Gå til innhold

Jeg føler meg som et monster i en menneskeflokk.


Anbefalte innlegg

Nå er det sommer og sol. Det er så vanskelig at det er sommer og sol. Til helgen er det meldt 26 grader og sol på strålende himmel. og da er sikkert folk på stranda og griller og hygger seg sammen med venner. Kanskje de spiller sandvolleyball, griller pølser og spiller badminton og ler og prater, er sosiale og har det gøy og bader og dykker. Lever livet.

Mens jeg bare sitter inne og tenker på hva jeg går glipp av. Jeg er bare så lei meg siden jeg ikke har noen venner å gå ut sammen med. Men jeg tør ikke å gå ut sammen med andre mennesker. Jeg har så sterk sosialangst og generell angst og depresjon at jeg ikke tør. Også takler jeg ikke det sosiale heller også har jeg asperger syndrom og har vanskeligheter sosialt. Så jeg klarer ikke å ta kontakt med andre og å snakke. En vanlig samtale mellom flere mennesker er så vanskelig for meg. Jeg føler meg helt utenfor de andre menneskene. Jeg trekker meg unna og blir musestille og da trekker også andre mennesker seg vekk fra meg også. Siden de tror jeg ikke vil ha kontakt. men jeg vil så gjerne, men jeg tør ikke pga. den store sosialangsten å ta kontakt med andre mennesker. Jeg takler det bare ikke.

Jeg synes livet er så vanskelig og tungt. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av denne vonde sirkelen jeg har kommet inn i. Jeg har hatt angst så lenge jeg kan huske og jeg lurer på hvor lenge jeg må slite sånn. hvor lenge jeg holder ut. Jeg har bare lyst til å avslutte dette livet. Jeg takler ikke livet og deres krav. Jeg takler ikke og føler meg utenfor. Utenfor menneskeverdenen. Utenfor fellesskapet. Jeg føler meg som et monster i en menneskeflokk. Hvordan skal jeg komme meg ut av dette? Jeg går til sosionom, og psykiater og psykiatrisk sykepleier en gang i uka. Og har vært innom psykiatrien siden jeg gikk på barneskolen. Jeg er lei av å ha det sånn. Og jeg prøver å leve som andre gjør., men jeg får ikke til. Og da føler meg meg misslykka siden jeg ikke får til det de andre får til og klarer. Jeg rakker ned på meg selv. Selvtillitten min er på bånn. Jeg hater meg selv så mye at jeg bare kunne ha dødd på sekundet. Hva skal jeg gjøre? Jeg får også medisiner. Men de hjelper ikke meg. Hvordan skal jeg bli som andre mennesker? Hvordan? Og hvorfor er jeg blitt som jeg har blitt? Hvorfor klarer ikke jeg å være sosial? Hvorfor klarer jeg ikke samfunnets krav og forventninger? Hvorfor takler jeg ikke livet? Hvorfor er jeg blitt misslykka meg? Hvorfor?

Fortsetter under...

DU ER IKKE MISSLYKKET!

Ingen er misslykket!

Ikke du og ikke de andre her inne!

Du sliter og har det forferdelig vondt. Ingen kjenner seg selv bedre enn en selv.

Du må ikke bryte deg selv helt ned i den følelsen, jeg forstår hva du mener i ditt inlegg, men du er faktisk mye verd. Alle er verd noe, alle betyr noe for noen, alle er elsket av noen. Selv om det ikke føles sånn så er det faktisk noen som setter pris på deg! Jeg for et eksempel, ville ikke ha gidda å svare deg om det ikke var for min urokkelige tro på at bak enhver sjel skinner en stjerne som setter følelser i sving hos noen.Da mener jeg ikke noe slikt som ordet "elske" i ordets dype forstand, men det er noen der ute som er glad for at du er til. Du MÅ ikke gi opp! Ikke tenk at det er slutt for din del, ( jeg bagatelliserer ikke din følelse av å være en ingenting) slik er det for meg også i mange og tunge perioder, men tro meg ,- du er virkelig verd noe! Du er verd papiret navnet ditt er skrevet på, verd luften du puster i og du er et mirakel, ganske enkel fordi ingen av oss er like. Hver enkelt av oss er unike, og jeg vil ikke at du blir borte. Alle fortjener å føle seg elsket og bli satt pris på, men verden er kald og brutal! Får du hjelp av noen? Stoler du på dem? Er det noen som kjenner deg som vet hvor kjempe vanskelig du har det?

Ikke finn på noe galt! Det er ikke verd å la de destruktive tankene og følelsene vinne, da kommer du aldri å få vite hvordan det kunne gått.

Vær nyskjerrig på livet og stå på.

Ja, nå hørtes jeg ut som en som vet alt, æsj (hater sånne), men vær snill å prøv å kjemp mot.

*sender styrke tanker *

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...