"Da flytter jeg til pappa!"

[Gjest signerer ikke denne]

Vi har vært gjennom et turbulent samlivsbrudd med rettsak ang barnefordeling, og den eldste bor nå hos pappa mens de to yngste bor hos meg.

Og i dag var 7-åringen min SUR.

Klassen skulle på tur, hun syns det ble for mye å bære på, regnbuksa lå i bilen og hunne ville ha den i sekken med en gang. Vi skulle kjøre om fem minutter, og jeg sa at vi legger den i sekken når vi kommer ut. Etter en del surmuling og klaging kommer det: "Da flytter jeg heller til pappa!"

Hva svarer man på sånt? Det har vært så mye styr her at jeg kjenner jo det knyter seg innvendig når hun sa det, men... Hva ville dere sagt?

[Lurveline]

Jeg ville ikke ha kommentert det.

[laban]

Med forbehold om at jeg ikke har personlig erfaring fra samlivsbrudd med barn:

I akkurat den situasjonen ville jeg nok bare svart noe sånn som at "pappa vil også at du skal ha utstyret i orden når dere skal på tur, så det blir ingen forskjell - X (søskenet som bor hos pappa) må også bære sekken sin selv, tror du ikke?"

Ingen grunn til å ta hele bostedsdebatten der og da, når saken egentlig er en vanlig, morgengretten krangel. Hvis du mistenker at hun går og ruger over noe rundt dette, synes jeg heller dere skal ta det på sengekanten eller i en annen rolig situasjon.

[Åsemor]

"Pappa har nøyaktig de samme reglene, så det hadde uansett ikke blitt noe annerledes. Dessuten er det ikke du som bestemmer det!"

[tuss&troll]

Jeg hadde ikke kommentert det, eller tatt det med et smil.

Denne trusselen vil du få mange mange år framover .

[Gjest kvitsymra]

Hvis ungen skjønner at han treffer på spikeren ved å såre deg, så er det det han vil. Prøv å ignorere han, eller sett han på plass!

mvh

[Lillemus]

Den kommer til å komme mange ganger i årene fremover. )

Når mine blir sure og sier sånt når det er noe de ikke får lov til av meg så svarer jeg bare:"Men det får du ikke lov til hos pappa heller, og det vet du godt." Pappan og jeg har stort sett samme grenser for det meste så jeg er ikke i tvil der. )

[flisa]

Det der er ikke første gangen du får høre.

Du svarer bare;"nei, det bestemmer ikke du, det bestemmer pappa og jeg"

[Ørkenvandreren]

Den kjenner jeg litt til. Og antar du kommer til å høre den et antall ganger til i årene fremover.

Jeg synes du skal gi klar beskjed til henne om at hvor hun skal bo, er noe mor og far bestemmer, ikke hun.

[Gjest Persille]

Jeg får den sjelden, men pappan får det oftere hos oss. Da pleier han å si at de kan ringe meg og spørre om hva det nå enn er - det vil hun aldri

Hun er bare tre, men vet veldig godt hva som er greit og ikke, og når hun forsøker å tvinne faren, og han svarer med at de godt kan ringe meg, så skjønner hun at slaget er tapt.

Jeg gjør det samme, en gang ringte vi for å spørre om hun kunne komme dit å se tegnefilm kl 21.45 fordi hun ikke ville sove

Men vi er enige da... Om omtrent alt...

[Gjest signerer ikke denne]

Jeg får den sjelden, men pappan får det oftere hos oss. Da pleier han å si at de kan ringe meg og spørre om hva det nå enn er - det vil hun aldri

Hun er bare tre, men vet veldig godt hva som er greit og ikke, og når hun forsøker å tvinne faren, og han svarer med at de godt kan ringe meg, så skjønner hun at slaget er tapt.

Jeg gjør det samme, en gang ringte vi for å spørre om hun kunne komme dit å se tegnefilm kl 21.45 fordi hun ikke ville sove

Men vi er enige da... Om omtrent alt...

Problemet er at faren gjør alt han kan for å sette barna opp mot meg eller lage bråk på annet vis.

Hadde min unge ringt faren kl. 21.45 for å spørre om å få komme dit og se film, hadde han neppe hentet henne. Men vær trygg på at det ville blitt tatt opp med f.eks familievernkontoret!

[Gjest Persille]

Problemet er at faren gjør alt han kan for å sette barna opp mot meg eller lage bråk på annet vis.

Hadde min unge ringt faren kl. 21.45 for å spørre om å få komme dit og se film, hadde han neppe hentet henne. Men vær trygg på at det ville blitt tatt opp med f.eks familievernkontoret!

Da går det jo ikke - den type ting forutsetter at man er enige.

Beklager at jeg ikke har noen gode råd

[Gjest signerer ikke denne]

Den kjenner jeg litt til. Og antar du kommer til å høre den et antall ganger til i årene fremover.

Jeg synes du skal gi klar beskjed til henne om at hvor hun skal bo, er noe mor og far bestemmer, ikke hun.

Faren legger dessverre ikke fingrene imellom. Han har dratt den eldste gjennom en flerårig rettstvist, med dommersamtaler, sakkyndige osv - med det som argument at barnet var den som skulle bestemme hvor h*n skulle bo.

Han er meget godt troende til å si det samme til sjuåringen etterhvert.

[Gjest signerer ikke denne]

Det der er ikke første gangen du får høre.

Du svarer bare;"nei, det bestemmer ikke du, det bestemmer pappa og jeg"

Faren legger dessverre ikke fingrene imellom. Han har dratt den eldste gjennom en flerårig rettstvist, med dommersamtaler, sakkyndige osv - med det som argument at barnet var den som skulle bestemme hvor h*n skulle bo.

Han er meget godt troende til å si det samme til sjuåringen etterhvert.

[Gjest Samfunnskritiker]

Denne kommentaren, ville jeg ikke gitt noen respons på. Å flytte er ingen startegi for å løse konflikter, og det må barnet lære seg. Noen saker, bestemmer barn rett og slett ikke over. Bosted bør vell være en permanent løsning, syns jeg.

Ikke flytte, alt etter humør, plikter, konflikter og goder.