Barnehageforeldre - ved avlevering

[Velouria]

Vi pleier også til en viss grad å avlede barna, men i utgangspunktet tar man jo ikke barnets følelser på alvor, ved å avlede dem. Da overser man barnets følelser.

Egentlig bør man ta barnet på fanget, si at man skjønner det er trist at mamma går(eller pappa) og trøste si at det er greitå bli lei seg. Om barnet får nærhet og kos og anerkjennelse for sine følelser, så føler det at det blir tatt på alvor

Selvfølgelig avfeier vi ikke barnets følelser, for meg er det en selvfølge at man snakker med barnet før man går. Det er vel ingen som løper uten å snakke med eller si hadet til barnet sitt?

Poenget er at man ikke skal dra en "vanskelig" avskjed ut ved å nøle og vise barnet at man er usikker. Jeg går aldri fra barnet mitt et sted jeg føler at det er utrygt for dem å være. Jeg er veldig trygg på at bhg vår er et godt sted å være, ellers hadde hun ikke vært der.

Jeg unnerkjenner verken mine egne eller mine barns følelser, "gut feelingen" min stoler jeg på og den er som regel helt rett.

Man avleder ikke et hysterisk barn og underkjenner følelsene dets, men vi foreldre og bhg personell må hjelpe barnet å føle at det er trygt å være der det skal være. Når vi har sagt hadet er det å avlede barnet (trøste det og hjelpe det å komme i lek) ofte det som fungerer best og mest smertefritt. Istedet for å la mor eller far gå frem og tilbake fra porten 15 ganger, og gjøre barnet enda mer stresset og utrygt.

Håper dette var mer forståelig

[PieLill]

At et barn trenger større bleier er faktisk ikke så lett å si til foreldrene. De bruker jo disse bleiene hjemme også, og de synes jo tydeligvis de passer. Det er mye man selv hadde tålt å høre, men som enkelte foreldre opplever som et angrep, så da kan det være viktig at vi blir enige om hvordan vi sier det.

Vi hadde ikke ped.leder i lengere tid og da ordnet vi selvfølgelig slike ting selv. Det handler bare om hva ped.leder foretrekker. Beskjedene kommer fram i tide

Om barnehagen ønsker større / annerledes bleier til ungene er det i mine øyne en ren praktisk greie. Om jeg foretrekker noe annet hjemme er irelevant. Barnehagen må få bruke de bleiene som fungerer best der. Selvfølgelig. Det samme gjelder klær eller annet utstyr.

Man må være ekstremt hårsår for å ta en slik praktisk forespørsel som en personlig irettesettelse. Alternativt må man være et stortalent for konfliktskaping for å greie å formidle en slik beskjed slik at folk berettiget føler seg tråkket på.

Mange rare dyr i Arken...

mvh

[Glimtipper]

Om barnehagen ønsker større / annerledes bleier til ungene er det i mine øyne en ren praktisk greie. Om jeg foretrekker noe annet hjemme er irelevant. Barnehagen må få bruke de bleiene som fungerer best der. Selvfølgelig. Det samme gjelder klær eller annet utstyr.

Man må være ekstremt hårsår for å ta en slik praktisk forespørsel som en personlig irettesettelse. Alternativt må man være et stortalent for konfliktskaping for å greie å formidle en slik beskjed slik at folk berettiget føler seg tråkket på.

Mange rare dyr i Arken...

mvh

Mange er nok mye mer hårsåre enn dere tror. Og mange foreldre ønsker ikke noen form for råd eller tips fra barnehagepersonalet.

Noen beskjeder trenger man å tenke gjennom før man formidler, for de kan potensielt være sårende. Da er det bedre å være føre var.

[Gjest Samfunnskritiker]

det er fææææææææææælt å gå ifra barn som gråter. Jeg har akkurat gått fra en som skreik og klora seg fast i meg. Jeg veit ikke hvordan jeg skal opptre når det blir så ekstremt som i dag. Jeg stoler heller ikke på de som var på jobb i dag desverre. Jeg har aldri gitt uttrykk for det til mitt barn, men jeg tror ikke han liker de så godt. Det har han sagt flere ganger og det er derfor jeg ikke stoler på de.

Hilsen en veldig

Hei kjære triste mamma!

Trr du det går an å skjule at man ikke stoler på oen ovenfor et barn? Går det an å skjile glede, sorg, trivsel og misstrivsel?

Jeg tror ikke det, og det kan virke ut som om du har behov for å finne litt ut av deg selv først.

Kanskje bør alle ta et par dager barnehage fritt?

[Gjest husker ikke hvilket anonymt nick jeg brukte]

Hei kjære triste mamma!

Trr du det går an å skjule at man ikke stoler på oen ovenfor et barn? Går det an å skjile glede, sorg, trivsel og misstrivsel?

Jeg tror ikke det, og det kan virke ut som om du har behov for å finne litt ut av deg selv først.

Kanskje bør alle ta et par dager barnehage fritt?

*ler meg i hel*

[Gjest ikke nå nei]

Det kunne ikke falle meg inn å gjøre dette. Derimot synes jeg ofte barnehagepersoalet er for sene til å ta barnet når det gråter, jeg må liksom tvinge det på dem slik at jeg får gått.

Hadde likte om du hadde sagt noe sånt til meg, men tviler på at mamman du beskriver ville likt det.

Maken til idiotisk oppførsel!