Barn som lengter

[Gjest senbeh]

Jeg har ei jente på ni år som lengter sånn etter meg når jeg skal vekk. Det begynte for sirka to år siden og har bare blitt verre og verre. Første gangen var da hun reiste på overnatting til et søskenbarn hun aldri hadde vært hos før. Det ble nok litt lenge å være vekke for henne, og etter det har hun blitt veldig deppa og nedfor hver gang vi skal være vekke fra hverandre. Hvis jeg skal reise noen plass, begynner hun å grue seg i flere uker i forveien, hun gråter og bli småhysterisk om kveldene, hun gruer seg til å gå på skolen når jeg skal vekk, og dermed prøver hun å vri seg vekk fra å gå på skoeln ved å gfråte om morgenen før hun går osv. Jeg er vekke kanskje ti netter i året. Det er bare meg hun er sånn mot, ikke faren sin. Hun er veldig knyttet til meg.

Vi har ellers ganske ordna og stabile forhold i heimen, en av oss er stort sett hjemme på kvedldstid, og dessuten bor bestemor og bestefar vegg i vegg med oss.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få henne mere nedpå når hun blir så deppa og gråter så mye. Til nå har vi vært konsekvente på at hun ikke skal få gråte seg til at jeg skal bli hjemme, men det er ganske strevsomt for oss alle når hun gråter fjorten kvelder før jeg skal reise noe sted.

[kakki1365380609]

Vet ikke helt jeg, men hva med å låne henne en mobiltelefon neste gang du skal reise, så kan hun få tak i deg når hun ønsker og ser/hører at du er der? Lær henne å skrive tekstmeldinger på den.

Gi henne en oppgave hun skal ha ferdig til du kommer tilbake? Sysselsett henne.

[Per H Finne, Professor i barnesykdommer]

Det virker som det er en hendelse barnet ditt har opplevd som har gitt henne angst som hun ikke har klart å bearbeide og som stadig dukker opp hos henne i forbindelse med nye hendelser som kan være litt ubehagelig og ulystbetonet, men der reaksjonen blir forsterket pga at gamle vonde følelser dukker opp, bevisst eller ubevisst.

Det vil være riktig for bearbeidelse og veiledning å få barnet til å fortelle hva som plager av gamle hendelser og hvordan hun tenker og føler.

Slik du beskriver hennes atferd virker det som hun virkelig har det vanskelig og jeg synes du skal får kontakt med PP tjenesten for veiledning og opplegg for hvordan du skal forholde seg til hennes atferd. Du og mannen din må gå sammen om dette og være enige i opplegget.

Du kan også snakke med lærer på skolen som evt. kan gi dere tips om følsomheten hennes og om det er spesielle hendelser som syns å gå inn på henne.

Ta kontakt med PP tjenesten imorgen.