Hvem bestemmer over barnets hår?

[Gjest Lisan12]

Jeg er stemor til en liten jente på snart 5 år. Hun bor hovedsakelig hos mor, men er hos oss annenhver langhelg (tors/man) og selvfølgelig ferier osv.

Hun har ikke så tykt hår, og det begynner nå å bli sånn halvlangt - litt ned på ryggen.

Hun har nå kommet i en periode hvor hun helst ikke vil ha strikker eller spenner i håret, men vil at det henger løst.

Men luggen hennes er litt for lang, den er ikke like lang som resten av håret, den henger ned i ansiktet, men alikevel for kort til å få inn i strikken om vi setter det opp i hestehale eller musefletter.

Det ser rett og slett ikke pent ut når hun går med håret løst, håret ser litt "pistrete" ut, samt at det henger ned i øynene. Når hun er hos oss så oppmuntrer vi til å sette opp håret, og stort sett går det bra, men om hun får bestemme selv vil hun ha det løst. Alltid når vi henter henne for å ha henne hos oss er håret løst og ustelt.

Moren er den som klipper henne, og vi har spurt henne om hvorfor hun ikke klipper lugg på henne eller sparer den lengere slik at den ikke blir hengende rett ned i øynene, men enklere å legge bak ørene osv., men mor svarer ikke på dette (dårlig kommunikasjon mellom mor og far).

Så nå vurderer vi rett og slett å klippe henne neste gang vi har henne, selv om sikkert mor er uenig. Men vi er jo uenige i hvordan mor lar håret være, barnet ser rett og slett ustelt ut.

Hvem har egentlig "bestemmelsesrett" over barnets hår? Og hvordan ville du som mor reagert om barnet kom hjem etter en helg hos far med klippet hår ?

Hos oss antar vi at mor blir rasende, men hva er best da? En rasende mor, eller et barn som ser velstelt ut ?

[Gjest Ulvinnen]

Jeg tror jeg hadde blitt rasende.

Kommunakasjonen blir ikke akkurat bedre om dere går hen og klipper jenta mot morens vilje!

[kaffepiken]

Det viktigste for dere å ha i tankene her, er det faktum at denne drakampen dreier seg om et barn, håret er underordnet. Ikke gjør dette når du vet at moren blir rasende. Det er jenta det går ut over. Hårsveisen hennes er tross alt en bagatell sammenliknet med at hun skal gå der og føle seg som et objekt foreldrene krangler om.

I stedet kan dere prøve å tenke på måter dere kan få til en bedre kommunikasjon med mor på.

[Gjest AveM]

Det kan jo hende at mora ønsker at datteren skal spare luggen sin, og at hun steller håret hennes når hun har jenta. Men det kan jo også være det at hun ikke er så nøye på det.

Uansett ville jeg aldri våget å klippe en milimeter av jentas hår. Jeg ville reagert enormt om noen tok seg til rette med saks i mine barns hår. Håret til barna er mitt område, ikke engang mannen min ville gått til frisøren med dem uten å spørre hva jeg mener først Han er glad han slipper da..

Var jeg deg ville jeg heller prøvd å stelle håret hennes når hun er på besøk. Gå på butikken med henne og la henne velge ute noe pynt å ha i.

[Gjest Lisan12]

Det kan jo hende at mora ønsker at datteren skal spare luggen sin, og at hun steller håret hennes når hun har jenta. Men det kan jo også være det at hun ikke er så nøye på det.

Uansett ville jeg aldri våget å klippe en milimeter av jentas hår. Jeg ville reagert enormt om noen tok seg til rette med saks i mine barns hår. Håret til barna er mitt område, ikke engang mannen min ville gått til frisøren med dem uten å spørre hva jeg mener først Han er glad han slipper da..

Var jeg deg ville jeg heller prøvd å stelle håret hennes når hun er på besøk. Gå på butikken med henne og la henne velge ute noe pynt å ha i.

Hun har allverden av hårpynt, og elsker å kjøpe det, men ikke ha det i håret....

"ditt barns hår..."

Tenk å nekte en far bestemmelsesrett over egne barn.... Skjønner at ikke far alltid vil ta del i ting som frisør osv., men i mitt tilfelle så ønsker far sterkt at barnet ser velstelt ut.

Vi har spurt i barnehagen, og barnet går alltid med håret løst sier de.

[Gjest Lisan12]

Jeg tror jeg hadde blitt rasende.

Kommunakasjonen blir ikke akkurat bedre om dere går hen og klipper jenta mot morens vilje!

Men hva med fars vilje ?

Hvorfor skal mor liksom bestemme alt hele tiden?

Vi har prøvd det meste for å få til bedre kommunikasjon. Familievern osv., men ingenting nytter.

[Gjest darkside]

Jeg ville blitt rasende hvis det var mitt barn. Jeg ville oppfattet det som en åpenlys krigserklæring, og det ville i alle fall ikke gjort kommunikasjonen noe bedre.

Fordi jeg mener at kommunikasjon mellom foreldrene til barnet er svært viktig, mener jeg at man skal vokte seg vel for å "gå til krig" mot den andre parten, spesielt over bagateller som en ufiks hårsveis.

Ellers mener jeg at det er den FORELDEREN som barnet bor mest hos som bestemmer. Ikke stemor eller mors nye kjæreste. Og EGENTLIG mener jeg at med små jenter er det primært mor som skal bestemme over hårsveisen.

[Atene]

En rasende mor er absolutt verst. Spiller ingen rolle hvor logisk det er, og at barnet er farens barn også. Det er ikke lurt å sette samarbeidsforholdet på spill for en sånn bagatell som dette er.

Dere kan jevne ut tuppene litt, og forøvrig insistere på strikker og spenner hos dere.

[Gjest Lisan12]

Det viktigste for dere å ha i tankene her, er det faktum at denne drakampen dreier seg om et barn, håret er underordnet. Ikke gjør dette når du vet at moren blir rasende. Det er jenta det går ut over. Hårsveisen hennes er tross alt en bagatell sammenliknet med at hun skal gå der og føle seg som et objekt foreldrene krangler om.

I stedet kan dere prøve å tenke på måter dere kan få til en bedre kommunikasjon med mor på.

Hadde det ennå vært en "sveis", barnet ser nesten ut som en uteligger....

Tøyet og sånt er i orden, men man ser jo nesten ikke ansiktet på denne lille nydelige jenta for bare hår.

Og hvorfor er det mor som skal bestemme, hva med fars retigheter ?

[Gjest darkside]

Hun har allverden av hårpynt, og elsker å kjøpe det, men ikke ha det i håret....

"ditt barns hår..."

Tenk å nekte en far bestemmelsesrett over egne barn.... Skjønner at ikke far alltid vil ta del i ting som frisør osv., men i mitt tilfelle så ønsker far sterkt at barnet ser velstelt ut.

Vi har spurt i barnehagen, og barnet går alltid med håret løst sier de.

Og her mister du meg. Hvorfor i all verden engasjerer dere dere så mye i jentas hår at dere spør de i barnehagen hvordan hun pleier å gå der??? Kan dere ikke finne noe annet å krangle om?

At far vil at jenta er velstelt når hun er hos han kan jeg forstå. Men når jenta er hos mor, eller mor har levert i barnehagen, så er det mors avgjørelse. Mor kan ikke blande seg borti hvilke klær far velger at jenta skal ha på når hun er hos han, og far kan ikke bestemme om jenta skal ha håret oppsatt når hun er hos mor.

Jeg har forøvrig ei jente som stort sett alltid sendes i barnehagen med oppsatt hår, likevel hender det ofte at jeg henter henne med rufsete hår og et par ukjente hårspenner på kryss og tvers.

[Gjest Lisan12]

Jeg ville blitt rasende hvis det var mitt barn. Jeg ville oppfattet det som en åpenlys krigserklæring, og det ville i alle fall ikke gjort kommunikasjonen noe bedre.

Fordi jeg mener at kommunikasjon mellom foreldrene til barnet er svært viktig, mener jeg at man skal vokte seg vel for å "gå til krig" mot den andre parten, spesielt over bagateller som en ufiks hårsveis.

Ellers mener jeg at det er den FORELDEREN som barnet bor mest hos som bestemmer. Ikke stemor eller mors nye kjæreste. Og EGENTLIG mener jeg at med små jenter er det primært mor som skal bestemme over hårsveisen.

Det er ikke meg som bestemmer dette, det er fars ønske også. Han irriterer seg grønn over at datteren går rundt og ser ut mer eller mindre som en uteligger.

Det er ikke snakk om litt ufiks sveis, det ser rett og slett forferdelig ut.

Som jeg skrev lenger ned her til noen andre, så er klær og sånt i orden, men håret er helt forferdelig.

Men hva med mors "krigsærklæring" da? Hun vet hva far mener om håret, men gjør ikke noe med det.

Trist å høre at alle mødre setter seg i posisjon til å bestemme over barna og la far bare sitte og se på.

Kommunikasjonen har vi prøv det meste med, mange runder på familievernkontor etc., men ingenting nytter, så vi har rett og slett sluttet å ta opp noe som helst lenger og det er i allefall forferdelig.

[Gjest Lisan12]

En rasende mor er absolutt verst. Spiller ingen rolle hvor logisk det er, og at barnet er farens barn også. Det er ikke lurt å sette samarbeidsforholdet på spill for en sånn bagatell som dette er.

Dere kan jevne ut tuppene litt, og forøvrig insistere på strikker og spenner hos dere.

Tenk deg motsatt fall da, om du visste at når barnet ditt ikke var hos deg gikk hun rundt og så ut som en uteligger.... Hadde du likt det?

[Lillemus]

Dersom håret er tynt, pistrete og generellt ser ustelt ut så hadde jeg klippet det og tatt fighten med mora etterpå.

Mine barns stemormor klippet Snuppa mi i går uten at pappan vet noe ennå. Han kommer ikke til å si noe tenker jeg, hun ble så søt så! Men vi har en god kommunikasjon oss imellom vi da.

Men dersom jeg får det for meg at jeg skal klippe henne _veldig_ annerledes så spør jeg pappan først om han synes det er greit. Likeså gjør han det om han vil klippe poden med veldig merkbar endring.

[Gjest Lisan12]

Og her mister du meg. Hvorfor i all verden engasjerer dere dere så mye i jentas hår at dere spør de i barnehagen hvordan hun pleier å gå der??? Kan dere ikke finne noe annet å krangle om?

At far vil at jenta er velstelt når hun er hos han kan jeg forstå. Men når jenta er hos mor, eller mor har levert i barnehagen, så er det mors avgjørelse. Mor kan ikke blande seg borti hvilke klær far velger at jenta skal ha på når hun er hos han, og far kan ikke bestemme om jenta skal ha håret oppsatt når hun er hos mor.

Jeg har forøvrig ei jente som stort sett alltid sendes i barnehagen med oppsatt hår, likevel hender det ofte at jeg henter henne med rufsete hår og et par ukjente hårspenner på kryss og tvers.

Vi krangler ikke om dette, for vi snakker så og si ikke med mor. Vi har nevnt det i noen mailer at vi syns at luggen burde klippes slik at hun ser mer velstelt ut, men dette svarer hun ikke på. Så det er ingen krangling, men vi spurte i barnehagen av ren nysgjerrighet.

For mor er i utgangspunktet ekstremt opptatt av fasade, hva andre syns osv., så klær og alt annet er i orden, men håret er som håret til en uteligger. Uvasket, ustelt - rett og slett ufyselig.

[Atene]

Tenk deg motsatt fall da, om du visste at når barnet ditt ikke var hos deg gikk hun rundt og så ut som en uteligger.... Hadde du likt det?

Nei, selvfølgelig hadde jeg ikke likt det! Og tro du meg, jeg vet akkurat hvordan det er.

Men som du selv er inne på, her må man velge det minste av to onder. Og det er ustelt hår.

[Gjest darkside]

Det er ikke meg som bestemmer dette, det er fars ønske også. Han irriterer seg grønn over at datteren går rundt og ser ut mer eller mindre som en uteligger.

Det er ikke snakk om litt ufiks sveis, det ser rett og slett forferdelig ut.

Som jeg skrev lenger ned her til noen andre, så er klær og sånt i orden, men håret er helt forferdelig.

Men hva med mors "krigsærklæring" da? Hun vet hva far mener om håret, men gjør ikke noe med det.

Trist å høre at alle mødre setter seg i posisjon til å bestemme over barna og la far bare sitte og se på.

Kommunikasjonen har vi prøv det meste med, mange runder på familievernkontor etc., men ingenting nytter, så vi har rett og slett sluttet å ta opp noe som helst lenger og det er i allefall forferdelig.

Jeg skjønner at dere har dårlig kommunikasjon med mor, og NETTOPP DERFOR syns jeg at hårsveis er en bagatell. Det er fryktelig dumt å lage bråk bare på grunn av håret.

Mor lar neppe barnet sitt se ut som en uteligger for å provosere far. Hun både kler og steller barnet slik HUN syns er fint / søtt / sjarmerende. At DERE syns jenta ser ut som en uteligger er jo beklagelig, men da får dere bare bruke strikker og spenner når hun er hos dere.

Dette er en fillesak å lage "hvem bestemmer"-sak ut av! Hva i all verden er "fars rettigheter" i denne forbindelse?

[Gjest darkside]

Jeg skjønner at dere har dårlig kommunikasjon med mor, og NETTOPP DERFOR syns jeg at hårsveis er en bagatell. Det er fryktelig dumt å lage bråk bare på grunn av håret.

Mor lar neppe barnet sitt se ut som en uteligger for å provosere far. Hun både kler og steller barnet slik HUN syns er fint / søtt / sjarmerende. At DERE syns jenta ser ut som en uteligger er jo beklagelig, men da får dere bare bruke strikker og spenner når hun er hos dere.

Dette er en fillesak å lage "hvem bestemmer"-sak ut av! Hva i all verden er "fars rettigheter" i denne forbindelse?

Kan legge til at jeg vet om flere mødre som har latt barna sine spare hver eneste fjon fra de var født, og hvor barna ved 3 års alder har sett ut som... tja. Men DE syns det er så søtt! Små gutter på 3 år med langt pistrete hår - jeg syns det er stygt, men DE syns det er søtt. Derfor velger de det.

[Gjest klondykke]

Vi krangler ikke om dette, for vi snakker så og si ikke med mor. Vi har nevnt det i noen mailer at vi syns at luggen burde klippes slik at hun ser mer velstelt ut, men dette svarer hun ikke på. Så det er ingen krangling, men vi spurte i barnehagen av ren nysgjerrighet.

For mor er i utgangspunktet ekstremt opptatt av fasade, hva andre syns osv., så klær og alt annet er i orden, men håret er som håret til en uteligger. Uvasket, ustelt - rett og slett ufyselig.

Kanskje dere har dårlig smak eller er gammeldagse? Kanskje dere bare skal skjerpe dere og heller tenke på viktigere ting? Kan skjønne hun ikke gidder kommunisere så mye med dere for du virker ufyselig. Kan ikke far og mor snakke da, og holde deg utenfor her?

[kaffepiken]

Hadde det ennå vært en "sveis", barnet ser nesten ut som en uteligger....

Tøyet og sånt er i orden, men man ser jo nesten ikke ansiktet på denne lille nydelige jenta for bare hår.

Og hvorfor er det mor som skal bestemme, hva med fars retigheter ?

Jeg har ikke sagt at det er mors oppgave å bestemme over datterens hår. Men jeg syns det er dårlig gjort overfor barnet å bruke henne i en slags drakamp fordi foreldrene ikke greier å samarbeide. Da syns jeg det absolutt beste av to onder er å la være å klippe henne.

Gjør det så mye at hun ser litt rufsete ut da?

[Luska]

Jeg skjønner dere godt. Hvis jenta _virkelig_ ser ustelt ut, så er det uheldig for henne, og noe bør gjøres.

Mitt forslag er at dere bestiller frisørtime, deretter ringer/mailer/smser dere til mora og sier noe sånt som: "nå ser ikke xxx noe særlig fin ut på håret, så jeg har bestilt frisørtime til henne da og da. Håper dette er ok for deg."

La mora få tid til å reagere. Kanskje syns hun det er greit, bare dere sier fra først.

Men jeg tror nok dere skyter dere selv i leggen hvis dere klipper jenta uten å si fra.