Går vi over streken?

[Gjest KariKruskakli]

Enig med deg at hun har en far som kan gjøre det, men nå er det et par mnd siden han tok et skikkelig skippertak på rommet hennes med hennes velsignelse. Dette for hjelpe henne å komme i gang. Men like etter var det i samme tilstand igjen.

Jeg er også enig med at en 16-åring skal greie denne oppgaven selv, og det er derfor at vi nå har tatt tak i dette. Og da menes det ikke at rommet må være blåst til alle tider, men at det holdes sånn noenlunde orden, slik at hun har muligheter til å finne det hun skal ha. Skitne klær skal kastes til vask, samt at matrester og skitne kopper fjernes. Men, men... tålmodigheten får prøve seg...

Kan dere ikke sette av dag og klokkeslett og si at f.eks lørdag mellom 14.00-16.00 skal hun bruke til å sortere klærne sine. Kaste det hun ikke vil ha. Legge pent i skapet det hun vil beholde og legge i skittentøykurven det som skal vaskes.Egentlig burde hun ha vasket klærne sine selv også.

Min datter vil ikke at vi skal vaske klærne hennes en gang. Kun hvis hun har et strengt program, og ikke har tid selv.

Hun er veldig sånn at hun skal ha oversikten selv.

Hun har tatt den ene skittentøykurven med seg på rommet sitt og har sitt eget skittentøy liggende der.

Hun har også tatt med seg det ene tørkestativet med seg på rommet og tørker sine egne klær der.

Men nå er hun et veldig ordensmenneske da og vil ha kontroll på alle områder.

I går ringte hun meg på jobben og skjelte meg ut, fordi det var så rotete etter bursdagen til lillesøstra;o)

Vær så god bare rydd du, sa jeg.

Da jeg kom hjem fra jobben, var huset strøkent.

[Gjest fridalida]

Om hun ikke deler rom med noen mener jeg hun heller får leve i sitt selvlagde kaos. Lukk døren. Det er strengt talt ikke ditt problem. Noe må få være bare hennes om hun skal føle seg hjemme hos faren.

Prioriter heller å stille krav til henne på de områdene der det hun gjør faktisk påvirker andres hverdag. Rommet er hennes.

La dette helt og holdent bli en sak mellom henne og faren. Lukk øynene og hold deg utenfor. Selv om du har mye rett i dine synspunkter, tror jeg ikke du er i en posisjon til å kunne utgjøre en positiv forskjell i denne situasjonen ved bruk av tvang og krenkelser.

Kjører du dette for hardt kan resultatet bli at du driver henne bort fra faren. La hennes far og mor eventuelt bli enige om en slagplan. Sett dine egne vedtatte regler til side. Har inntrykk av at faren heller ikke er enig i måten du vil løse dette på.

Noe av det å lære å ta ansvar innebærer erfaringen av at om jeg selv ikke gjør noe med det, blir ingen ting gjort.

mvh

Du er klok!

[PieLill]

Jenta har inntil nylig bodd her 50 %, men ville ikke bo her da hun måtte innrette seg etter samme regler som de andre barna.

At hun nekter å rydde på grunn av at hun mistrives tror jeg ikke, da vi ikke har bodd sammen i mer enn et halvt år, og problemene med henne har pågått lenge før vi vi flyttet sammen. Jeg mener ikke bare problem med å å rydde rommet, men alvorligere tilpasningsvansker som blir for langt å utdype her.

"Jenta har inntil nylig bodd her 50 %, men ville ikke bo her da hun måtte innrette seg etter samme regler som de andre barna."

Det kan hende at jenta er mer anarkist enn det som godt er.

Men det kan også hende at jenta ikke lengre føler hun bor i sin fars hus, men ditt og bare ditt. At hun plutselig har fått en ekstra forelder og slite med som har tatt mål av seg til å rette opp alle tabbene hennes foreldre har gjort. (Det er mer vesentlig her hva jenta føler enn hva som er den objektive sannheten om noe slikt finnes.)

Er reglene i huset et kompromiss mellom slik det var før du kom inn i bildet og slik du vil ha det? Et kompromiss hun har vært med på å utarbeide. Eller var det bare slik at hun plutselig fikk beskjed om at fra i dag av er det nye regler her i huset?

Føler jenta at hjemmets regler er noe hennes far står bak eller et diktat fra deg faren har gått med på for husfreden?

I forhold til det som angår hele familiens trivsel e.g. orden i fellesrom, lydvolum, ro om natten, hva men krafser til seg fra kjøleskapet etc bør det være én standard. Denne standarden bør være et kompromiss av alles behov. Ikke et resultat av at den med de høyeste kravene alltid har rett.

I forhold til det som gjelder jentas persnolige liv, som orden på rommet, skolearbeid, innetider etc. må dette være en sak mellom jentas foreldre og jenta. Når du er kommet inn i livet hennes på et så sent tidspunkt bør du ligge lavt og innse at du mangler opparbeidet autoritet.

Barn med skilte foreldre kan vite å spille foreldrene ut mot hverandre ved å velge å bo hos den av foreldrene som viser størst romslighet og tåleranse. Det er derfor nesten viktigere at barnets to foreldre synkroniserer og er samkjørte enn at samme regler gjelder på det personlig plan for særskullsbarn i samme hus.

Dere bør tenke nøye gjennom om jenta har saklig grunn til å ikke føle seg vel og velkommen i sin fars hus, siden hun har valgt å bo der langt mindre nå enn tidligere.

mvh

[flisa]

Ja, for fanken - hvorfor skal moren lide for deres husregler som tydeligvis ikke er strenge nok?

Datra mi på snart 15 har et sånt kaosrom hos faren - men ikke hos oss - jeg sier bare at jeg skrur igjen pengekrana om hu ikke flir opp etter seg.

Oppe hos faren har hun to pertentlige stesøsken - klart jeg hadde blitt forbannet om JEG skulle måtte ordne opp i hennes rotete rom hos faren - jeg tror jaggu jeg hadde hylt høyt!

[flisa]

Jeg mener ikke at ungdommer skal få oppføre seg akkurat så dårlig måtte ønske!

Men akkurat dette med grad av ryddighet på rom er en gjenganger i mange hjem, og jeg mener man må forsøke alt man kan å ikke bruke "makt" men derimot motivering/forhandling i forhold til så store ungdommer. Jeg kan ikke se annet enn det man vanligvis vil oppnå med et slikt tiltak du foreslår, er å skyve jenta vekk fra familien.

Jeg kan heller ikke fri meg fra en følelse av at dette også handler om en konflikt mellom deg og din samboer, og at det er du - men enn han - som synes dette er ille. I såfall blir det for meg feil at du skal gjennomtvinge at dine behov settes fremst, siden dette gjelder hans datter som såvidt jeg har forstått ikke bor hos dere mer enn i helger ol?

Det jeg synes undervurderes i denne tråden er de voldsomme følelsene tiltak som har preg av "tvang" vekker i de fleste, og hvorvidt man oppnår det man ønsker ved å gjøre dette i forhold til en så stor jente.

Dersom også jentas mor synes datteren langt fra oppfyller normale standarder til ryddighet for ungdom (og slike standarder er etter min erfaring svært varierende), så synes jeg far og mor - og gjerne med deg tilstede - bør sette seg ned og diskutere hva som bør gjøres for å dytte jenta i riktig retning.

Vi forlanger at tinge skal være vekk fra gulvet -sånn at det går an å vaske der - på grunn av hygienen -men om hun fyller opp skapet med skitne klær i stedet for å gå ned på badet med dem -får hun ta konekvensene av at de ikke blir vasket selv - hos oss førte det til at hun begynte å vaske litt selv.

[frosken]

Ja, for fanken - hvorfor skal moren lide for deres husregler som tydeligvis ikke er strenge nok?

Datra mi på snart 15 har et sånt kaosrom hos faren - men ikke hos oss - jeg sier bare at jeg skrur igjen pengekrana om hu ikke flir opp etter seg.

Oppe hos faren har hun to pertentlige stesøsken - klart jeg hadde blitt forbannet om JEG skulle måtte ordne opp i hennes rotete rom hos faren - jeg tror jaggu jeg hadde hylt høyt!

Hmmm... så langt tilbake du leser i dag. Hadde nesten glemt denne tråden jeg, hvor jeg ble helt satt ut av hvor forskjellig man tenkte rundt denne situasjonen .-)

[flisa]

Hmmm... så langt tilbake du leser i dag. Hadde nesten glemt denne tråden jeg, hvor jeg ble helt satt ut av hvor forskjellig man tenkte rundt denne situasjonen .-)

Jeg "oppdaget" dette forumet i dag - og det var jo virkelig noe for meg - men det er kanskje ikke så mange som skriver der...jeg har jo unger i alle aldre så

[Gjest Rotehuset...]

Ja, for fanken - hvorfor skal moren lide for deres husregler som tydeligvis ikke er strenge nok?

Datra mi på snart 15 har et sånt kaosrom hos faren - men ikke hos oss - jeg sier bare at jeg skrur igjen pengekrana om hu ikke flir opp etter seg.

Oppe hos faren har hun to pertentlige stesøsken - klart jeg hadde blitt forbannet om JEG skulle måtte ordne opp i hennes rotete rom hos faren - jeg tror jaggu jeg hadde hylt høyt!

Nå er det slik at det er på grunn av at vi har strengere regler her, enn hjemme hos moren at vi får bråk med jenta.

Der er det moren som rydder og ordner rommet hennes. Noe som jeg mener må være jenta sin oppgave, men dette kan vi ikke legge oss borti.

Ettersom jeg føler denne diskusjonen med jenta angående rydding av rom og følge felles regler som fastlåst, så har jeg kapitulert og prøvd å overse det meste. Men det koker...