begynne på skolen...

[mumitrollet]

Sønnen begynner på skolen til høsten. Jeg begynner nå å skjønne at førsteklasse ikke bare er en ny arena for ungene, med nye "regler" og sosiale sammenhenger å forholde seg til. Det samme gjelder for foreldrene! Jeg kan tydeligvis vente meg å måtte "konkurrere" med andre foreldre om lærerens oppmerksomhet (!) og ble diktert av flertallsvedtak på foreldremøter hvordan vi gjør private ting, som en bursdagsfeiring. Jeg drømmer om å kjøpe meg hus, men bør visst sette planene ut i livet rimelig raskt slik at jeg kan klare å ha x antall unger på bursdagsselskap (alle eller ingen!!!)

Allerede på foreldremøtet i mai så jeg at det var en gjeng "erfarne" foreldre som hadde hatt unger på skolen i en årrekke, og som var "kompis" med hverandre og med rektor, lærere, inspektør etc...

begynner nesten å grue meg...

[monass]

Bli klassekontakt, så blir du fort dus med lærere og rektor :-) Imidlertid ikke særlig behagelig første møte med lærere og klassekontakten fra de andre gruppene på samme trinn. Hadde ei som hadde hatt unger på skolen i en evighet, og hvor jeg fikk høre masse privat stoff utvekslet mellom lærerne og henne. Men pytt, det går seg til. Alle har vært "nye" en gang.

Når det gjelder bursdager så må man selvfølgelig se an kapasiteten man selv har. "Alle eller ingen" høres helt vilt ut. Hos oss hadde vi ingen "kjøreregler" og det har fungert fint. Be alle av samme kjønn, eller bare de han/hun leker mest med. Viktigste er at man ikke ber alle untatt en.. Eller man ber alle av samme kjønn, untatt en..

Lykke til med skolebarn!

[mumitrollet]

Bli klassekontakt, så blir du fort dus med lærere og rektor :-) Imidlertid ikke særlig behagelig første møte med lærere og klassekontakten fra de andre gruppene på samme trinn. Hadde ei som hadde hatt unger på skolen i en evighet, og hvor jeg fikk høre masse privat stoff utvekslet mellom lærerne og henne. Men pytt, det går seg til. Alle har vært "nye" en gang.

Når det gjelder bursdager så må man selvfølgelig se an kapasiteten man selv har. "Alle eller ingen" høres helt vilt ut. Hos oss hadde vi ingen "kjøreregler" og det har fungert fint. Be alle av samme kjønn, eller bare de han/hun leker mest med. Viktigste er at man ikke ber alle untatt en.. Eller man ber alle av samme kjønn, untatt en..

Lykke til med skolebarn!

"Bli klassekontakt". Har tenkt på det, men det ser ut som det er nok av "erfarne" kandidater...

[Gjest efoll]

Det går nok bedre enn du tror. Det viktigste er at læreren prøver å skape et godt klassemiljø for ungene.

Jeg har hatt førsteklassing et år nå, og synes vi har klart oss relativt bra. Men ja, det er klikkdannelser allerede, med en gjeng foreldre som holder sammen, og som er lite inkluderende....

[Gjest god helg]

Det går nok bedre enn du tror. Det viktigste er at læreren prøver å skape et godt klassemiljø for ungene.

Jeg har hatt førsteklassing et år nå, og synes vi har klart oss relativt bra. Men ja, det er klikkdannelser allerede, med en gjeng foreldre som holder sammen, og som er lite inkluderende....

Jeg er også spent på skoleåret som kommer. En av foreldrene hilser faktisk aldri selv om vi gikk på skolen sammen og nå har barn som skal gå i samme klasse. H*n er utrolig hoven!

[Gjest en lærer]

Hei på deg.

Om overgangen mellom skole og barnehage er så stor i forhold til sosiale regler o.l er stor, kjenner jeg lite til. Vi er nok nødt til å ha flere regler på skolen, da det skal inn et visst faglig innhold i løpet av en økt, og det er mange flere barn per voksen.

Når det gjelder å be alle eller ingen i bursdager, har vi på vår foreldrene ved vår skole hatt som praksis at enten blir alle jentene bedt, eller alle guttene, eller alle i hele klassen. Det er mulig det kan virke litt voldsomt på deg, om du er vant til at sønnen din bare har et par kamerater på besøk. Fordelen er at regelen beskytter barna fra å bli ekskludert.

Jeg har sett at noen foreldre legger seg på utebursdager, som picnik, aking, skitur, skogstur osv. Med engangsgriller og pølser ute i skogen har barna det kjempefint.

Om skolen din har lavvu, er det også noe dere kan sjekke om dere kan låne i helgen, så er man ikke så væravhengig.

Når det gjelder klikker og høyrøstede foreldre skal du vite at det til tider kan være ganske intenst og slitsomt for oss lærere også. Noen snakker med store bokstaver om meningene sine, og siden ingen andre sier noe på møtet, er det lett for læreren å tolke at dette kan være gjengs mening. En gang hadde jeg en forelder som i ganske krasse ordelag fordømte lekser nord og ned. Jeg tok en anonym lekseundersøkelse sammen med foreldrebrevet uka etterpå, og jammen var det bare denne ene forelderen som hadde disse meningene, selv om ikke det kom frem av møtet.

Jeg kan også anbefale mødre/fedrekvelder. Det har ofte vært en suksess ved vår skole. Ta det så fort som mulig, helst i september. Gå ut på restaurant, eller vær hjemme hos en som har plass. Ost, kjeks og litt vin, og praten går ofte svært lett.

Jeg håper dere får en myk og fin skolestart!

Mvh

[Gjest Mor Åse]

sånn var det for oss også.

men blås i klikker og "erfarne" foreldre.

tenk på deg selv og hva som er best for barnet ditt. ikke vær redd for å fremme saker, komme med forslag osv.

når det gjelder bursdager har ikke vi hatt noen kjøreregler fra skolen, men det har utviklet seg slik at enten hele klassen blir invitert eller alle av det samme kjønnet.

det har nå vært overkommelig for foreldrene.

de som ber hele klassen, kan selvsagt ikke forvente at barnet deres får invitasjon fra alle klassekameratenes bursdager.

man kan også slå seg sammen med noen som har bursdag nesten samtidig, eller man kan ha utebursdag i skogen/haven el. som et alternativ.

de annerledes bursdagene tror jeg barna setter stor pris på.

[bb71]

Litt sånn for oss også. Vi kjente ingen andre foreldre, men peilet raskt ut noen få andre som heller ikke kjente så mange. Så prøver vi å elge oss litt innpå dem.

Tydelig at det også i vår kommende 1. klasse er mange som kjenner skolen/systemet fra før. Det bryr jeg meg ikke så mye om, men er litt ekstra ivrig ovenfor rektor og lærere. Passer på å få sakt noe i plenum og få skravlet litt løst med de ansatte på skolen. Vil tro dette går seg til litt etter litt.

[grot]

Nei ikke gjør det du. ...

Som du sier så kan det nok være slik at erfarne foreldre som har hatt x antall barn på skolen tidligere gjerne vil vise at de vet hvor skapet skal stå, for å si det slik:-) Men foreldremøter er til for diskusjon og det er helt greitt å være uenige om ting.

Får du en saksliste i forkant av møtet så kan du jo også ta direkte kontakt med lærerern om det er saker der som du ikke mener hører til på et foreldremøte.

Som lærer så vet jeg at flere foreldre føler som deg i forkant av disse møtene, spesielt når det er det første barnet som starter i skolen og man ikke vet så mye om hva man kan vente seg. Men det er som sagt lov å diskutere ting og det er lov å være uenig.

Jeg håper du vil oppleve foreldremøter som en positiv arena for meningsutveksling når det gjelder barnas utvikling. Dette med bursdagsfeiringer skal du ikke tenke på. Om dette kommer opp på et møte og det blir fattet såkalte vedtak på hvordan dette skal gjøres, så bare forklarer du på en saklig måte hvorfor du ikke kommer til å følge opp dette vedtaket. Ikke bruk energi på å tenke på at andre kan komme til å føle seg støtt over noe sånt.

[laban]

Det vil alltid være noen som har skolebarn for første gang og som ikke kjenner så mange.

Dersom disse også tør åpne munnen og ikke lar de erfarne dominere, er det ingen grunn til at de skal bli overkjørt. Men som i andre tilfeldig sammensatte grupper, må man klare å si hva man mener, og ikke f.eks. stemme for fordi man ikke tør å stemme mot.

Eksempelvis spør læreren helt i starten av skoleåret, gjerne den aller første dagen, om noen melder seg frivillig som klassekontakt. Hvis da alle som ikke har vært det tidligere, stirrer ned i gulvet, ender det med at en som har skolebarn fra før, melder seg og blir valgt.

Bursdagsfeiring, matpakkeinnhold og denslags er i utgangspunktet ikke foreldremøte-saker. Det er slett ikke sikkert at dette kommer opp i det hele tatt.

Det er relativt vanlig at det organiseres grupper som skal ta initiativ til noen få aktiviteter for å sveise klassen / gruppa sammen, f.eks. "årstidsgrupper" - én gruppe som finner på en vinter- eller førjulsaktivitet, én som organiserer noe om våren osv. Dette er miljøskapende arrangementer som skal være for elevene og foreldrene (ikke læreren) sammen på fritiden. Hvis noe slikt kommer opp, er det lurt å la gruppene følge klasselista, altså en tilfeldig alfabetisk liste, så unngår man at evt. forhåndsdefinerte klikker samler seg i samme gruppe.

Jeg tror det skal noe til at dere opplever _mange_ av alle de dårlige eksemplene som er referert her på DOL.

[mumitrollet]

Nei ikke gjør det du. ...

Som du sier så kan det nok være slik at erfarne foreldre som har hatt x antall barn på skolen tidligere gjerne vil vise at de vet hvor skapet skal stå, for å si det slik:-) Men foreldremøter er til for diskusjon og det er helt greitt å være uenige om ting.

Får du en saksliste i forkant av møtet så kan du jo også ta direkte kontakt med lærerern om det er saker der som du ikke mener hører til på et foreldremøte.

Som lærer så vet jeg at flere foreldre føler som deg i forkant av disse møtene, spesielt når det er det første barnet som starter i skolen og man ikke vet så mye om hva man kan vente seg. Men det er som sagt lov å diskutere ting og det er lov å være uenig.

Jeg håper du vil oppleve foreldremøter som en positiv arena for meningsutveksling når det gjelder barnas utvikling. Dette med bursdagsfeiringer skal du ikke tenke på. Om dette kommer opp på et møte og det blir fattet såkalte vedtak på hvordan dette skal gjøres, så bare forklarer du på en saklig måte hvorfor du ikke kommer til å følge opp dette vedtaket. Ikke bruk energi på å tenke på at andre kan komme til å føle seg støtt over noe sånt.

"Om dette kommer opp på et møte og det blir fattet såkalte vedtak på hvordan dette skal gjøres, så bare forklarer du på en saklig måte hvorfor du ikke kommer til å følge opp dette vedtaket."

Og da blir man vel sikkert ikke oppfattet som sær...

[Gjest midia]

Ikke før du har fått ærfart at ditt barn blir utelatt fra bursdager ser du hvor viktig det er å være en inkluderende forelder!

Tenk deg den dagen ditt barn kommer gråtende hjem og forteller at alle guttene/jentene i klassen har fått invitasjon til bursdag men ikke ditt barn...

Dagen etter selskapet er likeså veldig sårt når de andre forteller om hvor gøy det var i bursdagen....

Dette er reelt hos mange barn som går i klasser der det ikke er bestemt hvordan bursdager helst bør være.-desverre.

[grot]

"Om dette kommer opp på et møte og det blir fattet såkalte vedtak på hvordan dette skal gjøres, så bare forklarer du på en saklig måte hvorfor du ikke kommer til å følge opp dette vedtaket."

Og da blir man vel sikkert ikke oppfattet som sær...

Stort sett vil nok flere ha samme meningen som deg vet du, men det er ikke alle som tør ta ordet i slike forsamlinger. Det er mye mer behagelig å jatte med flertallet:-)

[mumitrollet]

Ikke før du har fått ærfart at ditt barn blir utelatt fra bursdager ser du hvor viktig det er å være en inkluderende forelder!

Tenk deg den dagen ditt barn kommer gråtende hjem og forteller at alle guttene/jentene i klassen har fått invitasjon til bursdag men ikke ditt barn...

Dagen etter selskapet er likeså veldig sårt når de andre forteller om hvor gøy det var i bursdagen....

Dette er reelt hos mange barn som går i klasser der det ikke er bestemt hvordan bursdager helst bør være.-desverre.

Da spør jeg deg: HVA er en "inkluderende forelder?": Må man invitere hele/halve klassen i bursdager for å være det? Poden har bursdag sist i oktober, som regel skikkelig grisevær på dem tiden. Om jeg ikke har plass til dem, må jeg altså leie/låne lokale til feiring, uansett hvilken økonimi/helsetilstand jeg befinner meg i? Eller?

Mulig du mener jeg kverulerer her, men jeg forsøker å finne ut om folk i ramme alvor mener at man er dårlig/kjip e.l. selv om man skulle vurdere å kutte litt ned på størrelsen på festen?

[Gjest midia]

Da spør jeg deg: HVA er en "inkluderende forelder?": Må man invitere hele/halve klassen i bursdager for å være det? Poden har bursdag sist i oktober, som regel skikkelig grisevær på dem tiden. Om jeg ikke har plass til dem, må jeg altså leie/låne lokale til feiring, uansett hvilken økonimi/helsetilstand jeg befinner meg i? Eller?

Mulig du mener jeg kverulerer her, men jeg forsøker å finne ut om folk i ramme alvor mener at man er dårlig/kjip e.l. selv om man skulle vurdere å kutte litt ned på størrelsen på festen?

Skulle du velge å ikke be alle så bør du passe på at det ikke er bare en eller to som ikke blir bedt og at invitasjonskort ikke deles ut på skolen.

Lykke til med 1 klassing-en spennende tid!!

[laban]

Ikke før du har fått ærfart at ditt barn blir utelatt fra bursdager ser du hvor viktig det er å være en inkluderende forelder!

Tenk deg den dagen ditt barn kommer gråtende hjem og forteller at alle guttene/jentene i klassen har fått invitasjon til bursdag men ikke ditt barn...

Dagen etter selskapet er likeså veldig sårt når de andre forteller om hvor gøy det var i bursdagen....

Dette er reelt hos mange barn som går i klasser der det ikke er bestemt hvordan bursdager helst bør være.-desverre.

Jeg synes det er brudd på normal folkeskikk å utelate én eller noen ganske få. Jeg har lest mange historier om denslags her på DOL, og det er nesten vanskelig å tro det er sant - men altså, jeg mistror det ikke. Slike invitasjoner ville aldri komme fra oss. Det er utrolig lite gjennomtenkt og kan virke direkte hjerteløst.

Jeg synes også det er naturlig å holde invitasjonene unna skolen / barnehagen dersom ikke alle er invitert. En regel om dette synes jeg er helt greit. Jeg har selv trålet halve bydelen for å invitere "de store gutta" i barnehagen til juniors 6-årsdag, selv om vår barnehage ikke hadde noen bursdagsregler. I det hele tatt synes jeg ikke man trenger å hause opp bursdager til kjempesaker.

Det jeg reagerer på, både her og i RL, er når man vil lage regler om at enhver bursdag må inkludere alle. Det må være lov å ha helt små feiringer. Både barnet og foreldrene kan ha gode grunner til å foretrekke det.

[laban]

"Om dette kommer opp på et møte og det blir fattet såkalte vedtak på hvordan dette skal gjøres, så bare forklarer du på en saklig måte hvorfor du ikke kommer til å følge opp dette vedtaket."

Og da blir man vel sikkert ikke oppfattet som sær...

Enig med grot. Mange vil helt sikkert være glad for at du tør å si fra, dersom saken dreier seg om private ting.

Man kan også forsøke å moderere de mest bastante - f.eks. hvis noen vil ha regler om at barna ikke skal ha et eller annet (mobiltlf. o.l., nå tenker jeg ikke på akkurat førsteklassinger), kan man si at man ser det som en privatsak, men at tingen selvsagt ikke vil bli tatt med på skolen.

[Gjest midia]

Jeg synes det er brudd på normal folkeskikk å utelate én eller noen ganske få. Jeg har lest mange historier om denslags her på DOL, og det er nesten vanskelig å tro det er sant - men altså, jeg mistror det ikke. Slike invitasjoner ville aldri komme fra oss. Det er utrolig lite gjennomtenkt og kan virke direkte hjerteløst.

Jeg synes også det er naturlig å holde invitasjonene unna skolen / barnehagen dersom ikke alle er invitert. En regel om dette synes jeg er helt greit. Jeg har selv trålet halve bydelen for å invitere "de store gutta" i barnehagen til juniors 6-årsdag, selv om vår barnehage ikke hadde noen bursdagsregler. I det hele tatt synes jeg ikke man trenger å hause opp bursdager til kjempesaker.

Det jeg reagerer på, både her og i RL, er når man vil lage regler om at enhver bursdag må inkludere alle. Det må være lov å ha helt små feiringer. Både barnet og foreldrene kan ha gode grunner til å foretrekke det.

Husker hvordan jeg reagerte når min gutt kom hjem å fortalte at en god klassekamerat av ham skulle feire bursdag sammen med bare 5 gutter i klassen(de er 10 gutter) og min gutt var kjempe trist.

Jeg ble fikk så vondt av ham at jeg bestemte meg for at neste gang ber vi dem min gutt blir bedt av å så driter vi i om han er den eneste som ikke blir bedt.

Skjønner jo at dette blir feil men akkurat da føltes det riktig.

[tuss&troll]

Ikke før du har fått ærfart at ditt barn blir utelatt fra bursdager ser du hvor viktig det er å være en inkluderende forelder!

Tenk deg den dagen ditt barn kommer gråtende hjem og forteller at alle guttene/jentene i klassen har fått invitasjon til bursdag men ikke ditt barn...

Dagen etter selskapet er likeså veldig sårt når de andre forteller om hvor gøy det var i bursdagen....

Dette er reelt hos mange barn som går i klasser der det ikke er bestemt hvordan bursdager helst bør være.-desverre.

Dette problemet var større i barnehagen her hos oss.

På skolen ber de enten hele klassen eller kun jente-/gutte-bursdag.

[Gjest Samfunnskritiker]

Husker hvordan jeg reagerte når min gutt kom hjem å fortalte at en god klassekamerat av ham skulle feire bursdag sammen med bare 5 gutter i klassen(de er 10 gutter) og min gutt var kjempe trist.

Jeg ble fikk så vondt av ham at jeg bestemte meg for at neste gang ber vi dem min gutt blir bedt av å så driter vi i om han er den eneste som ikke blir bedt.

Skjønner jo at dette blir feil men akkurat da føltes det riktig.

Når noe føles for foreldrene, tror jeg det er viktig å skille hva føler barnet og hva føler jeg som forelder?

Jeg tror barn fint "glemmer" at det er bursdag hos x, klokken 4 på lørdag, dersom barnet har noe attraktiv å gjøre. Men dersom jeg som mor, står hjemme og sier" stakkars gutten min, som ikke er bedt til x, de som feirer dag sammen med halve klassen,og bursdagen som er nå, der kunne du vært- men stakkar du ble ikke bedt!

Man får det, som man tar det.