Barnehageforeldre - ved avlevering

[Gjest Mom33]

Jeg stoler 100 % på at barnehagens ansatte KAN det de driver med. Dersom de sier at de kan ta barnet, overlater jeg henne til dem. Og går.

Vi har hatt skrikende unger 2 ganger på 3 år, så jeg skal ikke si at jeg har all verdens erfaring. Men jeg ser jo at det er noen som sliter veldig med leveringen, og da er det gjerne fordi mor snur, ikke klarer å levere osv. Det er neppe særlig godt for barnet!

De to gangene med skriking har gått fort over; jeg spurte nemlig mora som var på vei inn da jeg gikk ut om hun hadde hørt barnet mitt. Og det hadde hun - i ca. 7 sekunder.

Jeg tror du håndterer situasjonen veldig riktig, jeg, og jeg ville nok bedt om at det ble tatt opp på foreldresamtale.

[Glimtipper]

???? Hvis de ansatte i barnehagen syns det er ekkelt at foreldre oppholder seg i garderoben, så burde de ikke jobbe i barnehagen. Det mener jeg ærlig og oppriktig. Foreldrene MÅ inn i barnehagen to ganger daglig, og noen velger å bruke mer tid enn andre. Det er en del av JOBBEN din at folk kommer og går. Det er omtrent som om du jobber i butikk og blir sur hvis det kommer kunder som bare titter uten å handle.

Mulig jeg misforsto deg, men hva mente du med det å yte service når det passer? Mener du at foreldrene er kravstore hvis de forlanger at du tar i mot barnet uansett når barnet kommer?

Du spionerte jo inn gjennom vinduet, dette er ikke det samme som å stå i garderoben. Og jeg har selvfølgelig ikke noe i mot foreldre som observerer. Er foreldre usikre anbefaler vi til og med en dag i barnehagen, slik at de kan se hvordan ting gjøres osv.

Kommentaren min gjalt andre her som har kommet med samme setning også. Jeg er lei av å høre det. Om du tror, ut i fra mine innlegg, at jeg synes å møte barnet når det kommer er service, så har du nok ikke hørt etter.

[Glimtipper]

Jeg stoler 100 % på at barnehagens ansatte KAN det de driver med. Dersom de sier at de kan ta barnet, overlater jeg henne til dem. Og går.

Vi har hatt skrikende unger 2 ganger på 3 år, så jeg skal ikke si at jeg har all verdens erfaring. Men jeg ser jo at det er noen som sliter veldig med leveringen, og da er det gjerne fordi mor snur, ikke klarer å levere osv. Det er neppe særlig godt for barnet!

De to gangene med skriking har gått fort over; jeg spurte nemlig mora som var på vei inn da jeg gikk ut om hun hadde hørt barnet mitt. Og det hadde hun - i ca. 7 sekunder.

Jeg tror du håndterer situasjonen veldig riktig, jeg, og jeg ville nok bedt om at det ble tatt opp på foreldresamtale.

Det er godt at noen ser sammenhengen mellom usikre foreldre og skrikende barn.

Jeg tror jeg skal anbefale at de tar opp temaet ved første foreldremøte til høsten. Det er nok en god idè. Samtidig kan vi invitere til at de kan bli for kaffe eller observere barnet over en dag om det trengs

[Glimtipper]

Jeg er overbevist om at de ansatte i vår barnehage også mener de har gode rutiner ved levering, og at de kjenner barna veldig godt.

Det jeg prøver å si er at du kjenner ikke denne moren! Du vet ikke hvorfor hun snur! Du bare opplever et som et problem og fremhever at du kunne løst situasjonen langt bedre enn henne.

Så du stoler ikke på barnehageansatte generelt? Det høres slik ut.

Jeg _vet_ at vi møter barna med tålmodighet, aksept og vennlighet hver eneste dag. Det er ikke noe jeg tror. Og vi har aldri hatt så dårlig tid at vi ikke kan involvere oss når foreldrene kommer med barna. Vi har også flere ansatte enn anbefalt for at slike ting skal være mulig. Om et barn er redd eller usikkert i begynnelsen eller i en periode, så "får" de en voksen som følger de gjennom hele dagen.

[waxo]

Det er bra, da

Kanskje vikarene, selv om de er der hver dag, ikke er "drevne" ansatte. Man må jo ha vært i en situasjon noen ganger og bygge opp en del erfaring for å gjøre ting "riktig".

Ja, helt klart. Og de mangler den innvendige tryggheten jeg ser lyser av de mer drevne fast ansatte.

Jeg har funnet ut at jeg har et barn som bare må kverulere på at jeg går, så sånn får det bare være

Tror det har skjedd 2 ganger på 2 år at han ikke har kverulert

Vet ikke hva jeg gjør feil, ifølge ped leder er de veldig fornøyd med hvordan jeg takler det. Han er vel bare stanhaftig

Hilsen

[Gjest trist mamma i dag]

det er fææææææææææælt å gå ifra barn som gråter. Jeg har akkurat gått fra en som skreik og klora seg fast i meg. Jeg veit ikke hvordan jeg skal opptre når det blir så ekstremt som i dag. Jeg stoler heller ikke på de som var på jobb i dag desverre. Jeg har aldri gitt uttrykk for det til mitt barn, men jeg tror ikke han liker de så godt. Det har han sagt flere ganger og det er derfor jeg ikke stoler på de.

Hilsen en veldig

[Gjest darkside]

Du spionerte jo inn gjennom vinduet, dette er ikke det samme som å stå i garderoben. Og jeg har selvfølgelig ikke noe i mot foreldre som observerer. Er foreldre usikre anbefaler vi til og med en dag i barnehagen, slik at de kan se hvordan ting gjøres osv.

Kommentaren min gjalt andre her som har kommet med samme setning også. Jeg er lei av å høre det. Om du tror, ut i fra mine innlegg, at jeg synes å møte barnet når det kommer er service, så har du nok ikke hørt etter.

Jeg leser ikke alle tråder her inne, og vet derfor ikke hva du snakker om. Du trakk inn det å yte service i et svar til meg, derfor trodde jeg det var myntet på meg - og det jeg har snakket om her var det å ta i mot barna om morgenen.

Men det med usikre foreldre, og deres fantastiske ufeilbarlige rutiner - det har ikke slått deg at når foreldrene er usikre så er det nettopp fordi de ikke syns det fungerer så perfekt?

[Glimtipper]

Ja, helt klart. Og de mangler den innvendige tryggheten jeg ser lyser av de mer drevne fast ansatte.

Jeg har funnet ut at jeg har et barn som bare må kverulere på at jeg går, så sånn får det bare være

Tror det har skjedd 2 ganger på 2 år at han ikke har kverulert

Vet ikke hva jeg gjør feil, ifølge ped leder er de veldig fornøyd med hvordan jeg takler det. Han er vel bare stanhaftig

Hilsen

Ja, noen barn er slik Og du må ikke føle at jeg uansett mener det er foreldrenes "feil" om barna ikke liker å bli forlatt i barnehagen. Han er sikkert stanhaftig, som du sier. Det vil sikkert komme godt med om han en dag forelsker seg i en ekstra flott jente

[akicha]

Nei, jeg syns ikke jeg kverulerer. Du spør om det er OK nærmest å be foreldrene om å gå så du får overta. Det syns jeg IKKE er OK.

Husk at foreldrene er en viktig del av barnas liv. Og som ansatt i barnehagen må du kunne håndtere både barna og foreldrene. Jeg skjønner at det kan være slitsomt for deg som jobber i barnehagen med foreldre som opptrer litt utenfor "normalen". Men er de usikre så VET barna det. Og da er det bedre at man bruker tid på å la både barna OG foreldrene få bli trygge på barnehagen. Og du gjør ikke foreldrene trygge ved å signalisere at barna har det best når foreldrene er ute av syne.

Slike ting er etter min mening med på å plante usikkerhet i foreldrene. De føler seg utilstrekkelige og utrygge på om barnet blir tatt ordentlig vare på. Ta nå heller det på alvor, og innse at dere også må jobbe med å gjøre foreldrene trygge, i stedet for å bare bagatellisere foreldrenes følelser.

Jeg har jobbet i barnehage og skjønner veldig godt hva Glimtipper mener. Det skinner veldig godt gjennom når du beskriver hvordan du håndterer barna dine ved levering at du ikke er en av de foreldrene Glimtipper snakker om. Du har en tanke bak når du går tlibake igjen. De foreldrene Glimtipper snakker om har ingen plan med det de gjør, og er tydelig usikker på hvordan de skal håndtere situasjonene og forverrer den betraktelig for barnet som også blir usikker og "samarbeider" med forelderen ved å gråte enda mer.

Det er kanskje vanskelig for deg å tro, men noen foreldre syns det er vanskelig når barna ikke gråter og er like lei seg som dem ved atskillelse, og gjør nesten det de kan for å få barna til å samarbeide med dem. Eksempelet til Glimtipper er et godt eksempel på det. Jeg har et eksempel med en far som etter å ha sagt hadet og "gått" kom tilbake igjen, åpnet døra til avdelingen og kikket inn etter at barnet hadde sluttet å gråte. Hun begynte jo da selvfølgelig å gråte igjen med en gang hun så far.

Du virker reflektert og selvsikker i forhold til hvordan du håndterer barna dine, og du ser hva som er best for dem. Jeg tror du klarer å skille mellom egene behov og barnas behov, og det gjør at du ikke er en av de foreldrene som Glimtipper sliter med.

Jeg syns likevel du tar opp et viktig spørsmål, som jeg syns man burde diskutere i barnehager; hvordan kan man gjøre disse foreldrene tryggere?

[Glimtipper]

det er fææææææææææælt å gå ifra barn som gråter. Jeg har akkurat gått fra en som skreik og klora seg fast i meg. Jeg veit ikke hvordan jeg skal opptre når det blir så ekstremt som i dag. Jeg stoler heller ikke på de som var på jobb i dag desverre. Jeg har aldri gitt uttrykk for det til mitt barn, men jeg tror ikke han liker de så godt. Det har han sagt flere ganger og det er derfor jeg ikke stoler på de.

Hilsen en veldig

Uff Jeg føler med deg og det hadde såret mitt morshjerte også.

[Gjest AveM]

Det er godt at noen ser sammenhengen mellom usikre foreldre og skrikende barn.

Jeg tror jeg skal anbefale at de tar opp temaet ved første foreldremøte til høsten. Det er nok en god idè. Samtidig kan vi invitere til at de kan bli for kaffe eller observere barnet over en dag om det trengs

Jeg synes det var utrolig greit å ta opp med de ansatte det med leveringen da min datter gråt mye. Jeg stolte 100 % på dem når de sa at gråten forsvant da jeg var ute av synet. Jeg synes også det var greit å få støtte fra dem i at jeg kunne stikke av etter et kjapt hade-rituale.

Hun sluttet forresten med gråtingen. En dag vinket hun og smilte da jeg dro. Senere på dagen sa jeg at jeg hadde tenkt på det søte smilet hennes hele dagen, at jeg ble så glad av det. Etter det var det ei sprudlende jente som vinket farvel til mammaen sin om morgenen

[Gjest darkside]

det er fææææææææææælt å gå ifra barn som gråter. Jeg har akkurat gått fra en som skreik og klora seg fast i meg. Jeg veit ikke hvordan jeg skal opptre når det blir så ekstremt som i dag. Jeg stoler heller ikke på de som var på jobb i dag desverre. Jeg har aldri gitt uttrykk for det til mitt barn, men jeg tror ikke han liker de så godt. Det har han sagt flere ganger og det er derfor jeg ikke stoler på de.

Hilsen en veldig

Vet hvordan du har det! :klem:

Det er ikke enkelt, og vi merker også stor forskjell mellom de ulike ansatte. Hvis jeg ser bilene på parkeringsplassen og vet at barnas "yndlingsvoksne" er på plass, så vet jeg normalt også at leveringen kommer til å gå bra. Men så er det andre igjen hvor jeg vet at barna ikke liker de voksne spesielt godt, eller kanskje ikke stoler på dem, og da vet jeg at leveringen svært ofte blir vanskelig.

[Glimtipper]

Jeg leser ikke alle tråder her inne, og vet derfor ikke hva du snakker om. Du trakk inn det å yte service i et svar til meg, derfor trodde jeg det var myntet på meg - og det jeg har snakket om her var det å ta i mot barna om morgenen.

Men det med usikre foreldre, og deres fantastiske ufeilbarlige rutiner - det har ikke slått deg at når foreldrene er usikre så er det nettopp fordi de ikke syns det fungerer så perfekt?

Det kan være at dette er et uttrykk for at de ikke er fornøyd med barnehagen. Men da vi ofte spør foreldrene om hvordan de vil ha det, så har de mange muligheter til å håndtere denne usikkerheten på en mer fornuftig måte enn å overføre det til barna.

Jeg kan uansett ikke se hva denne moren kunne være misfornøyd med. Barnet gråt, jeg snakket om en favorittleke (altså kjenner jeg barnet og hva det liker å gjøre) og alt var fint. Bare ikke for mammaen, som sto der og nølte og så såret ut.

[Glimtipper]

Jeg leser ikke alle tråder her inne, og vet derfor ikke hva du snakker om. Du trakk inn det å yte service i et svar til meg, derfor trodde jeg det var myntet på meg - og det jeg har snakket om her var det å ta i mot barna om morgenen.

Men det med usikre foreldre, og deres fantastiske ufeilbarlige rutiner - det har ikke slått deg at når foreldrene er usikre så er det nettopp fordi de ikke syns det fungerer så perfekt?

Nå må jeg gå. Takk for diskusjonen

[Gjest trist mamma i dag]

Vet hvordan du har det! :klem:

Det er ikke enkelt, og vi merker også stor forskjell mellom de ulike ansatte. Hvis jeg ser bilene på parkeringsplassen og vet at barnas "yndlingsvoksne" er på plass, så vet jeg normalt også at leveringen kommer til å gå bra. Men så er det andre igjen hvor jeg vet at barna ikke liker de voksne spesielt godt, eller kanskje ikke stoler på dem, og da vet jeg at leveringen svært ofte blir vanskelig.

Takk! Jeg gråt som et lite barn selv da jeg satt i bilen å kjørte. Det verste er at jeg nå bare sitter hjemme... Skal ikke på jobb før kl tolv, men vet at dersom jeg venter med levering så blir det enda verre.

[Gjest trist mamma i dag]

Uff Jeg føler med deg og det hadde såret mitt morshjerte også.

Ja, det er grusomt!! Jeg satt lenge med ham når han lekte også, men han ble hysterisk da jeg skulle gå. Ringte for litt siden og da hadde han roa seg. Heldigvis!

[KaVa]

Jeg synes det er helt OK, jeg. Barn speiler foreldrene veldig godt - er mamma/pappa usikker og lei seg, blir barnet ofte det også.

Vi har lært at det å være blid og smile, og si til barnet: Nå skal mamma/pappa gå på jobb - og du får være i barnehagen. Det blir sikkert en flott dag! Ha det bra snuppa/snuppen!" (i lys og lett tone, en kos - og så går vi - uansett om barnet sutrer eller ikke) Det fungerer utmerket.

mvh

[Gjest darkside]

Jeg har jobbet i barnehage og skjønner veldig godt hva Glimtipper mener. Det skinner veldig godt gjennom når du beskriver hvordan du håndterer barna dine ved levering at du ikke er en av de foreldrene Glimtipper snakker om. Du har en tanke bak når du går tlibake igjen. De foreldrene Glimtipper snakker om har ingen plan med det de gjør, og er tydelig usikker på hvordan de skal håndtere situasjonene og forverrer den betraktelig for barnet som også blir usikker og "samarbeider" med forelderen ved å gråte enda mer.

Det er kanskje vanskelig for deg å tro, men noen foreldre syns det er vanskelig når barna ikke gråter og er like lei seg som dem ved atskillelse, og gjør nesten det de kan for å få barna til å samarbeide med dem. Eksempelet til Glimtipper er et godt eksempel på det. Jeg har et eksempel med en far som etter å ha sagt hadet og "gått" kom tilbake igjen, åpnet døra til avdelingen og kikket inn etter at barnet hadde sluttet å gråte. Hun begynte jo da selvfølgelig å gråte igjen med en gang hun så far.

Du virker reflektert og selvsikker i forhold til hvordan du håndterer barna dine, og du ser hva som er best for dem. Jeg tror du klarer å skille mellom egene behov og barnas behov, og det gjør at du ikke er en av de foreldrene som Glimtipper sliter med.

Jeg syns likevel du tar opp et viktig spørsmål, som jeg syns man burde diskutere i barnehager; hvordan kan man gjøre disse foreldrene tryggere?

Takk for svaret! Ja, jeg er nok av den noe sikrere sorten, og jeg har en plan med det jeg gjør. Nettopp derfor blir jeg irritert hvis ansatte prøver å "jage" meg når barna mine gråter ved levering.

Jeg er også klar over at Glimtipper snakker om mer usikre foreldre, og er enig med deg i at det kan bidra til at barna gråter. Og jeg er HELT overbevist om at barnehagen også må jobbe med foreldrene.

Et lite sidespor - vi har en ansatt i barnehagen, pedleder på vår sønns avdeling - som sies å være SÅ flink med barn. Styrer skryter og sier at hun er en av de beste førskolelærerne de har i barnehagen. Men hun er ELENDIG på å takle oss foreldre. Spør vi om noe svarer hun unnvikende og mumlende. Hun møter ikke blikket, og blir skikkelig nervøs og usammenhengende på foreldresamtale. Det nytter ikke om de ansatte er aldri så kompetente når det gjelder barn, hvis de ikke samtidig greier å forholde seg til at barna har foreldre. Og foreldrene er forskjellige, og har forskjelige synspunkter og ulike væremåter. Noen (som jeg ) sier ting i klartekst og forventer klartekst tilbake. Andre er mer forsiktige og diplomatiske. Og atter andre sier ikke ett ord.

Som foreldre gjør vi en stor innsats for at barna skal se at vi stoler på de ansatte i barnehagen, de skal føle seg trygge når vi går fra dem. Dette gjør vi for at barna skal stole på de voksne og ha tillit til de voksne. Men når da enkelte voksne i barnehagen tydelig signaliserer at de ikke stoler på oss foreldre - og det mens barna er tilstede - for eksempel ved at de nærmest river ungen ut av armene til foreldrene og sier "det er nok best jeg bare overtar her", hvordan påvirker det barna?

Hvordan ville de ansatte følt det hvis situasjonen var motsatt? Tenk at barna har kranglet eller skrubbet et kne, og et barn sitter på fanget til en voksen og gråter når mamma kommer. Hvis mamma da river til seg ungen og sier "dette er det nok best at jeg ordner" - hva føler de ansatte da?

Det er akkurat det samme. Og det gjør akkurat det samme med barna. Det bidrar til at barna SER at det mangler tillit mellom de ansatte i barnehagen og foreldrene.

Barnehagen MÅ også jobbe med usikre foreldre, og det gjør de ikke ved å fortelle foreldrene at det er de som er for trege ved leveringen.

[waxo]

Ja, noen barn er slik Og du må ikke føle at jeg uansett mener det er foreldrenes "feil" om barna ikke liker å bli forlatt i barnehagen. Han er sikkert stanhaftig, som du sier. Det vil sikkert komme godt med om han en dag forelsker seg i en ekstra flott jente

Ja, man får se det positive ved det

Hilsen

[Gjest darkside]

Det kan være at dette er et uttrykk for at de ikke er fornøyd med barnehagen. Men da vi ofte spør foreldrene om hvordan de vil ha det, så har de mange muligheter til å håndtere denne usikkerheten på en mer fornuftig måte enn å overføre det til barna.

Jeg kan uansett ikke se hva denne moren kunne være misfornøyd med. Barnet gråt, jeg snakket om en favorittleke (altså kjenner jeg barnet og hva det liker å gjøre) og alt var fint. Bare ikke for mammaen, som sto der og nølte og så såret ut.

Jo men... kanskje hun var såret fordi du overkjørte henne. Kanskje hun ville bruke tid ved leveringen, og opplevde at din avledning var et forsøk på å forkorte leveringen. Jeg blir sint hvis noen prøver å overkjøre meg, og det pleier være tydelig for dem det gjelder. Men andre kan bli lei seg og såret. Og det ER din jobb å ta hensyn til foreldrene også!