Vil ikke på skoletur

[Gjest 3. klasse]

Jenta mi på snart 9 har vært lei seg og fortvilet siden mandag, da fikk de beskjed om at klassen skal på overnattingstur. Hun har ikke lyst til å overnatte borte.

Noen tips om hva jeg kan gjøre for å motivere henne til å dra? Jeg er overbevist om at hvis hun blir med så kommer hun hjem glad og fornøyd og full av nye opplevelser.

[Gjest ikke lett å vite hva som er rett]

Jeg var alltid redd for å dra på turer. Noe med at det er nytt, skummelt, og jeg hadde fobi mot magesyke/oppkast.

Det var faktisk en tur på vgs jeg ikke deltok på... og en gang var jeg med på deler av turen, og reiste hjem på kvelden..

Kanskje jeg burde vært presset til å dra? Men det var ikke lett, og jeg fikk styre tempoet selv, heldigvis

[Gjest dobba]

Slikt er jo frivillig og et tilbud fra skolen sin side.

Synes absolutt at barnet ditt skal få bestemme selv.

Det er mange barn som ikke liker å overnatte hjemmefra også i den alderen.

[Gjest Mom33]

Hvis ungene her vi bor er representative for resten av Norge, så er det utrolig mange i den aldersgruppen som ikke takler overnatting uten foreldrene. Og eldre unger også.

Hvis du er sikker på at hun vil få en god opplevelse, så ville jeg nok presset henne litt. Kanskje det ikke er så mye som skal til? Er det noe spesielt som gjør henne skeptisk, og som kan gjøres noe med bare du får vite om det?

Jeg husker tilbake på egen barneskoletid, og jeg kan liksom ikke huske noen som ikke overnattet når vi var på tur. Er ungene/ungdommene mer knyttet til sine foreldre enn vi var, tro?

[Gjest Samfunnskritiker]

Ikke send jenta, mot hennes vilje. Barn gjør utrolig mye rart for å tilfredstille mor og far.

Finn ut hva som bekymrer, og jobb videre derfra.

Lykke til!

[Mirabell]

Hvis ungene her vi bor er representative for resten av Norge, så er det utrolig mange i den aldersgruppen som ikke takler overnatting uten foreldrene. Og eldre unger også.

Hvis du er sikker på at hun vil få en god opplevelse, så ville jeg nok presset henne litt. Kanskje det ikke er så mye som skal til? Er det noe spesielt som gjør henne skeptisk, og som kan gjøres noe med bare du får vite om det?

Jeg husker tilbake på egen barneskoletid, og jeg kan liksom ikke huske noen som ikke overnattet når vi var på tur. Er ungene/ungdommene mer knyttet til sine foreldre enn vi var, tro?

Jeg vet ikke om unger i dag er mer knyttet til foreldrene? I barnehagen til ungene våre, overnatter de med barnehagen fra de er ca. 3 år. Ungene elsker det, og gleder seg i lang tid i forveien...

Det er vel heller enkelt-barn som føler seg usikre rundt dette. Jeg tror jeg ville ha forsøkt å motivere ungen til å dra, men ikke presse hvis det ikke går.

[Dorthe]

Hvis ungene her vi bor er representative for resten av Norge, så er det utrolig mange i den aldersgruppen som ikke takler overnatting uten foreldrene. Og eldre unger også.

Hvis du er sikker på at hun vil få en god opplevelse, så ville jeg nok presset henne litt. Kanskje det ikke er så mye som skal til? Er det noe spesielt som gjør henne skeptisk, og som kan gjøres noe med bare du får vite om det?

Jeg husker tilbake på egen barneskoletid, og jeg kan liksom ikke huske noen som ikke overnattet når vi var på tur. Er ungene/ungdommene mer knyttet til sine foreldre enn vi var, tro?

Jeg tror ungene ser foreldrene sine forlite jeg. Og at det er grunnen til at de ikke vil reise bort.

Jeg tror faktisk ikke lenger på kvalitetstid men heller kvantitetstid. Men det er en annen diskusjon og jeg vet at ikke alle har mulighet til å være så mye hjemme som jeg har vært med mine unger.

[Gjest forøvrig enig med samfunnskritiker]

Kan du ikke bli med henne på turen da, men holde deg litt i bakgrunnen?

[Gjest Mom33]

Jeg tror ungene ser foreldrene sine forlite jeg. Og at det er grunnen til at de ikke vil reise bort.

Jeg tror faktisk ikke lenger på kvalitetstid men heller kvantitetstid. Men det er en annen diskusjon og jeg vet at ikke alle har mulighet til å være så mye hjemme som jeg har vært med mine unger.

Tja, det kan du kanskje ha rett i, det med at ungene ser foreldrene for lite.

Og jeg er vanvittig enig i det du sier om kvalitetstid kontra kvantitet. Selv om det ikke er helt PK, da...

[Gjest Mom33]

Jeg vet ikke om unger i dag er mer knyttet til foreldrene? I barnehagen til ungene våre, overnatter de med barnehagen fra de er ca. 3 år. Ungene elsker det, og gleder seg i lang tid i forveien...

Det er vel heller enkelt-barn som føler seg usikre rundt dette. Jeg tror jeg ville ha forsøkt å motivere ungen til å dra, men ikke presse hvis det ikke går.

Men hva er det som gjør at barn og ungdom i dag i så stor grad (som det er her) ikke kan overnatte uten mor og far?

Jeg bare lurer, jeg altså, har absolutt ikke noe godt svar. Mine små er helt ville når de får muligheten til å sove borte, er sikkert ikke bare bra det heller... He-he.

[Dorthe]

Tja, det kan du kanskje ha rett i, det med at ungene ser foreldrene for lite.

Og jeg er vanvittig enig i det du sier om kvalitetstid kontra kvantitet. Selv om det ikke er helt PK, da...

Jeg vet at det ikke er PK og jeg har overhode ikke noe imot barnehager og SFO heller men jeg kjenner folk som ser ungen 1 time pr dag og da er det ille.

[Gjest Mom33]

Jeg vet at det ikke er PK og jeg har overhode ikke noe imot barnehager og SFO heller men jeg kjenner folk som ser ungen 1 time pr dag og da er det ille.

Det er veldig lite, ja. Og når helgene kommer er det aktiviteter fra morgen til kveld - samt at mor og far skal i selskap og ungene settes bort til barnevakt.

Joda, vi ser litt av dette her vi bor også, selv om det nok ikke er vanlig å se ungene så lite.

Trist, rett og slett.

[puttelull]

Har jenta di overnattet borte før, da? Alene, mener jeg? Det kan jo ligge litt bekymring i at det er noe hun sjelden har gjort, f.eks.

Det er jo ikke akkurat tid til å "øve" på det heller, nå, da... Men tenk på det for seinere! Det er da ikke unormalt at 9-åringer takler å sove borte?

[Gjest 3. klasse]

Har jenta di overnattet borte før, da? Alene, mener jeg? Det kan jo ligge litt bekymring i at det er noe hun sjelden har gjort, f.eks.

Det er jo ikke akkurat tid til å "øve" på det heller, nå, da... Men tenk på det for seinere! Det er da ikke unormalt at 9-åringer takler å sove borte?

Hun har sovet borte mange ganger, hun har vært på skoletur tidligere, så dette er helt nytt.

[Lisabeth]

Hun har sovet borte mange ganger, hun har vært på skoletur tidligere, så dette er helt nytt.

I så fall ville jeg forsøkt å finne ut hva som ligger bak: Har det skjedd noe i klassen e.l.?

Vi "sender med" en forelder dersom barnet ikke tør/vil reise på arrangementer alene. Vi har funnet ut at det er en bedre løsning for barnet vårt enn at h*n skal være redd.

[Mrs. Wallace]

Jeg tror ungene ser foreldrene sine forlite jeg. Og at det er grunnen til at de ikke vil reise bort.

Jeg tror faktisk ikke lenger på kvalitetstid men heller kvantitetstid. Men det er en annen diskusjon og jeg vet at ikke alle har mulighet til å være så mye hjemme som jeg har vært med mine unger.

Jeg er helt enig i det med kvantitetstid - og tror at man må ha kvantitetstid for å kunne få kvalitetstid.

Men i forhold til det med overnatting borte: Jeg vokste opp med ekstremt nærværende foreldre. Mamma var hjemmeværende hele oppveksten min og pappa var aldri på jobbreiser eller noe sånt. Men jeg var livredd for å overnatte borte frem til jeg nærmet meg ungdomsskolealder.

[Dorthe]

Jeg er helt enig i det med kvantitetstid - og tror at man må ha kvantitetstid for å kunne få kvalitetstid.

Men i forhold til det med overnatting borte: Jeg vokste opp med ekstremt nærværende foreldre. Mamma var hjemmeværende hele oppveksten min og pappa var aldri på jobbreiser eller noe sånt. Men jeg var livredd for å overnatte borte frem til jeg nærmet meg ungdomsskolealder.

Og jeg har vokst opp med to foreldre som jobbet og faren min var sliten hver kveld og mora tok husarbeidet til langt på natt og jeg elsket å overnatte borte ) Det var ikke mye å hente av oppmerksomhet.

[laban]

Først ville jeg forsøkt å finne ut om det var noe spesielt hun grudde seg til eller var engstelig for, og forsøkt å ordne opp med det.

Men hvis hun bare er generelt usikker: Går det an å gjøre en avtale om at _hvis_ hun fremdeles ikke vil når kvelden kommer, kan hun bli hentet? Det forutsetter at hun ikke synes det blir flauere enn å stå over hele turen, at det er praktisk mulig og at de voksne som skal være med, er informert og synes det er greit.

Og så pakker dere for hele turen og regner med at det ordner seg.

[KaVa]

Skal de ikke ha noen foreldre med på turen? Dersom de skal det, kan du jo melde deg frivillig, dersom du har muligheten til det.

På overnattingen holder du deg så mye som overhodet mulig i bakgrunnen i forhold til jenta di - slik at hun føler at hun mestrer situasjonen uten hjelp fra deg. Så tør hun kanskje neste gang!

[nitni]

Tilby deg å være med som en ekstra voksen )

Koselig for alle!