De er irriterte på et psykisk utviklingshemmet barn

[Gjest frujensen]

I vår omgangskrets har vi en psykisk utviklingshemmet gutt på 7 år. Han har foreløpig ingen diagnose. Han har lite/ikke språk, springer rundt og hyler og smiler hele tiden, virrer med hodet, og er ganske sterk og kan være voldsom mot andre voksne og barn, så han passes på hele tiden.

To venninner av meg presterer å være irriterte på denne gutten. Siden han smiler så mye, så hender det også han smiler mens han gjør "ugang". Eks. smiler mens han slår en annen, smiler mens han kaster noe i gulvet som blir ødelagt.

Disse to påstår at da er han utspekulert, og smiler utfordrende mens han gjør slike ting for å få oppmerksomhet.

Jeg blir litt paff når voksne folk kan komme med sånt. I og med at gutten ikke har noen diagnose og fortsatt utredes, så kan vel ingen, og aller minst ukyndige mennesker som de, vite hva som foregår i hodet på gutten?

"Å, han vet da hva han gjør, han gjør det for å få oppmerksomhet."

Ok,_kanskje_ det faktisk er slik. _Kanskje_ han forstår mer enn de fleste tror, men vi kan jo ikke vite det.

At voksne folk får seg til å si sånt provoserer meg. Man kan da ikke la seg irritere av oppførselen til et barn som ingen aner hva egentlig feiler? Hva mener dere?

[Gjest sandex]

Ufyselige kvinnfolk, vil nå jeg si ihvertfall!

[Gemini]

Dine venninner viser bare hvor lite de forstår av dette med psykisk utviklingshemning. Selvsagt kan mange barn med utviklingshemning gjøre noe med overlegg, mens andre ting er ting de ikke rår over. Men som venninner bør de vel ligge lavt og holde tankene sine for seg selv, og heller forsøke å lære litt.

Nå skal jeg ikke begi meg ut på å forslå noen diagnose, men bare nevne som et eksempel, at barn med Angelmans Syndrom kjennetegnes av hyppige latterutbrudd, høyt aktivitetsnivå, mangelfullt talespråk (helt fraværende eller svært begrenset), og psykisk utviklingshemning (det er også flere karakteristika).

Som sagt, jeg er ikke ute etter å foreslå noen diagnose til barnet, bare nevne hvordan et syndrom kan gjøre noe med barnets adferd, inkludert smil/latter.

Håper disse venninnene tar til vettet snart, og ikke minst at barnet får en diagnose. Men uansett diagnose eller ei, det viktigste er jo at barnet får den spesialundervisningen det har krav på, for å kunne utvikle seg best mulig, bl.a. med tanke på alternativ kommunikasjon.

[Gjest ytrew]

Det er verre når det er -foreldrene- som irriterer seg over barnet, mens de i omgangskretsen ser at barnet ikke kan noe for det...Sånn er det nemlig med en familie jeg vet om. Barnet blir holdt helt utenfor, de andre søsknene får all oppmerksomhet.

[PieLill]

Snakk om intenst behov for å eksponere sin egen uvitenhet og idioti.

Slutter meg til de andre svarene du har fått.

Håper barnet og hele familien til barnet får god hjelp og støtte.

mvh

[Glimtipper]

Det er greit å bli irritert. Det hender ganske ofte at jeg blir irritert på små barn i barnehagen som slår/dytter/stikker fingeren i øyet (!) på andre barn. Problemet ligger i hva man gjør med den irritasjonen. Selv synes jeg det hjelper å presse tommelen og pekefingeren sammen så hardt jeg kan. Sært, kanskje, men etterpå er jeg klar for å takle situasjonen rasjonelt og se barna der de er i utviklingen sin.

At disse venninnene er så korttenkte at de gir uttrykk for irritasjonen sin og kommer med konklusjoner de har ingen anelse om stemmer, er ganske horribelt.

[Gjest Irritasjon er normalt]

Jeg kan faktisk forstå irritasjonen.Det er vel ikke barnet sin skyld, da h*n er utviklingshemmet. Men uansett grunn kan jeg kjenne irritasjonen strømme opp i meg over de psykisk utviklingshemmede på bussen som sikler, roper, promper og gulper. De kan ikke noe for det, men irriterende er det.

Jeg blir også irritert på treåringen min da h*n trasser. Det er en fase, det er normal, men man kan ikke skru av irritasjonen, eller kun tilpasse den "normale, voksne mennesker" Når det er sagt, går det an å styre irritasjonen. Det er ikke alt man trenger å meddele verden,.

[Gjest Lysglimt]

Jeg syns voksne ofte er mere uvitende og dømmende enn barn,derfor har "slike" voksne mye å lære av barna.

Barn er ekte,ingen er mere ekte enn dem,voksne har utviklet en basill som er farlig,basillen heter "fordommer",barna kan også bli bitt av basillen,for de lærer av de voksne.

"alle mennesker bør være like,ellers sender vi dem til en øde øy"....Det er en farlig holdning det!

Måtte de som tenker slik få sååå mange problemer at de nesten drukner i dem,da forandrer de nok mening...

[Gjest abrahamsen]

Kjenner at jeg blir vanvittig sint jeg nå.

[Torv]

Stakkars.....de vet ikke bedre.

For en snever verden de lever i!!!

[mumitrollet]

Dine venninner viser bare hvor lite de forstår av dette med psykisk utviklingshemning. Selvsagt kan mange barn med utviklingshemning gjøre noe med overlegg, mens andre ting er ting de ikke rår over. Men som venninner bør de vel ligge lavt og holde tankene sine for seg selv, og heller forsøke å lære litt.

Nå skal jeg ikke begi meg ut på å forslå noen diagnose, men bare nevne som et eksempel, at barn med Angelmans Syndrom kjennetegnes av hyppige latterutbrudd, høyt aktivitetsnivå, mangelfullt talespråk (helt fraværende eller svært begrenset), og psykisk utviklingshemning (det er også flere karakteristika).

Som sagt, jeg er ikke ute etter å foreslå noen diagnose til barnet, bare nevne hvordan et syndrom kan gjøre noe med barnets adferd, inkludert smil/latter.

Håper disse venninnene tar til vettet snart, og ikke minst at barnet får en diagnose. Men uansett diagnose eller ei, det viktigste er jo at barnet får den spesialundervisningen det har krav på, for å kunne utvikle seg best mulig, bl.a. med tanke på alternativ kommunikasjon.

Tror det er det nabogutten vår har. Og han er ganske irriterende, siden han i tillegg er veldig kontaktsøkende og nærmest klengete.

Sånne tanker kan dukke opp, men de kommer da ikke ut av kjeften min!!!

[Gjest darkside]

Det må være lov å være irritert. Og det må være lov å stille krav også til utviklingshemmede barn. Mange barn som det "er noe med" slipper alt for lett unna med alt mulig. Selv om barnet er utviklingshemmet må foreldrene både snakke til barnet og korrigere når han gjør noe ulovlig.

Så egentlig er det nok foreldrene de burde være irriterte på, hvis de lar gutten slippe unna med hva som helst bare fordi han er utviklingshemmet.

[Gemini]

Det må være lov å være irritert. Og det må være lov å stille krav også til utviklingshemmede barn. Mange barn som det "er noe med" slipper alt for lett unna med alt mulig. Selv om barnet er utviklingshemmet må foreldrene både snakke til barnet og korrigere når han gjør noe ulovlig.

Så egentlig er det nok foreldrene de burde være irriterte på, hvis de lar gutten slippe unna med hva som helst bare fordi han er utviklingshemmet.

Jeg kan være tilbøyelig til å være enig med deg at NOEN barn med utviklingshemning blir satt for lite krav til.

MEN, i svært mange tilfeller tror jeg nok det er snakk om at barnet ikke lærer, ikke klarer å ta til seg lærdom, til tross for gjentakelse på gjentakelse, dag ut og dag inn i årevis, og fortsatt lærer ikke barnet, FORDI et av trekkene med utviklingshemning er redusert evne til å lære. Og da ikke bare rent faglig kunnskap, men i minst like stor grad å lære sosiale koder, rett og galt. For noen utviklingshemmede går læringen sakte på mange områder, mens andre rett og slett ikke har forutsetninger til å forstå/lære at man ikke gjør "sånn eller slik". Noen klarer fx ikke å omsette læring fra å gjelde en spesifikk situasjon/sted, til å bli mer generell lærdom. Altså må man "finne opp kruttet" når situasjonen endres. Fx kan barnet lære noe på skolen, men allikevel ikke klare det samme i en tilsvarende situasjon hjemme.

[Gjest Samfunnskritiker]

Det må være lov å være irritert. Og det må være lov å stille krav også til utviklingshemmede barn. Mange barn som det "er noe med" slipper alt for lett unna med alt mulig. Selv om barnet er utviklingshemmet må foreldrene både snakke til barnet og korrigere når han gjør noe ulovlig.

Så egentlig er det nok foreldrene de burde være irriterte på, hvis de lar gutten slippe unna med hva som helst bare fordi han er utviklingshemmet.

Ikke uenig med deg at barn må få tilbakemeldinger på ting de gjør galt. I forhold til PU er det viktig at dette blir gjort på en kORREKT og RIKTIG måte.

Her gjelder det å gjøre det absolutte riktige.

Har du sett barn med athd med agresjonsproblematikk? Tror du disse er møtt slik de burde?