Barn som lengter

[Gjest senbeh]

Jeg har ei jente på ni år som lengter sånn etter meg når jeg skal vekk. Det begynte for sirka to år siden og har bare blitt verre og verre. Første gangen var da hun reiste på overnatting til et søskenbarn hun aldri hadde vært hos før. Det ble nok litt lenge å være vekke for henne, og etter det har hun blitt veldig deppa og nedfor hver gang vi skal være vekke fra hverandre. Hvis jeg skal reise noen plass, begynner hun å grue seg i flere uker i forveien, hun gråter og bli småhysterisk om kveldene, hun gruer seg til å gå på skolen når jeg skal vekk, og dermed prøver hun å vri seg vekk fra å gå på skoeln ved å gfråte om morgenen før hun går osv. Jeg er vekke kanskje ti netter i året. Det er bare meg hun er sånn mot, ikke faren sin. Hun er veldig knyttet til meg.

Vi har ellers ganske ordna og stabile forhold i heimen, en av oss er stort sett hjemme på kvedldstid, og dessuten bor bestemor og bestefar vegg i vegg med oss.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få henne mere nedpå når hun blir så deppa og gråter så mye. Til nå har vi vært konsekvente på at hun ikke skal få gråte seg til at jeg skal bli hjemme, men det er ganske strevsomt for oss alle når hun gråter fjorten kvelder før jeg skal reise noe sted.