Hva skal jeg gjøre, barnehage eller dagmamma?!

[Gjest jeg som har flyttet til Norge]

Hei!

Har hatt noen innlegg her tidligere som handlet om at jeg hadde planer om å flytte fra Tyskland med min datter på 2 år pga et ikke-fungerende, dårlig forhold.

Pappa'n og jeg kommer godt overens nå og samarbeider så langt bra. Han har tenkt å besøke barnet i Norge ca hver 4-5 helg. Vi får se hvordan det funker når vi kommer i gang.

Nå er jeg i Norge og alt er bare kaos.

Det er en papirmølle uten like med papirer og bekreftelser hit og dit mellom Norge og Tyskland.

Jeg begynner å få litt oversikt. Takket være en venninne som er trygdesjef vet jeg iallfall hvilke støtteordninger jeg har krav på.

Jeg får overgangsstønad (selv om jeg ikke har bodd i Norge de siste 3 årene, men det fins unntak til regelen og jeg oppfyller dem - TAKK OG PRIS!), jeg får utvidet barnetragd og jeg får eventuelt kontantstøtte. I tillegg kommer barnebidrag fra pappa'n.

Dette er jeg veldig takknemlig og lettet over, men jeg har fortsatt ingen klarhet i hva jeg egentlig skal gjøre hva jobb angår.

Noen i familien min mener jeg skal ha is i magen og avvente litt siden jeg psykisk er ganske på felgen. Istedet for å bare ta en jobb mener de jeg skal vente et par måneder og satse på at en ønskelig jobb dukker opp.

Andre mener jeg bør komme i gang med en gang.

Selv vet jeg ikke hva jeg vil.

Føler meg veldig sliten og tar lett til tårene.

Det jeg VET er at jeg vil at barnet mitt skal ha en stabil og rutinepreget hverdag så fort som mulig.

Uansett om jeg jobber eller ikke med en gang, vil jeg at hun skal være hos dagmamma og leke med andre barn. Hvis jeg jobber vil jeg ha råd til å ha henne i barnehage. Dagmamma eller barnehage blir det for henne fra august uansett hva som skjer med meg.

Jeg driver og søker lærerjobber i fylket hvor jeg kommer fra. Av erfaring vet jeg at det ofte blir både juli og august før de er klare med tilsetningene sine. Jeg blir så utålmodig!

Har et jobbointervju neste uke.. En jobb jeg egentlig ikke har veldig lyst på, men...

I dag har jeg fått beskjed om at dattra mi har fått barnehageplass fra august. Dette er i en by som jeg egentlig ikke har kjempelyst til å bo i, men hadde jeg fått jobb der hadde jeg jo flyttet dit. Men jeg vet jo ingenting ennå, og jeg kjenner jeg er så utrolig forvirret.

Jeg må svare på om jeg tar imot barnehageplassen innen 22 juni.

Jeg har også søkt barnehageplass på andre steder i nærheten og avventer svar.

Hvis jeg går for dagmamma slipper jeg ekstra utgifter siden jeg da får kontantstøtten. Hvis jeg ikke får jobb de neste par månedene har jeg uansett ikke råd til barnehage.

Får jeg jobb vil jeg derimot gjerne ha henne i barnehage.

Dette er så vanskelig!

Hva hadde DU gjort? Kan du hjelpe meg å sortere tankene?

Barnet har hittil bare vært sammen med meg og jeg tenker at kanskje hadde det vært greit å være hos en dagmamma dette første året for å venne seg gradvis til å være borte fra meg. Samtidig er hun kjempeaktiv og sosial og elsker å leke med andre barn.

Jeg går rundt som et vandrende spørsmåltegn og trenger noen knakende gode DOL-råd fra jubalong70, PieLill, Lillemus, org,laban og hva dere heter alle sammen:)

[Lillemus]

Ring barnehagene der du helst vil ha plass og spør hvordan det går med behandling av søknaden.

Hadde jeg hatt valget mellom dagmamma og barnehage hadde jeg helt klart valgt barnehage.

Når det gjelder om du skal hoppe på den første og beste jobben eller vente litt og la tingene roe seg litt er vanskelig å si. Noen av oss bearbeider jo ting best når vi har noe å holde på med mens andre ikke klarer å fungere i jobb i en slik situasjon.

Jeg var sykemeldt i 14 dager etter samlivsbruddet, men da syntes jeg det var deilig å begynne på jobb igjen og komme meg ut blant folk.

Lykke til! *Klem*

[Gjest GA]

Jeg hadde i utgangspunktet satset på barnehage, men hvis ikke du vet om du får jobb i den byen hun har fått barnehageplass i, hadde jeg nok takket nei til den og ventet litt til. Kommer forresten litt an på sannsynligheten for å få jobb der.

Når ungen først er tilvendt i èn barnehage er det jo dumt å flytte på henne igjen bare noen måneder etterpå hvis du får drømmejobben i drømmebyen, liksom...

Egentlig tro jeg at hvis jeg var deg hadde jeg først funnet ut hvor jeg ville bo, flyttet dit, søkt barnehageplass og jobb og evt tatt vikariater mens jeg ventet på noe fast. -og da er det jo lurt å velge et sted å bo med god barnehagedekning og dårlig lærerdekning ;-)

Lykke til med jobbsøknadene og barnepassen!

[Gjest jeg som har flyttet til Norge]

Ring barnehagene der du helst vil ha plass og spør hvordan det går med behandling av søknaden.

Hadde jeg hatt valget mellom dagmamma og barnehage hadde jeg helt klart valgt barnehage.

Når det gjelder om du skal hoppe på den første og beste jobben eller vente litt og la tingene roe seg litt er vanskelig å si. Noen av oss bearbeider jo ting best når vi har noe å holde på med mens andre ikke klarer å fungere i jobb i en slik situasjon.

Jeg var sykemeldt i 14 dager etter samlivsbruddet, men da syntes jeg det var deilig å begynne på jobb igjen og komme meg ut blant folk.

Lykke til! *Klem*

Takk:)

Jeg vil også helst ha barnehage, men har ikke råd til det så lenge jeg ikke har jobb...

[Torv]

Hei!

Jeg husker deg. :0)

Vel, som du sier, du har så mange tanker i hodet ditt, og for meg virker det som om du trenger litt tid, tid for å sortere, tid for å komme deg i orden rent praktisk og tid for å få hvilt tanker og kropp etter en turbulent tid.

Om du skal velge barnehage eller dagmamma er det bare du som må finne ut, men jeg forslår at du setter det opp en pluss og minusliste for dette.

Det er jo fordeler og ulemper med begge alternativer, og det er så individuellt hva man legger vekt på.

Ellers håper jeg at du får deg en jobb du liker, men utifra det jeg leser, burde du kanskje (om du har økonomi) ta et par mnd for å komme deg i orden og på rett kjøl.

Jeg beklager at du ikke får konkrete svar, men håper du finner ut av det snart og at du får det godt her i Norge.

Lykke til!

[kakki1365380609]

Takk:)

Jeg vil også helst ha barnehage, men har ikke råd til det så lenge jeg ikke har jobb...

Hva med en park da? Så kan du bruke tiden ungen er der til å tenke litt, søke litt jobber og vurdere fremtiden litt før endelig valg?

[Mrs. Wallace]

Tillykke med det store spranget. Skjønner godt at det er vanskelig å ordne opp i tankene og finne seg selv igjen midt oppi en sånn omstilling.

Du sier selv at du helst vil komme i gjenge med rutiner så fort som mulig, og det høres veldig fornuftig ut for dere begge. Men samtidig ville jeg nok tenkt en del på hvor jeg aller helst ville bosette meg, om jeg var deg. Selvsagt bør det være realistiske muligheter til fast jobb på stedet etter hvert, men bruk magefølelsen grundig også - husk at du skal trives på ditt nye hjemsted.

Ettersom du søker lærerjobber, kan det kanskje være en idé å ta vikariater i skolen eller ved SFO mens du venter? Mange skoler trenger vikarer som både kan gå inn på SFO og med undervisning. Det gjorde en venninne av meg som kom tilbake til Norge etter noen år. Nå er hun i fast lærerjobb.

Mange kommuner har prioritert opptak i barnehage for barn av aleneforeldre eller barn med andre særlige hensyn. Ettersom barnet ditt har bodd i utlandet og dere er gjennom en stor omveltning, kan det godt være at det er et godt argument for at hun bør få barnehageplass og komme inn i gode rutiner og få del i norsk språk, norsk hverdag, nettverk osv. Det ville jeg prøvd å bruke som argument, i hvert fall.

Det er klart at det lønner seg bedre økonomisk med dagmamma, men husk at du ikke har kontantstøtten særlig lenge allikevel. Så om du får barnehageplass, burde du absolutt vurdere det. Særlig ettersom du selv virkelig ønsker å komme i jobb.

Det virker absolutt som du har hodet på rett sted og god vilje og refleksjonsevne, så dette går nok bra!

[nitni]

Takk:)

Jeg vil også helst ha barnehage, men har ikke råd til det så lenge jeg ikke har jobb...

Du får vel stønad til barnetilsyn om du velger barnehage?

[Gjest Persille]

Takk:)

Jeg vil også helst ha barnehage, men har ikke råd til det så lenge jeg ikke har jobb...

Du får dekket 65% av prisen på bhg dersom du tjener under 350.000 - og det gjør du jo

Dermed blir det ikke stort mer enn maks 800 i mnd, og det har du råd til.

[Gjest sandex]

Som enslig mor får du dekket ca 70% av utgiftene til barnehage.. Er du klar over det?

[Dorthe]

Som enslig mor får du dekket ca 70% av utgiftene til barnehage.. Er du klar over det?

Men bare hvis du har arbeidsinntekt )

[skygge]

Anbefaler deg å tenke nøye igjennom hvor du kan tenke deg å bo og så ta ting derifra. Ofte kan det være lettere å holde seg nære familie/venner for å få litt avlastning + støtte.

Ikke noe særlig å flytte til et sted du vet du ikke kommer til å trives, kansje ikke har familie/venner i nærheten eller ? Da tror jeg ikke du kommer til å ha det bra, hvis du tenker litt lengre fram en bare å overleve startfasen.

Jeg må innrømme at hvis valget står imellom barnehage eller en fremmed dagmamma. Så ville jeg personlig ha valgt barnehage. Hadde vært noe annet om du kjente til dagmammaen Da ville jeg ha muligens valgt den løsningen heller.

Velger du barnehage, så kan fravær fra jobb også være litt mindre fordi du ikke må være hjemme når dagmamma er syk. Sykedage kvota kan fort bli brukt opp hvis du er uheldig med dagmamma valg.

Kansje lurt å ringe de barnehagene du avventer svar fra og høre om de kan fortelle hvor de er i prosessen.

Ang. jobb så har jeg selv tatt jobber kun for pengenes skyld. og ikke pga trivsels faktoren.

Må man, så må man.

Kansje en mulighet å ta en jobb bare for å få inntekt og så fortsette å søke på andre stillinger som både gir inntekt og trivsel ?

Uansett, så syns jeg du er kjempetøff og husk at dette klarer du ! Tar bittelitt tid å få det praktiske på plass og så blir ting bare lettere

[Gjest sandex]

Men bare hvis du har arbeidsinntekt )

Neida.. om du tar et lite kurs/utdanning, så er det nok!

[laban]

Jeg synes GA og Mrs. Wallace ga deg gode svar. Det er ikke lett å velge "riktig" i slike situasjoner når man ikke har noen krystallkule.

Jeg tror ikke jeg hadde flyttet til et sted som sto et stykke ned på ønskelista, uten å ha fått _både_ jobb og barnehageplass der. Jeg er enig i de som anbefaler deg å sjekke sjansene i de andre barnehagene. Er de svært små, vet du i hvert fall hvor du står, og kan lettere avgjøre om du vil flytte dit hun har fått plass og satse på å leve av vikariater o.l. i starten.

Skal du gå for dagmamma dette første året, er det viktig at du finner en som er stabil - f.eks. en som ikke er dagmamma bare fordi hun selv har et barn som venter på barnehageplass - og som du virkelig føler er til å stole på. Er det barneparker (altså ikke barnehager, men kortidsparker) i nærheten, kan du spørre de som jobber der, om de kjenner noen. Kombinasjonen park / dagmamma er fin for de barna som ikke er helt små lenger.

Lykke til!

[Atene]

Du får dekket 65% av prisen på bhg dersom du tjener under 350.000 - og det gjør du jo

Dermed blir det ikke stort mer enn maks 800 i mnd, og det har du råd til.

Men hun mister kontantstøtten.

[Atene]

Neida.. om du tar et lite kurs/utdanning, så er det nok!

Ikke "et lite kurs".

Utdanning minst på halv tid.

[hare1365380455]

Tillykke med det store spranget. Skjønner godt at det er vanskelig å ordne opp i tankene og finne seg selv igjen midt oppi en sånn omstilling.

Du sier selv at du helst vil komme i gjenge med rutiner så fort som mulig, og det høres veldig fornuftig ut for dere begge. Men samtidig ville jeg nok tenkt en del på hvor jeg aller helst ville bosette meg, om jeg var deg. Selvsagt bør det være realistiske muligheter til fast jobb på stedet etter hvert, men bruk magefølelsen grundig også - husk at du skal trives på ditt nye hjemsted.

Ettersom du søker lærerjobber, kan det kanskje være en idé å ta vikariater i skolen eller ved SFO mens du venter? Mange skoler trenger vikarer som både kan gå inn på SFO og med undervisning. Det gjorde en venninne av meg som kom tilbake til Norge etter noen år. Nå er hun i fast lærerjobb.

Mange kommuner har prioritert opptak i barnehage for barn av aleneforeldre eller barn med andre særlige hensyn. Ettersom barnet ditt har bodd i utlandet og dere er gjennom en stor omveltning, kan det godt være at det er et godt argument for at hun bør få barnehageplass og komme inn i gode rutiner og få del i norsk språk, norsk hverdag, nettverk osv. Det ville jeg prøvd å bruke som argument, i hvert fall.

Det er klart at det lønner seg bedre økonomisk med dagmamma, men husk at du ikke har kontantstøtten særlig lenge allikevel. Så om du får barnehageplass, burde du absolutt vurdere det. Særlig ettersom du selv virkelig ønsker å komme i jobb.

Det virker absolutt som du har hodet på rett sted og god vilje og refleksjonsevne, så dette går nok bra!

Enig i det med vikar, og jeg ville også ringt barnehage for å finne ut litt. Lykke til!

[KaVa]

Hei - her var det mange spørsmål på en gang!

Når det gjelder barnehage kontra dagmamma: Jeg er veldig glad for at mine unger har gåt i barnehage - det har vært trygt, stabilt og fint for dem (liten, toavdelings barnehage). MEN jeg tror ikke det er noe "galt" i å bruke dagmamma, såfremt man finner en _GOD_ dagmamma. Min søster har brukt dagmamma til sine to minste til de var tre år, og hun var veldig godt fornøyd med det - ungene også. SÅ her mener jeg at du må finne ut hva som er praktisk og bra for ditt barn.

Når det gjelder arbeid: Tror det er veldig OK å komme seg i jobb så snart som mulig. All statistikk viser at jo lengre man er utenfor arbeidslivet, jo lengre tar det å komme INN i arbeidslivet. Det forutsetter selvsagt at du innen du begynner i arbeid finner en tilfredsstillende løsning for barnet ditt.

Gå på jobbintervjuet - det "værste" som kan skje, er at du får jobben - og selv da har du litt betenkningstid før du må svare. I denne betenkningstiden ringer du den/de jobbene du har mer lyst på og spør hvor de er i prosessen, og hvor lenge det er til du vet om du er aktuell eller ikke. kanskje får du der og da beskjed om at "Vi tenker å ha deg på intervju" eller "Vi har ikke tenkt å ha deg på intervju" - og da er det enklere å ta en avgjørelse. (Du kan også bli avspist med et "Det vet vi ikke ennå")

Uansett: Lykke til med både jobbjakt, barnepassjakt og papirmølla!

[Torv]

Du får dekket 65% av prisen på bhg dersom du tjener under 350.000 - og det gjør du jo

Dermed blir det ikke stort mer enn maks 800 i mnd, og det har du råd til.

Gjelder dette så lenge man er enslig eller?

[Gjest Persille]

Men hun mister kontantstøtten.

Ja, men til gjengjeld har hun ikke utgift på 5000 til dagmamma - kun 800 til barnehage.