Gutten min føler seg litt utenfor

[Torv]

Gutten min har i lengre tid hatt vondt i magen.

Jeg har nå gjort alle mulige "undersøkelser", og kanskje funnet årsaken.

Jeg gikk forbi skolen her en dag, og det var tilfeldigvis friminutt. Der så jeg barna leke, mens min gutt gikk liksom fra "klikk til klikk" og kom ikke inn i varment noen sted. Jeg så at han var helt frustrert.

Nå i kveld (og det har også vært tidligere) er det slik at han ikke vil på skolen.

Han gråt stille og fortalte meg at han syntes han var en pyse.

Vi hadde en lang samtale sammen på senga, og jeg er usikker på om jeg klarte å nå inn med alt det han kan, alt det som han er modig og flink til etc.etc. og at han er verdens beste gutt.

Men saken er at han spiller nemlig ikke fotball. Han synes det er kjedelig, han føler at alle springer fra ham, og de fleste i klassen (også jentene) har startet opp på fortballtrening nå i mai (nystartet gruppe)

Jeg nærmest tvang ham med på første trening for at han skulle prøve(på bakgrunn av at hele klassen var der), men nei, han var fast bestemt på at han ikke skulle begynne.

Til og med treneren sa at han så at gutten min kjedet seg.

Og barna spiller fotball store deler av utetiden på skolen.

Gi meg noen stalltips på flere måter å takle dette.....

I kveld sitter jeg her med triste tanker.

[Åsemor]

Uff, så trist og leit å se at barnet sitt er utenfor på skolen. Begynte faktisk å gråte litt her jeg altså.

Kanskje snakke med læreren? Kanskje de kan prøve å arrangere aktiviteter for grupper - annet enn fotball? Noe han interesserer seg for som kanskje andre også kan være med på?

[Qwerty2]

Stakkars gutt. Ikke lett! Har du spurt om det er andre ting som interesserer han? Kanskje han kunne blitt med i en klubb med noe som er interessant, da får en litt glød...

[Torv]

Stakkars gutt. Ikke lett! Har du spurt om det er andre ting som interesserer han? Kanskje han kunne blitt med i en klubb med noe som er interessant, da får en litt glød...

Joda, han går på svømming og trives med det.(sesongslutt nå)Han liker å sykle også, men de får ikke ha med seg sykkel på skolen.

Men dette teller ikke på skolen tydeligvis. Der er det fotball og atter fotball!

Og ikke er han særlig glad i å springe heller......

[Torv]

Uff, så trist og leit å se at barnet sitt er utenfor på skolen. Begynte faktisk å gråte litt her jeg altså.

Kanskje snakke med læreren? Kanskje de kan prøve å arrangere aktiviteter for grupper - annet enn fotball? Noe han interesserer seg for som kanskje andre også kan være med på?

Takk for medfølelsen.

Ja, jeg tenkte på å snakke med lærer, men jeg ønsker bare å "fylle på" med masse selvtillit.

Jeg var veldig stolt av ham da han sa nei til å være med på fotball. Det stod det respekt av, når de andre 35 barna du er sammen med daglig, deltar.

Men samtidig ekskluderes han fra fellesskapet med valget sitt.

Jeg hater fotball (smiler litt nå i disse VM tider)

[Gjest AveM]

Så flott at du har fortalt han om alt han kan. Det er noe han sikkert trenger å høre veldig ofte.

Hvis dere har hage kan du gi han en liten hagesaks og be han trimme f eks hekken. Han kan få en sag og sage bort greiner. Det er sånt som min sønn på 8 år elsker å gjøre. Der er det mye skryt å hente!

Se i skolebøkene hans og skryt over arbeidet hans. Hvis du hører han i lesing kan du ta tiden når han leser et stykke første og tredje gang. Bli _svært_ overrasket over hvor mange sekunder kortere tid han brukte å lese siste gangen. Kanskje ikke dette fungerer på alle, men det var sånn min kar fikk fart på lesingen. Han ble så glad over framskritt.

Ikke bare gi han skryt for prestasjonene hans, men veldig viktig er det å få ros for at man er den man er - en snill og kjekk gutt som det er lett å bli glad i. Dette er viktig, slik at han ikke tror at man er verdt noe ut fra hva man presterer.

Min sønn er litt sånn som din, litt usikker på seg selv, men jeg synes han har kommet seg veldig.

[Qwerty2]

Joda, han går på svømming og trives med det.(sesongslutt nå)Han liker å sykle også, men de får ikke ha med seg sykkel på skolen.

Men dette teller ikke på skolen tydeligvis. Der er det fotball og atter fotball!

Og ikke er han særlig glad i å springe heller......

Jeg slet selv med å finne min plass på skolen. Som guttejente ønsket jeg å være med guttene i deres lek, men fikk ikke lov. I jenteleken ønsket jeg meg ikke inn, da dukker og frisering etc ikke var min ting. Har du spurt læreren om det finnes andre interesser å ta tak i der - kanskje de har sett en gjeng som bytter pokemonkort, spiller spill etc.. et eller annet- samme hva. Kanikke helt se for meg en full skole på fotballbanen... NOEN må da gjøre noe annet? Et siste valg er jo å bytte skole, men det er jo ikke særlig gøy det heller..

[rast-slapp]

Jeg synes ikke det er rart at gutten din ikke er interessert i fotball. Det er ikke normalt at 100% av alle barn skal ha fotball som eneste interesse, men man må være sterk for å tørre å stå utenfor og velge sin egen vei. Det blir viktig å finne et godt alternativ, kanskje innenfor musikk e.l. Noe som gjør at han føler han mestrer noe, og kanskje vil de andre barna misunne han for dette etterhvert. Alle kan ikke sparke for Rosenborg uansett! Det skulle forundre meg om ikke noen av de andre barna også har andre interesser/hobbyer, som kanskje de kan ha til felles med din sønn. Dersom dette derimot handler om mobbing, bør det i alle tilfeller tas opp med skolen. Du må fortsette å styrke din sønns selvtillit/selvfølelse. Det trenger han nå.

[Sofline]

Andre fritidsaktiviter? Korps, speider eller noe annet?

Jeg følte meg til tider også utenfor som barn fordi jeg ikke likte ballspill. Heldigvis var det flere av oss.

[smekka]

Hei. Har egentlig ingen råd, men ville bare si at jeg føler med deg. Høres veldig trist ut og skjønner at det må være frustrerende å se barnet sitt i en sånn situasjon. Det er leit bare å tenke på at noen må være i en sånn situasjon i det hele tatt -enda verre med eget barn vil jeg tro.

Håper det ordner seg -og det gjør det nok.

[Torv]

Hei. Har egentlig ingen råd, men ville bare si at jeg føler med deg. Høres veldig trist ut og skjønner at det må være frustrerende å se barnet sitt i en sånn situasjon. Det er leit bare å tenke på at noen må være i en sånn situasjon i det hele tatt -enda verre med eget barn vil jeg tro.

Håper det ordner seg -og det gjør det nok.

Takk, jeg håper også det ordner seg..... _snart_!!

[Gjest Fotballfeber]

Det gjør vondt å se barnet sitt i en slik situasjon. En ønsker jo alt godt for barnet, og skulle så gjerne løftet de over alle vonde og vanskelige hinderene.

Jeg har og en gutt som sliter med å passe helt inn. Han er verdens flotteste gutt, men forsøker å "tøffe" seg, for å bli sett. Desverre blir det bare verre, og jeg ser at han sliter.

Heldigvis spiller han fotball. Der mestrer han, og blir en del av et felleskap. Hadde det ikke vært for den ballen, vet jeg ikke hva jeg skulle gjort.

Forstår godt at du hater fotball i disse tider. Særlig siden din gutt ikke liker det, og det er et ekstremt fokus på dette for tiden.

Håper gutten din finner noe som passer for han. Det at han sa nei til fotball, selv om det ville si at han ble utenfor fellesskapet, vitner jo om styrke.

Håper han finner denne styrken frem, og får brukt det til noe positivt.

Lykke til!!!

[Rhea Silvia]

Datteren min var også den eneste i sin klasse som ikke ville spille fotball den gangen de startet opp for tre år siden ( gud nei, det er fire...som tiden går). Hun møtte ikke engang på første trening.

For henne gjorde det ingenting å være den eneste som ikke spilte, etterhvert var det flere som "hoppet" av og nå er dette den eneste klassen uten eget lag! ( ddet er jo synd for de som fakisk liker fotball da)

Om laget startet opp for en mnd siden er det ikke rart at de andre er litt gira, men det vil trolig gi seg etterhvert.

Hvordan er det ellers med vennskap i klassen/skolen. Kanskje dere skulle be en eller to hjem og oppfordre til aktiviteter som de kanskje tar med seg i skolen neste dag? Det er forresten enklere å tusle litt rundt alene når man vet at man har venner som kommer på besøk...

Min sønn er forresten fotballgal, men det betyr ikke at de spiller fotball hele tiden.

[delphina1365380402]

Kanskje han skal begynne med noe annet som er kuuuult - for eksempel golf? Da får han nok snart følge av andre i klassen. Golfklubbene har masse tilbud til barn og ungdommer, og det er slett ikke dyrt. Fin sport, øver opp både konsentrasjon, koordinasjon og så er det hyggelig, sosialt og passe sporty.

[Gjest kvitsymra]

La han få med seg noen kjekke leker på skolen som han kan ta frem i friminuttene. Da kommer det nok bort noen nysgjerrigperer etterhvert som vil være med.

Eg ville nok prøvet å finne en fritidsativitet som han synes er kjekt. Der vil han også få venner som liker det samme som han.

Lykke til !

mvh

[Torv]

Jeg synes ikke det er rart at gutten din ikke er interessert i fotball. Det er ikke normalt at 100% av alle barn skal ha fotball som eneste interesse, men man må være sterk for å tørre å stå utenfor og velge sin egen vei. Det blir viktig å finne et godt alternativ, kanskje innenfor musikk e.l. Noe som gjør at han føler han mestrer noe, og kanskje vil de andre barna misunne han for dette etterhvert. Alle kan ikke sparke for Rosenborg uansett! Det skulle forundre meg om ikke noen av de andre barna også har andre interesser/hobbyer, som kanskje de kan ha til felles med din sønn. Dersom dette derimot handler om mobbing, bør det i alle tilfeller tas opp med skolen. Du må fortsette å styrke din sønns selvtillit/selvfølelse. Det trenger han nå.

Ja, enig i deg med interesse for fotball. Jeg hadde jo bare håpet at det var flere som ikke hadde denne interesse, men håper virkelig det blir som Rhea Silvia skriver, at interessen fra flere dabber av etterhvert.

Han har andre interesser, bl.a svømming,sykling og ski, men det er intressefeltene på skolen som gjør at han føler seg utenfor.

Takk for innspill!

Mvh

[Torv]

Datteren min var også den eneste i sin klasse som ikke ville spille fotball den gangen de startet opp for tre år siden ( gud nei, det er fire...som tiden går). Hun møtte ikke engang på første trening.

For henne gjorde det ingenting å være den eneste som ikke spilte, etterhvert var det flere som "hoppet" av og nå er dette den eneste klassen uten eget lag! ( ddet er jo synd for de som fakisk liker fotball da)

Om laget startet opp for en mnd siden er det ikke rart at de andre er litt gira, men det vil trolig gi seg etterhvert.

Hvordan er det ellers med vennskap i klassen/skolen. Kanskje dere skulle be en eller to hjem og oppfordre til aktiviteter som de kanskje tar med seg i skolen neste dag? Det er forresten enklere å tusle litt rundt alene når man vet at man har venner som kommer på besøk...

Min sønn er forresten fotballgal, men det betyr ikke at de spiller fotball hele tiden.

Hei!

Takk for innspill og råd!

Håper det blir slik til oss også.......at interessen dabber av etterhvert :0)

[Torv]

Kanskje han skal begynne med noe annet som er kuuuult - for eksempel golf? Da får han nok snart følge av andre i klassen. Golfklubbene har masse tilbud til barn og ungdommer, og det er slett ikke dyrt. Fin sport, øver opp både konsentrasjon, koordinasjon og så er det hyggelig, sosialt og passe sporty.

He-he...ikke dum ide :0)

[Torv]

virket han litt bedre til mote.

Takk for alle svar, det gjør faktisk ganske godt å få respons på slike innlegg.

Jeg har snakket med lærer i dag, som kan bekrefte at han til tider går endel alene i skolegården. I tillegg har det vært slik at når lærerne i første klasse har hatt matpause, har 1. trinn vært ute i langfri. De har derfor ikke hatt mulighet til å følge med slik de burde ha gjort sa læreren. Hm......

Uansett, jeg ba om å få et samarbeid med skolen slik at vi sammen kunne gjøre skolelysten til gutten min bedre. Og nå skal de 3 lærerne på 1.trinn ta en samtale på dette og komme tilbake til meg.

Supert, og i sommer skal gutten min kose seg.

Og til slutt, gutten vår får _masse_ ros og gode tilbakemeldinger på Hvem han er og hva han gjør. De førstnevnte mener jeg er viktigs. Så det trenger ikke alltid ha en sammenheng med dårlig selvfølelse.

Mvh

[Gjest AveM]

virket han litt bedre til mote.

Takk for alle svar, det gjør faktisk ganske godt å få respons på slike innlegg.

Jeg har snakket med lærer i dag, som kan bekrefte at han til tider går endel alene i skolegården. I tillegg har det vært slik at når lærerne i første klasse har hatt matpause, har 1. trinn vært ute i langfri. De har derfor ikke hatt mulighet til å følge med slik de burde ha gjort sa læreren. Hm......

Uansett, jeg ba om å få et samarbeid med skolen slik at vi sammen kunne gjøre skolelysten til gutten min bedre. Og nå skal de 3 lærerne på 1.trinn ta en samtale på dette og komme tilbake til meg.

Supert, og i sommer skal gutten min kose seg.

Og til slutt, gutten vår får _masse_ ros og gode tilbakemeldinger på Hvem han er og hva han gjør. De førstnevnte mener jeg er viktigs. Så det trenger ikke alltid ha en sammenheng med dårlig selvfølelse.

Mvh

Skolen her prøver å la elevene arbeide i små grupper av og til, og setter elevene sammen utfra at man kan knytte bånd. På turer ute gjør de det samme. Håper din skole kan gjøre noe lignende som kan være positivt for sønnen din.

Jeg håper ikke du trodde jeg i mitt innlegg tvilte på at du skryter av sønnen din, jeg har bare vært i samme situasjon selv og blir lett revet med. Jeg tenker som så at selvfølelsen og trua på seg selv begynner man å bygge opp hjemme, så står en sterkere rustet ute. Fortsatt arbeider jeg selv med å bygge opp selvfølelsen til min sønn.

Jeg har arbeidet mye bevisst med dette, med de andre ungene går det mer av seg selv. Jeg har fått han til å ringe på døra til skolekamerater om ettermiddagene, og han ser at han kan fikse venner selv. Men han må tro på det selv først. Han må også våge å få et avslag.

Jeg har sagt at han kan klare omtrent alt bare han tror på det selv og øver seg. Når han mestrer noe han ikke trodde var mulig minner jeg han på de ordene.

Jeg håper så inderlig for din sønns skyld at han kan få en triveligere skoledag. Det er vondt å se når barnet gruer seg. Godt at det gikk bedre i dag da.