Barnehageforeldre - ved avlevering

[Gjest darkside]

Jeg liker ikke så veldig godt når de ansatte nærmest skyver meg ut av døra. Jeg vil gjerne bruke den tida JEG syns er nødvendig ved levering i barnehagen, og opplever det enkelte ganger som om de ansatte syns det er et irritasjonsmoment om foreldrene bruker tid ved leveringen.

Jeg kan nevne et eksempel, som er et positivt eksempel, for å si det med en gang. Ved levering i dag var jenta mi på 3,5 år litt lei seg. Trøtt, småforkjølet, og så hadde vi "kranglet" litt før vi dro hjemmefra. Hun ville derfor bare sitte på fanget mitt og gråte. Den voksne som tok i mot satt på benken ved siden av og småpratet med meg og med jenta mi. Hun gjorde et par forsøk på å få jenta i bedre humør, men det nyttet ikke. Men hun presset ikke verken meg eller jenta mi. Jeg tok meg de ekstra 5-10 minuttene det tok å snakke med jenta mi om det som hadde hendt hjemme om morgenen. Hvorfor at jeg hadde blitt sint på henne, og at vi skal greie det bedre i morgen. At vi er venner igjen og ferdig med det. At jeg er glad i henne. Når jeg så at humøret hennes var stigende, registrerte jeg at også den ansatte så det samme, og da foreslo hun at de skulle gå og vinke til mamma. Jenta mi sa ja, tørket tårer, jeg fikk hadekos, og så gikk jeg.

Jeg ville blitt forbannet hvis hun hadde prøvd å skysse meg avsted. Jeg har flere ganger opplevd at de ansatte i barnehagen prøver på sånne ting (ikke akkurat hun som tok i mot i dag, hun er bare fantastisk.). Som om de mener at de, i kraft at sin utdanning, stilling og erfaring, er bedre i stand til å håndtere barnet som er lei seg eller sint enn det jeg er.

Men jeg mener at jeg kjenner mine barn like godt som de i barnehagen, minst. Og jeg vet også ofte HVORFOR det blir gråting ved leveringen. Jeg finner meg ikke i å bli jagd på dør. Jeg gjør derfor min egen vurdering av situasjonen. Noen ganger må jeg bruke noen minutter ekstra for å roe ned et barn som er lei seg, trist eller bare sint. Andre ganger ser jeg at dette er åpenbart bare tull og forsøk på å få meg til å bli, og da ber jeg de ansatte om å overta.

Men det er mine barn. Og jeg blir temmelig provosert når de ansatte i barnehagen degraderer meg til "den som leverer".

[Gjest darkside]

Nettopp.

De få gangene femåringen min skjelver med leppen når jeg skal til å gå, føler jeg at det er et spørsmål fra henne: "Er det virkelig ok at jeg skal være her uten deg?"

Hvis jeg da trøster og blir igjen litt ekstra, besvarer jeg på en måte spørsmålet med "nei, det er ikke ok, og jeg vil det helst ikke".

Ikke akkurat oppskriften på trygge barnehagebarn...

Jeg har noen ganger gått tilbake til et hysterisk gråtende barn. Og jeg føler meg ikke spesielt usikker av den grunn. Men jeg ser at BARNA er usikre, og det er slett ikke alltid de voksne i barnehagen håndterer det like bra heller.

På min datters avdeling går det stort sett bra, men det er en av de fast ansatte, og et par vikarer som er innom hyppig, som ikke skjønner at de må TA I MOT ungen. Det holder ikke at vi bare leverer og sender ungen inn. De må aktivt ta i mot ungen. Møte i garderoben, si hei til ungen, prate litt, ta i hånda eller bære inn på avdelingen, følge til vinduet, vinke sammen med barnet, og så følge tilbake til frokostbordet. Noen av dem mener visst at barnet må kunne gå og vinke selv.

Ved ett tilfelle gikk jeg inn i barnehagen igjen fordi jeg så jenta mi sto alene ved vinduet og strigråt, og ingen voksne oppdaget henne.

[Glimtipper]

Jeg liker ikke så veldig godt når de ansatte nærmest skyver meg ut av døra. Jeg vil gjerne bruke den tida JEG syns er nødvendig ved levering i barnehagen, og opplever det enkelte ganger som om de ansatte syns det er et irritasjonsmoment om foreldrene bruker tid ved leveringen.

Jeg kan nevne et eksempel, som er et positivt eksempel, for å si det med en gang. Ved levering i dag var jenta mi på 3,5 år litt lei seg. Trøtt, småforkjølet, og så hadde vi "kranglet" litt før vi dro hjemmefra. Hun ville derfor bare sitte på fanget mitt og gråte. Den voksne som tok i mot satt på benken ved siden av og småpratet med meg og med jenta mi. Hun gjorde et par forsøk på å få jenta i bedre humør, men det nyttet ikke. Men hun presset ikke verken meg eller jenta mi. Jeg tok meg de ekstra 5-10 minuttene det tok å snakke med jenta mi om det som hadde hendt hjemme om morgenen. Hvorfor at jeg hadde blitt sint på henne, og at vi skal greie det bedre i morgen. At vi er venner igjen og ferdig med det. At jeg er glad i henne. Når jeg så at humøret hennes var stigende, registrerte jeg at også den ansatte så det samme, og da foreslo hun at de skulle gå og vinke til mamma. Jenta mi sa ja, tørket tårer, jeg fikk hadekos, og så gikk jeg.

Jeg ville blitt forbannet hvis hun hadde prøvd å skysse meg avsted. Jeg har flere ganger opplevd at de ansatte i barnehagen prøver på sånne ting (ikke akkurat hun som tok i mot i dag, hun er bare fantastisk.). Som om de mener at de, i kraft at sin utdanning, stilling og erfaring, er bedre i stand til å håndtere barnet som er lei seg eller sint enn det jeg er.

Men jeg mener at jeg kjenner mine barn like godt som de i barnehagen, minst. Og jeg vet også ofte HVORFOR det blir gråting ved leveringen. Jeg finner meg ikke i å bli jagd på dør. Jeg gjør derfor min egen vurdering av situasjonen. Noen ganger må jeg bruke noen minutter ekstra for å roe ned et barn som er lei seg, trist eller bare sint. Andre ganger ser jeg at dette er åpenbart bare tull og forsøk på å få meg til å bli, og da ber jeg de ansatte om å overta.

Men det er mine barn. Og jeg blir temmelig provosert når de ansatte i barnehagen degraderer meg til "den som leverer".

Jeg tror ikke det eksemplet du kom med var helt beskrivende for det jeg forteller om, for her hadde du ikke gått ut døra og kommet tilbake igjen.

Ofte inviterer vi foreldrene til å bli til frokosten (eller lunsjen, i noen tilfeller), om vi ser det er vanskelig for forelder og barn å forlate hverandre. Da kan vi snakke litt sammen, barnet kan vise frem hva det gjør i barnehagen og foreldren kan finne det riktige tidspunktet å gå på. Og at det noen ganger krever litt trøsting før man kan forlate barnehagen er jeg også inneforstått med.

Men ikke kom tilbake, det er mitt budskap. Det blir inkonsekvent og skaper så stor usikkerhet for barna.

[Glimtipper]

Jeg har noen ganger gått tilbake til et hysterisk gråtende barn. Og jeg føler meg ikke spesielt usikker av den grunn. Men jeg ser at BARNA er usikre, og det er slett ikke alltid de voksne i barnehagen håndterer det like bra heller.

På min datters avdeling går det stort sett bra, men det er en av de fast ansatte, og et par vikarer som er innom hyppig, som ikke skjønner at de må TA I MOT ungen. Det holder ikke at vi bare leverer og sender ungen inn. De må aktivt ta i mot ungen. Møte i garderoben, si hei til ungen, prate litt, ta i hånda eller bære inn på avdelingen, følge til vinduet, vinke sammen med barnet, og så følge tilbake til frokostbordet. Noen av dem mener visst at barnet må kunne gå og vinke selv.

Ved ett tilfelle gikk jeg inn i barnehagen igjen fordi jeg så jenta mi sto alene ved vinduet og strigråt, og ingen voksne oppdaget henne.

Jeg forstår at du går tilbake i slike tilfeller. Det var derfor jeg presiserte at vi får til dette med å møte barna om morgenen og hjelpe de å få til en god avskjed. For om vi ikke gjorde det, så er det klart at foreldrene blir rådløse. Spesielt om de ser at barnet må gråte helt alene.

[Gjest darkside]

Jeg tror ikke det eksemplet du kom med var helt beskrivende for det jeg forteller om, for her hadde du ikke gått ut døra og kommet tilbake igjen.

Ofte inviterer vi foreldrene til å bli til frokosten (eller lunsjen, i noen tilfeller), om vi ser det er vanskelig for forelder og barn å forlate hverandre. Da kan vi snakke litt sammen, barnet kan vise frem hva det gjør i barnehagen og foreldren kan finne det riktige tidspunktet å gå på. Og at det noen ganger krever litt trøsting før man kan forlate barnehagen er jeg også inneforstått med.

Men ikke kom tilbake, det er mitt budskap. Det blir inkonsekvent og skaper så stor usikkerhet for barna.

Jeg har kommet tilbake også, jeg. Blant annet som jeg skrev i et innlegg litt lengre ned her, har jeg gått inn i barnehagen igjen når jeg oppdaget at jenta mi sto ved vinduet og gråt, og ingen voksne så henne. Hun skulle vinke til meg, men de "glemte" å følge henne til vinduet.

Jeg har også gått inn i barnehagen, i tilfeller der hvor barnet plutselig kommer løpende ut av døra, eller står i døråpningen og bare gråter. Og et par tilfeller med sønnen min hvor han har plutselig begynt å gråte etter at vi har vinket. Da er årsaken oftest at det er noe han har glemt som han ville si, eller at han syns han burde fått en klem til, eller noe sånt.

Jeg skjønner ikke helt problemet med det.

[Gjest sandex]

Jeg har kommet tilbake også, jeg. Blant annet som jeg skrev i et innlegg litt lengre ned her, har jeg gått inn i barnehagen igjen når jeg oppdaget at jenta mi sto ved vinduet og gråt, og ingen voksne så henne. Hun skulle vinke til meg, men de "glemte" å følge henne til vinduet.

Jeg har også gått inn i barnehagen, i tilfeller der hvor barnet plutselig kommer løpende ut av døra, eller står i døråpningen og bare gråter. Og et par tilfeller med sønnen min hvor han har plutselig begynt å gråte etter at vi har vinket. Da er årsaken oftest at det er noe han har glemt som han ville si, eller at han syns han burde fått en klem til, eller noe sånt.

Jeg skjønner ikke helt problemet med det.

huff... du gjør det bare vanskeligere for barnet ditt, mener nå jeg

Det er akkurat slike ting de mener

[Gjest darkside]

Jeg forstår at du går tilbake i slike tilfeller. Det var derfor jeg presiserte at vi får til dette med å møte barna om morgenen og hjelpe de å få til en god avskjed. For om vi ikke gjorde det, så er det klart at foreldrene blir rådløse. Spesielt om de ser at barnet må gråte helt alene.

Jo jeg skjønner hva du mener. Jeg svarte i utgangspunktet på spørsmålet ditt, om foreldre syns det er OK at du sier "det er nok best at jeg bare tar henne". Jeg syns ikke det er OK.

Jeg forstår i det eksemplet du nevner at du føler at det er riktig. Men det er alltid vanskelig å vite hva andre tenker. Du vet ikke hvorfor moren ble stående ved porten. Kanskje for å se om jenta hadde roet seg og hadde det fint. Kanskje for å vinke hade. Og "svaret" hun fikk var at jenta ble hysterisk. Kanskje ble jenta hysterisk fordi moren sto der, men kanskje ville hun begynt å gråte etter mamma uansett. Det er umulig å si.

Jeg må innrømme at jeg ikke alltid stoler på at de ansatte gir meg korrekt informasjon. F.eks. har vi hatt perioder med mye gråting ved levering i barnehagen, og enkelte av de ansatte bedyrer at "det slutter før du er ute av porten". Men jeg har også "spionert" litt noen ganger. F.eks. sagt hade og gått, men blitt stående ute i garderoben, hvor de ikke ser meg, og jeg har hørt barna gråte og gråte og gråte. Ikke bare mine barn heller, for den del. En gang sto jeg i garderoben i over 15 minutter, og til sist kikket jeg forsiktig inn av et vindu, og så barnet mitt sitte på fanget til en voksen og strigråte. Men da jeg spurte ved henting, var svaret at neida, det gikk over så fort så.

[Glimtipper]

Jeg har kommet tilbake også, jeg. Blant annet som jeg skrev i et innlegg litt lengre ned her, har jeg gått inn i barnehagen igjen når jeg oppdaget at jenta mi sto ved vinduet og gråt, og ingen voksne så henne. Hun skulle vinke til meg, men de "glemte" å følge henne til vinduet.

Jeg har også gått inn i barnehagen, i tilfeller der hvor barnet plutselig kommer løpende ut av døra, eller står i døråpningen og bare gråter. Og et par tilfeller med sønnen min hvor han har plutselig begynt å gråte etter at vi har vinket. Da er årsaken oftest at det er noe han har glemt som han ville si, eller at han syns han burde fått en klem til, eller noe sånt.

Jeg skjønner ikke helt problemet med det.

Igjen synes jeg ikke det heller hadde vært et problem. Om du vet at dette går bra for barna dine, at de fremdeles er klare på at du skal gå og at du utstråler trygghet rundt situasjonen.

Jeg føler at du prøver å kverulere, for du ser vel helt tydelig hva problemet mitt er? Altså foreldre som overfører sin dårlige samvittighet og usikkerhet over på barna og de blir helt hysteriske.

[Gjest darkside]

huff... du gjør det bare vanskeligere for barnet ditt, mener nå jeg

Det er akkurat slike ting de mener

Jeg er ikke enig i det. Jeg ER der, og jeg er barnas MAMMA. Hvordan opplever barnet det, hvis de SER meg, og gråter, men mamma snur ryggen til og går? Og tatt i betraktning at de voksne i barnehagen ikke en gang er tilstede?

Nei, jeg dumper ikke barna mine i barnehagen!

[Gjest darkside]

Igjen synes jeg ikke det heller hadde vært et problem. Om du vet at dette går bra for barna dine, at de fremdeles er klare på at du skal gå og at du utstråler trygghet rundt situasjonen.

Jeg føler at du prøver å kverulere, for du ser vel helt tydelig hva problemet mitt er? Altså foreldre som overfører sin dårlige samvittighet og usikkerhet over på barna og de blir helt hysteriske.

Nei, jeg syns ikke jeg kverulerer. Du spør om det er OK nærmest å be foreldrene om å gå så du får overta. Det syns jeg IKKE er OK.

Husk at foreldrene er en viktig del av barnas liv. Og som ansatt i barnehagen må du kunne håndtere både barna og foreldrene. Jeg skjønner at det kan være slitsomt for deg som jobber i barnehagen med foreldre som opptrer litt utenfor "normalen". Men er de usikre så VET barna det. Og da er det bedre at man bruker tid på å la både barna OG foreldrene få bli trygge på barnehagen. Og du gjør ikke foreldrene trygge ved å signalisere at barna har det best når foreldrene er ute av syne.

Slike ting er etter min mening med på å plante usikkerhet i foreldrene. De føler seg utilstrekkelige og utrygge på om barnet blir tatt ordentlig vare på. Ta nå heller det på alvor, og innse at dere også må jobbe med å gjøre foreldrene trygge, i stedet for å bare bagatellisere foreldrenes følelser.

[Glimtipper]

Jo jeg skjønner hva du mener. Jeg svarte i utgangspunktet på spørsmålet ditt, om foreldre syns det er OK at du sier "det er nok best at jeg bare tar henne". Jeg syns ikke det er OK.

Jeg forstår i det eksemplet du nevner at du føler at det er riktig. Men det er alltid vanskelig å vite hva andre tenker. Du vet ikke hvorfor moren ble stående ved porten. Kanskje for å se om jenta hadde roet seg og hadde det fint. Kanskje for å vinke hade. Og "svaret" hun fikk var at jenta ble hysterisk. Kanskje ble jenta hysterisk fordi moren sto der, men kanskje ville hun begynt å gråte etter mamma uansett. Det er umulig å si.

Jeg må innrømme at jeg ikke alltid stoler på at de ansatte gir meg korrekt informasjon. F.eks. har vi hatt perioder med mye gråting ved levering i barnehagen, og enkelte av de ansatte bedyrer at "det slutter før du er ute av porten". Men jeg har også "spionert" litt noen ganger. F.eks. sagt hade og gått, men blitt stående ute i garderoben, hvor de ikke ser meg, og jeg har hørt barna gråte og gråte og gråte. Ikke bare mine barn heller, for den del. En gang sto jeg i garderoben i over 15 minutter, og til sist kikket jeg forsiktig inn av et vindu, og så barnet mitt sitte på fanget til en voksen og strigråte. Men da jeg spurte ved henting, var svaret at neida, det gikk over så fort så.

Jeg kjenner godt de barna jeg passer og jeg kjenner foreldrene også, om enn ikke like godt. Hun gjorde det mye vanskeligere for et barn som har det fint i barnehagen. Det virket nesten som om hun var litt skuffet over at datteren ikke gråt lengere, der hun sto med et såret uttrykk i ansiktet.

Det er sjelden jeg bruker avbrytelses-teknikken ("best jeg bare tar han") og da ofte etter blikk-kontakt med foreldrene for å sjekke hva de synes om situasjonen. Men ofte så ser jeg at jeg burde ha gjort det for barnets skyld og derfor spør jeg her.

Når det er sagt, så synes jeg du høres noe sær ut. Spionerer på barnehagen? Så ekkelt for de som jobber der, da!

Men jeg skjønner ut i fra det du sier at du faktisk ikke stoler på de. Vi lyver ikke til foreldrene ang. hvordan dagen har gått for barnet deres. Har de grått lenge og mye, så sier vi det. Kanskje er barnet syk, kanskje plager noe det, det er viktig at foreldrene får vite slikt. Barnehagen din tenker kanskje at det aller beste er å roe ned foreldrene og det blir feil.

[Glimtipper]

Nei, jeg syns ikke jeg kverulerer. Du spør om det er OK nærmest å be foreldrene om å gå så du får overta. Det syns jeg IKKE er OK.

Husk at foreldrene er en viktig del av barnas liv. Og som ansatt i barnehagen må du kunne håndtere både barna og foreldrene. Jeg skjønner at det kan være slitsomt for deg som jobber i barnehagen med foreldre som opptrer litt utenfor "normalen". Men er de usikre så VET barna det. Og da er det bedre at man bruker tid på å la både barna OG foreldrene få bli trygge på barnehagen. Og du gjør ikke foreldrene trygge ved å signalisere at barna har det best når foreldrene er ute av syne.

Slike ting er etter min mening med på å plante usikkerhet i foreldrene. De føler seg utilstrekkelige og utrygge på om barnet blir tatt ordentlig vare på. Ta nå heller det på alvor, og innse at dere også må jobbe med å gjøre foreldrene trygge, i stedet for å bare bagatellisere foreldrenes følelser.

Igjen sier jeg: Vi inviterer de ofte til å bli en stund om vi ser de er usikre.

Men dette er også foreldre som har valgt vår barnehage spesielt. De blir ikke plassert der av kommunen. Foreldrene er også veldig fornøyde generelt. Du overfører dine følelser for den barnehagen du bruker over på våre foreldre.

Og at akkurat du ikke synes det hadde vært greit å bli avbrutt skal jeg respektere og ha i mente. Men de situasjonene du beskriver, hadde jeg da heller ikke brutt inn i. Da hadde du en kommunikasjon gående med barnet og dere kommer en vei, det er ikke bare en utsettelse hvor forelderen blir mer og mer usikker.

[Gjest darkside]

Jeg kjenner godt de barna jeg passer og jeg kjenner foreldrene også, om enn ikke like godt. Hun gjorde det mye vanskeligere for et barn som har det fint i barnehagen. Det virket nesten som om hun var litt skuffet over at datteren ikke gråt lengere, der hun sto med et såret uttrykk i ansiktet.

Det er sjelden jeg bruker avbrytelses-teknikken ("best jeg bare tar han") og da ofte etter blikk-kontakt med foreldrene for å sjekke hva de synes om situasjonen. Men ofte så ser jeg at jeg burde ha gjort det for barnets skyld og derfor spør jeg her.

Når det er sagt, så synes jeg du høres noe sær ut. Spionerer på barnehagen? Så ekkelt for de som jobber der, da!

Men jeg skjønner ut i fra det du sier at du faktisk ikke stoler på de. Vi lyver ikke til foreldrene ang. hvordan dagen har gått for barnet deres. Har de grått lenge og mye, så sier vi det. Kanskje er barnet syk, kanskje plager noe det, det er viktig at foreldrene får vite slikt. Barnehagen din tenker kanskje at det aller beste er å roe ned foreldrene og det blir feil.

Mulig jeg er sær, men jeg liker å VITE at barna mine har det bra. Jeg skrev "spionerer" i anførselstegn, for jeg ble stående der først fordi jeg skulle se over noe regntøy,og så ble jeg obs på at hun fortsatt gråt, og ble stående for å høre hvor lenge det varte. Hvis de ansatte syns det er ekkelt så burde de kanskje ikke jobbe i barnehage! Foreldre kommer og går jo hele tiden, og noen bruker mer tid enn andre.

[Gjest darkside]

Igjen sier jeg: Vi inviterer de ofte til å bli en stund om vi ser de er usikre.

Men dette er også foreldre som har valgt vår barnehage spesielt. De blir ikke plassert der av kommunen. Foreldrene er også veldig fornøyde generelt. Du overfører dine følelser for den barnehagen du bruker over på våre foreldre.

Og at akkurat du ikke synes det hadde vært greit å bli avbrutt skal jeg respektere og ha i mente. Men de situasjonene du beskriver, hadde jeg da heller ikke brutt inn i. Da hadde du en kommunikasjon gående med barnet og dere kommer en vei, det er ikke bare en utsettelse hvor forelderen blir mer og mer usikker.

OK, så nå sier du at hovedinnlegget ditt kun handler om den konkrete situasjonen, hvor du vil ha bekreftelse på at moren håndterte situasjonen feil.

Så spørsmålet om hvorvidt andre syns det er OK at de ansatte i barnehagen ber foreldrene om å få slik at de kan overta barnet, det sto ikke der?

[Glimtipper]

Mulig jeg er sær, men jeg liker å VITE at barna mine har det bra. Jeg skrev "spionerer" i anførselstegn, for jeg ble stående der først fordi jeg skulle se over noe regntøy,og så ble jeg obs på at hun fortsatt gråt, og ble stående for å høre hvor lenge det varte. Hvis de ansatte syns det er ekkelt så burde de kanskje ikke jobbe i barnehage! Foreldre kommer og går jo hele tiden, og noen bruker mer tid enn andre.

Du gikk jo også og tittet inn et vindu...

Jeg synes det er ubehagelig at noen spionerer uansett hva det gjelder, enten det er på jobben eller hjemme.

Men, igjen, jeg forstår det slik at du ikke stoler på barnehagen din og da blir det en helt annen diskusjon.

En annen ting... Jeg er så lei av å lese: "...da burde du kanskje ikke jobbe i barnehage" i enhver barnehage-diskusjon her inne. Noen foreldre tror visst at de skal diktere akkurat hva barnehageansatte skal tåle. Spionering, forsentkomming, de skal yte service når enn det passer... Du kan holde deg for god for en setning som det.

[waxo]

Noen barn gråter uansett, slik er det. Vi er "heldige" som ikke har noen slike dette året, for det er klart det er vondt for både foreldre og ansatte.

Men jeg hadde tatt opp problemet med ansatte som ikke har tid. Hva gjør de når du kommer? Om de spiser frokost med de andre barna, så kan det være vanskelig å komme fra. Da er det flott om den som leverer kan komme bort til bordet, slik at vi får kontakt med barnet. Selv om barnet ikke skal spise, kan de da få et glass melk/vann/juice og vi kan snakke kort med forelderen, slik at de ser at det er trygt å være her.

Vi kommer så tidlig at det gjerne bare er to barn på avdelingen, vi er der noen minutter før frokost.

De aller aller fleste er veldig flinke, de avleder med at de skal gå og hente ditt eller datt til frokosten, eller andre ting de kommer på i farten. Veldig bra og mor kan gå smilende fra barnehagen :-).

Hvis de ikke har tid til å avlede må de holde han igjen med makt.

Men det er et par veldig faste vikarer som i det hele tatt virker så usikre selv om de er der daglig.

Men i det store og hele er jeg veldig fornøyd og gutten har det veldig fint i barnehagen.

Han har veldig ofte ikke tid til å bli med hjem.

De gangene han ikke ser at jeg kommer for å hente så hender det jeg står og ser litt på hvordan han leker, og han virker veldig lykkelig :-)

Hilsen

[Glimtipper]

OK, så nå sier du at hovedinnlegget ditt kun handler om den konkrete situasjonen, hvor du vil ha bekreftelse på at moren håndterte situasjonen feil.

Så spørsmålet om hvorvidt andre syns det er OK at de ansatte i barnehagen ber foreldrene om å få slik at de kan overta barnet, det sto ikke der?

Nei, jeg vil ha generelle svar. Ikke svar ang. at man ikke stoler på barnehagen. Jeg gjorde det klart at vi har gode rutiner for avleveringen og har fin kontakt med foreldrene.

Og jeg beskrev en situasjon som gjorde problemstillingen veldig tydelig. Altså i en ganske fastlåst situasjon, hvor alt går bra, men forelderen forverrer situasjonen. Du er tydeligvis uenig i at dette er en forverring av situasjonen og det skal jeg som sagt respektere. Men jeg må jo selvfølgelig få gjøre det klart at jeg ikke avbryter en mamma og sønnen hennes midt i en samtale.

[Glimtipper]

Vi kommer så tidlig at det gjerne bare er to barn på avdelingen, vi er der noen minutter før frokost.

De aller aller fleste er veldig flinke, de avleder med at de skal gå og hente ditt eller datt til frokosten, eller andre ting de kommer på i farten. Veldig bra og mor kan gå smilende fra barnehagen :-).

Hvis de ikke har tid til å avlede må de holde han igjen med makt.

Men det er et par veldig faste vikarer som i det hele tatt virker så usikre selv om de er der daglig.

Men i det store og hele er jeg veldig fornøyd og gutten har det veldig fint i barnehagen.

Han har veldig ofte ikke tid til å bli med hjem.

De gangene han ikke ser at jeg kommer for å hente så hender det jeg står og ser litt på hvordan han leker, og han virker veldig lykkelig :-)

Hilsen

Det er bra, da

Kanskje vikarene, selv om de er der hver dag, ikke er "drevne" ansatte. Man må jo ha vært i en situasjon noen ganger og bygge opp en del erfaring for å gjøre ting "riktig".

[Gjest darkside]

Du gikk jo også og tittet inn et vindu...

Jeg synes det er ubehagelig at noen spionerer uansett hva det gjelder, enten det er på jobben eller hjemme.

Men, igjen, jeg forstår det slik at du ikke stoler på barnehagen din og da blir det en helt annen diskusjon.

En annen ting... Jeg er så lei av å lese: "...da burde du kanskje ikke jobbe i barnehage" i enhver barnehage-diskusjon her inne. Noen foreldre tror visst at de skal diktere akkurat hva barnehageansatte skal tåle. Spionering, forsentkomming, de skal yte service når enn det passer... Du kan holde deg for god for en setning som det.

???? Hvis de ansatte i barnehagen syns det er ekkelt at foreldre oppholder seg i garderoben, så burde de ikke jobbe i barnehagen. Det mener jeg ærlig og oppriktig. Foreldrene MÅ inn i barnehagen to ganger daglig, og noen velger å bruke mer tid enn andre. Det er en del av JOBBEN din at folk kommer og går. Det er omtrent som om du jobber i butikk og blir sur hvis det kommer kunder som bare titter uten å handle.

Mulig jeg misforsto deg, men hva mente du med det å yte service når det passer? Mener du at foreldrene er kravstore hvis de forlanger at du tar i mot barnet uansett når barnet kommer?

[Gjest darkside]

Nei, jeg vil ha generelle svar. Ikke svar ang. at man ikke stoler på barnehagen. Jeg gjorde det klart at vi har gode rutiner for avleveringen og har fin kontakt med foreldrene.

Og jeg beskrev en situasjon som gjorde problemstillingen veldig tydelig. Altså i en ganske fastlåst situasjon, hvor alt går bra, men forelderen forverrer situasjonen. Du er tydeligvis uenig i at dette er en forverring av situasjonen og det skal jeg som sagt respektere. Men jeg må jo selvfølgelig få gjøre det klart at jeg ikke avbryter en mamma og sønnen hennes midt i en samtale.

Jeg er overbevist om at de ansatte i vår barnehage også mener de har gode rutiner ved levering, og at de kjenner barna veldig godt.

Det jeg prøver å si er at du kjenner ikke denne moren! Du vet ikke hvorfor hun snur! Du bare opplever et som et problem og fremhever at du kunne løst situasjonen langt bedre enn henne.