Fordeler med enebarn?

[muriel]

"En er ikke garantert noen ting om en har søsken, hverken hjelp, ensomhet eller noen som helst."

Det er sant. Men om man er enebarn, er man i hvert fall garantert å være alene om alt. Med søsken er i hvert fall muligheten der.

Jeg er oppvokst som enebarn selv, og ser ingen fordeler som veier opp for ulempene med det. Og jeg kjenner ingen enebarn som selv velger å få enebarn.

Vet du, det har jeg også lagt merke til.

Alle de enebarna jeg kjenner, har mer enn ett barn selv.

[laban]

Akkurat det samme sier mannen min. Han savnet ikke søsken da han var barn.

Nå bor vi langt borte fra hans foreldre. De er gamle, faren er syk, og han er alene med ansvaret... Nå savner han søsken!

Vi har fått tre barn.

Noen fordeler er det vel med å være enebarn: Barnet får full oppmerksomhet fra foreldrene (jeg ser at det kan være vanskelig å følge opp alle tre godt nok), utgifter til klær og f.eks. sportsutstyr og aktiviteter er jo mindre på ett barn - altså er det vel større sannsynlighet for at økonomien hindrer barnet i å være med på f.eks. litt dyrere aktiviteter og idretter.

Er du helt sikker på at du mener _større_ sannsynlighet?

[Gjest prust]

Er du helt sikker på at du mener _større_ sannsynlighet?

Øhhhh...nei. Jeg mente enten _mindre_ sannsynlighet, eller et IKKE inni setningen :-)

Du skjønte hva jeg mente, ikke sant?

[laban]

Øhhhh...nei. Jeg mente enten _mindre_ sannsynlighet, eller et IKKE inni setningen :-)

Du skjønte hva jeg mente, ikke sant?

Jadda :-)

[Gjest Elextra]

Dersom du ønsker enda flere innlegg, gjør et lite søk her på DOL. Dette spørsmålet er nemlig jevnlig oppe, og får alltid mange svar.

[Gjest Tatjana]

Jeg skjønner godt at du synes det er både irriterende og sårt å få sånne kommentarer.

Men jeg tror at du må minne deg selv på at slike kommentarer og diskusjoner handler om det ønskede og optimale - fundert på en god dæsj subjektivitet.

Vi har valgt å få ganske stor alderforskjell på våre barn: Guttungen er femogethalvt, og blir storebror til høsten en gang. Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har hørt at vi ikke må vente så lenge, fordi det er myyye bedre med 2-3 års aldersforskjell osv. Men for oss er dette riktig. At vi velger å adoptere denne gangen, finnes det selvsagt også mange synspunkter på. Men nok en gang: For oss er dette riktig.

Vi må holde øynene på hovedpoenget:

Det viktigste for barn er å ha foreldre som gir dem trygghet, kjærlighet og oppbacking - uansett om det er ett eller fem av dem, eller hvor stor aldersforskjellen er på dem. ;o)

Det blir aldri bra nok for disse som kritiserer!

Det vet jeg alt om. Mine barn er 12, 6 og (snart) 3 år. Da den eldste var liten fikk vi utrolig mye kritikk for at h*n var enebarn. Det var nesten barnemishandling, det, å ikke la h*n få søsken.

Da vi ventet nr to fikk vi høre at det var for sent. Aldersforskjellen var for stor, de ville aldri bli ordentlige søsken. Ordentlige søsken? Med samme mor og far, oppvokst i samme hjem? Nei, det var ikke nok...

Da vi ventet nr tre fikk vi kritikk for å få for mange barn. "Har dere ikke hørt om prevensjon?" var omkvedet da.

Jeg har funnet ut to ting:

1. Det blir ikke bra nok, uansett hvordan du gjør det vil disse kjerringene kritisere deg uansett.

2. Den beste måten å lukke munnen på dem er å høre på hva de _egentlig_ sier og slenge det tilbake i ansiktet på dem, omformulert på en brutal måte. Da blir det i hvert fall stille en stund.

[Mrs. Wallace]

Det blir aldri bra nok for disse som kritiserer!

Det vet jeg alt om. Mine barn er 12, 6 og (snart) 3 år. Da den eldste var liten fikk vi utrolig mye kritikk for at h*n var enebarn. Det var nesten barnemishandling, det, å ikke la h*n få søsken.

Da vi ventet nr to fikk vi høre at det var for sent. Aldersforskjellen var for stor, de ville aldri bli ordentlige søsken. Ordentlige søsken? Med samme mor og far, oppvokst i samme hjem? Nei, det var ikke nok...

Da vi ventet nr tre fikk vi kritikk for å få for mange barn. "Har dere ikke hørt om prevensjon?" var omkvedet da.

Jeg har funnet ut to ting:

1. Det blir ikke bra nok, uansett hvordan du gjør det vil disse kjerringene kritisere deg uansett.

2. Den beste måten å lukke munnen på dem er å høre på hva de _egentlig_ sier og slenge det tilbake i ansiktet på dem, omformulert på en brutal måte. Da blir det i hvert fall stille en stund.

Jeg skjønner virkelig ikke dette med "for stor" aldersforskjell. For stor for hva? Bør man heller la være å få barn, da eller? I slekta har vi eksempler på søsken med både 7 og 11 års aldersforskjell som har gode, trygge søskenforhold i voksen alder. Riktignok har de aldri vært lekekamerater, men lekekamerater kan da ungene finne andre steder.

Et prakteksemplar på synsing var da jeg var gravid med guttungen, med termin i slutten av desember. En bekjent holdt det gående i det vide og det brede om hvor utrolig mye ulempe det var for barnet å ha bursdag rundt jul og nyttår. Og helt uten noen formildende humor på det. Til slutt fikk jeg nok, og sa at "ja, hva synes _du_ jeg skal gjøre med det da? Ta abort for å unngå en uheldig bursdagsdato?" Da ble det stille, gitt.

[Mrs. Wallace]

Det har du veldig rett i!!!!

Det er derfor jeg blir så irritert på mødrene her ute som gjør det stikk motsatte. De kritiserer meg - men det er jo jeg som passer ungene deres ;o)

Gratulerer da hvertfall! Tror dere har en fin aldersforskjell jeg. Den blir ikke så merkbar når det ikke er en "i midten". hadde vi hatt mulighet tror jeg jenta vår hadde vært veldig moden for en lillesøster eller lillebror. Nå har hun hatt en fin tid alene og er blitt veldig omsorgsfull og også selvstendig.

Vi har også snakket om å adoptere, men jeg mistet helt motet da jeg leste brosjyrene.

Vi får se vi får se. Lykke til da hvertfall!

Takk for det!

Men hvorfor mistet du motet av brosjyrene? Bare litt nysgjerrig på hvilken del som virket avskrekkende, om du er villig til å svare. ;o)

[Gjest Mom33]

Jeg skjønner virkelig ikke dette med "for stor" aldersforskjell. For stor for hva? Bør man heller la være å få barn, da eller? I slekta har vi eksempler på søsken med både 7 og 11 års aldersforskjell som har gode, trygge søskenforhold i voksen alder. Riktignok har de aldri vært lekekamerater, men lekekamerater kan da ungene finne andre steder.

Et prakteksemplar på synsing var da jeg var gravid med guttungen, med termin i slutten av desember. En bekjent holdt det gående i det vide og det brede om hvor utrolig mye ulempe det var for barnet å ha bursdag rundt jul og nyttår. Og helt uten noen formildende humor på det. Til slutt fikk jeg nok, og sa at "ja, hva synes _du_ jeg skal gjøre med det da? Ta abort for å unngå en uheldig bursdagsdato?" Da ble det stille, gitt.

Vanvittig bra innlegg!

Da jeg var godt på vei med minstemor, som ville bli 15 måneder mindre enn storesøster, leste jeg en artikkel av Ulvund i Foreldre og Barn.

Den handlet om aldersforskjell på barna, og hva som kunne skje om det var for kort eller for stor avstand. Og om dette med hvilket nummer i rekken man var som søsken.

Mine to, da, som ville vokse opp med mindre enn 2 års aldersforskjell, har store sjanser for å bli både narkomane og prostituerte og bitchy og alt mulig rart. Det var mer som barnemishandling å få dem så tett.

Husker jeg ble så eitrende forbanna på den mannen etter å ha lest artikkelen, for som du sier - hva i all verden skal man gjøre, da, når man er i uke 30?

Jeg skjønner ikke helt motivasjonen til slike som han, når han skriver slik. Tror han det bare er å trykke på en knapp, eller? Det er svært, svært få som kan planlegge barnas fødselsmåned og -år, så hvorfor legge sten til byrden, liksom? Om så dette er sant, så er det da vel ikke en type informasjon man trenger?

Nei, det er ikke mulig å tilfredsstille alle, og hvorfor i all verden skulle man nå det?!

[Mrs. Wallace]

Vanvittig bra innlegg!

Da jeg var godt på vei med minstemor, som ville bli 15 måneder mindre enn storesøster, leste jeg en artikkel av Ulvund i Foreldre og Barn.

Den handlet om aldersforskjell på barna, og hva som kunne skje om det var for kort eller for stor avstand. Og om dette med hvilket nummer i rekken man var som søsken.

Mine to, da, som ville vokse opp med mindre enn 2 års aldersforskjell, har store sjanser for å bli både narkomane og prostituerte og bitchy og alt mulig rart. Det var mer som barnemishandling å få dem så tett.

Husker jeg ble så eitrende forbanna på den mannen etter å ha lest artikkelen, for som du sier - hva i all verden skal man gjøre, da, når man er i uke 30?

Jeg skjønner ikke helt motivasjonen til slike som han, når han skriver slik. Tror han det bare er å trykke på en knapp, eller? Det er svært, svært få som kan planlegge barnas fødselsmåned og -år, så hvorfor legge sten til byrden, liksom? Om så dette er sant, så er det da vel ikke en type informasjon man trenger?

Nei, det er ikke mulig å tilfredsstille alle, og hvorfor i all verden skulle man nå det?!

Den ideelle aldersforskjell på barn, er den foreldrene orker.

Det er vel den eneste "sannheten" man kan komme med i den sammenheng. ;o)

Så lenge det dreier seg om såkalt vanlige, omsorgsfulle foreldre og normale, friske unger, er det egentlig ganske meningsløst å flisespikke på aldersforskjeller, antall timer i barnehage kontra hjemme og slike ting. Man må se på helheten.

[Gjest Mom33]

Den ideelle aldersforskjell på barn, er den foreldrene orker.

Det er vel den eneste "sannheten" man kan komme med i den sammenheng. ;o)

Så lenge det dreier seg om såkalt vanlige, omsorgsfulle foreldre og normale, friske unger, er det egentlig ganske meningsløst å flisespikke på aldersforskjeller, antall timer i barnehage kontra hjemme og slike ting. Man må se på helheten.

Nemlig, man innretter seg i forhold til virkeligheten. Og alternativet er jo ikke der, man dreper ikke sin barn fordi det "feil" aldersforskjell mellom dem.