Hvem bestemmer over barnets hår?

[laban]

Der har du sannelig et godt poeng. Jeg drømte om langt hår hele barndommen, men ettersom jeg hadde tynt og fjonete hår, ble jeg konsekvent "tvangsklippet" fordi de voksne mente det så bedre ut.

Jeg hadde også elendig hårvekst og ble tvangsklippet helt kort. Problemet var at den gangen hadde _alle_ småjenter musefletter, hestehale eller hårbånd. Så alle voksne (og mange barn også) trodde jeg var gutt.

Det var f.eks. en rekke episoder hvor folk (den gangen satt det ofte en streng dame foran toalettet på f.eks. kaféer og tok imot penger) forsøkte å få meg til å gå på herretoalettet.

Sånt er bare ekstremt flaut når man er stor nok til å forstå hva som skjer...

[Atene]

De småjentene som har pent og velstelt hår er nydelige med langt hår, men de som har pjuskete, tynt og ustelt hår ser grusomme ut med langt hår og kunne med fordel klippet seg i en feminin kortere frisyre.

Jeg er visst den eneste som er enig med trådstarter her. Er litt overrasket over at så mange synes det er helt greit at mor lar ungen se ustelt ut og at far bare har å holde kjeft når han vil at ungen hans skal se velstelt og ordentlig ut. For det er ikke bare stemor som sier det ifølge henne.

At konflikten mellom mor og far helt tydelig ligger under er en annen sak. Kanskje noen burde utstyre jenta med en saks selv og la henne leke frisør på egenhånd?

Nei, nå må du ikke tillegge meg meninger jeg verken har eller har gitt uttrykk for.

Det er ikke "helt greit" at ungen ser ustelt ut. Men det er ikke noe å lage krig av heller.

[Gjest kvitsymra]

Hva med å spørre mor om dere kan ta med jentungen til frisør, så får hun klipt håret ordentlig.

Kanskje blir mor glad når dere tar på dere frisørutgiftene:)

Helt enig med Dina 2. Samarbeidet blir definitivt ikke bedre om dere fikser på jenta uten morens samtykke.

[Gjest Lisan12]

Det er vel kanskje mer et spørsmål om hva som er verdt å lage konflikter av. OG om hvem sin smak som skal bestemme frisyren til ungen.

Sønnen min så helt OK ut på håret, han, helt til han kom hjem etter helgebesøk hos far. Der hadde de funnet ut at håret var for langt, og stemor hadde klippet ham i en (etter deres smak) mer passende frisyre.

Jeg er ikke i tvil om at de var fornøyd med resultatet sjøl, men gutten gikk i caps i flere uker fordi han syntes det ble alt for kort. Jeg for min del tok det piano for ungen sin skyld, men jeg ringte dem og ba dem kort og greit om ikke å nærme seg håret til ungene flere ganger.

Jeg syns faktisk ikke faren og stemora skal gå til noen form for "selvtekt" her. De har allerede snakket med mor om det, og hun motsetter seg det. Hvis de da går i gang med saksa, så BER de jo om helvete.

Og det burde de vel strengt tatt avstå fra, for selv om stemor vurderer "et barn som ser velstelt ut" som viktigere enn "en rasende mor", så er kanskje ikke ungen helt enig i det.

Det er nemlig hun som blir stående midt i skuddlinja når de skal begynne å krangle om en bagatell som denne.

Mor har ikke nektet, hun svarer bare ikke.

Og "krigen" forgår på mail, så barnet merker nok ikke all verden til det. Mor og far snakker nemlig ikke sammen annet enn "hei og hadet", resetn går på sms og mail.

[Gjest Lisan12]

Oi, dette ble litt av en diskusjon. Tydelig å se at det er mange bitre mødre her inne som forsvarer sine barn som sine og ikke meg og minn mann/eks mann sine.

Greit nok det for dere om det fungerer hos dere. Men hos oss så har far sterke meninger om sitt barn. Han bryr seg og ønsker å ha noe bestemmelsesrett over sitt eget barn, uansett hva det måtte være, men mor setter en stopper for det meste.

Som dere har skjønt kommuniserer de ikke, og da mener jeg IKKE. De sier "hei og hadet" når de ser hverandre, resten foregår pr. mail eller sms. Hvor mye av dette barnet får med seg vet jeg ikke, men vi snakker i allefall aldri negativt om mor når barnet er tilstedet. Det blir for dumt.

Og dette med håret har da ingenting med å lage krøll med mor å gjøre. Vi syns barnet ser helt forferdelig ut. Vi har flere småjenter i familien som sparer til langt hår, og ser pjuskete ut, men jenta hos oss ser mye mer enn pjuskete ut, og sånn har hun vært lenge. Mor klipper tupper på barnet av og til, men da klipper hun også tuppene på luggen slik at den fortsetter å bli sånn midti mellom lengde, så den blir aldri lang, det virker ikke som om det er det som er hensikten. Vi har spurt mor i mail om hun har vurdert å klippe luggen slik at den blir kort så man ser øynene hennes, men hun svarer ikke på det. Derfor lurer vi på å klippe luggen. Vi har IKKE tenkt å klippe guttesveis eller noe sånt, men få litt hår ut av øynene. For sånn det er pr. nå ser det helt ille ut. Dette handler ikke om å krangle med mor, men syns at jenta fortjener å både se og å se bedre ut.

Vi setter i strikker og spenner når hun er hos oss, men hun vil heslt ikke ha det,for hun syns det er ekkelt, men klager samtidig over at håret henger i øynene, så vi må "lure" i strikker. Hun skjønner liksom ikke at det løser problemet....

Mange her som ber meg som stemor holde meg unna, og mulig det fungerer hos dere - at stemor sitter på sidlinjen og ser på, men hos oss så har jeg vært i livet hennes siden hun var under et år, og hun husker ikke annet. Hun knyttet seg til meg fra første stund, og jeg støtte henne selvfølglig da ikke fra meg. Tror nesten hun ser på meg som like mye "mor" som det faren hennes er, tror nok ikke hun helt skjønner forskjell - for jeg har alltid vært der så lenge hun kan huske. Og når vi har henne så ønsker vi at hun skal føle at hun er en del av vår familie uansett om hun er der på heltid eller deltid. Tror det hadde vært værre for henne om jeg hadde satt meg på sidelinjen og trukket meg unna og sagt "nei dette er ikke mitt bord". Tror jenta har det bedre med at jeg involverer meg.

MEN: det innrømmer jo nesten aldri en mor. Stemødre er og blir fiendtlige, med mindre det gavner mor da. Som feks. når det er snakk om å følge til barnehage/lege/tannlege etc. og det ikke passer for hverken mor eller far - da er stemor god å ha..... Dette har jeg erfart mer enn en gang. Da kan hun ringe å være fryktelig så blid....., men det varer jo dessverre ikke lenge.

Dersom vi spør om noe så banalt som "når legger hun seg om kvelden hos dere?"

Så blir vi angrepet tilbake, med at vi må ikke tro at barnet ikke får nok søvn bla, bla, bla før hun svarer på det egentlige spørsmålet.

Jeg er fullstendig klar over at en sak alltid har to sider, men vi prøver og prøver på å få mor til å forstå at vi ikke er ute etter å "ta henne" på noe som heslt måte, vi ønsker bare å få vite hva som skjer i livet henens når hun ikke er hos oss. Men mor bare hugger tilbake. Selv på familevernkontoret utallige ganger har hun gått til angrep på oss, og da er det jo tredjepersoner tilstede som har bedt henne roe seg og forsøkt å forklare for henne med dems ord og ikke våre. Men lite nytter.

Hun er av oppfatningen at dette er "mitt" barn, dere bare låner henne av og til - så ligg unna !!!!

Far er dødsfortvilet - og jeg støtter ham !!!!!

Jeg har fulg alt i så mange år nå at jeg har god nok samvittighet til å si at det ikke er vi som starter krigene.

Vi har derfor rett og slett sluttet å spørre om ting, for vi blir bare angrepet tilbake. Så vi vet lite om barnets hverdag annet enn når vi har henne.

Fryktelig synd, men å få til kommunikasjon med mor tror jeg blir umulig. Ikke har hun grunn til å være bitter heller, det var hun som fant en annen og brøt ut av forholdet....

[Gjest Lisan12]

Jeg sier ingenting på at "ingenting nytter" dersom dere har for vane å overkjøre mor på den måten dere planlegger her.

En del av det du skriver her, forteller meg at den dårlige kommunikasjonen du beskriver, antagelig bunner delvis i at mor er dritt lei av å få mailer om alle mulige bagateller mellom himmel og jord.

Les svar jeg har lagt inn øverst.

[Gjest Lisan12]

Har dere spurt dere selv om hvorfor dere er så opphengt i hvordan jentungen ser ut? Jenter i den alderen vil ha langt hår, uansett hvor tynt håret er. Har selv ei lita frøken (noe eldre nå da..) som har tynt hår og absolutt ville sett bedre ut med kort hår. Hun vil ikke klippe seg. Det skader jo ingen at håret hennes er langt og ser pistrete ut, og så lenge hun synes hun er fin må hun vel få lov til å gå med det?

Synes det er feil signaler å sende til et barn at det alltid skal se så flott og fin ut og tilpasse sitt utseende til hva andre mennesker synes og mener. Jeg synes barn må få lov til å utvikle sin egen smak, og ikke føle at dens verdi måles i hårsveis og farger på sokkene.

Les svar jeg har lagt inn øverst.

[løvinne71]

Vi krangler ikke om dette, for vi snakker så og si ikke med mor. Vi har nevnt det i noen mailer at vi syns at luggen burde klippes slik at hun ser mer velstelt ut, men dette svarer hun ikke på. Så det er ingen krangling, men vi spurte i barnehagen av ren nysgjerrighet.

For mor er i utgangspunktet ekstremt opptatt av fasade, hva andre syns osv., så klær og alt annet er i orden, men håret er som håret til en uteligger. Uvasket, ustelt - rett og slett ufyselig.

Har det falt deg inn at det kanskje er jenta selv som spiller en rolle til at håret er, "ustellt og skittent"?

Og at det kanskje ikke er moren som lar datteren se ut som et "skogstroll" med vilje?

Da min datter var på samme alder, hatet hun alt som hadde med hårstell å gjøre. Hun syntes det var pyton å vaske håret og hun ville overhodet ikke ha i hårstrikker, spenner etc. På en god dag var slike gjenstander på plass i max en halvtime, og alle hårvasker og børstinger var en stor kamp med tårer og protester!

Jeg har flere venner som har erfart akkurat det samme med sine døtre, (og sønner for den saks skyld)

På den tiden var håret hennes ganske tynt og stritt, og det ble lett flokete, og dermed vondt og gre ut.

Hvis det samme gjelder jenta til din samboer, så er det jo ikke så rart om moren hennes kanskje ser litt igjennon fingerene med hårstell, fremfor å ta denne "kampen" med datteren støtt og stadig?

Hun som er sammen med datteren på daglig basis, vet nok å sortere ut hva som er viktig/mindre viktig i en slitsom hverdag.

Det er forsåvidt heller ikke mange timene med utelek og sandkasse som skal til, før et barns hår blir både skittent og bustete! Så en hårvask på morgenen, er ikke dermed det samme som at hun fortsatt er fin og ren etter barnehagetid!

Synes derfor det blir drøyt å påstå at moren gir blaffen i datterens utseende, eller enda verre: lar henne se slik ut for å provosere dere!?

Særlig siden du også forteller at hun er ren og velkledd ellers...

Hvis dette virkelig er så viktig for deg og faren hennes, så får dere vel bare prøve å pynte litt på henne selv, mens hun er hos dere?

Som sagt synes jeg dere overdriver dette "problemet". Virker mere som en prestisje sak synes jeg...

Det er vel viktigere å holde en god tone med jentas mor, enn hvordan hun ser ut på håret??

[Gjest glaice]

Oi, dette ble litt av en diskusjon. Tydelig å se at det er mange bitre mødre her inne som forsvarer sine barn som sine og ikke meg og minn mann/eks mann sine.

Greit nok det for dere om det fungerer hos dere. Men hos oss så har far sterke meninger om sitt barn. Han bryr seg og ønsker å ha noe bestemmelsesrett over sitt eget barn, uansett hva det måtte være, men mor setter en stopper for det meste.

Som dere har skjønt kommuniserer de ikke, og da mener jeg IKKE. De sier "hei og hadet" når de ser hverandre, resten foregår pr. mail eller sms. Hvor mye av dette barnet får med seg vet jeg ikke, men vi snakker i allefall aldri negativt om mor når barnet er tilstedet. Det blir for dumt.

Og dette med håret har da ingenting med å lage krøll med mor å gjøre. Vi syns barnet ser helt forferdelig ut. Vi har flere småjenter i familien som sparer til langt hår, og ser pjuskete ut, men jenta hos oss ser mye mer enn pjuskete ut, og sånn har hun vært lenge. Mor klipper tupper på barnet av og til, men da klipper hun også tuppene på luggen slik at den fortsetter å bli sånn midti mellom lengde, så den blir aldri lang, det virker ikke som om det er det som er hensikten. Vi har spurt mor i mail om hun har vurdert å klippe luggen slik at den blir kort så man ser øynene hennes, men hun svarer ikke på det. Derfor lurer vi på å klippe luggen. Vi har IKKE tenkt å klippe guttesveis eller noe sånt, men få litt hår ut av øynene. For sånn det er pr. nå ser det helt ille ut. Dette handler ikke om å krangle med mor, men syns at jenta fortjener å både se og å se bedre ut.

Vi setter i strikker og spenner når hun er hos oss, men hun vil heslt ikke ha det,for hun syns det er ekkelt, men klager samtidig over at håret henger i øynene, så vi må "lure" i strikker. Hun skjønner liksom ikke at det løser problemet....

Mange her som ber meg som stemor holde meg unna, og mulig det fungerer hos dere - at stemor sitter på sidlinjen og ser på, men hos oss så har jeg vært i livet hennes siden hun var under et år, og hun husker ikke annet. Hun knyttet seg til meg fra første stund, og jeg støtte henne selvfølglig da ikke fra meg. Tror nesten hun ser på meg som like mye "mor" som det faren hennes er, tror nok ikke hun helt skjønner forskjell - for jeg har alltid vært der så lenge hun kan huske. Og når vi har henne så ønsker vi at hun skal føle at hun er en del av vår familie uansett om hun er der på heltid eller deltid. Tror det hadde vært værre for henne om jeg hadde satt meg på sidelinjen og trukket meg unna og sagt "nei dette er ikke mitt bord". Tror jenta har det bedre med at jeg involverer meg.

MEN: det innrømmer jo nesten aldri en mor. Stemødre er og blir fiendtlige, med mindre det gavner mor da. Som feks. når det er snakk om å følge til barnehage/lege/tannlege etc. og det ikke passer for hverken mor eller far - da er stemor god å ha..... Dette har jeg erfart mer enn en gang. Da kan hun ringe å være fryktelig så blid....., men det varer jo dessverre ikke lenge.

Dersom vi spør om noe så banalt som "når legger hun seg om kvelden hos dere?"

Så blir vi angrepet tilbake, med at vi må ikke tro at barnet ikke får nok søvn bla, bla, bla før hun svarer på det egentlige spørsmålet.

Jeg er fullstendig klar over at en sak alltid har to sider, men vi prøver og prøver på å få mor til å forstå at vi ikke er ute etter å "ta henne" på noe som heslt måte, vi ønsker bare å få vite hva som skjer i livet henens når hun ikke er hos oss. Men mor bare hugger tilbake. Selv på familevernkontoret utallige ganger har hun gått til angrep på oss, og da er det jo tredjepersoner tilstede som har bedt henne roe seg og forsøkt å forklare for henne med dems ord og ikke våre. Men lite nytter.

Hun er av oppfatningen at dette er "mitt" barn, dere bare låner henne av og til - så ligg unna !!!!

Far er dødsfortvilet - og jeg støtter ham !!!!!

Jeg har fulg alt i så mange år nå at jeg har god nok samvittighet til å si at det ikke er vi som starter krigene.

Vi har derfor rett og slett sluttet å spørre om ting, for vi blir bare angrepet tilbake. Så vi vet lite om barnets hverdag annet enn når vi har henne.

Fryktelig synd, men å få til kommunikasjon med mor tror jeg blir umulig. Ikke har hun grunn til å være bitter heller, det var hun som fant en annen og brøt ut av forholdet....

Skriv en mail/sms til mor neste gang dere har henne, at dere har frisørtime til barnet, og at dere håper det er greit!

Enig med deg, hvorfor kan ikke pappan ta med barnet til frisøren når dere bare vil rette opp tupper, og kortere lugg? Gjør det! Så lenge ikke dere klipper henne guttekort, kan det vel ikke gjøre noen skade? (og heller ikke halve hodet til lugg, om du skjønner....det er tragiske lugger ;-) ) Syns mange her er tupper som er småhysteriske for at pappa skal ta seg rettigheter med sitt eget barn.

Syns du høres ut som en stemor med omsorg og empati for din stedatter, og også hennes mor.

[Gjest Lisan12]

Har det falt deg inn at det kanskje er jenta selv som spiller en rolle til at håret er, "ustellt og skittent"?

Og at det kanskje ikke er moren som lar datteren se ut som et "skogstroll" med vilje?

Da min datter var på samme alder, hatet hun alt som hadde med hårstell å gjøre. Hun syntes det var pyton å vaske håret og hun ville overhodet ikke ha i hårstrikker, spenner etc. På en god dag var slike gjenstander på plass i max en halvtime, og alle hårvasker og børstinger var en stor kamp med tårer og protester!

Jeg har flere venner som har erfart akkurat det samme med sine døtre, (og sønner for den saks skyld)

På den tiden var håret hennes ganske tynt og stritt, og det ble lett flokete, og dermed vondt og gre ut.

Hvis det samme gjelder jenta til din samboer, så er det jo ikke så rart om moren hennes kanskje ser litt igjennon fingerene med hårstell, fremfor å ta denne "kampen" med datteren støtt og stadig?

Hun som er sammen med datteren på daglig basis, vet nok å sortere ut hva som er viktig/mindre viktig i en slitsom hverdag.

Det er forsåvidt heller ikke mange timene med utelek og sandkasse som skal til, før et barns hår blir både skittent og bustete! Så en hårvask på morgenen, er ikke dermed det samme som at hun fortsatt er fin og ren etter barnehagetid!

Synes derfor det blir drøyt å påstå at moren gir blaffen i datterens utseende, eller enda verre: lar henne se slik ut for å provosere dere!?

Særlig siden du også forteller at hun er ren og velkledd ellers...

Hvis dette virkelig er så viktig for deg og faren hennes, så får dere vel bare prøve å pynte litt på henne selv, mens hun er hos dere?

Som sagt synes jeg dere overdriver dette "problemet". Virker mere som en prestisje sak synes jeg...

Det er vel viktigere å holde en god tone med jentas mor, enn hvordan hun ser ut på håret??

Les mitt svar/tillegg øverst er du snill... vi tror ikke mor gjør dette for å provosere oss.

[Mrs. Wallace]

Jeg hadde også elendig hårvekst og ble tvangsklippet helt kort. Problemet var at den gangen hadde _alle_ småjenter musefletter, hestehale eller hårbånd. Så alle voksne (og mange barn også) trodde jeg var gutt.

Det var f.eks. en rekke episoder hvor folk (den gangen satt det ofte en streng dame foran toalettet på f.eks. kaféer og tok imot penger) forsøkte å få meg til å gå på herretoalettet.

Sånt er bare ekstremt flaut når man er stor nok til å forstå hva som skjer...

Åh ja! Det skjedde meg også.

Husker en gang jeg akkurat hadde kjøpt is, og ei dame ifølge med et lite barn spurte barnet "Vil du ha sånn is som den gutten?"

For en ydmykelse! Skamrødmen brant i kinnene mine resten av dagen.

Ah, barndomsminner...

;o)

[laban]

Åh ja! Det skjedde meg også.

Husker en gang jeg akkurat hadde kjøpt is, og ei dame ifølge med et lite barn spurte barnet "Vil du ha sånn is som den gutten?"

For en ydmykelse! Skamrødmen brant i kinnene mine resten av dagen.

Ah, barndomsminner...

;o)

Datteren min husker ennå at en (riktignok eldre) mann kommenterte til sitt (barne?)barn i sandkassa at "...se på den flinke gutten som passer på søsteren sin!", en gang vi var på ferie og dermed på en helt fremmed lekeplass.

Problemet var at datteren min faktisk var flink jente som passet på broren sin! Og ingen av dem hadde feil hårsveis etter mine begreper...

Jeg påsto at han sikkert hadde dårlig syn, men hun var ikke helt overbevist.

[fyrlykt]

Oi, dette ble litt av en diskusjon. Tydelig å se at det er mange bitre mødre her inne som forsvarer sine barn som sine og ikke meg og minn mann/eks mann sine.

Greit nok det for dere om det fungerer hos dere. Men hos oss så har far sterke meninger om sitt barn. Han bryr seg og ønsker å ha noe bestemmelsesrett over sitt eget barn, uansett hva det måtte være, men mor setter en stopper for det meste.

Som dere har skjønt kommuniserer de ikke, og da mener jeg IKKE. De sier "hei og hadet" når de ser hverandre, resten foregår pr. mail eller sms. Hvor mye av dette barnet får med seg vet jeg ikke, men vi snakker i allefall aldri negativt om mor når barnet er tilstedet. Det blir for dumt.

Og dette med håret har da ingenting med å lage krøll med mor å gjøre. Vi syns barnet ser helt forferdelig ut. Vi har flere småjenter i familien som sparer til langt hår, og ser pjuskete ut, men jenta hos oss ser mye mer enn pjuskete ut, og sånn har hun vært lenge. Mor klipper tupper på barnet av og til, men da klipper hun også tuppene på luggen slik at den fortsetter å bli sånn midti mellom lengde, så den blir aldri lang, det virker ikke som om det er det som er hensikten. Vi har spurt mor i mail om hun har vurdert å klippe luggen slik at den blir kort så man ser øynene hennes, men hun svarer ikke på det. Derfor lurer vi på å klippe luggen. Vi har IKKE tenkt å klippe guttesveis eller noe sånt, men få litt hår ut av øynene. For sånn det er pr. nå ser det helt ille ut. Dette handler ikke om å krangle med mor, men syns at jenta fortjener å både se og å se bedre ut.

Vi setter i strikker og spenner når hun er hos oss, men hun vil heslt ikke ha det,for hun syns det er ekkelt, men klager samtidig over at håret henger i øynene, så vi må "lure" i strikker. Hun skjønner liksom ikke at det løser problemet....

Mange her som ber meg som stemor holde meg unna, og mulig det fungerer hos dere - at stemor sitter på sidlinjen og ser på, men hos oss så har jeg vært i livet hennes siden hun var under et år, og hun husker ikke annet. Hun knyttet seg til meg fra første stund, og jeg støtte henne selvfølglig da ikke fra meg. Tror nesten hun ser på meg som like mye "mor" som det faren hennes er, tror nok ikke hun helt skjønner forskjell - for jeg har alltid vært der så lenge hun kan huske. Og når vi har henne så ønsker vi at hun skal føle at hun er en del av vår familie uansett om hun er der på heltid eller deltid. Tror det hadde vært værre for henne om jeg hadde satt meg på sidelinjen og trukket meg unna og sagt "nei dette er ikke mitt bord". Tror jenta har det bedre med at jeg involverer meg.

MEN: det innrømmer jo nesten aldri en mor. Stemødre er og blir fiendtlige, med mindre det gavner mor da. Som feks. når det er snakk om å følge til barnehage/lege/tannlege etc. og det ikke passer for hverken mor eller far - da er stemor god å ha..... Dette har jeg erfart mer enn en gang. Da kan hun ringe å være fryktelig så blid....., men det varer jo dessverre ikke lenge.

Dersom vi spør om noe så banalt som "når legger hun seg om kvelden hos dere?"

Så blir vi angrepet tilbake, med at vi må ikke tro at barnet ikke får nok søvn bla, bla, bla før hun svarer på det egentlige spørsmålet.

Jeg er fullstendig klar over at en sak alltid har to sider, men vi prøver og prøver på å få mor til å forstå at vi ikke er ute etter å "ta henne" på noe som heslt måte, vi ønsker bare å få vite hva som skjer i livet henens når hun ikke er hos oss. Men mor bare hugger tilbake. Selv på familevernkontoret utallige ganger har hun gått til angrep på oss, og da er det jo tredjepersoner tilstede som har bedt henne roe seg og forsøkt å forklare for henne med dems ord og ikke våre. Men lite nytter.

Hun er av oppfatningen at dette er "mitt" barn, dere bare låner henne av og til - så ligg unna !!!!

Far er dødsfortvilet - og jeg støtter ham !!!!!

Jeg har fulg alt i så mange år nå at jeg har god nok samvittighet til å si at det ikke er vi som starter krigene.

Vi har derfor rett og slett sluttet å spørre om ting, for vi blir bare angrepet tilbake. Så vi vet lite om barnets hverdag annet enn når vi har henne.

Fryktelig synd, men å få til kommunikasjon med mor tror jeg blir umulig. Ikke har hun grunn til å være bitter heller, det var hun som fant en annen og brøt ut av forholdet....

At samarbeidet med mor er dårlig er jo veldig synd. Du har utbrodert det i mange innlegg nå. MEN du har fortsatt ikke sagt noe om jenta selv ønsker å klippe håret eller om hun ønsker å spare til langt hår.

[frosken]

Oi, dette ble litt av en diskusjon. Tydelig å se at det er mange bitre mødre her inne som forsvarer sine barn som sine og ikke meg og minn mann/eks mann sine.

Greit nok det for dere om det fungerer hos dere. Men hos oss så har far sterke meninger om sitt barn. Han bryr seg og ønsker å ha noe bestemmelsesrett over sitt eget barn, uansett hva det måtte være, men mor setter en stopper for det meste.

Som dere har skjønt kommuniserer de ikke, og da mener jeg IKKE. De sier "hei og hadet" når de ser hverandre, resten foregår pr. mail eller sms. Hvor mye av dette barnet får med seg vet jeg ikke, men vi snakker i allefall aldri negativt om mor når barnet er tilstedet. Det blir for dumt.

Og dette med håret har da ingenting med å lage krøll med mor å gjøre. Vi syns barnet ser helt forferdelig ut. Vi har flere småjenter i familien som sparer til langt hår, og ser pjuskete ut, men jenta hos oss ser mye mer enn pjuskete ut, og sånn har hun vært lenge. Mor klipper tupper på barnet av og til, men da klipper hun også tuppene på luggen slik at den fortsetter å bli sånn midti mellom lengde, så den blir aldri lang, det virker ikke som om det er det som er hensikten. Vi har spurt mor i mail om hun har vurdert å klippe luggen slik at den blir kort så man ser øynene hennes, men hun svarer ikke på det. Derfor lurer vi på å klippe luggen. Vi har IKKE tenkt å klippe guttesveis eller noe sånt, men få litt hår ut av øynene. For sånn det er pr. nå ser det helt ille ut. Dette handler ikke om å krangle med mor, men syns at jenta fortjener å både se og å se bedre ut.

Vi setter i strikker og spenner når hun er hos oss, men hun vil heslt ikke ha det,for hun syns det er ekkelt, men klager samtidig over at håret henger i øynene, så vi må "lure" i strikker. Hun skjønner liksom ikke at det løser problemet....

Mange her som ber meg som stemor holde meg unna, og mulig det fungerer hos dere - at stemor sitter på sidlinjen og ser på, men hos oss så har jeg vært i livet hennes siden hun var under et år, og hun husker ikke annet. Hun knyttet seg til meg fra første stund, og jeg støtte henne selvfølglig da ikke fra meg. Tror nesten hun ser på meg som like mye "mor" som det faren hennes er, tror nok ikke hun helt skjønner forskjell - for jeg har alltid vært der så lenge hun kan huske. Og når vi har henne så ønsker vi at hun skal føle at hun er en del av vår familie uansett om hun er der på heltid eller deltid. Tror det hadde vært værre for henne om jeg hadde satt meg på sidelinjen og trukket meg unna og sagt "nei dette er ikke mitt bord". Tror jenta har det bedre med at jeg involverer meg.

MEN: det innrømmer jo nesten aldri en mor. Stemødre er og blir fiendtlige, med mindre det gavner mor da. Som feks. når det er snakk om å følge til barnehage/lege/tannlege etc. og det ikke passer for hverken mor eller far - da er stemor god å ha..... Dette har jeg erfart mer enn en gang. Da kan hun ringe å være fryktelig så blid....., men det varer jo dessverre ikke lenge.

Dersom vi spør om noe så banalt som "når legger hun seg om kvelden hos dere?"

Så blir vi angrepet tilbake, med at vi må ikke tro at barnet ikke får nok søvn bla, bla, bla før hun svarer på det egentlige spørsmålet.

Jeg er fullstendig klar over at en sak alltid har to sider, men vi prøver og prøver på å få mor til å forstå at vi ikke er ute etter å "ta henne" på noe som heslt måte, vi ønsker bare å få vite hva som skjer i livet henens når hun ikke er hos oss. Men mor bare hugger tilbake. Selv på familevernkontoret utallige ganger har hun gått til angrep på oss, og da er det jo tredjepersoner tilstede som har bedt henne roe seg og forsøkt å forklare for henne med dems ord og ikke våre. Men lite nytter.

Hun er av oppfatningen at dette er "mitt" barn, dere bare låner henne av og til - så ligg unna !!!!

Far er dødsfortvilet - og jeg støtter ham !!!!!

Jeg har fulg alt i så mange år nå at jeg har god nok samvittighet til å si at det ikke er vi som starter krigene.

Vi har derfor rett og slett sluttet å spørre om ting, for vi blir bare angrepet tilbake. Så vi vet lite om barnets hverdag annet enn når vi har henne.

Fryktelig synd, men å få til kommunikasjon med mor tror jeg blir umulig. Ikke har hun grunn til å være bitter heller, det var hun som fant en annen og brøt ut av forholdet....

Jeg har ikke noen klar oppfatning av akkurat dette med håret, men fikk lyst til å si at jeg synes du skriver om dette på en måte som gir meg følelsen av at du bryr deg om jenta og hennes tilværelse, og jenta sannsynligvis er heldig som har deg som voksenperson i sitt liv!

Av og til blir man vitne til foreldre som overhodet ikke klarer å kommunisere og hvor barna lever i en slags krigssone. Dette er utrolig trist, men dersom den ene har bestemt seg for at det skal være krig, så er det ikke så lett for den andre å få organisert fred alene...

[org]

Nå er ikke kort hår synonymt med gutteklipp nødvendigvis da...

Snuppa mi har kort hår fordi hun har veldig tynt og fjonete hår og jeg gidder virkelig ikke den kampen det ville blitt med å kamme ut alle flokene hver dag. Spraybalsam eller ikke. Ikke har hun kommet med noe ønske om langt hår heller og hun fyller snart 6 år.

Silkedråper er tingen, vet du.

[skygge]

lurer fortsatt på hva jenta ønsker selv ?

[org]

Jeg synes vel i grunnen at det er den som har hovedomsorgen som bør bestemme slike ting, såfremst det ikke dreier seg om vanskjøtsel og møkkete hår med alskens uting i. Det blir så dumt hvis det skal bli krig mellom foreldrene om en filleting som jentas pjuskete hårsveis. Hvis jeg var stemor ville jeg tatt tre skritt tilbake og ikke lagt meg i dette i det hele tatt, og latt foreldrene ta diskusjonen. Jeg ville heller pyntet ungen med hårstrikk og spenner når hun var hos meg.

Fullstendig enig.

[org]

Tynt, pistrete hår kan man ikke gjøre så mye med, men ved å STELLE det litt, så er mye gjort. Det er enkelt å se om et hår blir stelt eller ikke, selv om det er bustete en dag, eller blir det iløpet av dagen. Ved å klippe/stusse det litt jevnlig så ser man iallefall at det blir stelt.

Når en ser en unge over tid, med det samme ustelte håret - så tenker man sitt, samme hvor fine klærne er. En jente jeg kjenner har foreldre som er flotte som bare det, både utseendemessig og ellers. Men HÅRET til datteren er helt tovet, nærmest begynnende til rasta i bakhodet, pga manglende kamming... Det hjelper lite om klærne er designerklær så lenge hodet ser ut som et "skjærerede"..

Spørs om de ikke tar kampen om børsten.

Her har vi måtte "tvangsbørste" for å unngå fullstendig katastrofe og gutteklipp.

[Gjest sol etter regn]

Spørs om de ikke tar kampen om børsten.

Her har vi måtte "tvangsbørste" for å unngå fullstendig katastrofe og gutteklipp.

hehe.. spørs om hun snart er så stor at forfengeligheten tar henne selv. Jeg har passet denne jenta noen ganger, hun får en real omgang i dusjen med skikkelig vask, og haugevis med balsam (og kamming)... Lettere når det er vått.. Og foreldrene er heldigvis glade for hjelpen.

[Lillemus]

Oi, dette ble litt av en diskusjon. Tydelig å se at det er mange bitre mødre her inne som forsvarer sine barn som sine og ikke meg og minn mann/eks mann sine.

Greit nok det for dere om det fungerer hos dere. Men hos oss så har far sterke meninger om sitt barn. Han bryr seg og ønsker å ha noe bestemmelsesrett over sitt eget barn, uansett hva det måtte være, men mor setter en stopper for det meste.

Som dere har skjønt kommuniserer de ikke, og da mener jeg IKKE. De sier "hei og hadet" når de ser hverandre, resten foregår pr. mail eller sms. Hvor mye av dette barnet får med seg vet jeg ikke, men vi snakker i allefall aldri negativt om mor når barnet er tilstedet. Det blir for dumt.

Og dette med håret har da ingenting med å lage krøll med mor å gjøre. Vi syns barnet ser helt forferdelig ut. Vi har flere småjenter i familien som sparer til langt hår, og ser pjuskete ut, men jenta hos oss ser mye mer enn pjuskete ut, og sånn har hun vært lenge. Mor klipper tupper på barnet av og til, men da klipper hun også tuppene på luggen slik at den fortsetter å bli sånn midti mellom lengde, så den blir aldri lang, det virker ikke som om det er det som er hensikten. Vi har spurt mor i mail om hun har vurdert å klippe luggen slik at den blir kort så man ser øynene hennes, men hun svarer ikke på det. Derfor lurer vi på å klippe luggen. Vi har IKKE tenkt å klippe guttesveis eller noe sånt, men få litt hår ut av øynene. For sånn det er pr. nå ser det helt ille ut. Dette handler ikke om å krangle med mor, men syns at jenta fortjener å både se og å se bedre ut.

Vi setter i strikker og spenner når hun er hos oss, men hun vil heslt ikke ha det,for hun syns det er ekkelt, men klager samtidig over at håret henger i øynene, så vi må "lure" i strikker. Hun skjønner liksom ikke at det løser problemet....

Mange her som ber meg som stemor holde meg unna, og mulig det fungerer hos dere - at stemor sitter på sidlinjen og ser på, men hos oss så har jeg vært i livet hennes siden hun var under et år, og hun husker ikke annet. Hun knyttet seg til meg fra første stund, og jeg støtte henne selvfølglig da ikke fra meg. Tror nesten hun ser på meg som like mye "mor" som det faren hennes er, tror nok ikke hun helt skjønner forskjell - for jeg har alltid vært der så lenge hun kan huske. Og når vi har henne så ønsker vi at hun skal føle at hun er en del av vår familie uansett om hun er der på heltid eller deltid. Tror det hadde vært værre for henne om jeg hadde satt meg på sidelinjen og trukket meg unna og sagt "nei dette er ikke mitt bord". Tror jenta har det bedre med at jeg involverer meg.

MEN: det innrømmer jo nesten aldri en mor. Stemødre er og blir fiendtlige, med mindre det gavner mor da. Som feks. når det er snakk om å følge til barnehage/lege/tannlege etc. og det ikke passer for hverken mor eller far - da er stemor god å ha..... Dette har jeg erfart mer enn en gang. Da kan hun ringe å være fryktelig så blid....., men det varer jo dessverre ikke lenge.

Dersom vi spør om noe så banalt som "når legger hun seg om kvelden hos dere?"

Så blir vi angrepet tilbake, med at vi må ikke tro at barnet ikke får nok søvn bla, bla, bla før hun svarer på det egentlige spørsmålet.

Jeg er fullstendig klar over at en sak alltid har to sider, men vi prøver og prøver på å få mor til å forstå at vi ikke er ute etter å "ta henne" på noe som heslt måte, vi ønsker bare å få vite hva som skjer i livet henens når hun ikke er hos oss. Men mor bare hugger tilbake. Selv på familevernkontoret utallige ganger har hun gått til angrep på oss, og da er det jo tredjepersoner tilstede som har bedt henne roe seg og forsøkt å forklare for henne med dems ord og ikke våre. Men lite nytter.

Hun er av oppfatningen at dette er "mitt" barn, dere bare låner henne av og til - så ligg unna !!!!

Far er dødsfortvilet - og jeg støtter ham !!!!!

Jeg har fulg alt i så mange år nå at jeg har god nok samvittighet til å si at det ikke er vi som starter krigene.

Vi har derfor rett og slett sluttet å spørre om ting, for vi blir bare angrepet tilbake. Så vi vet lite om barnets hverdag annet enn når vi har henne.

Fryktelig synd, men å få til kommunikasjon med mor tror jeg blir umulig. Ikke har hun grunn til å være bitter heller, det var hun som fant en annen og brøt ut av forholdet....

Duh! Skjær nå ikke alle over en kam da!

Jeg er veldig glad i mine barns stemor jeg! ) Hun er ei flott dame som gir dem utrolig mye, full gjensidig forguding der i gården skal jeg si deg! Ungene blander oss sammen til og med:"Grethe! Nei, mamma!" (hun heter ikke Grethe da!) og omvendt. ) Vi ønsker hverandre god morsdag også vi.

Pleier gjerne å si om eksen, stemora og meg at vi har barn sammen. ) Og jeg ser mer enn gjerne at hun sier fra om det er noe med ungene hun reagerer på og det vet hun veldig godt at jeg setter pris på at hun gjør.