Trenger å høre hva dere synes.. håper på svar

[Gjest togli]

Thank you!

Kanskje jeg skal prøve å vise han, men samtidig kan han bli sur pga jeg virker litt hard her kanskje..vet ikke.. Men av og til blir jeg så usikker og da er det godt å få andres synspunkter på ting.

Da får han bare bli sur ;-)

Jeg synes du har lagt dette fram på en helt grei måte, så sur har han ingen grunn til å bli!

Lykke til da :-)

[Gjest Persille]

Jeg vet jeg har svart deg på dette tidligere - men akkurat i denne situasjonen så mener jeg at du skal si til ny kjæreste at han enten må akseptere at du hadde et liv før ham, som han ikke var en del av - eller så kan dere ikke være sammen.

Å reise på sykehus med barnet er noe som faller naturlig at foreldrene gjør, ikke at nye partnere er med på (forutsatt at begge foreldrene er i bildet). Tenk om barnet skulle komme med fire voksne? Synes han ikke at det ville vært litt rart?

Dere er unge, han kanskje enda yngre enn deg mentalt sett - og med tiden så vil han forstå at dette ikke handler om han, deg og han, eller han og eksen - men barnet ditt.

vet ikke hvordan du skal forklare det så han aksepterer. Kanskje foreldrene hans kan hjelpe deg?

[Gjest Signatur jah..;)]

Når jeg leste dette innlegget ditt var min første tanke at det kan jo være lurt at kjæresten er med og får den infoen m.m. som også er kjekk for han å få, siden han er en "nær voksen" for barnet. Kanskje vil han forstå bedre etter en slik tur.

Men så leser jeg videre nedover det du skriver, og får en følelse av at han er _veldig ung_ og umoden. At han rett og slett ikke kommer til forstå noe mer etter en slik tur heller.

Han virker sjalu, og føler seg sikkert "truet" av din eks og det som følger med barnet ditt.

(Vet ikke hvor lenge dere har vært sammen, og hvor knyttet han er til gutten din.)

Her må du tenke på barnet først og fremst, og ta sjansen på at kjæresten din etterhvert vil forstå.

Tenk på hva barnet har best av, og ikke hva eksen eller kjæresten tenker og føler for hverandre. Her er det barnet som gjelder, og da får alle skjærpe seg.

Hvis forholdet deres varer, og han blir mer knyttet til gutten, synes jeg det er naturlig at han blir med på slike ting.

Jeg er selv stemor. Og siden barnet hadde lite kontakt med mamman ble jo jeg "morsfiguren" i hverdagen.

Da synes jeg også at det var naturlig at jeg deltok på foreldresamtaler/på møter hos PPT, på hjertekontroller på sykehuset og slike ting. Mest for min del, men også for barnet sin del.

Takk for svar.

Vel..jeg er ganske ung jeg og..jeg er 22 år gammel;) Kjæresten min er 19..snart 20.

Vi var vel i helt forskjellige faser i livet da vi møtte hverandre. Han bodde hjemme hos moren og hadde sluttet skole o.l.

Jeg hadde barn, hus, bil, jobb..og self en eks/barnefar og alt som hører med, å forholde meg til.

Og alt det har jo litt å si..vi har opplevd og gjort ulike ting i livene, og vil derfor være sånn at jeg synes noe er helt naturlig, mens noe helt annet er naturlig for han.

Og jeg tenker vel på en litt annen måte.

Jeg prøver å forstå hvorfor han blir sur og sette meg inn i hans situasjon, og jeg skulle ønske han også kunne prøve litt..

[Gjest Signatur jah...;)]

Jeg vet jeg har svart deg på dette tidligere - men akkurat i denne situasjonen så mener jeg at du skal si til ny kjæreste at han enten må akseptere at du hadde et liv før ham, som han ikke var en del av - eller så kan dere ikke være sammen.

Å reise på sykehus med barnet er noe som faller naturlig at foreldrene gjør, ikke at nye partnere er med på (forutsatt at begge foreldrene er i bildet). Tenk om barnet skulle komme med fire voksne? Synes han ikke at det ville vært litt rart?

Dere er unge, han kanskje enda yngre enn deg mentalt sett - og med tiden så vil han forstå at dette ikke handler om han, deg og han, eller han og eksen - men barnet ditt.

vet ikke hvordan du skal forklare det så han aksepterer. Kanskje foreldrene hans kan hjelpe deg?

Jeg aner ikke hvordan jeg skal gjøre det.

Tror ikke det nytter så veldig å snakke med moren hans om dette..

Men det hjelper litt å se hva andre mener , og at såpass mange er enig med meg og forstår helt hva jeg mener. Får litt bedre selvtillit akkurat når det gjelder dette, og føler meg ikke _så_ ille lenger som sa ifra at han ikke kan være med. Men vil han dra pga han vil ha det gøy sammen med meg der, så er jo løsningen det at vi kan dra en annen gang om ikke så lenge, pga vi ikke vil få tid nå uansett. Er han sjalu så er det ikke mye jeg kan gjøre med det. For da forstår han ikke helt poenget med denne reisen..heller ikke det at jeg må bruke like mye tid med eksen uansett om han er der eller ikke.

Kjæresten min har vel en tendens til å misforstå meg på alt..eller så er det bare han som ser bare en vei, og er for sta til å se begge veiene.

Og nå har jeg bestemt meg uansett..han har valgt å være i mitt liv, og da må han godta slik det er. JEg har et ordentlig forhold til andre folk, har faktisk nesten ikke kontakt med venner lenger pga jeg bruker all fritid på han.

Så han burde være fornøyd..hehe..

Og når det gjelder akkurat dette så skal jeg tenke på meg og ungen! nemlig..

Takk!

[PieLill]

Det siste dere trenger på Riksen er å komplisere ting med å dra med nåværende partnere. Dere konsentrere dere om barnet og ferdig med det.

Om du har forsøkt å forklare dette til kjæresten din så omgående som du gjør i dette innlegget og han forsatt ikke forstår, er det ikke sikkert han kommer til å forstå.

Har du forsøkt å si at du setter pris på at han vil støtte deg, men at her må han stole på og respektere din avgjørelse og dømmekraft enten han forstår det eller ikke? Du reiser til Riksen alene. Det må han være mann for å takle på en voksen måte uten surmuling og bebreidelser.

Gir han seg ikke får du konfrontere han med at han nå gjør ting vanskelig for både deg og barnet. Det aksepterer du ikke.

mvh

[Gjest GA]

Virker som stefaren ikke har skjønt hvordan det er når man setter noen andre i sentrum i livet sitt enn seg selv. Det skjønner man kanskje heller ikke før man får barn selv.

Jeg tror du har helt rett i at han ikke trenger å være med til riksen. Ihvertfall ikke hvis det er for å "passe på" deg og eks'en. Da blir det jo bare en ekstra belastning for deg.

Hvis han tilbyr seg å være med for å støtte deg, er det en annen sak, men du skal vel bo på sykehuset sammen med barnet, og det blir vel litt mye med 3 voksne for å følge èn unge...

Du får prøve å forklare enda en gang at dette ikke er en heisatur til Oslo, men en sykehusinnleggelse og at barnet er viktigst oppi dette.

[PieLill]

Skjønner akkurat hva du mener..men jeg vil jo ikke vente med kjæreste nå når jeg først er sammen med han. Vi har det jo bra og, men det er bare sånne ting som er litt vanskelige..

Skulle vel bare ønske jeg kunne forklare han, men er kanskje ikke lett når han ikke har barn selv.

folk spør meg om det går bra og om hva jeg tenker på ang turen, om det vil bli vanskelig eller om jeg gleder meg eller..uansett. Men ikke et spørsmål fra han.

Det eneste er at han ikke er så glad for at han ikke får være med, og tenker på det at jeg og eksen skal et sted sammen..

blir egentlig bare mer irritert når jeg ser andre er såpass enige med meg, og at jeg faktisk kan ha rett her..men allikavel er det jeg som må blidgjøre han og prøve å gjøre det best for han nå. selv om jeg kunne trengt litt støtte nå.

For å være helt ærlig synes jeg eksen din oppfører seg litt barnslig. Så hva med å takle det omtrent som når man takler et barn.

Når barn surmuler usaklig forsøker jeg å _ikke_ bligjøre dem. Det får dem jo til å tro at de virkelig hadde en god grunn til å føle seg forurettiget. Tvert imot forteller jeg dem at de ikke har noen god grunn for sine klager og anklager, så jeg vil ikke høre mer om det. Dernest velger jeg å ignorere furtingen.

Du bør gjøre det samme med kjæresten. Fortell ham at om han ikke forstår, burde han i det minste forstå at han ikke forstår, respektere din avgjørelse og oppføre seg som folk. Du har i hvert fall ikke tid og krefter til å høre på slik gnåling nå.

Deretter er debatten slutt for ditt vedkommende. Tar han det opp sier du at dette er ferdig debattert. Furter han, ignorerer du.

Kanskje han kommer på bedre tanker da.

mvh

[mumitrollet]

Kanskje han ser på det sånn...at han konsentrerer seg for mye om det at jeg og eksen skal bort sammen..

Og det er vanskelig å forklare i og med at dette blir så åpenlyst for meg..hvordan skal jeg kunne forklare det til han da, om han ikke ser det på samme måte som meg..

I denne situasjonen er det barnet og dets foreldre som er viktig, ikke foreldrenes nye kjærester.

Har han ikke barn selv, kan det kanskje være vanskelig å takle. Men du får bare være brutal og si at "sånn er det", take it or leave it. Han sutrer sikkert litt, men han vil komme over det.

Det vil komme mange anledninger i årene som kommer der du og din ex må forholde dere til hverandre som foreldre, situasjoner der nye partnere må holde sge i bakgrunnen. Like greit å venne seg til det, for alle parter.