Gå til innhold

Til dere som går fra barna i bilen - det verste KAN skje


Anbefalte innlegg

mumitrollet

Jeg fyller bensin med kort på pumpa -så det hender ikke. Nei, jeg går aldri inn bare 1 minutt engang. Da dra jeg heller ut og handler alene etterpå.

Du er ikke alene med barn, skjønner jeg, siden du kan stikke på butikken uten unger? Jeg gjør det også sånn såm sansara, fordi jeg må og fordi risikoen vurderes som minimal.

Bruk sunn fornuft, er nå min mening.

Fortsetter under...

  • Svar 61
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • flisa

    26

  • mumitrollet

    8

  • Atene

    4

  • filiokus81

    4

Mest aktive i denne tråden

mumitrollet

Av og til føler jeg meg helt sprut gæren, som kan finne på å la ungen være i barnehagen hele dagen (passer de ansatte på?), dra i bursdager alene (hvem vet om faren til bursdagsbarnet er pedofil), spsie is (sikkert masse kreftfremkallende stoffer i den), ta bussen sammen med faren (ikke bilsikring der), la ham leke ute (tenk om han spiser stein og setter den fast i halsen), sove i køyeseng (tenk om han går i søvne), plukke blomster (giftige planter?), sove på et soverom som ble malt noen dager tidligere (maaassse giftige stoffer i maling...), klatre i lekestativer (kan falle ned og brekke et bein), være hos faren (han har et ustødig gjerde i hagen), tygge tyggis (kveldning?)...

Sikkert mye annet å bekymre seg over som jeg ikke har tenkt på en gang. Tror jeg dropper skolestart til høsten.

Du er ikke alene med barn, skjønner jeg, siden du kan stikke på butikken uten unger? Jeg gjør det også sånn såm sansara, fordi jeg må og fordi risikoen vurderes som minimal.

Bruk sunn fornuft, er nå min mening.

Nei - nå er jeg ikke alene - men jeg har vært det - og da tok jeg ungene med meg inn.

Av og til føler jeg meg helt sprut gæren, som kan finne på å la ungen være i barnehagen hele dagen (passer de ansatte på?), dra i bursdager alene (hvem vet om faren til bursdagsbarnet er pedofil), spsie is (sikkert masse kreftfremkallende stoffer i den), ta bussen sammen med faren (ikke bilsikring der), la ham leke ute (tenk om han spiser stein og setter den fast i halsen), sove i køyeseng (tenk om han går i søvne), plukke blomster (giftige planter?), sove på et soverom som ble malt noen dager tidligere (maaassse giftige stoffer i maling...), klatre i lekestativer (kan falle ned og brekke et bein), være hos faren (han har et ustødig gjerde i hagen), tygge tyggis (kveldning?)...

Sikkert mye annet å bekymre seg over som jeg ikke har tenkt på en gang. Tror jeg dropper skolestart til høsten.

Gjør det:

http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article629640.ece

Sønnen min (7 år) streifer omkring både på sykkel / sparksykkel og til fots i timevis nesten hver eneste dag, alene eller med kompiser. Han har sittet alene i bilen enkelte ganger også (selvvalgt). Men ikke si det til noen...

Det verst tenkelig kan alltid skje. Det handler om risikovurdering. Hvilken risiko er du villig til å leve med? Hva kan du akseptere for deg selv og dine barn?

Hele livet er en stor risiko. Vi tar farlige sjanser hver dag. Det er langt større sjanse for å bli drept i en bilulykke enn for at bilen skal ta fyr, sånn uten videre. Likevel skjer det. Og likevel kjører vi bil, hver eneste dag. Her jeg bor ser hver dag foreldre som kjører og henter i barnehagen, med barna usikret i forsetet. I mine øyne er det en langt større risiko å ta enn å la dem vente i bilen noen minutter.

Selv har jeg aldri tenkt på det en gang, at bilen min skal ta fyr sånn uten videre. Jeg tror ikke det kommer til å skje.

Likevel går jeg ikke fra ungene i bilen utenfor butikken. Men det er altså ikke fordi jeg frykter bilbrann. Jeg er mer redd for at de skal bli for varme i sola, at de skal krabbe rundt i bilen og få løsnet håndbrekket, eller at det skal komme noen og stjele bilen. Eller barna.

Og jeg sikrer barna mine i bilseter. Vi har det merket jeg mener er best, ut i fra tester og erfaring. Selv om jeg selvfølgelig håper at vi aldri skal kollidere eller kjøre av veien.

Det er risiko ved alt i livet. Vi kan aldri sikre oss mot alt. Derfor må du ta valg hele tiden: Kan jeg leve med dette? Vil jeg utsette barna mine for denne risikoen? Og kanskje finnes det farer vi ikke har tenkt på engang.

Og jeg lurer på om ikke risikoen for at ungen blir påkjørt på vei over parkeringsplassen og inn i butikken, sammen med meg, er større enn risikoen for en spontan bilbrann.

Gjør det:

http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article629640.ece

Sønnen min (7 år) streifer omkring både på sykkel / sparksykkel og til fots i timevis nesten hver eneste dag, alene eller med kompiser. Han har sittet alene i bilen enkelte ganger også (selvvalgt). Men ikke si det til noen...

det er vel for fanken forskjell på en skoleunge, svømmedyktig, talefør, syklende og en liten unge på 4 år og mindre.

Annonse

Og jeg lurer på om ikke risikoen for at ungen blir påkjørt på vei over parkeringsplassen og inn i butikken, sammen med meg, er større enn risikoen for en spontan bilbrann.

Tror du den foreldren som lot ungen sitte igjen i bilen, tenker det? - å bli påkjørt av noen kan skje SELV om man går riktig over veien etc. - og om det grusomme likevel skulle skje -så er det fordi at noen gjorde en feil (bilisten)

Gjest anonymusmus

Gjør det:

http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article629640.ece

Sønnen min (7 år) streifer omkring både på sykkel / sparksykkel og til fots i timevis nesten hver eneste dag, alene eller med kompiser. Han har sittet alene i bilen enkelte ganger også (selvvalgt). Men ikke si det til noen...

Tør ikke være annet enn anonym nå :-)

Tror jeg må være helt idiot, psykopat og må tvangsinnlegges.

Jeg leser, synes det er tragisk og fælt når noen rammes av ulykker.

Men ulykke er ulykke, og det blir tragikomisk å "peke" på "dere som..." med bakgrunn i en tragisk ulykke og en annen som heldigvis fikk en lykkelig utgang.

Føler meg ikke uansvarlig i det hele tatt, fordi det er forskjell på hvilke forholdsregler som tas.

Tar med nøkkel, låser ikke døra, vinduer åpne hvis det er varmt, ikke lenge borte, påser at både håndbrems og gir er riktig, parkerer ikke på en bakketopp.

Dette handler ikke om å gå fra barna, men være smådum og korttenkt når det gjelder bilen.

Gjest Tatjana

Men om det skjer noe -så vil man tenke at man kunne latt være - man kan ikke la være å dra i barnehagen,

Om ungen drukner -så kan man tenke at man skulle ikke sovnet - eller gått i kiosken for å kjøpe is, ikke la være å ta danskebåten....

Å overlate barn ALENE, snakker jeg om her. Barn kan finne på det utroligste.

Flisa.

Jeg mener ikke å kverulere, eller å være vanskelig. Det er bare noe jeg lurer på.

Jeg har lest før her inne at dete r flere som aldri lar barn være alene, aldri tar øynene fra barna og slikt.

Derfor lurer jeg: Hva mener du med å la dem være alene? Og hvor gamle er de før de kan være alene, etter din mening?

Jeg spør, fordi jeg fatter ikke hvordan dere får det til. Jeg er gift, men jeg jobber deltid og er derfor en del alene hjemme med barna. I den tiden hender det f.eks at jeg må på toalettet. Går ikke dere dit når dere er alene hjemme med barna, eller tar dere barna med?

Og når dere lager middag. Det hender at jeg lager mat der jeg må stå en stund og røre konstant i grytene. Har dere barna på kjøkkenet da, eller er det OK at de er stuen og at dere hører dem? For huset mitt er sånn at du ser ikke inn i stuen fra kjøkkenet, i hvert fall ikke fra komfyren.

Er det å la barna være alene at de er i et annet rom og holder med på sitt mens du driver med ditt?

Som sagt, jeg mener ikke å være vanskelig, og jeg vil ikke krangle. Jeg spør fordi det er ikke første gang jeg har lest dette her inne, og jeg fatter bare ikke hvordan dere får det til. :-)

Gjest prust

Tør ikke være annet enn anonym nå :-)

Tror jeg må være helt idiot, psykopat og må tvangsinnlegges.

Jeg leser, synes det er tragisk og fælt når noen rammes av ulykker.

Men ulykke er ulykke, og det blir tragikomisk å "peke" på "dere som..." med bakgrunn i en tragisk ulykke og en annen som heldigvis fikk en lykkelig utgang.

Føler meg ikke uansvarlig i det hele tatt, fordi det er forskjell på hvilke forholdsregler som tas.

Tar med nøkkel, låser ikke døra, vinduer åpne hvis det er varmt, ikke lenge borte, påser at både håndbrems og gir er riktig, parkerer ikke på en bakketopp.

Dette handler ikke om å gå fra barna, men være smådum og korttenkt når det gjelder bilen.

Enig med deg, jeg!

det er vel for fanken forskjell på en skoleunge, svømmedyktig, talefør, syklende og en liten unge på 4 år og mindre.

Nå har mumitrollet og jeg begynt å tulle litt, og fjernet oss litt fra det stakkars bilbrann-offeret. Ikke ta det personlig.

Tror du den foreldren som lot ungen sitte igjen i bilen, tenker det? - å bli påkjørt av noen kan skje SELV om man går riktig over veien etc. - og om det grusomme likevel skulle skje -så er det fordi at noen gjorde en feil (bilisten)

Men tilsvarende kan man tenke hvis barnet blir overkjørt på parkeringsplassen, at "bare jeg hadde latt barnet sitte igjen i bilen"...

Flisa.

Jeg mener ikke å kverulere, eller å være vanskelig. Det er bare noe jeg lurer på.

Jeg har lest før her inne at dete r flere som aldri lar barn være alene, aldri tar øynene fra barna og slikt.

Derfor lurer jeg: Hva mener du med å la dem være alene? Og hvor gamle er de før de kan være alene, etter din mening?

Jeg spør, fordi jeg fatter ikke hvordan dere får det til. Jeg er gift, men jeg jobber deltid og er derfor en del alene hjemme med barna. I den tiden hender det f.eks at jeg må på toalettet. Går ikke dere dit når dere er alene hjemme med barna, eller tar dere barna med?

Og når dere lager middag. Det hender at jeg lager mat der jeg må stå en stund og røre konstant i grytene. Har dere barna på kjøkkenet da, eller er det OK at de er stuen og at dere hører dem? For huset mitt er sånn at du ser ikke inn i stuen fra kjøkkenet, i hvert fall ikke fra komfyren.

Er det å la barna være alene at de er i et annet rom og holder med på sitt mens du driver med ditt?

Som sagt, jeg mener ikke å være vanskelig, og jeg vil ikke krangle. Jeg spør fordi det er ikke første gang jeg har lest dette her inne, og jeg fatter bare ikke hvordan dere får det til. :-)

Du vet vel selv best hvilke farer du har i heimen - vi har f.eks sikret alle bokhyller i veggen - vi har røykvarslere i alle rom, 1 i hver etasje er bare en vits - den regelen kunne de spart seg for. Vi har gått igjennom med ungene at om brannalrmarn går - er hver og en sin oppgave å ROPE og løpe ut. Ingen skal prøve å redde noen - sånt er for voksne.

Vi har panikkåpner på ytterdøra - slik at ingen skal være låst inne om noe skulle skje - alle kommer ut uansett.

Jeg snakker om å la barn være alene sammen med elementer før de har vett på å skjønne noe selv -Jeg lar ikke min 9-åring gå alene på kino - hun kunne jo finne på å få panikk fordi hun ikke fant utgangen. Men hun får sitte alene i bilen.

Mitt 4-årige barnebarn må pent være med inn i butikken om jeg er alene med henne - selv om hun har sovnet -trøtt og grinete fra barnehagen.

14-åringen min får IKKE være alene hjemme en hel helg.

9-åringen får klatre i trær, sykle (med hjelm), svømme etc. - enda vi vet at noe kan skje - men hun skal leve et normalt aktivt liv for det.

4-åringen får bare sykle i gården -ikke ut på asfalten - og med hjelm.

4-åringen skjønner ikke hvordan hun skal få opp låseknappen i bilen - for den er glatt -og hun har ikke krefter nok til å ta den opp.

4-åringen kan ikke svømme - så hun får ikke være på stranden alene i 1 minutt engang - men hun får dusje alene hjemme.

9-åringen får lage frokost med eggerøre til oss.Det verste som kan skje er et brannsår.

4-åringen lager mat sammen med meg.

Man har ulike hjem og ulik alder på ungene, og ulike risikofaktorer.

Da de var små, før de kunne gå og jeg måtte på do, satte jeg dem i lekegrind - eller i gåstol - før det var de med inn.

Jeg dusjet da de sov.

det koster så lite å i alle fall kunne si til seg selv - at jeg har gjort alt jeg kan komme på for at ting skal gå bra.

JEG vet ikke om alt som kan skje med en 2-3åring ialene i en bil - det kan være en veps som gjør at ungen blir hysterisk f,eks - det er da ubehagelig og skrememnde nok til å ta med ungen inn.

Om man tenker at det tar bare 1 minutt å handle melk - så gjør det ikke det. Det kan ta 5 minutter.

Og kanskje bare 1 minutt ekstra å ta med ungen,

Annonse

Tør ikke være annet enn anonym nå :-)

Tror jeg må være helt idiot, psykopat og må tvangsinnlegges.

Jeg leser, synes det er tragisk og fælt når noen rammes av ulykker.

Men ulykke er ulykke, og det blir tragikomisk å "peke" på "dere som..." med bakgrunn i en tragisk ulykke og en annen som heldigvis fikk en lykkelig utgang.

Føler meg ikke uansvarlig i det hele tatt, fordi det er forskjell på hvilke forholdsregler som tas.

Tar med nøkkel, låser ikke døra, vinduer åpne hvis det er varmt, ikke lenge borte, påser at både håndbrems og gir er riktig, parkerer ikke på en bakketopp.

Dette handler ikke om å gå fra barna, men være smådum og korttenkt når det gjelder bilen.

Denne "sette ungene alene i bilen"-diskusjonen har vi hatt her så mange ganger at de som er for og i mot kjenner hverandre likevel .)

Det samme med hull-i-ørene på småbarn :)

Forferdelig sak!

Nå er lillemor her bare 9 mnd, og er jo sånn sett ikke i "være alene i bilen" - aktuell alder. Men selv om hun sover som et stein, og jeg bare skal være borte i 1 minutt, ja så tar jeg henne med likevel jeg. Altfor engstelig til å la være! :-)

Jeg kan godt gå fra barna i bilen , og synes mange er veldig hysteriske i forhold til dette. Den bilen som tok fyr var en gammel bil, risikoen er veldig liten på nye biler, og diesel biler skal ikke ta fyr i det hele tatt etter det jeg har hørt. Dvs. diesel er ikke så lett antennelig som bensin.

Jeg tar hensyn til om det er varmt, og jeg låser alltid bilen. Det går bra. Og om ungene skulle gråte en skvett av og til dør de ikke av det.

Synes det blir flere og flere hysteriske mødre (fedrene er ikke så hysteriske).

"Om de skulle gråte en skvett"? Vet du, for meg er det en helt forferdelig tanke.

Det kunne aldri falle meg inn å gå fra et lite barn i en situasjon der det kunne bli redd og gråte uten at jeg hadde vært i nærheten og kunne hørt det!

Har du forsøkt å forestille deg hvor skremmende det må være?

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...