NHD: Uføretrygd og ANGST/og andre

[bugge -jenta]

Dette kommer helt sikkert til å gå bra kjære Bugge-jenta.

Prøv å slapp av i dag, kok deg en god kopp te, sett deg i sola om du orker.

Jeg tenker på deg vennen!

Stor klem,

Takk skal du ha Dory. Akkurat nå er jeg operert i munnen igjen. To operasjoner på to uker, og oppfølging i flere uker fremover. Men slik forbigående ubehag skremmer lite i forhold til langvarig smerte og angst. Jeg får ikke være ute, men skal ligge og dra meg inne med paralgin forte, etter derers råd. Så det blir ikke for ille tror jeg. Forøvrig veldig sommerslankende slike operasjoner hvor man nesten ikke har tyggeflate igjen:o)

Det vil si, jeg får alltids spist litt sjokolade på de bakerste gommene om et par tre dager.

Det er tøft for tiden. Jeg har nok vært for lenge uten min psykiater i en vanskelig periode på mange måter. Men slik er livet. En av farene ved å gjøre seg litt avhengig av noen, enten det er terapeut eller partner. Den sjansen må en likevel ta. Men man blir ekstra forlatt, når man har sluppet panseret ned over lengre tid. Så jeg føler meg i en litt forlatt, barnlig tilstand. Hardt å hente frem den voksne styrken i meg i møte med etater. Vil ikke oppleve å føle meg slik jeg gjorde for noen år siden i møte med helsevesen og etater. Vil at det skal kjennes at årene i terapi har gjort noe med meg. Og det har de jo, men man blir likevel ikke forskånet fra å kjenne på litenhet i perioder.

I dag har jeg tenkt mye på violsa, og håper vi får høre fra henne snart.

Håper det går bra med deg. Tenker på deg av og til. Du er blant dem jeg ikke glemmer. Det er mange her jeg ikke glemmer. De har lært meg så mye og gitt så mye av seg selv.

Neste gang jeg treffer noen med OCD, vil jeg indirekte ha deg litt på skulderen, og de vil møte noen som vet litt mer om det enn jeg ellers ville gjort. Er ikke det en litt givende tanke? Jeg håper det.

Klem fra en lapskausspisende