Dårlig samvittighet for mannen min....

[Gjest akkurat nå vil jeg være anonym]

Sikkert ikke det rette forumet, men jeg prøver meg her ettersom det er mange slitne småbarnsforeldre her :-)

Har vært sammen med mannen min i 15 år, vi ble sammen da vi var 15, så halve livet har vi vært sammen.

Vi har det vel egentlig helt greit sammen, men nå føler jeg at det liksom ikke er noen høydare liksom.

Er vel kanskje en litt forsinket 7 års krise...er nede i en liten bølgedal.

Saken er den at jeg for første gang siden vi ble sammen føler behov for å bli SETT av menn, har lyst til å flørte og LEVE!

Vi har 3 barn som jeg i det store og hele er alene med, og jeg begynner vel å bli lei det litt satt livet kanskje.

Så har det seg sånn da at jeg blir sett av en mann, det er snakk om litt blikk flørting og smil.

Det kan ikke bli noe mer enn det, og jeg ville aldri latt det bli noe mer enn det heller.

Jeg har det jo bra sammen med mannen min, og er veldig glad i han. Kunne ikke tenke meg livet uten han.

Men akkurat nå har jeg lyst til å kose meg med den gode følelsen disse blikkene gir meg. Føle at jeg er en attraktiv person, ikke bare mamma og husholderske.

Er det så galt, eller kan jeg det den lille tiden det varer?

Beklager det rotete innlegget, jeg er en smule frustrert og forvirret akkurat nå, men håper noen skjønnner hva jeg mener.

Hilsen

[avtrykk]

De fleste vil i ett langt samliv, føle tiltrekning til andre. Det at en flørter litt og føler seg sett, tror jeg er viktig.

En vet hva en har, men ikke hva en får. Som regel er ikke gresse noe grønnere.

Pynt deg opp. Kost på deg litt ekstra. Mannen din vil kanskje legge merke til denne gløden hos deg, og SE deg:)

Forhold går i bølger og daler. Før du vet ord av det, er du mot toppen.

Hva med å bryte det "satte" mønsteret. Send ungene til besteforeldre i sommer, og ta en velfortjent ferie bare dere to? Kanskje han trenger å bli sett, han og.

Lykke til!!!!

[Gjest dette høres kjent ut]

Klart du kan!

Hvis du er obs på hvor usansynlig raskt dette KAN utvikle seg.

Det ene tar det andre, dere får kontakt, det er egnetlig helt uskyldig, dere blir gode venner, har gode samtaler, du blir sett av noen som gir deg fantastiske blikk, ser DEG, du føler at du lever,

Plutselig en dag kommer du for nært han, og du kjenner ømheten og suget etter å legge leppene mot hans, i det sekundet hendene og leppene møtes, er det gjort!

Jeg har vært utfor den bakken, etter en meget tøff periode i samlivet, ble forelsket i en annen, så fulgte hele den leksa jeg har beskrevet over.

Jeg gjorde noe lusent, hadde ikke nok viljestyrke, dessverre.. Har levd med denne sorte hemmeligheten, og ikke sagt noe, selv om han fortjener å vite det. Det som skjedde var ikke relevant, og har jo ikke noe med virkeligheten og gjøre. Men psykisk der og da, var det nok det jeg trengte for å komme ut av min depresjon og våkne! Leve!

Nyt den gode følelsen, men ha styrke nok til å stå imot det som ikke burde skje.

[Gjest skummelt ja]

Vet åssen det føles, og det er veldig typisk at akkurat når du får oppmerksomhet fra noen andre og flørten er på gang ++ så blir du ekstremt mye mer oppgitt over livet ditt som det er nå, enn du var før denne perioden.

Og det kan utvikle seg til en forelskelse. Det er skummelt og krever egentlig vanvittig mye (synes jeg) men det går faktisk over. I min situasjon temmelig fort også. mye raskere enn jeg forventet - ut fra heftigheten i følelsene.

Når du har fått denne flørten litt på avstand, er det altså gode sjanser for at du ikke helt skjønner hva du var så lei av.

Vårt forhold ble mye bedre etter denne "krisen". Og jeg har lært at det er enklere sagt enn gjort å bli ved sin lest når slikt skjer, men det er absolutt ikke verdt det å forlate den midt i noe slikt.

Men jeg synes man bør nyte det så lenge det varer :-)

[Gjest akkurat nå vil jeg være anonym]

Vet åssen det føles, og det er veldig typisk at akkurat når du får oppmerksomhet fra noen andre og flørten er på gang ++ så blir du ekstremt mye mer oppgitt over livet ditt som det er nå, enn du var før denne perioden.

Og det kan utvikle seg til en forelskelse. Det er skummelt og krever egentlig vanvittig mye (synes jeg) men det går faktisk over. I min situasjon temmelig fort også. mye raskere enn jeg forventet - ut fra heftigheten i følelsene.

Når du har fått denne flørten litt på avstand, er det altså gode sjanser for at du ikke helt skjønner hva du var så lei av.

Vårt forhold ble mye bedre etter denne "krisen". Og jeg har lært at det er enklere sagt enn gjort å bli ved sin lest når slikt skjer, men det er absolutt ikke verdt det å forlate den midt i noe slikt.

Men jeg synes man bør nyte det så lenge det varer :-)

Takk for svar.

Av mange forskjellige grunner kunne det aldri blitt noe med denne mannen uansett, så jeg er jo egentlig heldig der :-)

Da vil jeg bare nyte det så lenge det varer, det tar sikkert ikke lange stunden.

Men jeg har vondt av mannen min som bare er verdens snilleste, får veldig dårlig samvittighet.

[Gjest akkurat nå vil jeg være anonym]

De fleste vil i ett langt samliv, føle tiltrekning til andre. Det at en flørter litt og føler seg sett, tror jeg er viktig.

En vet hva en har, men ikke hva en får. Som regel er ikke gresse noe grønnere.

Pynt deg opp. Kost på deg litt ekstra. Mannen din vil kanskje legge merke til denne gløden hos deg, og SE deg:)

Forhold går i bølger og daler. Før du vet ord av det, er du mot toppen.

Hva med å bryte det "satte" mønsteret. Send ungene til besteforeldre i sommer, og ta en velfortjent ferie bare dere to? Kanskje han trenger å bli sett, han og.

Lykke til!!!!

Det gode er at dette er en mann det aldri under noen omstendigheter ville kunne blitt noe med :-)

Gresset er ikke grønnere på andre siden, det er helt klart.

Det eneste jeg har lyst til er å nyte det den korte tiden det varer uten å ha dårlig samvittighet.

Hilsen

[Gjest akkurat nå vil jeg være anonym]

Klart du kan!

Hvis du er obs på hvor usansynlig raskt dette KAN utvikle seg.

Det ene tar det andre, dere får kontakt, det er egnetlig helt uskyldig, dere blir gode venner, har gode samtaler, du blir sett av noen som gir deg fantastiske blikk, ser DEG, du føler at du lever,

Plutselig en dag kommer du for nært han, og du kjenner ømheten og suget etter å legge leppene mot hans, i det sekundet hendene og leppene møtes, er det gjort!

Jeg har vært utfor den bakken, etter en meget tøff periode i samlivet, ble forelsket i en annen, så fulgte hele den leksa jeg har beskrevet over.

Jeg gjorde noe lusent, hadde ikke nok viljestyrke, dessverre.. Har levd med denne sorte hemmeligheten, og ikke sagt noe, selv om han fortjener å vite det. Det som skjedde var ikke relevant, og har jo ikke noe med virkeligheten og gjøre. Men psykisk der og da, var det nok det jeg trengte for å komme ut av min depresjon og våkne! Leve!

Nyt den gode følelsen, men ha styrke nok til å stå imot det som ikke burde skje.

Ja, jeg skal ha bena plantet på jorden :-)

[Gjest skummelt ja]

Takk for svar.

Av mange forskjellige grunner kunne det aldri blitt noe med denne mannen uansett, så jeg er jo egentlig heldig der :-)

Da vil jeg bare nyte det så lenge det varer, det tar sikkert ikke lange stunden.

Men jeg har vondt av mannen min som bare er verdens snilleste, får veldig dårlig samvittighet.

For min del valgte jeg å være ærlig med min kjære om at jeg småflørtet med andre. Det vet jeg absolutt godt at han gjør selv, så jeg anså det ikke som et problem å være ærlig.

Men jeg hadde dårlig samvittighet da jeg ble forelsket i en annen. Heldigvis gikk det over

[Gjest efoll]

Jeg trodde jeg var den eneste i hele verden som har vært sammen med samme mann siden jeg var 15...Klarer aldri å bli enig med meg selv om jeg skal være stolt av det eller flau....Tror jeg er mest flau, egentlig, selv om vi har det bra sammen....

Jeg har kjent på de samme følelsene som du beskriver jeg også. Har ingen kommentarer til det utover det de andre har skrevet. Måtte bare kommentere det med alderen....

[PieLill]

Jeg trodde jeg var den eneste i hele verden som har vært sammen med samme mann siden jeg var 15...Klarer aldri å bli enig med meg selv om jeg skal være stolt av det eller flau....Tror jeg er mest flau, egentlig, selv om vi har det bra sammen....

Jeg har kjent på de samme følelsene som du beskriver jeg også. Har ingen kommentarer til det utover det de andre har skrevet. Måtte bare kommentere det med alderen....

Du bør ikke være flau, men stolt. Absolutt.

;-)

mvh

[PieLill]

På den ene siden er det du beskriver naturlig, uunngåelig og nokså uskyldig.

På den andre siden er det slik veldig mye utroskap innledes. Ikke mange planlegger å være uttro. Det er som regel en snøball som begynner å rulle og på et eller annet tidspunkt mister man kontrollen.

Du skriver at det aldri kunne blitt noe mellom deg og den mannen du nå småflørter med. Men kan ikke situasjonen oppstå der dere mister kontrollen? Jeg tror vi gjør oss selv svært sårbare når vi tror vi ikke kan ramle utpå. Er vi oss derimot bevisst at hvem som helst kan havne i en situasjon vi blir overmannet av, står vi langt sterkere til å unngå slike situasjoner.

Denne mannen/situasjonen har minnet deg om at du er en atraktiv kvinne og at det er det du ønsker å være. Når du får summet deg, er det på tide og rette denne kraften i riktig rettning; mot den flotte mannen du ønsker å fortsette å dele livet med.

mvh

[sheba]

Du skal ikke være flau over det, men heller ikke "blind"..

Nyt det om det kan nytes, det skader ikke med oppmerksomhet som er positiv, men skader den forholdet/samlivet ditt bør du først vite hva du vil og handle deretter:-)

men bevares, sånn opmerksomhet kan virke veldig positivt inn på et etablert men litt "jeg føler jeg er her bare" forhold:-)

[Gjest akkurat nå vil jeg være anonym]

For min del valgte jeg å være ærlig med min kjære om at jeg småflørtet med andre. Det vet jeg absolutt godt at han gjør selv, så jeg anså det ikke som et problem å være ærlig.

Men jeg hadde dårlig samvittighet da jeg ble forelsket i en annen. Heldigvis gikk det over

Føler med meg selv at det ikke stikker dypere enn en liten sommerflørt, har liten tro på at det vi utvikle seg til noe sterkere.

Man går ikke fra asken til ilden med viten og vilje :-)

Mannen min jobber mye, denne mannen gjør ikke annet enn å jobbe. Han er østEuropeer, snakker hverken norsk eller engelsk. Vil ikke få mulighet til å bli skikkelig kjent med han så dypere følelser får feste på en måte.

Hilsen

[Gjest akkurat nå vil jeg være anonym]

På den ene siden er det du beskriver naturlig, uunngåelig og nokså uskyldig.

På den andre siden er det slik veldig mye utroskap innledes. Ikke mange planlegger å være uttro. Det er som regel en snøball som begynner å rulle og på et eller annet tidspunkt mister man kontrollen.

Du skriver at det aldri kunne blitt noe mellom deg og den mannen du nå småflørter med. Men kan ikke situasjonen oppstå der dere mister kontrollen? Jeg tror vi gjør oss selv svært sårbare når vi tror vi ikke kan ramle utpå. Er vi oss derimot bevisst at hvem som helst kan havne i en situasjon vi blir overmannet av, står vi langt sterkere til å unngå slike situasjoner.

Denne mannen/situasjonen har minnet deg om at du er en atraktiv kvinne og at det er det du ønsker å være. Når du får summet deg, er det på tide og rette denne kraften i riktig rettning; mot den flotte mannen du ønsker å fortsette å dele livet med.

mvh

Er så enig, jeg har nemlig verdens beste mann :-). Det er jeg veldig bevisst.

Jeg er innmari glad i han, og kunne ikke tenke meg livet med en annen, men nyforelskelsens tid er definitivt over.

Men nyforelskelse går alltid over, uansett mann :-)

Jeg har aldri vært i tvil om hvor jeg hører hjemme.

Hilsen

[Gjest akkurat nå vil jeg være anonym]

Du skal ikke være flau over det, men heller ikke "blind"..

Nyt det om det kan nytes, det skader ikke med oppmerksomhet som er positiv, men skader den forholdet/samlivet ditt bør du først vite hva du vil og handle deretter:-)

men bevares, sånn opmerksomhet kan virke veldig positivt inn på et etablert men litt "jeg føler jeg er her bare" forhold:-)

På dette tidspungt skader det iallefall ikke forholdet mitt til mannen min.

Han nyter godt av at gamle kjærringa på 30 tar mer vare på seg selv også :-)

Han vet også at jeg liker å se på pene menn, han liker jo også å se på pene kvinner :-)

Der har vi en åpen dialog.

Hilsen