Å slutte med medisiner

[Gjest Lysglimt]

et menneske blir psykt. Får så medisiner, blir friskere. Får så ideen om at medisinene, nei det trenger h*n ikke. blir psyk på ny, osv, evig rundans. Herre min hatt, hvor naiv kan man bli.

Hvorfor er det naivt å tro på at det er mere mellom himmel og jord?

Har lest at du tar zyprexa,så du har vel hatt "opplevelser" før du også?

[canticle]

Hvorfor er det naivt å tro på at det er mere mellom himmel og jord?

Har lest at du tar zyprexa,så du har vel hatt "opplevelser" før du også?

han er bitter. når det gjelder spørsmålet ditt om hva som befinner seg mellom himmelhveldingen og og den mørke siden av månen, er dette opp til hvem som har makt til å tolke virkeligheten. hva som kom først, tolkningen, eller makten er uvisst. Ingen vet noe som helst. alle lever i helt ulike verdener. pass på verdenen din. jeg burde ikke skrevet dette, men: jeg har også gått på en tips-avdeling. der tolker de verdenen på en fastsatt måte. de er ikke flinkere fagpersoner enn alle andre mennesker. bare ha det i bakhodet. jeg synes, og det har jeg alltid syntes, fra den tiden da du kalte deg bry, at du er et spennede og fint menneske. på min liste befinner du deg på topp 5.

[frosken]

Si til psykiateren din akkurat det samme som du skriver her, og vurder situasjonen ut i fra de råd vedkommende gir deg.

Personlig tenker jeg at du kanskje risikerer å miste mye av det du har bygd opp, og at du kanskje må gi avkall på mye av det du angir som åndelighet dersom du skal fungere i forhold til jobb, barn og omgivelsene forøvrig.

[bugge -jenta]

Hvorfor er det naivt å tro på at det er mere mellom himmel og jord?

Har lest at du tar zyprexa,så du har vel hatt "opplevelser" før du også?

Jeg tror det er mer mellom himmel og jord. Har et kristen livssyn, og er absolutt opptatt av det åndelige. Føler ikke på noen måte at medisiner stenger for min åndelighet. Hva slags åndelighet er det den stenger for? Gå over til meldinger hvis det går for langt bort fra det som hører hjemme her på psykiatri.

[Gjest Lysglimt]

han er bitter. når det gjelder spørsmålet ditt om hva som befinner seg mellom himmelhveldingen og og den mørke siden av månen, er dette opp til hvem som har makt til å tolke virkeligheten. hva som kom først, tolkningen, eller makten er uvisst. Ingen vet noe som helst. alle lever i helt ulike verdener. pass på verdenen din. jeg burde ikke skrevet dette, men: jeg har også gått på en tips-avdeling. der tolker de verdenen på en fastsatt måte. de er ikke flinkere fagpersoner enn alle andre mennesker. bare ha det i bakhodet. jeg synes, og det har jeg alltid syntes, fra den tiden da du kalte deg bry, at du er et spennede og fint menneske. på min liste befinner du deg på topp 5.

Tusen takk,det gorde godt nå

Det er så mange sannheter,så mange virkeligheter,det er vel "alt etter øye som ser"

Sliter med å finne frem i alt mylderet,med det skal nok ordne seg.

Håper det går fint med deg

Ha en god natt!

[bugge -jenta]

Det er riktig. Anti-psykotika var det store gjennombruddet for meg. Jeg trengte det da - men betyr det at det nødvendigvis er sannheten i dag også? Jeg føler meg stabil, og mener tiden er kommet for å "slippe til" hele hjernen igjen.

Hvorfor ser du for deg at hjerne din uten medisiner er den virkelige hjerne din?

Hvorfor er det ikke like godt omvendt, at du med medisiner er mer deg selv og har mer av det din hjerne trenger for å fungere.

Jeg kan slutte med AD, og si at det er slik jeg egentlig er, et gråtende deprimert menneske uten livslyst. At det er min personlighet. Men med AD blir jeg ikke et slikt menneske. Jeg får en bedre balanse i hjernen. Er ikke det like mye meg selv?

[Gjest Lysglimt]

Jeg tror det er mer mellom himmel og jord. Har et kristen livssyn, og er absolutt opptatt av det åndelige. Føler ikke på noen måte at medisiner stenger for min åndelighet. Hva slags åndelighet er det den stenger for? Gå over til meldinger hvis det går for langt bort fra det som hører hjemme her på psykiatri.

Er du våken?

Da kan vi gå over til meldinger.

[Gjest Lysglimt]

Jeg tror det er mer mellom himmel og jord. Har et kristen livssyn, og er absolutt opptatt av det åndelige. Føler ikke på noen måte at medisiner stenger for min åndelighet. Hva slags åndelighet er det den stenger for? Gå over til meldinger hvis det går for langt bort fra det som hører hjemme her på psykiatri.

Kanskje du har lagt deg,bør vel jeg også gjøre...natta!

[Gjest Abilify]

Du burde ikke skrive slik mumbo-jumbo her. det hører hjemme på alternativ behandling. "Komme i transe og få kontakt med den åndelige verden". Det kan skje før du vet ordet av det når du blir psykotisk igjen.

[Gjest anngrrendde]

Jeg vet - jeg har vel gått i den fella noen ganger. Men denne gangen er det annerledes. Jeg har en alternativ forklaring til det som har skjedd. Jeg er ikke psykotisk, jeg er ganske enkelt religiøs og åpen for andre virkeligheter. Jeg har en annen sykdomsforklaring. Jeg tror jeg kan kanalisere de merkelige erfaringene til noe positivt denne gangen, og ikke bli redd, skremt og bite på psykiatri-agnet.

tror du virkelig på det du sier, eller skriver du det bare for å få høre det motsatte? For å få bekreftet at du egentlig er/var syk.

[Gjest Lysglimt]

tror du virkelig på det du sier, eller skriver du det bare for å få høre det motsatte? For å få bekreftet at du egentlig er/var syk.

Det er ikke alltid like lett,å skille klinten fa hveten...

[ulva]

tror du virkelig på det du sier, eller skriver du det bare for å få høre det motsatte? For å få bekreftet at du egentlig er/var syk.

En del av meg har så lenge fått høre at jeg var syk at jeg på en måte tror på det. Jeg tror kanskje at jeg har vært syk enkelte ganger. Men dette - som kanskje virker som en fiks ide, som kanskje virker som et forsøk på å manipulere folk til å bekrefte at jeg er og var syk, som kanskje er et forsøk på å få oppmerksomhet - det er ikke det. Jeg forsøker virkelig å vende tilbake til den jeg var som ung, mens jeg enda hadde troen og kontakt med det guddommelige. Jo, jeg tror på det jeg skriver. Det er viktig for meg at jeg har rett. Jeg vil ikke være syk - ikke nå lenger. Jeg vil at det skal være en annen mulig fremtid for meg enn å måtte gå på tunge medisiner og vente på nye sykdomsutbrudd. Men dette var mer enn du spurte om.

[frosken]

En del av meg har så lenge fått høre at jeg var syk at jeg på en måte tror på det. Jeg tror kanskje at jeg har vært syk enkelte ganger. Men dette - som kanskje virker som en fiks ide, som kanskje virker som et forsøk på å manipulere folk til å bekrefte at jeg er og var syk, som kanskje er et forsøk på å få oppmerksomhet - det er ikke det. Jeg forsøker virkelig å vende tilbake til den jeg var som ung, mens jeg enda hadde troen og kontakt med det guddommelige. Jo, jeg tror på det jeg skriver. Det er viktig for meg at jeg har rett. Jeg vil ikke være syk - ikke nå lenger. Jeg vil at det skal være en annen mulig fremtid for meg enn å måtte gå på tunge medisiner og vente på nye sykdomsutbrudd. Men dette var mer enn du spurte om.

Ulva, når jeg leser det du nå skriver, så tenker jeg på boken "Mitt urolige sinn" skrevet av en amerikansk psykiater som jeg ikke kommer på navnet til akkurat nå. Hun sliter riktignok med en bipolar lidelse, men hun skriver så godt om dilemmaet vedr. medisinering; noe mistes og noe oppnås. Til syvende og sist blir det en avveining av hvor mye som hhv mistes og oppnås både som medisinert og umedisinert.

Hvis du ikke har lest boken, så kan jeg finne navnet på forfatteren om du er interessert.

Håper du får en god dialog med din psykiater om dette.

[Gjest godbok]

Ulva, når jeg leser det du nå skriver, så tenker jeg på boken "Mitt urolige sinn" skrevet av en amerikansk psykiater som jeg ikke kommer på navnet til akkurat nå. Hun sliter riktignok med en bipolar lidelse, men hun skriver så godt om dilemmaet vedr. medisinering; noe mistes og noe oppnås. Til syvende og sist blir det en avveining av hvor mye som hhv mistes og oppnås både som medisinert og umedisinert.

Hvis du ikke har lest boken, så kan jeg finne navnet på forfatteren om du er interessert.

Håper du får en god dialog med din psykiater om dette.

Kay R. Jamison

[Gjest Lysglimt]

Ulva, når jeg leser det du nå skriver, så tenker jeg på boken "Mitt urolige sinn" skrevet av en amerikansk psykiater som jeg ikke kommer på navnet til akkurat nå. Hun sliter riktignok med en bipolar lidelse, men hun skriver så godt om dilemmaet vedr. medisinering; noe mistes og noe oppnås. Til syvende og sist blir det en avveining av hvor mye som hhv mistes og oppnås både som medisinert og umedisinert.

Hvis du ikke har lest boken, så kan jeg finne navnet på forfatteren om du er interessert.

Håper du får en god dialog med din psykiater om dette.

Finnes også en bok som heter -det uendelige sinn- av Betty Shine,kanskje ulva skulle lese den,du også kanskje?

[frosken]

Finnes også en bok som heter -det uendelige sinn- av Betty Shine,kanskje ulva skulle lese den,du også kanskje?

Skjønner at du tar ulvas synspunkter til støtte for dine egne valg. Siden jeg synes jeg "kjenner" ulva litt gjennom disse årene her og ønsker at hun skal ha det best mulig, så håper jeg hun primært hører på råd fra de behandlerne som har hjulpet henne å få det såpass bra som hun har det nå, og ikke på oss som synser i vei her på doktoronline.

Jeg har forøvrig sett i RL hvor vanskelig avveiningen kan være for noen når det gjelder antipsykotisk medisin, og etter å ha sett en del dramatiske forverringer, så opplever jeg det som uansvarlig for de av oss som ikke er psykiatere å synse for mye når det gjelder medisinering.

[Gjest Lysglimt]

Skjønner at du tar ulvas synspunkter til støtte for dine egne valg. Siden jeg synes jeg "kjenner" ulva litt gjennom disse årene her og ønsker at hun skal ha det best mulig, så håper jeg hun primært hører på råd fra de behandlerne som har hjulpet henne å få det såpass bra som hun har det nå, og ikke på oss som synser i vei her på doktoronline.

Jeg har forøvrig sett i RL hvor vanskelig avveiningen kan være for noen når det gjelder antipsykotisk medisin, og etter å ha sett en del dramatiske forverringer, så opplever jeg det som uansvarlig for de av oss som ikke er psykiatere å synse for mye når det gjelder medisinering.

Har jeg synset når det gjelder medisinering da?

Da vet du mer enn meg

[ulva]

Ulva, når jeg leser det du nå skriver, så tenker jeg på boken "Mitt urolige sinn" skrevet av en amerikansk psykiater som jeg ikke kommer på navnet til akkurat nå. Hun sliter riktignok med en bipolar lidelse, men hun skriver så godt om dilemmaet vedr. medisinering; noe mistes og noe oppnås. Til syvende og sist blir det en avveining av hvor mye som hhv mistes og oppnås både som medisinert og umedisinert.

Hvis du ikke har lest boken, så kan jeg finne navnet på forfatteren om du er interessert.

Håper du får en god dialog med din psykiater om dette.

Takk - takk for at du bryr deg om oss her inne :-) Neste bokprosjekt blir altså "Mitt urolige sinn"; jeg regner med at de har den på biblioteket. Jeg tror ikke du skal forvente at jeg skifter standpunkt, men det kan jo være nyttig lesning likevel. Jeg skal til psykiateren min i morgen, og det er vel mer sannsynlig at hun påvirker meg. Hun er en sterk tilhenger av medisiner :-(

[frosken]

Takk - takk for at du bryr deg om oss her inne :-) Neste bokprosjekt blir altså "Mitt urolige sinn"; jeg regner med at de har den på biblioteket. Jeg tror ikke du skal forvente at jeg skifter standpunkt, men det kan jo være nyttig lesning likevel. Jeg skal til psykiateren min i morgen, og det er vel mer sannsynlig at hun påvirker meg. Hun er en sterk tilhenger av medisiner :-(

Jeg må tilstå at jeg er glad for at du har en psykiater som du sier er "streng". Jeg husker altfor godt hvor kaotisk og vanskelig du hadde det i lang tid, og er redd for at du skal få større tilbakefall enn du ønsker dersom du seponerer medisiner uten ekstrem nøye vurdering og oppfølgning fra psykiater.

Jeg har to venninner som gjentatte ganger har forsøkt å kutte antipsykotika fordi de fungerer så godt på medikamenter at hver gang det har vært en ny og uerfaren behandler inne i bildet, så har man prøvd nedtrapping/seponering - og hver gang med usedvanlig dårlig resultat.

Jeg har ingen formning om hvorvidt du på lengre sikt trenger å bruke antipsykotisk medisin - til det anser jeg situasjonen din til å være altfor spesiell til å ville synse uten faglig frankring. Jeg har forståelse for ditt ønske om sterkere kontakt med sider i deg selv som også forsvinner som følge av medisineringen, men ønsker for din del at evt. nedtrapping skal skje under svært kontrollerte forhold.

Og som den ekte "hønemor" jeg er, så synes jeg egentlig at det ville være en fordel om du fungerte stabilt og bra slik som det virker som du gjør nå, i en noe lengre periode for medisiner evt. fjernes. Men begrunnelsen for dette er kanskje mest min frykt for at du skal oppleve forverring, - jeg synes ikke egentlig jeg har grunnlag for å mene noe som helst om dette...

Uansett så er jeg imponert over hvordan du har kjempet deg gjennom mange vanskelige ting over lang tid, og unner deg noen bedre år fremover:-)