Hva gjør jeg...?

[Gjest sliten i kveld]

Veldig dårlig samvittighet har jeg hatt i hele ettermiddag, grunnen kommer her: barna mine (eldstegutten fyller snart tre, minste 1,5) er i tottene på hverandre "hele tiden", dvs. at storebror dytter, slår, legger seg oppå, osv. I ettermiddag tok han en feiekost og hamret løs på minstemann (andre ganger kan det være en lekehammer e.l.). JEg stod et stykke i fra, og han stoppet ikke når jeg ropte til han, jeg ble så fortvilet at jeg sprang bort for å stoppe han, med det resultat at jeg dyttet han litt hardt, sånn at han falt bakover i gresset. Verdens mest dårlige sammvittiget for dette, men akkurat da toppet det seg for meg, og jeg tenkte ikke klart. Prøver å være i forkant, roser storebror veldig ofte når han er snill mot lillebror, deler leker med han, koser med han osv. Vet ikke helt hva jeg vil med innlegget her, kanskje få forståelse slik at min dårlige samvittighet letter litt, eller kanskje få råd til hvordan jeg takler slike situasjoner en annen gang. Trolig en kombinasjon av disse?

[Gemini]

Ingen er perfekte foreldre, alle gjør noe dumt eller ubetenksomt innimellom.

Og ingen ble skadet.

Så - slutt å plage deg selv, og innse at du er et menneske av kjøtt og blod, ikke "super-perfekt-mamma".

[Gjest sliten i kveld]

Ingen er perfekte foreldre, alle gjør noe dumt eller ubetenksomt innimellom.

Og ingen ble skadet.

Så - slutt å plage deg selv, og innse at du er et menneske av kjøtt og blod, ikke "super-perfekt-mamma".

Takk for svaret ditt. Hjelper jo litt å høre, selv om det plager meg at jeg dyttet han, ettersom han falt bakover, og slo hodet sitt ned i gresset. Barna mine er jo det absolutt mest kjære jeg har, og derfor skulle jeg vel ønske at jeg ikke gjorde sånne ting som det som skjedde i ettermiddag.

[Spirello]

Det du gjorde kalles instinkt for å beskytte den svakeste.. Selv om du ikke mente å dytte han så hardt ville du bare ha han bort spå den minste ikke skulle bli skadd. helt narturlig. Du er ingen dårlig mor fordet, alle gjør feil. ikke ha dårlig samvittighet.

[Gjest abrahamsen]

Du er helt normal og reagerte på samme måte som de aller fleste av oss. De som tekleralle situasjoner rolig og sindig er heldige, men jeg tror ikke de utgjør flertallet. (Noen vil gjerne fremstille seg selv som ufeilbarlige på dette punktet, men jeg skjønner ikke at det går an)