Like angsten?

[Gjest mbo]

Hei.

Med fare for å provosere sitter jeg å tenker på noe legen min sa i går "liker du angsten din sa hun"håper det ikke er mulig at jeg tviholder på angsten fordi jeg er så vant til at den alltid er der.

Tidligere sa en psykiatriker at det var mulig at kroppen min laget en depresjon for at jeg skulle få omsorg og hvile,

Bare noen tanker fra meg men håper det ikke er sånn.

[canticle]

helt klart. en virkelig, og reell depresjon lar kroppen hvile. angsten er bare følelser som er innestengt. etterhvert venner mange seg til den, og opplever situasjoner uten angst som skremmende og fremmed. slik er det bare. som med flo, fjære og solen, som hver bidige morgen siver opp av havet.

[Gjest Violsa]

Jeg tror ikke jeg liker depresjonene mine.

Men vet jeg kan bruke den som unnskyldning til å kjøpe potegull , drikke alkohol..

ikke trene etc fordi jeg er jo deprimert , og da orker man ikke noe. Så man unnskylder seg med det.

vet ikke helt egentlig.

[canticle]

Jeg tror ikke jeg liker depresjonene mine.

Men vet jeg kan bruke den som unnskyldning til å kjøpe potegull , drikke alkohol..

ikke trene etc fordi jeg er jo deprimert , og da orker man ikke noe. Så man unnskylder seg med det.

vet ikke helt egentlig.

du forstår ikke dette viola. flott at du vant saken din forresten. det lønner seg å kjempe. : )

[Gjest Violsa]

du forstår ikke dette viola. flott at du vant saken din forresten. det lønner seg å kjempe. : )

hva forstår jeg ikke?

[Gjest Lysglimt]

Uff nei,tror ingen liker angst,likte ikke det legen din sa jeg.

Men at kroppen sier ifra når den trenger hvile,det kan jeg være enig i.

Alt begynner jo i sinnet,når ikke vi vil høre på det,tar kroppen "over" selv.

[canticle]

hva forstår jeg ikke?

depresjon og angst er følelser som ofte er ubehagelige. Går man lenge med disse, så venner sinnet seg til dem, blir venn med dem og uten angsten og depresjonen så kan man føle seg fremmed. Dette handler ikke om å kjenne seg nedtrykt eller elendig, men om når en sinntilstand har slått rot og blitt en del av den begrepsverdenen som man lever i. De fleste har det tøft i perioder. Men mange lever også i stundene i mellom. Slik du også antakelig kommer til å gjøre. Det var bare det.

[Gjest Violsa]

depresjon og angst er følelser som ofte er ubehagelige. Går man lenge med disse, så venner sinnet seg til dem, blir venn med dem og uten angsten og depresjonen så kan man føle seg fremmed. Dette handler ikke om å kjenne seg nedtrykt eller elendig, men om når en sinntilstand har slått rot og blitt en del av den begrepsverdenen som man lever i. De fleste har det tøft i perioder. Men mange lever også i stundene i mellom. Slik du også antakelig kommer til å gjøre. Det var bare det.

oki , da forsto jeg litt mer.

Takk for gratulasjonen forresten. Føles ut som 1000kg er blitt løftet fra ryggen min.

Er glad og lettet.

Og har vel aldri hatt sånn klinisk depresjon hele tiden. Heldigvis hatt noen ok dager også

[canticle]

oki , da forsto jeg litt mer.

Takk for gratulasjonen forresten. Føles ut som 1000kg er blitt løftet fra ryggen min.

Er glad og lettet.

Og har vel aldri hatt sånn klinisk depresjon hele tiden. Heldigvis hatt noen ok dager også

Kjempefint. Du fortjener dette.

[Gjest mbo]

Hm.jeg føler jeg hater angsten,den bryter meg ned men er det mulig å like og hate på samme tid?tanken er ikke helt umulig for meg.Jeg er redd angsten men den har vært en del av meg veldig lenge.

Ekkel tanke men jeg er en grubler så nå har jeg noe å tenke på en stund.

Det med depresjon kan jeg forstå for jeg har vært dødsliten hver gang depresjonene kom.

Tankekjør nå ja.

[Gjest Lysglimt]

helt klart. en virkelig, og reell depresjon lar kroppen hvile. angsten er bare følelser som er innestengt. etterhvert venner mange seg til den, og opplever situasjoner uten angst som skremmende og fremmed. slik er det bare. som med flo, fjære og solen, som hver bidige morgen siver opp av havet.

Opplever situasjoner uten angst som skremmende?

Situasjoner uten angst er himmelske

[Gjest Lysglimt]

Hm.jeg føler jeg hater angsten,den bryter meg ned men er det mulig å like og hate på samme tid?tanken er ikke helt umulig for meg.Jeg er redd angsten men den har vært en del av meg veldig lenge.

Ekkel tanke men jeg er en grubler så nå har jeg noe å tenke på en stund.

Det med depresjon kan jeg forstå for jeg har vært dødsliten hver gang depresjonene kom.

Tankekjør nå ja.

Det er vel mulig å hate og like på samme tid,men ikke når det gjelder angst,det er jo destruktive krefter...uff.

Håper du får det bedre snart:)

[Gjest mbo]

Det er vel mulig å hate og like på samme tid,men ikke når det gjelder angst,det er jo destruktive krefter...uff.

Håper du får det bedre snart:)

Jeg er enig med deg men er det mulig jeg. holder på den fordi den har vært der så lenge og er blitt en del av meg.

Mener jo ikke at det er sånn men man vet jo ikke om det som skjer ubevisst.

Det jeg egentlig alltid har følt er at jeg hater angsten som pesten,den har ødelagt livet mitt og gjort det umulig å leve normalt.

Ville bare dele noen tanker med dere .

[Gjest mbo]

helt klart. en virkelig, og reell depresjon lar kroppen hvile. angsten er bare følelser som er innestengt. etterhvert venner mange seg til den, og opplever situasjoner uten angst som skremmende og fremmed. slik er det bare. som med flo, fjære og solen, som hver bidige morgen siver opp av havet.

Huff en skremmende destruktiv tanke,

liker jo da og gjøre seg selv vondt for angsten som er blitt en del av meg er ond,ond,og jeg vil søren ikke være venner med den.

[canticle]

Huff en skremmende destruktiv tanke,

liker jo da og gjøre seg selv vondt for angsten som er blitt en del av meg er ond,ond,og jeg vil søren ikke være venner med den.

enten retter man sinnet utover, eller innover. jeg gjør stort sett det siste, siden jeg ikke ser noen alternativer. De siste ukene har jeg sagt i fra. Aldri har jeg vært så syk som nå, og nesten like levende som da jeg var et barn.

[Gjest Lysglimt]

Jeg er enig med deg men er det mulig jeg. holder på den fordi den har vært der så lenge og er blitt en del av meg.

Mener jo ikke at det er sånn men man vet jo ikke om det som skjer ubevisst.

Det jeg egentlig alltid har følt er at jeg hater angsten som pesten,den har ødelagt livet mitt og gjort det umulig å leve normalt.

Ville bare dele noen tanker med dere .

Bra at du deler tankene dine med oss

Men jeg tror nok ikke du "holder på" angsten din,da er det vel mere ubevisst.

Kjære vene,ja angst er jo bare mørke,tror ingen "holder" på angst med vilje.

Som sakt:likte ikke det legen din sa,syns det var et rart spørsmål,ingen liker angst.

[bugge -jenta]

Noen mennesker er opptatt av angstens sekundærgevinster. At til tross for smerte og lidelse i form av angsten er det noen som får noe igjen av en tilværelse med angst som de ikke så lett vil eller kan gi slipp på. For noen er det utfordringer, medfølelse, hjelp, omsorg. En rolle man har noe å hente på. Det er noen mennesker som trosser mye angst, andre ikke.

Selv føler jeg lite på slike sekundærgevinster. Sove lenge på morgenen, kanskje. Fordi jeg ikke sovner om kvelden.

Det kan være truende å se for seg et liv uten angst for noen som har levd med det lenge. Hva slags liv blir det? Hva vil folk forvente av meg? Må keg begynne å jobbe igjen, og vil jeg klare det? Noen opplever en lavere forventning til seg pga. angsten, men dette gjelder jo heller ikke alle.

I starten av vårt samliv var det vanskelig for mannen min å forstå at angst kunne være så lite konstant i sitt vesen. Den ene dagen kunne jeg det, den neste ikke. Dette er vanskelig for en omverden å forstå ofte. Da kan en løsning være å la være å gjøre de tingene, siden man ikke klarer dem alltid. Og møter fordømmelse og uforstand når man ikke klarer det. Selv valgte jeg å la mannen min gradvis forstå at han måtte lære seg å leve med at den ene dagen kunne jeg, den andre dagen ikke. Men mange er nok redd for å gjøre litt, også tror verden at nå er den greia fiksa. Så er man fanget. Da kan det være bedre å holde igjen. Nå er det ikke mitt inntrykk at du er den typen mbo. Tvert i mot. Du virker på meg som en som trosser, og ikke får så mye sekundærgevinster fra omverdenen. Det tror jeg få får. Folk har ikke tålmodighet og er for opptatt av seg selv til å dulle med folk som har angst, etter min erfaring.

Litt strøtanker fra meg. Må ha meg en kaffe kjenner jeg. Litt for dårlig sammenheng i tankerekker her:o) Kaffeabstinens om morgenen er ikke å skimse av, særlig ikke når en har sovet dårlig.

[Gjest mbo]

Noen mennesker er opptatt av angstens sekundærgevinster. At til tross for smerte og lidelse i form av angsten er det noen som får noe igjen av en tilværelse med angst som de ikke så lett vil eller kan gi slipp på. For noen er det utfordringer, medfølelse, hjelp, omsorg. En rolle man har noe å hente på. Det er noen mennesker som trosser mye angst, andre ikke.

Selv føler jeg lite på slike sekundærgevinster. Sove lenge på morgenen, kanskje. Fordi jeg ikke sovner om kvelden.

Det kan være truende å se for seg et liv uten angst for noen som har levd med det lenge. Hva slags liv blir det? Hva vil folk forvente av meg? Må keg begynne å jobbe igjen, og vil jeg klare det? Noen opplever en lavere forventning til seg pga. angsten, men dette gjelder jo heller ikke alle.

I starten av vårt samliv var det vanskelig for mannen min å forstå at angst kunne være så lite konstant i sitt vesen. Den ene dagen kunne jeg det, den neste ikke. Dette er vanskelig for en omverden å forstå ofte. Da kan en løsning være å la være å gjøre de tingene, siden man ikke klarer dem alltid. Og møter fordømmelse og uforstand når man ikke klarer det. Selv valgte jeg å la mannen min gradvis forstå at han måtte lære seg å leve med at den ene dagen kunne jeg, den andre dagen ikke. Men mange er nok redd for å gjøre litt, også tror verden at nå er den greia fiksa. Så er man fanget. Da kan det være bedre å holde igjen. Nå er det ikke mitt inntrykk at du er den typen mbo. Tvert i mot. Du virker på meg som en som trosser, og ikke får så mye sekundærgevinster fra omverdenen. Det tror jeg få får. Folk har ikke tålmodighet og er for opptatt av seg selv til å dulle med folk som har angst, etter min erfaring.

Litt strøtanker fra meg. Må ha meg en kaffe kjenner jeg. Litt for dårlig sammenheng i tankerekker her:o) Kaffeabstinens om morgenen er ikke å skimse av, særlig ikke når en har sovet dårlig.

Hei buggejenta.

Tror ikke jeg holder på angsten nei,iallefall ikke bevisst.

Jeg kjemper mot angsten og redselen hver dag og prøver å utfordre meg selv til å bli bedre.

Svarte jo også legen at jeg ikke likte angsten da.

Angsten hemmer meg og stenger meg inne i mitt eget lille fengsel.

Angsten og de kroppslige smertene er ikke gode for tiden men det virker som å gå ned til 15 mg på cipralexen var lurt,'

i dag har jeg faktisk klart å ligge ute i solen litt og det gjorde meg godt,

var litt bris og da ble det ikke så ubehagelig varmt.

Håper du får det bedre snart også når du blir ferdig med dette med uføretrygden,søkning og alt som føler med.

Får du noe hjelp med de fysiske smertene?føler jeg må få gjort noe med det,

ikke kjekt å gå og ha vondt hele tiden.

Må også få et bedre forhold til kroppen min,

har hatt et vanskelig forhold til kroppen hele tiden etter overgrepet og må innrømme at jeg til tider sulter meg og skader meg selv på den måten.

Jeg vet jo at det er dumt men av og til hater jeg denne kroppen.

PS:hvilken farge har jeg,

for meg er du blå som himmelen.

[bugge -jenta]

Hei buggejenta.

Tror ikke jeg holder på angsten nei,iallefall ikke bevisst.

Jeg kjemper mot angsten og redselen hver dag og prøver å utfordre meg selv til å bli bedre.

Svarte jo også legen at jeg ikke likte angsten da.

Angsten hemmer meg og stenger meg inne i mitt eget lille fengsel.

Angsten og de kroppslige smertene er ikke gode for tiden men det virker som å gå ned til 15 mg på cipralexen var lurt,'

i dag har jeg faktisk klart å ligge ute i solen litt og det gjorde meg godt,

var litt bris og da ble det ikke så ubehagelig varmt.

Håper du får det bedre snart også når du blir ferdig med dette med uføretrygden,søkning og alt som føler med.

Får du noe hjelp med de fysiske smertene?føler jeg må få gjort noe med det,

ikke kjekt å gå og ha vondt hele tiden.

Må også få et bedre forhold til kroppen min,

har hatt et vanskelig forhold til kroppen hele tiden etter overgrepet og må innrømme at jeg til tider sulter meg og skader meg selv på den måten.

Jeg vet jo at det er dumt men av og til hater jeg denne kroppen.

PS:hvilken farge har jeg,

for meg er du blå som himmelen.

Du har også blåtoner, svale, mot det grå, en rolig, behagelig tone, ikke kald. Men det er før jeg har truffet på deg.

Jeg selv opplever meg definitivt som rød. Varme rødtoner, uten blått i,korall, orange, uten kulde, men med smerte og lidenskap og kjærlighet.

Dett er definitivt ingen "vitenskap" og jeg opplever fargene best når jeg treffer noen. Det er ingen objektiv sannhet jeg _tror_ på.

Men tretti er gult med orange i, førti har enda litt mer brunt i seg, åtti er blå grå.

Men du finner ikke meg på en alternativ messe. Det er bare det at jeg ser for meg farger/fargetoner rundt noen mennesker og tall og andre ting. Ingen ting mystisk med det.

Jeg har hatt det tøft i dag. Vært i kjelleren. Lagt mye i senga. Jeg er på vei inn i en depressiv episode tror jeg. Dobbeltdepresjon som NHD kalte det. Jeg har vel vært det en stund nå, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Ser ikke for meg at forandring av medisinering vil gjøre den store forskjellen heller. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med den. Kroppen og hjertet er blytungt, og jeg vet ikke om det kan ha sammenheng med at jeg sluttet på yasmin. Det er mulig. Jeg føler ikke at jeg har noen kompetente leger å spørre til råds. Jeg var jo en levende hormonell katastrofe før jeg begynte på yasmin, periodene mine kom i hytt og pine. Sjeldent, mer enn ofte, og jeg følte meg premenstruell i ukevis til tider. Vet ikke hvor vanlig det er i min alder. Muligens hjalp yasminen på sitt vis på disse tingene også. Søren om jeg vet.

Jeg "savner" slik psykiateren min. Ikke personlig først og fremst, men det han representer

i livet mitt av trygghet og som en ventil. Det går greit en stund uten, men jeg er ikke ferdig med terapien, og nå røyner det på. Hukommelsen min er så som så i dag også.

Klem

[Gjest mbo]

Du har også blåtoner, svale, mot det grå, en rolig, behagelig tone, ikke kald. Men det er før jeg har truffet på deg.

Jeg selv opplever meg definitivt som rød. Varme rødtoner, uten blått i,korall, orange, uten kulde, men med smerte og lidenskap og kjærlighet.

Dett er definitivt ingen "vitenskap" og jeg opplever fargene best når jeg treffer noen. Det er ingen objektiv sannhet jeg _tror_ på.

Men tretti er gult med orange i, førti har enda litt mer brunt i seg, åtti er blå grå.

Men du finner ikke meg på en alternativ messe. Det er bare det at jeg ser for meg farger/fargetoner rundt noen mennesker og tall og andre ting. Ingen ting mystisk med det.

Jeg har hatt det tøft i dag. Vært i kjelleren. Lagt mye i senga. Jeg er på vei inn i en depressiv episode tror jeg. Dobbeltdepresjon som NHD kalte det. Jeg har vel vært det en stund nå, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Ser ikke for meg at forandring av medisinering vil gjøre den store forskjellen heller. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med den. Kroppen og hjertet er blytungt, og jeg vet ikke om det kan ha sammenheng med at jeg sluttet på yasmin. Det er mulig. Jeg føler ikke at jeg har noen kompetente leger å spørre til råds. Jeg var jo en levende hormonell katastrofe før jeg begynte på yasmin, periodene mine kom i hytt og pine. Sjeldent, mer enn ofte, og jeg følte meg premenstruell i ukevis til tider. Vet ikke hvor vanlig det er i min alder. Muligens hjalp yasminen på sitt vis på disse tingene også. Søren om jeg vet.

Jeg "savner" slik psykiateren min. Ikke personlig først og fremst, men det han representer

i livet mitt av trygghet og som en ventil. Det går greit en stund uten, men jeg er ikke ferdig med terapien, og nå røyner det på. Hukommelsen min er så som så i dag også.

Klem

Hei igjen venn.

Ja det er vanskelig og se for seg mennesker du ikke har møtt men en varm person er du definitivt.

For meg er ikke blått kaldt men en himmel av muligheter og jeg er nok ikke noen alternativmesse person jeg heller men drømmer intresserer meg,tror man kan lese mye ut fra drømmer.

Synd at du er på veg ned dit men kanskje trenger kroppen din hvile en stund bare så synd at du ikke får det p,g,a smerter og elendighet.

Sammenligner litt med min datter hun har slitt mye med det hormonelle ,

nå går hun på skole men får jo ikke max ut av det fordi hun alltid er trøtt og sliten.

Jenta har arvet min angst også og det skulle jeg ønske hun slapp.

Jeg har jo også mistet min psykiatriker som alltid var en støtte for meg,

arbeidsitvasjonen hans ble uholdbar så jeg forstår han men han hadde alltid tid til meg og jeg savner han.

Idag er det bare hodepine her og ingen kvalme så 15mg Cipralex er tydeligvis bedre for meg.

blir en del prøving og feiling .

Klarer du å gå ut en liten tur og sette deg å ta en kopp kaffe?

planter og grønt gress gjør alltid meg godt selv om jeg må tvinge meg ut i utgangspunktet.

Så håper,håper jeg at dagene dine snart blir litt bedre for det er sårt og vondt å ha det sånn.

Stor klem fra meg.