Fra 1 til 2

[Gjest fruktbar ja]

Noen som kan fortelle meg litt om overgangen fra 1 til 2? Hva blir den største forandringen?

Noen tips å komme med?

Hvordan er det å gå høygravid samtidig som man har en liten en fra før? Jeg hadde så ille bekkenløsning sist, så jeg gruer meg skikkelig til de siste månedene av svangerskapet.

*gruble gruble*

[Gjest darkside]

Jeg syntes det gikk veldig greit, jeg. Slutten av svangerskapet, med en aktiv unge på litt over året, og kraftig bekkenløsning var veldig slitsomt, men det var nå noen uker og så var det over.

Etter fødselen vil jeg si at den største forskjellen var at med nr. 2 kunne vi ikke la henne styre hele døgnet slik nr. 1 gjorde. Så nr. 2 måtte innordne seg etter klokka ganske tidlig.

Men alt i alt vil jeg si at det var veldig positivt å få to tette!

[puttelull]

Jeg har 3 barn, med ca 2 år mellom. Den eldste er nå 6, nr.2 er 4 og nr 3 blir 2 om en måned. Det er flott! De koser seg så innmari sammen, og er verdens beste venner (selvsagt krangles det en gang i blant, men det er sjelden!)

Jeg hadde et uproblematisk 1.svangerskap, hadde bare litt oppkast i 3 uker, og litt isjias helt mot slutten. Derfor kvidde jeg meg ikke for svanerskap nr.2...

Men da jeg skulle ha nr.2, spydde jeg fra dag 1 og helt ut svangerskapet. Jeg måtte for det meste ligge på sofaen, og hadde bekkenløsning med gå-vansker og var derfor sykmeldt fra jeg var 3 uker på vei... (Det ble jente!;-))

Det som for meg var verst, var at jeg ikke bare kunne legge meg nedpå når jeg jeg var sliten og kvalm, men måtte "stå han av" hele døgnet. Pappaen var - og er!- veldig flink med både ungene og meg, men jeg var til tider ikke til å være i hus med....

Men- når ungen først var kommet, var plagene over, og vi var velsignet med en veldig rolig baby. Rutinene vi hadde hatt med 1.mann var enda friskt i minnet, og det gikk veldig bra å ha 2 barn!

Når nr.3 meldte sin ankomst var det derimot ikke like greit, for da var jeg _enda_ sjukere enn med nr.2, og nå hadde vi jo allerede 2 fra før!

Men det har gått veldig fint, det og!

Jeg tror at man ikke skal tenke så mye, jeg! Ikke gruble og fundere på om det passer nå, eller ikke. Vil man ha flere unger, er det bare å la det stå til! Man vokser så enormt med oppgavene! Hadde noen sagt til meg, da jeg hadde fått nr.1 at jeg 5 år etter skulle ha 3 unger, da hadde jeg steila! Men det fikk jeg, eldste var 5, mellomste 2 og noen mnd da nr. 3 kom, og det går så fint! Selvsagt blir det mye til tider, mye klesvask, kjøring på trening, dansing osv. Men ungene blir eldre, de og! Og klarer mer sjøl!

Overgangen fra 1 til 2 var mindre enn overgangen fra 0-1!!!

[Gjest grethe]

Har to stk med 22 mnd i mellom - de er nå snart 3 og 5. Nå er det veldig flott da de kan leke sammen både morgen og kveld (litt krangling kommer man selvsagt ikke unna). Hadde barnehage plass til nr 1 og koste med nr 2 men storesøster var i barne hagen og gav storesøster ALL oppmerksomhet fra hun kom hjem til hun var i seng - slik unngikk vi sjalusi, tror jeg. Rutiner på nr1 var intakt og ble utprøv på nr. 2. Brukte litt lengere tid på soving natten igjennom, men det gikk forsåvidt greit. Hadde gjort det samme igjen. Lykke til !!