Barnehageforeldre - ved avlevering

[Glimtipper]

Når foreldre leverer barna er vi alltid flinke til å møte de, hilse på barnet og snakke litt med foreldrene. Allikevel er det jo noen barn som gråter en gang i mellom. De er trøtte, har en dårlig dag, det er rett etter helga eller andre ting. Ingen barn gråter konsekvent ved avlevering og det er positivt. Men kanskje nettopp derfor er de voksne dårlige til å takle situasjonen.

Vi er ute når en mor leverer barnet sitt. Hun gråter og moren prøver å trøste. Jeg kommer bort og sier: "Jeg skjønner at det er trist at mamma skal gå, men kanskje du kan leke litt med traktoren?" Joda, dette var hun fornøyd med. Da får moren gå. Men hun går bare ut porten og blir stående og se på datteren. Hvorpå datteren selvfølgelig samarbeider og begynner å gråte igjen, siden moren er usikker. Og da gjør hun det aller verste... Hun kommer inn porten igjen og plukker opp barnet. Når hun endelig går, så er barnet helt hysterisk og det tar meg ti minutter å roe henne ned.

Ofte i slike situasjoner så sier jeg i fra til foreldrene. "Det er nok best at jeg bare tar henne", men er det greit å si slik? Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre annet, jeg ser jo at barnet lider av foreldrenes usikkerhet.

Hva synes dere? Gjør du dette og hva tenker du når du gjør det? Hvordan vil du at en barnehageansatt skal takle en situasjon hvor barnet gråter ved leveringen?

[puttelull]

Jeg tenker at det må være alldeles forferdelig å være den ansatte i barnehagen!

Den eldste vår hadde tendenser til å protestere på at vi gikk. Men vi fikk det rådet fra de ansatte at vi skulle si hadet, gi en klem HVIS han var i det humøret, og gå. Ikke se oss tilbake, men bare gå!

Vi gjorde det noen ganger, og så var det over!

Jeg skjønner jo at denne mora du sikter til, synes det er fælt at ungen gråter, det syntes jeg og at det var! Men det faktum at det faktisk gjør vondt verre, er det ikke alle som forstår! Dessverre!

I vår barnehage er det også slik at de som opptrer på samme måte som den mora du refererer til, er de som klager mest over tingenes tilstand i barnehagen, også....

Navlestrengen kan være hard å klippe...

[Gjest AveM]

Jeg ville satt pris på at den ansatte gjorde som deg. Min eldste datter likte ikke at jeg gikk om morgenen, da var det fint å ha flinke barnehageansatte som avledet henne når jeg kom meg kjappest mulig vekk fra området. Jeg visste jo at hun var fornøyd straks jeg var ute av synet.

[Glimtipper]

Jeg tenker at det må være alldeles forferdelig å være den ansatte i barnehagen!

Den eldste vår hadde tendenser til å protestere på at vi gikk. Men vi fikk det rådet fra de ansatte at vi skulle si hadet, gi en klem HVIS han var i det humøret, og gå. Ikke se oss tilbake, men bare gå!

Vi gjorde det noen ganger, og så var det over!

Jeg skjønner jo at denne mora du sikter til, synes det er fælt at ungen gråter, det syntes jeg og at det var! Men det faktum at det faktisk gjør vondt verre, er det ikke alle som forstår! Dessverre!

I vår barnehage er det også slik at de som opptrer på samme måte som den mora du refererer til, er de som klager mest over tingenes tilstand i barnehagen, også....

Navlestrengen kan være hard å klippe...

Det er definitivt vondt å se at foreldrene gjør situasjonen verre ved å opptre slik. Og så synes de barnet er vanskelig, når alt de gjør er å samarbeide ved å reflektere moren/farens følelser.

[Glimtipper]

Jeg ville satt pris på at den ansatte gjorde som deg. Min eldste datter likte ikke at jeg gikk om morgenen, da var det fint å ha flinke barnehageansatte som avledet henne når jeg kom meg kjappest mulig vekk fra området. Jeg visste jo at hun var fornøyd straks jeg var ute av synet.

Det er fint med foreldre som tenker som deg!

Noen ganger får jeg følelsen av at de egentlig ikke stoler på oss. Det har de ingen grunn til, vi er en god barnehage med engasjerte ansatte. Og siden vi alltid invisterer en del tid i en god avskjed for barna, så hadde det absolutt hjulpet om foreldrene gjorde det samme.

[puttelull]

Det er definitivt vondt å se at foreldrene gjør situasjonen verre ved å opptre slik. Og så synes de barnet er vanskelig, når alt de gjør er å samarbeide ved å reflektere moren/farens følelser.

Nettopp! Og da blir man aldri kvitt problemet... En trøst for dere i barnehagen kan jo være at dere slipper å forholde dere til dette barnet på hjemmebane.... Tenk hvilken makt denne ungen har! Og den makten bruker hun _helt_ sikkert! For da får hun det jo som hun vil!

Akkurat nå føler jeg meg som en _god_ mor, for en gangs skyld...

[Atene]

Jeg liker at de takler det omtrent som du gjør. Det går som regel helt fint hvis en av de voksne finner på noe sammen med barnet når jeg skal gå.

Og selvfølgelig besvarer jeg aldri barnets spørsmål om "er det virkelig ok at du skal gå fra meg her" ved å snu og gå tilbake og trøste. Jeg ser at det er en av mødrene i barnehagen vår som gjør det - og barnet hennes skriker fortsatt hysterisk nesten hver dag hun blir levert, på femte året i barnehagen...

[puttelull]

Nettopp! Og da blir man aldri kvitt problemet... En trøst for dere i barnehagen kan jo være at dere slipper å forholde dere til dette barnet på hjemmebane.... Tenk hvilken makt denne ungen har! Og den makten bruker hun _helt_ sikkert! For da får hun det jo som hun vil!

Akkurat nå føler jeg meg som en _god_ mor, for en gangs skyld...

Jeg synes DU gjør det eneste riktige, Glimtipper!

Jeg har aldri likt dilling og dalling, setter pris på folk som er reale og skvære. Enkelt og greit, slik er det!

[waxo]

Kjempeflott når barnehageansatte tar ansvar og avleder/tar med seg ungen.

Vår minste gråter etter meg så godt som hver dag. De aller fleste i barnehagen er flinke til å spøke han med seg, og jeg vet at han slutter straks jeg er ute av døra.

Jeg gir en klem, sier hade og ser deg etterpå også går jeg, ikke noe dill.

Men noen ganger når enkelte har tidligvakt er det ikke så enkelt, den ansatte ser ikke tegnene og jeg blir stående der med en klengete lillegutt i evigheter uten at de har "tid" til å ta han. Jeg kan ikke bare gå, da følger han jo etter meg :-) Sånne dager er vonde for meg, for da gråter han så innmari. Leveringa tar for lang tid for han:-)

Så takk til alle ansatte som legger tilrette for at leveringa skal gå så smidig som mulig, selv med sånne gutter som min som gråter på 3.året!

Hilsen

[Gjest AveM]

Det er fint med foreldre som tenker som deg!

Noen ganger får jeg følelsen av at de egentlig ikke stoler på oss. Det har de ingen grunn til, vi er en god barnehage med engasjerte ansatte. Og siden vi alltid invisterer en del tid i en god avskjed for barna, så hadde det absolutt hjulpet om foreldrene gjorde det samme.

Kanskje du kunne tatt det opp med foreldrene en gang. Fortell om dine erfaringer rundt levering om morgenen, at du ser hvor mye bedre barnet takler det når hun går kjapt vekk.

[Glimtipper]

Jeg liker at de takler det omtrent som du gjør. Det går som regel helt fint hvis en av de voksne finner på noe sammen med barnet når jeg skal gå.

Og selvfølgelig besvarer jeg aldri barnets spørsmål om "er det virkelig ok at du skal gå fra meg her" ved å snu og gå tilbake og trøste. Jeg ser at det er en av mødrene i barnehagen vår som gjør det - og barnet hennes skriker fortsatt hysterisk nesten hver dag hun blir levert, på femte året i barnehagen...

Stakkars barn! Den fem-åringen føler sikkert at hun blir forlatt et sted som moren ikke har gått god for.

Jeg hadde ikke uttalt meg så mye om dette, om det ikke var for at jeg nå har barn selv og vet hvordan det føles. Han er ti måneder og vi går _nødig_ fra han. Han har hatt barnevakt seks ganger eller så, og da alltid familie. Aldri mer enn noen timer. Vi liker det altså ikke, men når vi skal gå, så er vi alltid positive og trygge. Sier ha det og gir han en klem, så går vi. Jeg ser dette gjør han rolig og trygg, for han reflekterer våre følelser.

Nervøsiteten og den dårlige samvittigheten skal man ikke føre over på barna!

[Glimtipper]

Jeg synes DU gjør det eneste riktige, Glimtipper!

Jeg har aldri likt dilling og dalling, setter pris på folk som er reale og skvære. Enkelt og greit, slik er det!

Takk Godt å høre at de aller fleste ikke ville følt det fornærmende at jeg "tok over".

[Glimtipper]

Kanskje du kunne tatt det opp med foreldrene en gang. Fortell om dine erfaringer rundt levering om morgenen, at du ser hvor mye bedre barnet takler det når hun går kjapt vekk.

Jeg vil i så fall overlate det til førskolelærer, da jeg synes de skal ta ansvaret for slike samtaler med foreldrene.

Stort sett leverer pappaen og da går det greit, for han er ikke bekymret. Barnet leker og han går. Ferdig.

[Gjest blomsterløk]

Sønnen vår gråter en sjelden gang ved avlevering i barnehagen. Da etter noen dagers fri/sykdom, ferier og hvis det ikke er noen voksne på hans avdeling.

Synes det er kjempefint at de 'overtar' han. Enten gå i vinduet og vinke hvis det er det han vil, eller bare finne på noe å leke med. Og da passer jeg på å gå med engang de overtar han. Selv om han fortsatt skulle gråte, gir jeg han bare en klem/kyss, snur meg og vinker og går.

[Glimtipper]

Kjempeflott når barnehageansatte tar ansvar og avleder/tar med seg ungen.

Vår minste gråter etter meg så godt som hver dag. De aller fleste i barnehagen er flinke til å spøke han med seg, og jeg vet at han slutter straks jeg er ute av døra.

Jeg gir en klem, sier hade og ser deg etterpå også går jeg, ikke noe dill.

Men noen ganger når enkelte har tidligvakt er det ikke så enkelt, den ansatte ser ikke tegnene og jeg blir stående der med en klengete lillegutt i evigheter uten at de har "tid" til å ta han. Jeg kan ikke bare gå, da følger han jo etter meg :-) Sånne dager er vonde for meg, for da gråter han så innmari. Leveringa tar for lang tid for han:-)

Så takk til alle ansatte som legger tilrette for at leveringa skal gå så smidig som mulig, selv med sånne gutter som min som gråter på 3.året!

Hilsen

Noen barn gråter uansett, slik er det. Vi er "heldige" som ikke har noen slike dette året, for det er klart det er vondt for både foreldre og ansatte.

Men jeg hadde tatt opp problemet med ansatte som ikke har tid. Hva gjør de når du kommer? Om de spiser frokost med de andre barna, så kan det være vanskelig å komme fra. Da er det flott om den som leverer kan komme bort til bordet, slik at vi får kontakt med barnet. Selv om barnet ikke skal spise, kan de da få et glass melk/vann/juice og vi kan snakke kort med forelderen, slik at de ser at det er trygt å være her.

[Atene]

Stakkars barn! Den fem-åringen føler sikkert at hun blir forlatt et sted som moren ikke har gått god for.

Jeg hadde ikke uttalt meg så mye om dette, om det ikke var for at jeg nå har barn selv og vet hvordan det føles. Han er ti måneder og vi går _nødig_ fra han. Han har hatt barnevakt seks ganger eller så, og da alltid familie. Aldri mer enn noen timer. Vi liker det altså ikke, men når vi skal gå, så er vi alltid positive og trygge. Sier ha det og gir han en klem, så går vi. Jeg ser dette gjør han rolig og trygg, for han reflekterer våre følelser.

Nervøsiteten og den dårlige samvittigheten skal man ikke føre over på barna!

Nettopp.

De få gangene femåringen min skjelver med leppen når jeg skal til å gå, føler jeg at det er et spørsmål fra henne: "Er det virkelig ok at jeg skal være her uten deg?"

Hvis jeg da trøster og blir igjen litt ekstra, besvarer jeg på en måte spørsmålet med "nei, det er ikke ok, og jeg vil det helst ikke".

Ikke akkurat oppskriften på trygge barnehagebarn...

[Glimtipper]

Sønnen vår gråter en sjelden gang ved avlevering i barnehagen. Da etter noen dagers fri/sykdom, ferier og hvis det ikke er noen voksne på hans avdeling.

Synes det er kjempefint at de 'overtar' han. Enten gå i vinduet og vinke hvis det er det han vil, eller bare finne på noe å leke med. Og da passer jeg på å gå med engang de overtar han. Selv om han fortsatt skulle gråte, gir jeg han bare en klem/kyss, snur meg og vinker og går.

Akkurat slik jeg ønsker det og slik jeg tror er best for barnet

[laban]

Det er helt greit å gjøre som du gjør.

Det er også helt greit å informere foreldrene de "innkjøringsdagene" de er sammen med barnet i barnehagen, om at dette er en måte å gjøre det på som dere har god erfaring med.

Det er viktig at foreldrene ikke sniker seg ut uten å si fra til barnet, men også at de ikke bruker unødig lang tid på avskjeden.

[Glimtipper]

Nettopp.

De få gangene femåringen min skjelver med leppen når jeg skal til å gå, føler jeg at det er et spørsmål fra henne: "Er det virkelig ok at jeg skal være her uten deg?"

Hvis jeg da trøster og blir igjen litt ekstra, besvarer jeg på en måte spørsmålet med "nei, det er ikke ok, og jeg vil det helst ikke".

Ikke akkurat oppskriften på trygge barnehagebarn...

Jeg har kommet opp med en lur setning til de barna som ikke vil la seg avlede. Noen ganger trenger de at noen forstår følelsene og da sier jeg: "Jeg vet at du vil savne mamma/pappa, men jeg skal ta veldig godt vare på deg". Det pleier å hjelpe godt

[Glimtipper]

Det er helt greit å gjøre som du gjør.

Det er også helt greit å informere foreldrene de "innkjøringsdagene" de er sammen med barnet i barnehagen, om at dette er en måte å gjøre det på som dere har god erfaring med.

Det er viktig at foreldrene ikke sniker seg ut uten å si fra til barnet, men også at de ikke bruker unødig lang tid på avskjeden.

Man sier "ha det" til barn, akkurat som til voksne. Det er jeg helt enig i.

Alle foreldrene får informasjon om hvordan avleveringen fungerer best når de starter i barnehagen, men det hadde kanskje vært en idè å si det muntlig også?