psykolog eller lege?

[Gjest melmøll]

Hei

Jeg har vært til legen igjen pga slapphet og utmattelse. Det ble tatt diverse prøver. Jeg har gjort det tidligere også, og da viste prøvene at alt var i orden. Men det føles ikke som alt er i orden. Jeg blir fort sliten, er mye slapp og trøtt, og det fører til at jeg blir tiltaksløs og lei. Jeg har også dårlig progresjon i trening, og har gått over til å gå turer i stedet for å trene, pga høy puls.

Nå lurer jeg på om jeg bør stå på for å få sjekket om dette er noe fysisk, eller om jeg skal slå meg til ro med at jeg blir sånn pga sosial fobi og noe svak angst og depresjon som henger igjen.

som du skjønner er det vanskelig å se om det er høna eller egget som kom først. Det å være trøtt og slapp til stadighet, fører jo til at jeg blir lei meg og dårlig humør. Eller er det dårlig humør og sosial fobi som gjør at jeg anstrenger meg unormalt, slik at jeg blir utslitt av det?

håper noen kan skrive noen ord til meg, det ville jeg sette stor pris på

klem,

[Gjest mbo]

Hei.

Få deg en sjekk til du,

bedre og gå en gang for mye til lege enn en gang for lite.

Slapphet og energiløshet kjenner jeg jeg til og depresjon gjør en jo slapp men har man slitt lenge med angst både sosialangst og annet blir man psykisk sliten og det psykiske og fysiske henger jo nøye sammen.

Hva mener du med svak angst,

angst er alltid vondt og hemmer en i hverdagen.

[Gjest melmøll]

Hei.

Få deg en sjekk til du,

bedre og gå en gang for mye til lege enn en gang for lite.

Slapphet og energiløshet kjenner jeg jeg til og depresjon gjør en jo slapp men har man slitt lenge med angst både sosialangst og annet blir man psykisk sliten og det psykiske og fysiske henger jo nøye sammen.

Hva mener du med svak angst,

angst er alltid vondt og hemmer en i hverdagen.

Selv om jeg har kommet meg voldsomt etter at jeg fikk jobb, så er vel ikke alle bitene på plass nei. Jeg sliter fortsatt med at jeg ikke har noen andre enn familien min. Det kan bli litt mye å være sammens de hele tida. Dessuten ønsker jeg å holde meg for meg selv på fritida, siden jeg aldri er opplagt. Det gjør at fritida blir lite givende, og jeg blir sur og lei. Kanskje jeg enda er deprimert? Jeg ser ikke at jeg har mulighet for å skaffe meg venner noen gang. Fordi jeg ønkser ikke å holde på de få jeg har. Synes det er slitsomt å være sammens de. Er det normalt? Vi er veldig ulike, det kan være derfor? Så, ja, det kan være psykisk. Men hva skal jeg gjøre med det da da?

[Gjest mbo]

Selv om jeg har kommet meg voldsomt etter at jeg fikk jobb, så er vel ikke alle bitene på plass nei. Jeg sliter fortsatt med at jeg ikke har noen andre enn familien min. Det kan bli litt mye å være sammens de hele tida. Dessuten ønsker jeg å holde meg for meg selv på fritida, siden jeg aldri er opplagt. Det gjør at fritida blir lite givende, og jeg blir sur og lei. Kanskje jeg enda er deprimert? Jeg ser ikke at jeg har mulighet for å skaffe meg venner noen gang. Fordi jeg ønkser ikke å holde på de få jeg har. Synes det er slitsomt å være sammens de. Er det normalt? Vi er veldig ulike, det kan være derfor? Så, ja, det kan være psykisk. Men hva skal jeg gjøre med det da da?

Hadde jeg bare visst,sliter med å finne svaret jeg også.

Får lite og ingenting gjort blir trøtt av ingenting.

Vanskelig det der med venner for er man skikkelig deprimert trekker man seg lett bort fra andre og blir sittende ensom og trist for man vil jo ha venner men orker ikke å stille opp.

Jeg merker at det hjelper litt og være mye ute i frisk luft selv om det for min del er bare i hagen.

En ting til som jeg synes er bra er gruppeterapi som jeg går i 2 ganger i uken,der lærer vi mye om og takle sosialangst,drar på turer sammen og prøver litt etter litt og takle det sosiale.

Vi er 5 stk i gruppa,for mange er ikke så bra.