Går vi over streken?

[Gjest togli]

Det forundrer meg at du synes det er riktig å bruke såpass konkret makt i forhold en så voksen jente. Jeg synes den slags tiltak hører hjemme i forhold til mye yngre barn.

Jeg mener at så lenge jenta bor hjemme hos foreldrene, må hun følge reglene som gjelder hjemme hos dem.

Hvis hennes foreldre mener det er rett og rimelig at rommet hennes ser noenlunde ryddig ut, så må hun innordne seg dette. Det er ikke alltid det nytter å snakke fornuft med en tenåring og da må hardere lut til.

Jeg mener selvsagt at foreldrene på forhånd må forklare henne hva konsekvensen blir dersom hun ikke rydder.

Nå mener ikke jeg at man skal tro alt man hører, men faktisk mener jeg den amerikanske psykiateren (psykologen?) Dr.Phil har ganske mye klokt å si. Han mener bl.a. at dette er riktig måte å reagere på, også overfor tenåringer. Jeg klarer ikke å komme på andre metoder man kan bruke for å få bukt med problemet.

Man kan selvsagt velge å overse problemet, men jeg tror det kan virke positivt på selvfølelsen å lære seg å ta seg selv i nakken og se at man kan klare å mestre ryddingen/følge husets regler.

Når man skal ut i arbeidslivet og stifte sitt eget hjem, er det greit å ha lært dette på forhånd..

[Gjest Rotehuset.....]

"En evig diskusjon mellom deg og din samboer" - og du vil løse det ved å bruke tvang i forhold til jenta?

Problemene med jenta starter heldigvis lenge før jeg kom inn i bildet, og den evige diskusjonen mellom meg og min samboer går ut på at vi må være mer konsekvente, at vi må stå til rette for det vi har sagt og gjort, ikke skylde på omstendighet osv. Dette gjelder også barna.

Derfor mener jeg at når avtalen med ukepenger innbærer at rommet skal være ryddet til bestemte dager, må det om det ikke blir overholdt, settes i gang andre tiltak. Bestemte dager hos oss vil det si når de skal ha overnattingsgjester, helga, og når de reiser bort (pappahelger osv.). Å rydde rommet innbærer at sengen skal være i orden og at klær skal være ryddet på plass. Søppel kastet o.l. Det minste 15-16 åringer kan klare, mener nå jeg.

[Gjest Stemor jeg også]

Akkurat som rommet til min stesønn på 14.

Jeg har nå sakt at jeg ikke lenger vasker klærne hans. (Orker ikke å få to vaskekurver fulle av møkkete klær på en gang)

Så nå må han gjøre det selv. Dvs. at han da bruker alt i skapet før noe blir vasket.

Heldigvis klarer jeg å irritere meg mindre over det nå enn det jeg gjorde før.

Ca. en gang i året tar faren og han og går gjennom og luker ut det som er ubrukelig. (For smått eller utslitt)

Å sende problemet til mora synes jeg er å gå over streken. Faren bør her ta tak i dattra og sette av tid til å gå gjennom alt og luke ut det som ikke skal være der. Han har jo like mye ansvar her som mora. Ho tar deg hos seg, og faren må fikse det hos seg.

[frosken]

Enig med deg at å gjøre slike drastiske tiltak overfor en 16-åring skulle vært unødvendig, men i dette tilfellet er jenta veldig umoden for alderen, og det ser ikke ut som at diskusjoner hvor hun kan komme med ideer osv, kompromiss o.l. virker. Vi kan da ikke la henne fortsette å ture fram som hun vil? Kan vi vel?

Jeg mener ikke at ungdommer skal få oppføre seg akkurat så dårlig måtte ønske!

Men akkurat dette med grad av ryddighet på rom er en gjenganger i mange hjem, og jeg mener man må forsøke alt man kan å ikke bruke "makt" men derimot motivering/forhandling i forhold til så store ungdommer. Jeg kan ikke se annet enn det man vanligvis vil oppnå med et slikt tiltak du foreslår, er å skyve jenta vekk fra familien.

Jeg kan heller ikke fri meg fra en følelse av at dette også handler om en konflikt mellom deg og din samboer, og at det er du - men enn han - som synes dette er ille. I såfall blir det for meg feil at du skal gjennomtvinge at dine behov settes fremst, siden dette gjelder hans datter som såvidt jeg har forstått ikke bor hos dere mer enn i helger ol?

Det jeg synes undervurderes i denne tråden er de voldsomme følelsene tiltak som har preg av "tvang" vekker i de fleste, og hvorvidt man oppnår det man ønsker ved å gjøre dette i forhold til en så stor jente.

Dersom også jentas mor synes datteren langt fra oppfyller normale standarder til ryddighet for ungdom (og slike standarder er etter min erfaring svært varierende), så synes jeg far og mor - og gjerne med deg tilstede - bør sette seg ned og diskutere hva som bør gjøres for å dytte jenta i riktig retning.

[frosken]

Jeg mener at så lenge jenta bor hjemme hos foreldrene, må hun følge reglene som gjelder hjemme hos dem.

Hvis hennes foreldre mener det er rett og rimelig at rommet hennes ser noenlunde ryddig ut, så må hun innordne seg dette. Det er ikke alltid det nytter å snakke fornuft med en tenåring og da må hardere lut til.

Jeg mener selvsagt at foreldrene på forhånd må forklare henne hva konsekvensen blir dersom hun ikke rydder.

Nå mener ikke jeg at man skal tro alt man hører, men faktisk mener jeg den amerikanske psykiateren (psykologen?) Dr.Phil har ganske mye klokt å si. Han mener bl.a. at dette er riktig måte å reagere på, også overfor tenåringer. Jeg klarer ikke å komme på andre metoder man kan bruke for å få bukt med problemet.

Man kan selvsagt velge å overse problemet, men jeg tror det kan virke positivt på selvfølelsen å lære seg å ta seg selv i nakken og se at man kan klare å mestre ryddingen/følge husets regler.

Når man skal ut i arbeidslivet og stifte sitt eget hjem, er det greit å ha lært dette på forhånd..

Å klare å ta seg sammen og rydde opp, er jeg enig i at gir økt opplevelse av mestring. At andre tråkker over ens grenser og tar over, vil jeg mene kan virke direkte nedbrytende.

Jeg synes også at det er spesielt at en konflikt rundt grad av ryddighet kan bli så intens at man ønsker å bruke slike tiltak i forhold til en 16 åring. Kanskje er det andre sider av familielivet/eller jentas liv som trenger å komme i fokus?

[Gjest togli]

Å klare å ta seg sammen og rydde opp, er jeg enig i at gir økt opplevelse av mestring. At andre tråkker over ens grenser og tar over, vil jeg mene kan virke direkte nedbrytende.

Jeg synes også at det er spesielt at en konflikt rundt grad av ryddighet kan bli så intens at man ønsker å bruke slike tiltak i forhold til en 16 åring. Kanskje er det andre sider av familielivet/eller jentas liv som trenger å komme i fokus?

Det er godt mulig. Min første tanke var at her er det en som egentlig ikke føler seg "hjemme" hos pappa og hans nye familie (aner ikke om det medfører korrekthet).

Jeg vet også at endel ungdommer i den alderen driter i å rydde selv om de har det helt fint ellers. Hvis dette er tilfellet, ser jeg ikke andre løsninger enn den jeg skisserte...

[frosken]

Det er godt mulig. Min første tanke var at her er det en som egentlig ikke føler seg "hjemme" hos pappa og hans nye familie (aner ikke om det medfører korrekthet).

Jeg vet også at endel ungdommer i den alderen driter i å rydde selv om de har det helt fint ellers. Hvis dette er tilfellet, ser jeg ikke andre løsninger enn den jeg skisserte...

Jeg kunne også hatt tiltro til søppelsekkmetoden dersom det gjaldt en ungdom som var "fastboende", og hvor det ikke var en voksenkonflikt på toppen.

For jeg innser at det av og til er slik at "må man, så må man"...

MEN hadde moren min gjennomført et slikt tiltak, så betviler jeg at jeg noen sinne ville følt noe annet enn at hun hadde krenket meg. Aldri i verden om jeg ville ha ment at "jeg hadde lært noe" - til det er jeg altfor sta...*s*

[Gjest togli]

Jeg kunne også hatt tiltro til søppelsekkmetoden dersom det gjaldt en ungdom som var "fastboende", og hvor det ikke var en voksenkonflikt på toppen.

For jeg innser at det av og til er slik at "må man, så må man"...

MEN hadde moren min gjennomført et slikt tiltak, så betviler jeg at jeg noen sinne ville følt noe annet enn at hun hadde krenket meg. Aldri i verden om jeg ville ha ment at "jeg hadde lært noe" - til det er jeg altfor sta...*s*

Hehe, det gjelder altså å se an ungdommen ;-)

I dette tilfellet bør nok, som du er inne på, far mer inn på banen. Han må forlange at datteren rydder rommet og datteren må få følelsen av at far støtter sin kone. Godt mulig problemet kan løses greit da.

[Gjest Rotehuset.....]

Hehe, det gjelder altså å se an ungdommen ;-)

I dette tilfellet bør nok, som du er inne på, far mer inn på banen. Han må forlange at datteren rydder rommet og datteren må få følelsen av at far støtter sin kone. Godt mulig problemet kan løses greit da.

Jenta har inntil nylig bodd her 50 %, men ville ikke bo her da hun måtte innrette seg etter samme regler som de andre barna.

At hun nekter å rydde på grunn av at hun mistrives tror jeg ikke, da vi ikke har bodd sammen i mer enn et halvt år, og problemene med henne har pågått lenge før vi vi flyttet sammen. Jeg mener ikke bare problem med å å rydde rommet, men alvorligere tilpasningsvansker som blir for langt å utdype her.

[Gjest togli]

Jenta har inntil nylig bodd her 50 %, men ville ikke bo her da hun måtte innrette seg etter samme regler som de andre barna.

At hun nekter å rydde på grunn av at hun mistrives tror jeg ikke, da vi ikke har bodd sammen i mer enn et halvt år, og problemene med henne har pågått lenge før vi vi flyttet sammen. Jeg mener ikke bare problem med å å rydde rommet, men alvorligere tilpasningsvansker som blir for langt å utdype her.

Jeg skjønner...

Siden hun har flere problemer kan dere evt ringe f.eks. PPT og be om råd. Det kan være greit å få folk med erfaringer rundt slike problemer til å hjelpe dere.

Lykke til iallefall :-)

[Gjest Rotehuset......]

Jeg skjønner...

Siden hun har flere problemer kan dere evt ringe f.eks. PPT og be om råd. Det kan være greit å få folk med erfaringer rundt slike problemer til å hjelpe dere.

Lykke til iallefall :-)

Hun har fått oppfølging av PPT i et par år allerede, og det er da litt bedring. Men vi har lært å ta små skritt av gangen.

Det er vanskelig å legge fram saken til diskusjon når den er såpass kompleks som dette, men syns det er interessant å få forskjellige svar på denne problemstillingen. Takker derfor for gode svar.

[Gjest togli]

Hun har fått oppfølging av PPT i et par år allerede, og det er da litt bedring. Men vi har lært å ta små skritt av gangen.

Det er vanskelig å legge fram saken til diskusjon når den er såpass kompleks som dette, men syns det er interessant å få forskjellige svar på denne problemstillingen. Takker derfor for gode svar.

Ok, godt hun får oppfølging. Håper PPT kan komme med noen gode råd. Jeg skulle gjerne likt å vite om rådet mitt var helt "på jordet" eller om det faktisk kan anbefales av PPT. Får du noe hjelp av dem med akkurat dette her, så er vi sikkert flere som ønsker å vite hva PPT råder dere til :-)

[Gjest drømmer og ler]

Så på Oprah er om dagen om en dame som var lei at mann og barn rotet. HUn ga beskjed om at hvis det ikke ryddet opp etter seg ville hun samle tingene og selge dem på ebay. Og det gjorde hun. Leker som lå slengt etc. Lærte rimelig fort. En liten sak jeg pleier å fantasere om å gjøre når ting flyter her - ikke det at jeg tror jeg er tøff nok, men det frister

[tøytiger]

Når det gjelder klærne synes jeg faren kan ta kontakt med moren og fortelle at han har lagt merke til at en del av klærne hennes er for små eller utslitte, og at han og datteren kunne tenke seg å gå igjennom klærne og kaste eller pakke bort det som ikke kan brukes. Og si det at han ringer og spør fordi han vet at hun har kjøpt mange av klærne.

Han kan jo også si at dersom moren selv vil gå igjennom klærne hennes så kan dere sende de med henne hjem.

(Din mann sørger selvfølgelig for at klærne er rene, pent brettet og lagt i kofferter eller bager.)

Jeg tenker at mange tenåringer bryr seg ikke om klærne ligger skitne på gulvet, men de vil _nekte_ å gå i skitne klær.

Kanskje kan en start på en ryddigere tilværelse være at _faren_ lærer henne hvordan hun vasker klærne. Og så lar han henne få ansvaret for dette selv. Dersom hun skulle bli fri for feks. sokker eller truser så kjøper han rent, men trekker beløpet av på ukepengene.

Kanskje er dette nok ansvar på henne det første halve året fremover. Så får faren finne seg i å ordne resten på rommet hennes.

Til dine egne barn synes jeg at du kan si at du ikke kan bestemme regler som skal gjelde for henne for du er ikke hennes mor, med at du er deres mor og kan bestemme hva de skal gjøre. Og at dersom de synes at hun gjør for lite så må de ta det opp med faren hennes. Som vil være den rette til å forklare hvordan regler som gjelder for henne og hvorfor.

Og så synes jeg at du bør ha i bakhodet at dette barnet sannsynligvis vil trenge hjelp og støtte lenge etter at hun har fylt 18 år. Og at du bør tenke langsiktig og først og fremst tenke på å bygge opp en god dialog med barnet.

Et spørsmål: Du krever like mye av henne som av dine egne barn. Viser du henne igjen like mye oppmerksomhet og kjærlighet som du gjør til dine egne barn?

Viktigst av alt: Ikke krenk barnet!

Og til slutt: Send ikke skitne klær til moren. Moren vet sikkert like godt som dere hva datteren får til og ikke får til av orden, renhold, hygiene osv.

Og til aller slutt: Trekk deg mest mulig ut av avgjørelser og regler i forhold til barnet, men vær der for barnet og vis at du bryr deg om henne.

[Gjest mamma'n hans]

Hun har fått oppfølging av PPT i et par år allerede, og det er da litt bedring. Men vi har lært å ta små skritt av gangen.

Det er vanskelig å legge fram saken til diskusjon når den er såpass kompleks som dette, men syns det er interessant å få forskjellige svar på denne problemstillingen. Takker derfor for gode svar.

Hei - i og med at PPT er inne i bildet, er hun naturligvis utredet for mulige depresjoner og/eller ADHD? Be far tenke gjennom hvordan moren er, kan det tenkes det går ADHD i familien? Eller kan far ha det? Eller noen av hans eller morens søsken? (ADHD er arvelig) Eller kan de ha andre problemer? Jeg går ut fra at protest, bevisst eller ubevisst, og behov for å markere seg i forhold til deg og dine barn, er vurdert, også?

Lykke til! Og ta kontakt med PPT for å høre om de tre tingene jeg nevnte er vurdert. Mange jenter går rundt med ADHD uten å få noen diagnose - bare kjeft...

[PieLill]

Ville jeg lagt en hver person for hat som rotet gjennom tingene mine. Jeg ville ikke lært noe som helst annet enn at 'disse folkene krenker meg' om noe av det du skisserer hadde blitt gjort mot meg. Og fytti katta om du hadde rotet gjennom tingene mine og så sendt dem til moren min for at hun også skulle rote gjennom det.

Denne jenta har ikke selv valgt to hjem. Det er hun ufrivillig pådyttet av sine foreldre. Hun har heller ikke valgt deg som stemor eller dine standarer. Det har hun også blitt pådyttet. Derfor synes jeg det blir urettferdig å bruke samme mal på henne og dine egne barn. Det du egentlig sier er at hun skal tilpasse seg dere og ikke omvendt.

Å rote på fellesarealer er uakseptabelt for både store og små. Om tenåringer har sitt eget rom, synes jeg dette skal få være ganske så privat. Om de ikke gidder å rydde så får de leve med rotet. Om de ikke gidder å ta klærne i skittentøyskurven får de bare være skitne til de selv tar ansvar for å vaske.

Lukk døra og la det være hennes problem. Jeg tror dette på lang sikt er en mer farbar vei enn å skape fullt opprør ved krenkelser og tvang.

mvh

[Gjest Rotehuset....]

Ville jeg lagt en hver person for hat som rotet gjennom tingene mine. Jeg ville ikke lært noe som helst annet enn at 'disse folkene krenker meg' om noe av det du skisserer hadde blitt gjort mot meg. Og fytti katta om du hadde rotet gjennom tingene mine og så sendt dem til moren min for at hun også skulle rote gjennom det.

Denne jenta har ikke selv valgt to hjem. Det er hun ufrivillig pådyttet av sine foreldre. Hun har heller ikke valgt deg som stemor eller dine standarer. Det har hun også blitt pådyttet. Derfor synes jeg det blir urettferdig å bruke samme mal på henne og dine egne barn. Det du egentlig sier er at hun skal tilpasse seg dere og ikke omvendt.

Å rote på fellesarealer er uakseptabelt for både store og små. Om tenåringer har sitt eget rom, synes jeg dette skal få være ganske så privat. Om de ikke gidder å rydde så får de leve med rotet. Om de ikke gidder å ta klærne i skittentøyskurven får de bare være skitne til de selv tar ansvar for å vaske.

Lukk døra og la det være hennes problem. Jeg tror dette på lang sikt er en mer farbar vei enn å skape fullt opprør ved krenkelser og tvang.

mvh

Jeg er enig med deg at jeg også ville ha hatt mine saker for meg selv. Om min mor eller andre hadde vært på rommet mitt og gått gjennom mine saker da jeg var 16 år hadde jeg blitt fly forbannet.Det er derfor jeg mener at hun selv skal ta ansvaret for å holde det som noenlunde i orden. Syns det er en del av barneoppdragelsen. Et steg for å lære seg å ta ansvar.

Men om jeg hadde brydd meg så lite med å holde orden som denne jenta gjør, og kastet rene og skitne klær rundt omkring sammen med skitne kopper, matrester, menstruser, så hadde det nok vært tatt affære.

Syns vi som voksne må veilede henne om at slikt ikke er vanlig. Det er jo ikke lenge til at hun flytter for seg selv, og kanskje skal dele leilighet med noen.

Vi har gitt henne mange muligheter til å ta det verste selv, men hun skufler det bare i en haug, og enten kaster det i skapet eller under senga. Å la vaske klærne sine selv, fungerer ikke, da hun ikke eier begrep på skitne eller rene klær.

Jeg er klar over at hun ikke har valgt verken situasjonen sin, eller meg som stemor. Men hun bør også lære å tilpasse seg regler og andre mennesker,

noe hun har store problemer både i skole og fritid. Hun er heller ikke bedre hjemme hos moren, men der er det moren som tar ansvaret for rommet hennes.

[PieLill]

Jeg er enig med deg at jeg også ville ha hatt mine saker for meg selv. Om min mor eller andre hadde vært på rommet mitt og gått gjennom mine saker da jeg var 16 år hadde jeg blitt fly forbannet.Det er derfor jeg mener at hun selv skal ta ansvaret for å holde det som noenlunde i orden. Syns det er en del av barneoppdragelsen. Et steg for å lære seg å ta ansvar.

Men om jeg hadde brydd meg så lite med å holde orden som denne jenta gjør, og kastet rene og skitne klær rundt omkring sammen med skitne kopper, matrester, menstruser, så hadde det nok vært tatt affære.

Syns vi som voksne må veilede henne om at slikt ikke er vanlig. Det er jo ikke lenge til at hun flytter for seg selv, og kanskje skal dele leilighet med noen.

Vi har gitt henne mange muligheter til å ta det verste selv, men hun skufler det bare i en haug, og enten kaster det i skapet eller under senga. Å la vaske klærne sine selv, fungerer ikke, da hun ikke eier begrep på skitne eller rene klær.

Jeg er klar over at hun ikke har valgt verken situasjonen sin, eller meg som stemor. Men hun bør også lære å tilpasse seg regler og andre mennesker,

noe hun har store problemer både i skole og fritid. Hun er heller ikke bedre hjemme hos moren, men der er det moren som tar ansvaret for rommet hennes.

Om hun ikke deler rom med noen mener jeg hun heller får leve i sitt selvlagde kaos. Lukk døren. Det er strengt talt ikke ditt problem. Noe må få være bare hennes om hun skal føle seg hjemme hos faren.

Prioriter heller å stille krav til henne på de områdene der det hun gjør faktisk påvirker andres hverdag. Rommet er hennes.

La dette helt og holdent bli en sak mellom henne og faren. Lukk øynene og hold deg utenfor. Selv om du har mye rett i dine synspunkter, tror jeg ikke du er i en posisjon til å kunne utgjøre en positiv forskjell i denne situasjonen ved bruk av tvang og krenkelser.

Kjører du dette for hardt kan resultatet bli at du driver henne bort fra faren. La hennes far og mor eventuelt bli enige om en slagplan. Sett dine egne vedtatte regler til side. Har inntrykk av at faren heller ikke er enig i måten du vil løse dette på.

Noe av det å lære å ta ansvar innebærer erfaringen av at om jeg selv ikke gjør noe med det, blir ingen ting gjort.

mvh

[Gjest KariKruskakli]

"Har en ide om å kaste alt som er på golvet i plastsekker og sende hjem til moren for å få henne til å gå igjennom alt for kaste noe"

Dette forstår jeg ingenting av.

Jenta har da en far, som kan gjøre akkurat det samme som moren kan gjøre.

Moren skal vel ikke ta seg av problemer dere har hjemme hos dere?

Dessuten synes jeg dette høres veldig enkelt ut.

16-åringen er den som kan ta seg av den jobben best.

Hun kan sortere hva hun vil beholde og hva hun vil kaste.

Jeg skjønner ikke at dette skulle være vanskelig i det hele tatt.

Hun er 16 år, tross alt.

Er det ikke vanlig at 16-åringer gjør slikt selv da, eller er det bare jeg som er svært heldig med min 15-åring?

[Gjest Rotehuset.....]

"Har en ide om å kaste alt som er på golvet i plastsekker og sende hjem til moren for å få henne til å gå igjennom alt for kaste noe"

Dette forstår jeg ingenting av.

Jenta har da en far, som kan gjøre akkurat det samme som moren kan gjøre.

Moren skal vel ikke ta seg av problemer dere har hjemme hos dere?

Dessuten synes jeg dette høres veldig enkelt ut.

16-åringen er den som kan ta seg av den jobben best.

Hun kan sortere hva hun vil beholde og hva hun vil kaste.

Jeg skjønner ikke at dette skulle være vanskelig i det hele tatt.

Hun er 16 år, tross alt.

Er det ikke vanlig at 16-åringer gjør slikt selv da, eller er det bare jeg som er svært heldig med min 15-åring?

Enig med deg at hun har en far som kan gjøre det, men nå er det et par mnd siden han tok et skikkelig skippertak på rommet hennes med hennes velsignelse. Dette for hjelpe henne å komme i gang. Men like etter var det i samme tilstand igjen.

Jeg er også enig med at en 16-åring skal greie denne oppgaven selv, og det er derfor at vi nå har tatt tak i dette. Og da menes det ikke at rommet må være blåst til alle tider, men at det holdes sånn noenlunde orden, slik at hun har muligheter til å finne det hun skal ha. Skitne klær skal kastes til vask, samt at matrester og skitne kopper fjernes. Men, men... tålmodigheten får prøve seg...