Aramir Skrevet 8. juni 2006 Del Skrevet 8. juni 2006 Jeg vet at bipolar lidelse er arvelig. Min eks-mann har en personlighetsforstyrrelse og jeg har bipolar (og visstnok en PF jeg og). Gjør en sånn kombinasjon saken enda verre? Øker muligheten for at barna våre utvikler BL pga PF? Hva skal jeg være obs på i årene som kommer? Den eldste blir tenåring i år og da er det jo naturlig å gå opp og ned. Jeg vil ikke lage noe drama heller! Vi er veldig åpne om følelser her hjemme. Det må vel i alle tilfeller være av det gode. Den ene kom med uttrykket "å være bomba i hue" i går etter at den eldste hadde hatt et forståelig raserianfall. Da lo vi godt alle sammen. Også den eldste.Fint de finner et språk å uttrykke følelser med. Er det noen faresignal jeg må være oppmerksom på? Er det forskjell på hvordan gutter og jenter uttrykker en begynnende BL? Vær så snill NHD eller anybody! Har noen et svar på dette? 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/233925-bipolar-lidelse-og-arv/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
nett Skrevet 8. juni 2006 Del Skrevet 8. juni 2006 Ditt spørsål kunne like godt jeg ha skrevet. Jeg har spurt mine "hjelpere" om dette flere ganger, men sitter ennå igjen med det samme spørsmålet. Etter en del studier og opplagsverk har jeg kommet frem til at forskningen ikke kan gi noe fullgodt svar på dette. De henviser til " arv og mijø" og oppdragelse, åpenhet og hvilken støtte familie og barn får. Jeg kan til tider være med på den forklaringen, men hva hjelper det om man ikke vet med sikkerhet? Som mor til to store ten åringer har jeg vært "heldig",- jeg har bedt om hjelp og jeg har rast når jeg møter innkompetente personer som tror de kan overkjøre meg som forelder. I dag er mine snart voksne barn to trygge og selvstendige ungdommer, og jeg kan ikke ta hele ære for det alene. Barneværn,BUP og VOP har vært til utrolig god hjelp og støtte. Det er vel bare sunnt at ungdom raser og viser følelser,roper og skriker.Og det er vel også viktig å ikke bagatellisere følelsene til barn/ungdom, men heller ikke bli hysterisk fordi det eksploderer en gang i blandt. Mitt råd er at du tar kontakt meg din egen hjelpetjeneste og spør om hvilken oppfølging du og dine barn får og kan kreve. Du vil sikkert bli overasket over hvor mye hjelp det er å få og at støtteapperatet faktisk kan fungere som en helhetlig og tverrfaglig tjeneste. Lykke til :-) 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/233925-bipolar-lidelse-og-arv/#findComment-1785559 Del på andre sider Flere delingsvalg…
jylland Skrevet 8. juni 2006 Del Skrevet 8. juni 2006 Tja, arv og miljø ja. Arven bærer både du og barna dine, og miljøet skaper du jo selv også for deg og dine med den du er, med din lidelse og uten.Ikke overtolk/analyser alt, men se gjerne etter tegn på ikke-funksjon/isolasjon over lengere periode. Bipolar lidelse er jo en av de mest arvelige lidelser, men det betyr jo ikke at dine barn få den. Det er jo mulig å bli kreativ uten å være kreativ/deppresiv. Tror heller ikke du skal løpe avgårde til hjelpeapparatet for det minste men heller ikke nøle for lenge hvis.. Husk at det er du som er den beste fastlegen for dine barn og kjenner dem best. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/233925-bipolar-lidelse-og-arv/#findComment-1785595 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Aramir Skrevet 8. juni 2006 Forfatter Del Skrevet 8. juni 2006 Ditt spørsål kunne like godt jeg ha skrevet. Jeg har spurt mine "hjelpere" om dette flere ganger, men sitter ennå igjen med det samme spørsmålet. Etter en del studier og opplagsverk har jeg kommet frem til at forskningen ikke kan gi noe fullgodt svar på dette. De henviser til " arv og mijø" og oppdragelse, åpenhet og hvilken støtte familie og barn får. Jeg kan til tider være med på den forklaringen, men hva hjelper det om man ikke vet med sikkerhet? Som mor til to store ten åringer har jeg vært "heldig",- jeg har bedt om hjelp og jeg har rast når jeg møter innkompetente personer som tror de kan overkjøre meg som forelder. I dag er mine snart voksne barn to trygge og selvstendige ungdommer, og jeg kan ikke ta hele ære for det alene. Barneværn,BUP og VOP har vært til utrolig god hjelp og støtte. Det er vel bare sunnt at ungdom raser og viser følelser,roper og skriker.Og det er vel også viktig å ikke bagatellisere følelsene til barn/ungdom, men heller ikke bli hysterisk fordi det eksploderer en gang i blandt. Mitt råd er at du tar kontakt meg din egen hjelpetjeneste og spør om hvilken oppfølging du og dine barn får og kan kreve. Du vil sikkert bli overasket over hvor mye hjelp det er å få og at støtteapperatet faktisk kan fungere som en helhetlig og tverrfaglig tjeneste. Lykke til :-) Tusen takk for svar begge to! Svingningene mine er helt ekstreme for tiden. Får ingen pause. Er dønn sliten.Håper inderlig lithium kan gi meg god effekt. Men bare jeg får et hårstrå over vann, dukker det opp tusen ting jeg vet jeg må og vil ta fatt i. Blandt annet dette. Jeg får prøve å lage en prioriterigsliste. Ett lite skritt av gangen. Jeg skal i første omgang ta opp dette med min psykiater. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/233925-bipolar-lidelse-og-arv/#findComment-1785635 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.