ADHD hos jenter (litt langt)

[Gjest litt lettet og litt fortvilet]

Jenta mi går i 4. klasse, har store problemer med å konsentrere seg på skolen, litt uro og hun mister konsentrasjonen og blir oppgitt pga "bråket". Hun får ofte gå inn på et mindre rom og arbeide der i mindre gruppe. Det fungerer ganske greit.

Hun er også veldig vimsete, roter bort bøker og skolesaker, hjemme mister hun ting og legger de på de underligste plasser.

Hun føler seg lite likt enda det ikke er tilfelle. Hun tar småting som avvisning og blir fort lei seg.

Jeg har lest mye om ADHD hos jenter og var helt sikker på at hun kom til å få diagnosen. Lærerne mente også at hun burde utredes, også pga uro når det er forventet at hun skal sitte stille.

Hun har gode evner men får ikke alltid vist dem pga dårlig konsentrasjon.

Nå er utredningen i sluttfasen, Wisc-testen viser at hun klarer godt å konsentrere seg og at hun er flink faglig. Psykologen mener at testen tyder på at hun ikke har ADHD.

Det jeg lurer på er om denne testen er avgjørende for om hun får diagnosen? Vi visste jo fra før at hun klarer å konsentrere seg når det er ro rundt henne og hun får jobbe alene og uten forstyrrelser.

Er ikke det at hun så lett mister konsentrasjonen et tegn på ADHD?

Jeg ønsker selvsagt at hun ikke har ADHD, men samtidig er jeg urolig for at hun kanskje har det og ikke får noen diagnose nå. Da vil vel kanskje alle tiltakene rundt henne på skolen forsvinne?

[Gjest adha-mamma]

Det er ikke WISC resultatene som avgjør om hun får diagnosen. Den sier noe om hennes mentale kapasitet, språk og utføring.

Dere vil nok bli bedt om å fylle ut en del observasjonsskjemaer og det samme i skolen. Tidligere var det også en blind-utprøving av medisiner, men denne droppes visstnok ofte nå, i hvertfall dersom en er rimelig sikker på diagnosen.

Hvem er det som utreder, BUP? (PPT kan gjøre noen tester men kan ikke stille diagnoser).

Har selv en jente som fikk diagnosen ved 6 års alder. Effektiv medisinering har gitt henne muligheter som hun aldri ville hatt uten, både sosialt og på andre måter. Stå på. Be evt om en second opinion om dere ikke er sikre på resultatet.

[Gjest litt lettet og litt fortvilet]

Det er ikke WISC resultatene som avgjør om hun får diagnosen. Den sier noe om hennes mentale kapasitet, språk og utføring.

Dere vil nok bli bedt om å fylle ut en del observasjonsskjemaer og det samme i skolen. Tidligere var det også en blind-utprøving av medisiner, men denne droppes visstnok ofte nå, i hvertfall dersom en er rimelig sikker på diagnosen.

Hvem er det som utreder, BUP? (PPT kan gjøre noen tester men kan ikke stille diagnoser).

Har selv en jente som fikk diagnosen ved 6 års alder. Effektiv medisinering har gitt henne muligheter som hun aldri ville hatt uten, både sosialt og på andre måter. Stå på. Be evt om en second opinion om dere ikke er sikre på resultatet.

Vi har fylt ut skjema på skjema, både foreldre og skolen. Det har hele tiden vært sagt at alt peker mot en ADHD-diagnose. Det eneste som gjensto var denne Wisc-testen som hun gjorde så bra at hun lå over gjennomsnittet. Psykologen sa da på direkte spørsmål at det sannsynligvis ikke er ADHD. Jeg måtte be om at uredning med tanke på ADHD fortsetter.

Fint det du sier om at Wisc-testen ikke er avgjørende, at hun fungerer best i en-til-en-kontakt og med ro rundt seg er jo forsåvidt ikke noen bombe, at hun har så gode evner var mer overraskende. Det gjør at jeg blir enda mer innstilt på at hun må få hjelp og behandling for å kunne bruke disse evnene sine og ikke rote dem bort i forsvunne skolebøker og blyanter. Det er jo det energien går til for henne, - å finne ting hun har mistet.

[Gjest adha-mamma]

Vi har fylt ut skjema på skjema, både foreldre og skolen. Det har hele tiden vært sagt at alt peker mot en ADHD-diagnose. Det eneste som gjensto var denne Wisc-testen som hun gjorde så bra at hun lå over gjennomsnittet. Psykologen sa da på direkte spørsmål at det sannsynligvis ikke er ADHD. Jeg måtte be om at uredning med tanke på ADHD fortsetter.

Fint det du sier om at Wisc-testen ikke er avgjørende, at hun fungerer best i en-til-en-kontakt og med ro rundt seg er jo forsåvidt ikke noen bombe, at hun har så gode evner var mer overraskende. Det gjør at jeg blir enda mer innstilt på at hun må få hjelp og behandling for å kunne bruke disse evnene sine og ikke rote dem bort i forsvunne skolebøker og blyanter. Det er jo det energien går til for henne, - å finne ting hun har mistet.

Dere har om dere ikke er enige i vurderingen eller ikke er fornøyde, krav på en "second opinion".

ADHD-barn kan gjerne ha høy intelligens, og, som du sier, fungerer de ofte mye bedre i en en-til-en situasjon uten uro og forstyrrelser rundt!

Synes det er riktig av deg å følge opp dette nøye, slik at datteren din får riktig hjelp!