Gå til innhold

Innlagt for anoreksia, NHD?


Anbefalte innlegg

Gjest miijja

Slange gjennom nesa?

Herregud, det er jo helt sykt da!

Da sier jeg at jeg skal gå opp i vekt på egenhånd altså! For slange i nesa, det fungerer iallefall ikke. Jeg kommer ikke til å møte opp på noe som helst lenger uansett.

Jeg skjønner at jeg er syk! Jeg skjønner virkelig det, men jeg orker ikke spise for det, for da får jeg helt noja. Blir gal rett og slett...prøvde for tre dager siden, jeg prøvde virkelig, men da måtte jeg ut å løpe 2 timer etterpå og skalv som et aspeløv mens jeg spiste. Nei,skal nok ordne meg på en eller annen måte, men å ligge i en seng på sykehuset, det får de meg ikke til å gjøre altså. Og jeg er heldigvis myndig, så de kan ikke komme med den at jeg er under 18år og ikke kan bestemme over meg selv.

Tror jeg skal ringe legen min å snakke med han, for jeg skal jo ikke møte opp der. Tørr ikke det, for det er sånn kroppslig undersøkelse hver eneste gang og veiing orker jeg heller ikke..må jo drikke litervis med vann før jeg drar også.

Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre nå jeg. Skal prøve å spise noe. Må prøve!

når du er tvangsinnlagt og nekter å møte opp, så blir du hentet med makt av politi. Det truet de meg med. Så jeg møtte selv jeg.

Fortsetter under...

Men hva om jeg rett og slett nekter helt plent da? HVordan skal de få gjennomført det de planlegger da? Jeg VET at jeg ikke kommer til å gjøre det her frivillig, for det har jeg allerede bestemt meg for. Jeg vil ikke ha den hjelpen de tilbyr, sånn er det bare. Hvem sier liksom ja takk til sykehus, sånn slange, gå opp i vekt og ha treningsforbud. Jeg er treningsnarkoman!

Har forresten bra blodprøver, eneste var lav kalium-natrium balanse eller noe? Men blodprosent og alt var ok.

Jeg er ikke dehydrert heller, for jeg drikker masse. flere liter hver dag!

takk for alle svar, føler meg som en egoist som skriver her nå egentlig, men idag føler jeg det er kaos i hodet mitt.

Trodde ikke det gikk an å veie så lite som deg når en er 1.76 høy. Jeg er like høy som deg, veier 60 kilo og får stadig kommentarer om at jeg er så tynn.

Hva vil du egentlig? Leve et liv der kalorier og mat er det eneste som er viktig, og sloss mot helsemyndighetene?

Du trenger å bli tatt vare på og bli glad i deg selv. Kan ikke du prøve å stole på dem som vil hjelpe deg?

Med Sonde?

Hva er det?

Jeg innser at jeg er syk på en måte, for jeg skjønner jo at det ikke er normalt å ikke spise, men jeg føler meg jo bra for det. Ellers hadde jeg ikke orket å trene eller gå oppreist. Drikker mye kaffe, vann og te da.

Skal til legen igjen nå om noen timer, men jeg drar ikke.

Jeg orker ikke mer, for hvis det er det her de planlegger, så kan de bare planlegge uten at jeg er der, for jeg finner meg ikke i å bli behandlet på den måten her. Jeg er tross alt 20 år, og er myndig.

Jeg har sagt til legen min at jeg spiser,så det er nok ikke derfor han vil ha meg lagt inn der.

Jeg ser ikke så tynn ut, for jeg har VELDIG spinkel beinbygning.

Du skjønner ikke selv at du er svært syk...nærmest døende. Du skal være svært glad for at noen andre tar sitt ansvar og får deg tvangsinnlagt. Hvis du ikke samarbeider blir du tatt med makt. Dvs. at du blir båret ut av leiligheten din, inn i en bil og inn på sykehuset. Det vil værfe en enkel jobb for en eller to mannspersoner. Med din vekt er du nok ikke sterkere nå enn en 3 åring. Det hjelper nok ikke nå lenger om du lover å spise. Du vil få sondenæring uansett, fordi du har kommet altfor langt. On du river den vekk vil du få en lett bedøvelse slik at du nærmest sover mens næringen kommer inn i kroppen din.

Du har vist og viser fortsatt at du ikke klarer å ta vare på ditt eget liv. I vårt samfunn er det slik at andre kan gripe inn med loven i hånd.

Men husk at alt vil gå lettere om du samarbeider. Lykke til....

Nils Håvard Dahl, psykiater

Du har en alvorlig anorexi med BMI på 11,6.

Det eneste målet med behandlingen i denne fasen er å tilføre deg næring og øke vekten din. Dette gjøres, om nødvendig mot din vilje, ved å føre en slange gjennom nesen din og ned i magen.

I denne fasen bruker vi å gi Zyprexa + et SSRI + evt Tolvon.

Når du har nådd BMI 17 dvs 51-52 kg, er tiden inne for å legge til psykoterapeutiske intervensjoner.

Jeg kommer ikke til å gå i en diskusjon med deg om dette. Å diskutere med anorektikere med BMI 11 har ingen hensikt. De kognitive funksjoner er for svekket (fornuften har forlatt en).

Gjest måltider er viktig

Du har en alvorlig anorexi med BMI på 11,6.

Det eneste målet med behandlingen i denne fasen er å tilføre deg næring og øke vekten din. Dette gjøres, om nødvendig mot din vilje, ved å føre en slange gjennom nesen din og ned i magen.

I denne fasen bruker vi å gi Zyprexa + et SSRI + evt Tolvon.

Når du har nådd BMI 17 dvs 51-52 kg, er tiden inne for å legge til psykoterapeutiske intervensjoner.

Jeg kommer ikke til å gå i en diskusjon med deg om dette. Å diskutere med anorektikere med BMI 11 har ingen hensikt. De kognitive funksjoner er for svekket (fornuften har forlatt en).

Det med hukommelsen visste jeg ikke, men kroppen er nok svekket på de fleste områder når man har det slik.

22årgammel

Nå er du syk, VELDIG syk.Er du redd for livet??? å leve??

Vet hvordan det er å ha spf. og det å miste noen pga det.

Hadde en venninne. Hadde alvorlig spf. Var tvangsinnlagt i 7 år tilsammen. Og måtte en god periode mates gjennom sonde, selv om hun nekta, eller hun fikk valget om å drikke sånn næringsdrikke eller hva det heter.

Hjertet stoppa mens hun var innlagt på psyk, og en av personalet måtte ta gjennopplivning på henne. Hun overlevde.

Så ble hun bedre.....IKKE frisk, men var på veg til å bli det. Hadde lagt på seg og spiste normalt og trivdes mer med seg selv.

Like før hun døde var hun og ei venninne på Grand Canaria.De storkosa seg.

Når hun kom hjem, ble hun flytta over til frivillig, altså hun var ikke tvangsinnlagt lenger. Etter 7 år med tvang altså.

Så en dag så døde hun.Ble 23 år. Skjønn og glad jente....som var begynt å få tilbake livet sitt.....å så bare orka ikke kroppen mer.

For selv om du kanskje ikke merker så mye av det, så tærer det på de indre organene dine.....de visner...og kan brått slutte å virke. Når du kanskje er på bedringens veg.....

Men går du ned bare gram så kan det bety død for deg. Hvorfor risikere det??? Du sier du prøver....men jeg er usikker på om du virkelig gjør det???

Av og til MÅ man tvinge seg selv til å gjøre ting man ikke liker. Du har jo en sykdom, og har angst for mat. Å når man har angst for noe, så er eneste måten å bli bedre av angsten å "hoppe i det".....konfrontere og gå i møte med angsten. Jobbe litt etter litt med å "trappe ned" angsten. Som oftes hjelper det.

Vet det av erfaring.

Da jeg var syk (ikke så syk som deg men) så var jeg sånn jeg også som telte kalorier, trimma som pokker, slutta å spise i perioder. Men livet mitt bare ebba sakte bort....holdt på å visne. Dø....ikke fysisk....ikke pga lav vekt, men pga depresjon pg a spf.

Jeg fighta med sykdommen, i lang tid.....å selv om jeg ikke er psykisk frisk fra den ennå, så tvang jeg meg selv til å jobbe utav dette svineriet. Jeg ville ikke tenke på kalorier og ikke spise og sånn. Hva slags liv er det? man lever ikke da....man er liksom ikke i livet.

MEN det er bare DITT valg......Bare DU kan bli frisk.....tørre å bli frisk. Selv om det blir med tvang eller du kan få hjelp frivillig. Du sier du ikke vil dø......men du vet jo vel egentlig det går jeg ut ifra, at du faktisk kan dø når som helst. Men hvis det er det du vil, så vær så god. Det er DITT valg.

Joda, du kan bli tvunget til å mates og sånn, men du kommer ikke langt med dersom du bare fortsetter med å ikke spise og sånn, etter at de er ferdig å behandle deg på sykehuset.

Det er som sagt DU som sitter med "nøkkelen" til "låsen"....å du må låse opp for å komme deg fri, ikke sant?

Å dersom man ønsker å faktisk vil bli frisk, og ikke dø.....så tar man imot hjelp. For du skal ikke bli frisk aleine isåfall. Du kan få tett oppfølging og sånn, til du føler du har kontroll over livet ditt selv.

Lykke til med hva det nå blir til! Håper du klarer ta mot til deg å kjempe mot faenskapen.

Annonse

Iflg fastlegen min, når jeg syns legene er sinte og sure, så er det bare fordi de er redde og bekymrede...

Er like høy som deg, men veier 10 kg mer, og de mener JEG er ekstremt avmagret...

Så, beklager... Du blir nok tvangsforet enten du vil eller ikke!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...