Har barn sterkere bånd til mor enn til far?

[Gjest morentilfire]

Mange kloke ord har du fått her. Jeg vil bare tilføye: Noen fedre får i pose og sekk. Han neglisjerer barnet mens det er lite og trenger mye pass og omsorg. Så tar han det igjen når barnet blir stort nok til å kommunisere og delta i aktiviteter som faren liker.

Plutselig står du på sidelinjen og ser det fellesskapet du ikke deltar i.

Derfor er det viktig at du bygger et eget felleskap med barnet, uavhengig av far/ ikke far.

Finn noe du og barnet liker å gjøre sammen og bygg på dette. Da står barnet og du selv sterkere og kan ta imot eventuelle tilbud fra far.

Selvfølgelig håper jeg for din skyld at han snarest ser sine muligheter til å berike sitt liv ved å prioritere barnet ett hakk opp, men som sagt, ofre ikke dine egne behov.

[Lillemus]

Dette er ganske vanlig og er noe som mange opplever. Et barn på 2-3 år er veldig avhengig av sin vanlige rutine, og når pappa plutselig skal bade/stelle blir dette en uventet forandring i hennes univers. I denne alderen driver de og finner ut at verden er et sted der det foregår mye de ikke skjønner, og de klynger seg ofte til rutiner og - mamma. Eller pappa om det er han som er mest til stede i hverdagen. Den ene gutten vår var veldig vàr for forandringer, og da var det bare mamma han skulle ha med å gjøre.

En løsning vi fant var å fortelle allerede tidlig om morgenen hva som evt. var forandret den dagen, slik at gutten vår fikk tid til å forberede seg på rutine-endringen. Utover dagen fikk han et par påminnelser til, og når kvelden kom var det sjelden stort styr om han f.eks. skulle ha barnevakt eller det var andre endringer.

Vi har fortsatt å bruke samme metode i andre anledninger, med det resultat at ingen av ungene har vanskelig for å godta endringer eller takle overraskelser. For eksempel sier vi fra at "om fem minutter må dere rydde, for da er det middag". Små unger skjønner ikke minutt/time-begrepet, men de skjønner at de har litt tid på seg og får avsluttet det de holder på med. Virker iallfall flott hos oss. Håper dette var til nytte?

Jeg har alltid praktisert å forberede ungene på hva som skal skje. De er vant til at de alltid får vite hva som skal skje om det skjer noe spesielt og det har ført til at de takler det meste godt synes jeg.

Nå går Snuppa sisteåret i barnehagen og Poden slutter snart i andre klasse, men det sitter sånn i meg også at jeg hver morgen når jeg sier hadet i bhg/sfo gir dem en klem og sier:"Så kommer jeg/pappa og henter deg i dag!" ) Jeg tror de fremdeles setter pris på det.

[puttelull]

Så lenge han er lite sammen med henne er det ikke rart hun reagerer som hun gjør? Kanskje han blir fremmed for henne?

Tror ikke det har noe med at du er moren men at det er du som har mest kontakt med henne!

hvis far har mulighet bør han kanskje være mer med henne uten deg?

Må bare si meg uenig!

Selvsagt _kan_ det være tilfellet her, men her kommer det motsatte:

JEg leverer ungene i bhg, jeg henter, har dem me dmeg på butikk, svømming, turer, grilling bort på besøk, jeg leser med dem, tegner og maler med dem, tuller og leiker med dem.... Jeg mater dem, pusser tennene deres, leser for dem og legger dem.Men hvem er det minstemann skal være hos? Hvem er det _han_ vil være hos? Jo, pappa! Må også presisere at han er veldig knyttet og kontaktsøkende til alle menn: Bestefedre, onkler og mannlige venner av oss foreldre. De to andre trives godt sammen med begge foreldrene, heldigvis!

Jeg synes det er utrolig slitsomt at jeg aldri kan få lagt minsten, uten minst 30 minutter med hylskriking. Legger pappa'n ham sovner han med det samme hodet treffer puta.

Jeg konkluderer med at unger er forskjellige, og at noen er mammaunger og andre er pappaunger. Enkelt og greit!

[Hawkwind]

Det er min erfaring også. Men her er det jeg som gjør nesten absolutt alt med barnet. Far er hjemme sent fra jobb, etter at barnet har lagt seg. I helgene er det alltid noe han skal gjøre på huset eller i hagen, og det er igjen jeg som går alene med barnet på lekeplassen, alene i dyreparken, alene på karneval osv.

Kjenner jeg blir litt oppgitt..

Da får dere bytte roller litt da.

Du kan male huset, reparere verandaen, fikse grunnmuren med ny puss eller hva nå enn det er av vedlikehold som skal foretas.

Og du kan ta det forefallende hagearbeidet - plenklipping, beskjæring av hekk, m.v.

Så kan han ta barna litt.

Burde ikke være noe problem det?

[tiliti]

Min erfaring er at det ikke går over så lenge pappa er uinteressert mesteparten av tiden.

Vesla er 5 og jeg har akkurat hatt en lang periode for første gang i hennes liv der jeg alldeles ikke har hatt tid til henne, pappa har måttet steppe inn og overtatt så godt som alt i 1-2 måneder enten han ville eller ei.

Nå går det mye bedre, både med forholdet til pappaen, og veslas humør(!).