at du vil ha problemer med å få innvilget midlertidig uføretrygd.

Det å være i systemet, tror jeg er en stor belastning for de fleste. Jeg makter ikke verken telefoner eller brev for tida, jeg sier jeg har tatt ferie fra alt og den ferien har vart lenge nå. I flere år faktisk. Og det går ikke ut over bare meg den ferien men også minstemann.

Det er på en måte godt å høre at andre også får nok av systemet, og at det ikke bare er meg som er spesielt sart. Det er sikkert dem som er mindre sart selvfølgelig, men det er i hvertfall mange av oss som blir helt dårlig av det til slutt. Fått nok for så lenge siden. Jeg får vel bite i det sure eplet og gå løs på det.

[Dorthe]

Det er på en måte godt å høre at andre også får nok av systemet, og at det ikke bare er meg som er spesielt sart. Det er sikkert dem som er mindre sart selvfølgelig, men det er i hvertfall mange av oss som blir helt dårlig av det til slutt. Fått nok for så lenge siden. Jeg får vel bite i det sure eplet og gå løs på det.

Jeg tror faktisk det er den eneste løsningen. Og så håper jeg papirarbeidet går på skinner slik at du ikke trenger å gjøre så mye mer enn å skrive navnet ditt under søknaden. Og så får du heller ta de følelsene som kommer når du har fått søknaden innvilget når de kommer.

[bugge -jenta]

Jeg tror faktisk det er den eneste løsningen. Og så håper jeg papirarbeidet går på skinner slik at du ikke trenger å gjøre så mye mer enn å skrive navnet ditt under søknaden. Og så får du heller ta de følelsene som kommer når du har fått søknaden innvilget når de kommer.

Ja, den siste biten tror jeg at jeg skal takle på et vis, sev om jeg ikke går rundt med naive illusjoner om at det går upåaktet hen hos meg å stå med en innvilgelse i hendene.

[Dorthe]

Ja, den siste biten tror jeg at jeg skal takle på et vis, sev om jeg ikke går rundt med naive illusjoner om at det går upåaktet hen hos meg å stå med en innvilgelse i hendene.

Den ga i hvert fall meg blandede følelser. Et sammensurium av lettelse, ubrukelighet og skam over at jeg ikke fikset det.

Det gikk ganske fort over da )

[jylland]

Utifra din historie mener jeg at du er berettiget til 100% varig uføretrygd. Ikke tidsbestemt! Den er kjipere og gir mindre netto.

Du kan også få tilbakebetalt for de tre siste år, men der kommer ekspertisen i Trygdejuss inn.

Sliter nå selv og har ikke hørt et pip på 5 mnd etter søknaden.Se mitt innlegg :sju lange og sju brede" i forrige uke.

Ved siden av hjerneorganisk skade og bipolar lidelse har jeg F 07.2,

F.32.0, F 32.1, F 40.01, F 41.0 og F 45.4 dianostisert av spesialist i psykiatri samt nevropsykolog som annbefaler uføretrygd.

Jeg ringte saksbehandler for en mnd siden og følte som et lite jødisk barn forran Eicmann.

Var dårlig da ja.

Regner med svar nå om 3-4 uker,fastlegen sier at det går glatt, men det er all uroen som gjør meg crazy.

Lykke til og søk imorgen.

[bugge -jenta]

Utifra din historie mener jeg at du er berettiget til 100% varig uføretrygd. Ikke tidsbestemt! Den er kjipere og gir mindre netto.

Du kan også få tilbakebetalt for de tre siste år, men der kommer ekspertisen i Trygdejuss inn.

Sliter nå selv og har ikke hørt et pip på 5 mnd etter søknaden.Se mitt innlegg :sju lange og sju brede" i forrige uke.

Ved siden av hjerneorganisk skade og bipolar lidelse har jeg F 07.2,

F.32.0, F 32.1, F 40.01, F 41.0 og F 45.4 dianostisert av spesialist i psykiatri samt nevropsykolog som annbefaler uføretrygd.

Jeg ringte saksbehandler for en mnd siden og følte som et lite jødisk barn forran Eicmann.

Var dårlig da ja.

Regner med svar nå om 3-4 uker,fastlegen sier at det går glatt, men det er all uroen som gjør meg crazy.

Lykke til og søk imorgen.

Tusen takk skal du ha. jeg må prøve å ikke gjøre det så uoverkommelig i hodet mitt. Hva lever man av i søknadsperioden. Det tar jo sin tid. Nå får jeg rehabiliteringspenger, siden jeg skulle begynne på igjen på kurset jeg ikke fullførte i år, men det kommer jeg jo ikke til å gjøre.

[jylland]

Tusen takk skal du ha. jeg må prøve å ikke gjøre det så uoverkommelig i hodet mitt. Hva lever man av i søknadsperioden. Det tar jo sin tid. Nå får jeg rehabiliteringspenger, siden jeg skulle begynne på igjen på kurset jeg ikke fullførte i år, men det kommer jeg jo ikke til å gjøre.

Hei,hvis rehabpenger stoppes,må du søke på fornyelse av attføringspenger p.g.a. at du er feil attført og prøve å beholde dem til avgjørelse på uføretrygd.

Prøv først å få psykiatrisk spesialisterklæring på at du vil fungere bedere med evnt.terapi eller lignende behandligsopplegg, da vil dette danne grunnlag for fornyelse av rehabpenger, selv om du har gått på rehab i over et år

M.a.o., du må klore deg fast i systemet så du ikke havner på sosialen. Jeg klarte det ikke da jeg gikk inn i psykosen under depresjonen(kunne ikke lese brev).

Angsten spiser sjelen min bare jeg ser A-etat eller Trygdekontor.

Traff plutselig på avd.leder på A-etat på gata i solskinnet.

Hun gliste som en lottomilionær mens jeg sto der i regnet og frøys noe jævelig,filosofisk sagt.

Ble du klokere?

[Dory]

Dette kommer helt sikkert til å gå bra kjære Bugge-jenta.

Prøv å slapp av i dag, kok deg en god kopp te, sett deg i sola om du orker.

Jeg tenker på deg vennen!

Stor klem,