Allmennlegene

[Gjest Rosalind]

Jeg har holdt på med terapi hos psykolog i fem år. Jeg er veldig fornøyd. Det har vært hard jobbing og mye slit.

Jeg føler veldig at jeg har nådd målet med terapien. Kvaliteten på psykologens arbeide har vært av en meget god kvalitet.

Etter alle disse årene føler jeg at hvis jeg ikke hadde hatt den kunnskapen jeg har og mine mål så vet jeg ikke hvordan det hadde gått med meg.

Jeg har utdannelse innfor området. Jeg kan veldig mye om det jeg sliter med og også om hjelpeapparatet.

Når jeg nå ser tilbake må jeg si at det jeg har sett av allmennlegene er av meget slett kvalitet.

Jeg har vært avhengig av dem for å bli medisinert riktig.... Og gud må vite om jeg ble det?

Jeg har undervegs hatt to danske leger og begge to har vært meget dyktige. De norske legene er meget arogante og ville fortelle meg hva som var best for meg... Uten å sjekke ut tilstekkelig.

Stort sett fikk jeg følelsen av at de norske legene satt og tenkte på neste pasient på lista si.

Jeg tror disse legene hadde tjent på å ta seg bedre tid.

Jeg håper at jeg får beholde min danske lege nå i fortsettelsen.

Etter at jeg følte støtten fra han behøvde jeg ikke fly der i utide. Det er ikke så morsomt å være til bry.

Han sier at jeg MÅ komme hvis det er noe. De norske legene jeg har vært borti har jeg hatt denne følelsen: "Uff der er hun igjen!"

Jeg ønsker allmennlegene hadde mer medisinkunnskap og mer kunnskap om psykiatri. De har nok mye av det i sin hverdag. Jeg ønsker også at de henviser vidre når de selv ikke har kompetanse innefor psykiatri.

Jeg er fullstendig klar over at allmennelegene har krav på seg til å dekke ett enormt fagområde, men allikevel......

[jylland]

Du har så rett. De fleste avsetter 10 min tilhver. Og som en av min gamle fastlege sa: på en god dag kunne han dra inn den nette sum av så og så mye.

Medisinkunnskapen er slett til de grader.De fleste må slå opp i felleskatalogen hvis en spør litt nærgående om ditt og datt.

Mange vet ikke forskjell på bipolar 1 og ll.Oi, er det flere og?, kan de få seg til å si. Jeg tror at det viktig å lytte til kjentfolk-samt kjenne på magefølelsen etter første besøk. Det stemmer som oftest.

Ble innmari forbanna på legevakten,

da min datter hadde fått acryl-lim i øyet og lå på drypp. Underveis overtok jeg dryppingen manuelt for å øke vanndoserigen, da kom den fjompenissen bort til meg og sa: du må huske egenandelen. Hvor jeg repliserte: Nei du glemmer vel ikke den du? Svar: Jo, faktisk forrige fredag var det så hektisk, så da glemte jeg en. Slå den!

[Aramir]

Jeg tror vi bare må innse at det alltid vil finnes gode og dårlige leger, som man finner gode og dårlige utøvere innen alle yrkergrupper.

Så hvordan finne de virkelig gode? Kanskje ringe rundt og spørre hvor lang ventelisten er? Spørre andre brukere hva de synes?

Selv har jeg vært veldig heldig med min fastlege. H*n har aldri vært redd for å henvise meg både hit og dit når h*n har innsett at eget kompetansenivå ikke strukket til.

Det vitner om at h*n har en trygghet i seg selv, ikke trenger å bevise noe og ikke minst, setter pasienten først.

Kanskje alle leger burde spikre den Hippokratiske ed opp på kontoret for å minne seg selv på hva det er de egentlig har forpliktet seg til?