ulva Skrevet 12. juni 2006 Skrevet 12. juni 2006 Jeg gikk inn til timen i dag, fast bestemt på å stå på mitt og forklare henne hva jeg tenker og mener. Det gjør jeg også. Men når jeg tre kvater senere går blid og fornøyd ut derfra har jeg plutselig gått med på å ØKE medisinene! Hvordan gjør hun det? Har hun hypnotisert meg underveis? Himmel, jeg gir opp! Damen er bare skummel :-) 0 Siter
Gjest bettsyy Skrevet 12. juni 2006 Skrevet 12. juni 2006 psykiateren min er likedan. Går dit en sjelden gang fordi jeg bruker medisin (bipolar lidelse), med en eller annen plan. Så sier "lamictal lukter helt jævlig dritt" så sier han "men du skal jo ikke sniffe dem heller da." Og jeg propper dem i meg igjen, godt humør. Bare et eks. Sier ting som bare snur tankene over til det positive angående det en skal... Han er flink. 0 Siter
Helmi Skrevet 12. juni 2006 Skrevet 12. juni 2006 Ja, hva skulle vi gjort uten disse dyktige behandlerne våre? Jeg blir stadig vekk imponert over hvordan h*n i løpet av en time klarer å få til litt orden i min kaotiske tankeverden... En ROSE til alle dere dyktige innenfor psykiatrien! 0 Siter
frosken Skrevet 12. juni 2006 Skrevet 12. juni 2006 Tror den damen er bra for deg! *dukker i tilfellet du får lyst til å kaste noe i hodet på meg* 0 Siter
ulva Skrevet 12. juni 2006 Forfatter Skrevet 12. juni 2006 Tror den damen er bra for deg! *dukker i tilfellet du får lyst til å kaste noe i hodet på meg* He he :-) 0 Siter
Gjest Lysglimt Skrevet 12. juni 2006 Skrevet 12. juni 2006 Uansett hvordan "hun" gjør det,ingenting er jo bedre enn at du er glad og fornøyd 0 Siter
ulva Skrevet 12. juni 2006 Forfatter Skrevet 12. juni 2006 Uansett hvordan "hun" gjør det,ingenting er jo bedre enn at du er glad og fornøyd Joda, men jeg føler meg jo lurt. Det var jo ikke slik det skulle gå... Nå må jeg jo holde meg til avtalen :-( Men hun mener det jo bare godt. 0 Siter
Gjest Lysglimt Skrevet 12. juni 2006 Skrevet 12. juni 2006 Joda, men jeg føler meg jo lurt. Det var jo ikke slik det skulle gå... Nå må jeg jo holde meg til avtalen :-( Men hun mener det jo bare godt. Fint hun mener godt,men ikke bra at du føler deg lurt. Husk at det er du som bestemmer!!! Forstår deg godt.... 0 Siter
ulva Skrevet 12. juni 2006 Forfatter Skrevet 12. juni 2006 Fint hun mener godt,men ikke bra at du føler deg lurt. Husk at det er du som bestemmer!!! Forstår deg godt.... Ble jo snakket trill rundt. Men jeg måtte jo innse alvoret slik hun la det fram. Jeg risikerer MYE ved å gå ned i dose. Det er deilig å være seg selv, men ikke for enhver pris. Kanskje vi kan finne en mellomting som fungerer. Hun var iallefall ikke avvisende til mine tanker og ideer, men hun var selvsagt ikke enig. Det er greit; bare hun forstår. 0 Siter
Gjest Lysglimt Skrevet 12. juni 2006 Skrevet 12. juni 2006 Ble jo snakket trill rundt. Men jeg måtte jo innse alvoret slik hun la det fram. Jeg risikerer MYE ved å gå ned i dose. Det er deilig å være seg selv, men ikke for enhver pris. Kanskje vi kan finne en mellomting som fungerer. Hun var iallefall ikke avvisende til mine tanker og ideer, men hun var selvsagt ikke enig. Det er greit; bare hun forstår. Bra du føler deg forstått.. Har blitt snakket trill rundt jeg også,ble enda mere forvirra av det,men min behandler var sint da,derfor ble det min eks.psykolog. Så ble de kvitt det problemet,vet veldig godt at de såg på meg som det,siden jeg ikke holdt avtalen. Men de vet ikke alt. Håper du har det godt iallefall,og at du finner en mellomting,det er ditt liv. Oppmuntrer ikke til å kutte ut piller,bare så det er sakt. Har forstått at det kanskje er nødvendig for noen. Håper det kommer andre løsninger i fremtiden 0 Siter
Gjest Lysglimt Skrevet 12. juni 2006 Skrevet 12. juni 2006 Ble jo snakket trill rundt. Men jeg måtte jo innse alvoret slik hun la det fram. Jeg risikerer MYE ved å gå ned i dose. Det er deilig å være seg selv, men ikke for enhver pris. Kanskje vi kan finne en mellomting som fungerer. Hun var iallefall ikke avvisende til mine tanker og ideer, men hun var selvsagt ikke enig. Det er greit; bare hun forstår. Så du føler at du ikke er deg selv,men har du et godt liv nå da føler du,er det abilify du tar? Klarer du å gjøre ting lettere nå enn før? 0 Siter
ulva Skrevet 12. juni 2006 Forfatter Skrevet 12. juni 2006 Så du føler at du ikke er deg selv,men har du et godt liv nå da føler du,er det abilify du tar? Klarer du å gjøre ting lettere nå enn før? Jeg tar Abilify 15 mg og er mer fornøyd med det enn noe annet jeg har tatt. Og jeg har tatt det meste. Det som irriterer meg mest, er at jeg må ta Seroquel 200 mg ved siden av etter avtale meg legen :-( Nei, jeg føler at en del av meg mangler. Den religiøse og åndelige delen av meg kveles av medisineringen. Jeg kan dog fungere i arbeid og sosialt og "drukner" ikke i mitt eget kaos. 0 Siter
Gjest Lysglimt Skrevet 12. juni 2006 Skrevet 12. juni 2006 Jeg tar Abilify 15 mg og er mer fornøyd med det enn noe annet jeg har tatt. Og jeg har tatt det meste. Det som irriterer meg mest, er at jeg må ta Seroquel 200 mg ved siden av etter avtale meg legen :-( Nei, jeg føler at en del av meg mangler. Den religiøse og åndelige delen av meg kveles av medisineringen. Jeg kan dog fungere i arbeid og sosialt og "drukner" ikke i mitt eget kaos. Men kan jo hende du klarer deg meg kun abilify? Det jeg lurer på egentlig er vel om du vil anbefale andre å ta slike medikamenter,for å "stenge ute ting". Lurer veldig,siden du har prøvd begge deler,vært på "begge sidene"...du sier du har mistet noe,men at du fungerer greit nå. Hvis du kunne valgt om igjen,ville du ha vært uten medikamenter da? Trenger anbefaling fra noen med erfaring,hva mener du er det beste? 0 Siter
ulva Skrevet 12. juni 2006 Forfatter Skrevet 12. juni 2006 Men kan jo hende du klarer deg meg kun abilify? Det jeg lurer på egentlig er vel om du vil anbefale andre å ta slike medikamenter,for å "stenge ute ting". Lurer veldig,siden du har prøvd begge deler,vært på "begge sidene"...du sier du har mistet noe,men at du fungerer greit nå. Hvis du kunne valgt om igjen,ville du ha vært uten medikamenter da? Trenger anbefaling fra noen med erfaring,hva mener du er det beste? Oi! Det var sannelig et vanskelig spørsmål. Jeg skjønner hva du tenker; men jeg må grunne litt på det før jeg svarer. 0 Siter
Gjest Lysglimt Skrevet 12. juni 2006 Skrevet 12. juni 2006 Oi! Det var sannelig et vanskelig spørsmål. Jeg skjønner hva du tenker; men jeg må grunne litt på det før jeg svarer. Ok takk for det. Har bare lyst å vite hva du tenker om det,hva som er best. Jeg har et svært "aktivt" åndelig liv,for å si det sånn. Hvis ikke du vil svare forstår jeg det,men det hadde vært fint. 0 Siter
canticle Skrevet 12. juni 2006 Skrevet 12. juni 2006 du er kanskje som mange andre. søker en bekreftelse som du ikke fikk da du var mindre. Hun gjør bare jobben sin. Når hun går hjem, er du et papir på kontorbordet. Slik er det bare. 0 Siter
ulva Skrevet 12. juni 2006 Forfatter Skrevet 12. juni 2006 Ok takk for det. Har bare lyst å vite hva du tenker om det,hva som er best. Jeg har et svært "aktivt" åndelig liv,for å si det sånn. Hvis ikke du vil svare forstår jeg det,men det hadde vært fint. Jeg prøver å skrive et fornuftig svar til deg, men jeg klarer ikke. Det blir altfor omfattende. Men i all hovedsak tror jeg at jeg støtter NHD i at det viktigste er hvorvidt man plages av det man opplever og om det går utover jobb og det sosiale. Vet det sikkert ikke er det svaret du ønsker deg, men jeg tror det er det mest korrekte. Ved psykose er jo funksjonsevnen redusert; det trenger den ikke være selv om man har opplevelser med åndeverdenen. 0 Siter
Gjest Lysglimt Skrevet 12. juni 2006 Skrevet 12. juni 2006 Jeg prøver å skrive et fornuftig svar til deg, men jeg klarer ikke. Det blir altfor omfattende. Men i all hovedsak tror jeg at jeg støtter NHD i at det viktigste er hvorvidt man plages av det man opplever og om det går utover jobb og det sosiale. Vet det sikkert ikke er det svaret du ønsker deg, men jeg tror det er det mest korrekte. Ved psykose er jo funksjonsevnen redusert; det trenger den ikke være selv om man har opplevelser med åndeverdenen. Ok,tusen takk for svar iallefall... Veldig greit å høre hva "de som har vært der selv" mener. Men tenker på det du føler du har mistet,det virker tomt og vondt,men kan hende det er feil å tro det. Siden vi er på jorden,skal vi vel delta i livet...altså fungere,men som du sa..en mellomting...det hørtes bra ut. En balansegang,ja ja,godt du har funnet ut av hva som er rett for deg 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 12. juni 2006 Skrevet 12. juni 2006 Du har som alle andre mist to deler: En fornuftig og en følelsesmessig. Ikke alltid vil de det samme. Jeg ser av dine site innlegg at siden forrige time har emosjonene fått giret seg opp og herjet fritt uten motforestillinger. Det hun gjør er å bringe den fornuftige delen av deg på banen igjen :-) 0 Siter
Gjest a survivor Skrevet 13. juni 2006 Skrevet 13. juni 2006 Du har som alle andre mist to deler: En fornuftig og en følelsesmessig. Ikke alltid vil de det samme. Jeg ser av dine site innlegg at siden forrige time har emosjonene fått giret seg opp og herjet fritt uten motforestillinger. Det hun gjør er å bringe den fornuftige delen av deg på banen igjen :-) Hvorfor ser man ikke at følelsene ofte kan være fornuftige? Hva er livet? Er det de rasjonelle tankene? Eller er det i større grad følelsene? Hva er det som gjør at vi føler at vi lever? Er ikke det følelsene? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.