Usunnt forhold til mat... (laaaangt)

[KaBomm]

Jeg er en kvinne på 37 år som sliter med vekta og ikke minst med hvordan jeg ser ut.

Jeg er 160 cm høy og veier 79 kg. Det er altfor mye. Det meste ligger rundt magen, jeg ser gravid ut.

Enten har jeg veldig hyggelige venner, eller så har jeg en feil forestilling om hvordan kroppen min ser ut. Jeg føler at jeg flyter utover, jeg er redd for å sitte fast i stoler med armlener, jeg synes jeg ser helt grotesk ut. De av mine venner som jeg har snakket med dette om, sier at det ikke er tilfelle.

Som liten var jeg veldig tynn, begynte å få former tidlig og var ganske så normal fram til 20-årsalderen. La gradvis på meg til jeg var omtrent 27 år, veide vel omtrent 62 kg da. Fikk en kraftig kjærlighetssorg og gikk ned til 51 kg på veldig kort tid. Holdt meg ikke lenge der, men gikk opp til ca 55 kg og sto der et par år. Jeg har alltid drevet med lagidrett, så 55 kg med muskler var veldig riktig.

Så ble jeg 30 og fikk 3 raske graviditeter, og selv om jeg ikke la på meg særlig mye i graviditetene mine, la jeg på meg i ammeperiodene. For 2 år siden stoppet vekta på 86 kg...

Da hadde jeg vært gjennom et drøyt halvår fullstendig uten fysisk aktivitet (ødelag foten på idrett - som jeg faktisk hele tiden har vært aktiv med), de siste 8 kg kom da.

Komplikasjoner etter fotskaden gjorde at jeg måtte bevege meg mye i skog og mark for å bli bra, og en "bivirkning" av denne fysiske aktiviteten var at jeg gikk ned. 16 kg forsvant, og jeg ble flink med mat i tillegg. Kom altså ned på 70 kg.

Fikk så en ny fotskade som gjorde at jeg fikk et nytt halvår i fullstendig ro, og la på med disse 9 kg igjen.

Det er ikke så mye maten jeg spiser som er feil, men alt det andre jeg ikke greier å la være å putte i munnen. Jeg er helt hemningsløs om kvelden når ungene er i seng, jeg går løs på alt som er søtt i skapet. Blir nesten litt sånn at jeg ser meg selv utenfra, og jeg blir helt "viljeløs". For jeg VET jo at det ikke er særlig sundt å spise søtsaker!

Trikset med å ikke ha noe godteri i huset virker forresten ikke heller, det går fint an å lage noe søtt bare man har sukker. Jeg kan også spise sjokoladepålegg rett fra boksen, piske eggedosis eller spise "rett-i-koppen" kakaopulver når trangen er der.

Jeg har prøvd med krom, uten virkning.

Det jeg lurer på, da, er hvorfor jeg har det slik? Var jo ikke slik før, dette har kommet de siste årene, etter perioder med graviditet og amming. Er veldig nøye med å ha ordentlig mat og grønnsaker og frukt til ungene, men som sagt, når de er i seng går jeg berserk. Jeg kaster ikke opp det jeg spiser. Jeg blir aldri kvalm heller, jeg kan drive på til jeg er stappmett omtrent uansett hvor søtt det er.

Tidlig i innlegget fortalte jeg om mitt eget syn på min størrelse, og dette sammen med forholdet til søtmat gjør at jeg lurer på om jeg har blitt syk? Jeg skjønner jo, med fornuften, at jeg ikke ser ut som en elefant, men jeg føler meg slik. Jeg synes jeg er vanvittig stygg å se på, jeg føler at jeg tar opp all plassen når jeg setter meg i kantina osv.

Fastlegen min er et fabelaktig menneske, men jeg har ikke orket å fortelle henne om dette. Jeg vet at det finnes tabletter på resept som skal hjelpe folk til å bli slankere. Kan jeg få noe slikt? Hva må til?

Overvekten min er faretruende høy rent helsemessig. Kan jeg få noe hjelp?

Tusen takk for at du orket å lese så langt, alle råd mottas med stor takk!

[frk.s]

Kjære deg!

Snakk med legen din!

Jeg har selv litt skjevt bilde av kroppen min og blir helt satt ut av det iblandt...men har snakket med venner, legen min og funnet ut at jeg må prøve å endre "det indre bilde"

Da jeg beklaget meg til min lege mht overspising sa hun at de aller fleste gjør det en gang i blandt... Jeg ville ikke gi meg helt og fikk tilslutt tips om poppcorn (uten smørsaus da..; )

Ikke søtt, men godt og etter hennes utsagn ikke fetende...

LYKKE TIL!

[KaBomm]

Kjære deg!

Snakk med legen din!

Jeg har selv litt skjevt bilde av kroppen min og blir helt satt ut av det iblandt...men har snakket med venner, legen min og funnet ut at jeg må prøve å endre "det indre bilde"

Da jeg beklaget meg til min lege mht overspising sa hun at de aller fleste gjør det en gang i blandt... Jeg ville ikke gi meg helt og fikk tilslutt tips om poppcorn (uten smørsaus da..; )

Ikke søtt, men godt og etter hennes utsagn ikke fetende...

LYKKE TIL!

Men jeg spiser godteri HVER KVELD, jeg, i mengder. Og som jeg skrev i innlegget mitt, har jeg ikke godteri i huset spiser jeg noe annet som er søtt. Får en så vanvittig søthunger...

Takk for svar!

[Gjest missa n.]

Men jeg spiser godteri HVER KVELD, jeg, i mengder. Og som jeg skrev i innlegget mitt, har jeg ikke godteri i huset spiser jeg noe annet som er søtt. Får en så vanvittig søthunger...

Takk for svar!

kanskje Reductil kan hjelpe deg? Den skal dempe søtsug,overspising etc tror jeg. Ikke alle den hjelper på, men tror kanskje du er den typen den er beregnet på? Skikkelig søtsug selv om du spiser nok?

[KaBomm]

kanskje Reductil kan hjelpe deg? Den skal dempe søtsug,overspising etc tror jeg. Ikke alle den hjelper på, men tror kanskje du er den typen den er beregnet på? Skikkelig søtsug selv om du spiser nok?

Den er den pillen jeg tenker på, ja, men hva må til for at jeg kan få den?

Og ja, jeg spiser god og grei mat, men uansett hva jeg spiser får jeg søthunger.

Det eneste som hjelper er hardtrening, men det er ikke praktisk mulig å få til nå.

[Adriana]

Den er den pillen jeg tenker på, ja, men hva må til for at jeg kan få den?

Og ja, jeg spiser god og grei mat, men uansett hva jeg spiser får jeg søthunger.

Det eneste som hjelper er hardtrening, men det er ikke praktisk mulig å få til nå.

Hei! Man kan få Reductil på resept av legen hvis man har en BMI på over 30. Din BMI er på 30,9 så da får du sikkert det. Ulempen er at du må betale for pillene selv og de koster flere tusen i året.

MÅ du ha sjokoladepålegg og kakaopulver i huset da? Hvis du absolutt vil at barna skal få det innimellom så kan du jo kjøpe en sånn liten boks som blir tom i løpet av en helg :-) Det er vel ikke nødvendig å ha så mye sukker i huset heller, hvis du ikke bruker det til baking eller noe.

Spis gummigodteri i stedet for sjokolade for det er det færre kalorier i. Eller sukkerfrie drops? Eller så kan du lage en regel for deg selv som sier at du ikke kan spise noe søtt før du har spist noen sunt.

Ønsker deg lykke til!

[Gjest missa n.]

Den er den pillen jeg tenker på, ja, men hva må til for at jeg kan få den?

Og ja, jeg spiser god og grei mat, men uansett hva jeg spiser får jeg søthunger.

Det eneste som hjelper er hardtrening, men det er ikke praktisk mulig å få til nå.

jeg vet hvordan du har det, jeg er like høy som deg, eller litt lavere, og var oppe i 75 kg, pga sinnssyk overspising på junk food og godteri daglig. Men hos meg skyldes det en medisin jeg gikk på (seroquel), da jeg sluttet på den og begynte å trene gikk jeg lett ned til 60 kg (trives best på 60 kg).

Det la seg på magen hos meg også ja...

Jeg er heldig som har mulighet til å trene da, og at søtsuget og overspisingen gikk over da jeg sluttet med de tablettene. En har jo ikke sjans til å gå ned når en har den trangen til å gomle snop hele tia...

Jeg tror kriterier for å få Reductil er BMI over 27 om du har diabetes 2 eller 30 om du er frisk. Hvis du veier over 77 kg har du bmi over 30.

Og at du ikke har høyt blodtrykk.

http://www.felleskatalogen.no/

På denne linken kan du skrive inn Reductil og lese litt om den.

[tøytiger]

Hei.

Det virker på meg som om du sliter betydelig psykisk på grunn av din overvekt. Det virker som det er delvis på grunn av vrangforestillinger om egen kropp, delvis fordi du vrantrives med å være stor og delvis fordi du opplever maten og vekten som noe du ikke mestrer å kontrollere.

I tillegg til at du får psykiske plager av overvekten, så ligger du også, som du helt sikkert er klar over, i en høyrisikogruppe for å utvikle hjerte-kar sykdommer.

Alt dette tilsammen synes jeg taler for at du tar dette opp med lege for å få støtte til vektreduskjon.

Jeg tenker at kanskje kan det være lurt å gripe problemet fra flere kanter på en gang:

1. Dersom du ikke har høyt blodtrykk (noe overvektige dessverre ofte har) eller ikke bruker antidepressiva så kan du spørre legen om du kan få prøve reductil. Den hemmer appetittsenteret i hjernen.

2. Dersom du ikke kan bruke Reductil kan du høre om du kan bruke Xenical. Den virker ved at den ikke suger opp fett i tarmen.

3. Melde deg på Grethe Roede kurs, og gå på disse til du har gått ned og har fått stabilisert vekten.

4. Jobbe med forhold til mat sammen med fastlegen eller annet helsepersonell.

Jeg tenker at et mål for hvor stor en skal være bør defineres ut i fra to faktorer: 1. Vekten bør ligge innenfor det som er helsemessig forsvarlig og 2. Det må være en vekt man kan trives med.

Lykke til!

[ebbamor]

Kjære deg,

Jeg forstår inderlig godt hvordan du har det. Jeg har vært i din situasjon selv.

Slik du beskriver situasjonen din, vil jeg anta at du rett og slett er sukkeravhengig, og i tillegg har du fått en slags "besettelse" vedrørende din egen kropp (som nok ikke er så stor som du skal ha det til).

Personlig tror jeg medisiner IKKE er veien å gå - i alle fall ikke i første omgang. Sukkeravhengighet skal tas på alvor! Du må til roten av problemet om du skal få bukt med det - og det å fjerne symptomer midlertidig, har jeg ingen tro på.

Den svenske sykepleieren Bitten Jonsson har skrevet boka "Sukkerbomben", som omhandler sukkeravhengighet. Jeg har ikke lest den selv, men våger meg likevel på å anbefale den. Jeg har lest en del om Jonsson og det hun driver med, og på meg virker hun svært kompetent på dette området.

Sjekk ut hjemmesidene hennes:

www.bittensaddiction.com

Gjør du noen søk på nettet om sukkeravhengighet, vil du finne mange sider og mange råd. Lytt til din egen kropp og din egen psyke! Det som er løsningen for ett menneske, er bensin på bålet et annet. Våg å stole på det kroppen din forteller deg!

Min erfaring er at de fleste med skikkelig sukkeravhengiget ikke blir kvitt den ved bare å kutte NED på sukkerinntaket. Avhold synes å være den eneste løsningen dersom man skal komme seg ut av avhengigheten. Det kommer an på hvor "hekta" man i utgangspunktet er. Jeg pleier å sammenlikne det med alkoholisme: De aller fleste alkoholikere klarer ikke å drikke LITT alkohol - de må holde seg helt unna.

Det gode med sukkeravhengighet, er at du sannsynligvis kommer til å tåle normale mengder av det igjen siden - når du er HELT kvitt avhengigheten. Ellers ville jo framtidsutsiktene være noe dystre, så mye sukker det finnes i alle matvarer vi har tilgang på.

Men i bli-frisk-fasen, tror jeg avhold er det beste. I alle fall for oss som er skikkelig hardt rammet av denne avhengigheten. Som sagt: Stol på det kroppen din forteller deg. Lytt til den!

Utfordringen med sukkeravhengighet, er at det finnes sukker i "alt". Og renser du ut huset ditt for alt som er søtt, så vil du sannsynligvis trigge avhengigheten også ved å spise hvitt mel og andre høyglykemiske karbohydrater. Vi snakker altså om et potensielt KJEMPEPROBLEM for den det gjelder.

Dessverre er kunnskapene om sukkeravhengighet ikke særlig utbredt. Sukkeravhengighet er liksom ikke helt "anerkjent" - det er jo bare å skjerpe seg, ikke sant? (Not!) Det er ikke sikkert fastlegen din kan noe om dette. Men hjelp finnes - ikke gi opp :-)

Jeg mener at avhengighet (uansett om det er til sukker, alkohol, shopping, gambling eller hva det måtte være) ikke bare handler om selve avhengigheten, men at det også ligger en psykologisk utfordring enten til grunn for, eller som følge av avhengigheten. Derfor tror jeg at du også kunne ha nytte av å snakke med en god terapeut som har greie på avhengighet.

Ditt forhold til din egen kropp virker noe forstyrret. Du kunne også kanskje hatt glede av å snakke med noen som har greie på spiseforstyrrelser? Jeg vil i så fall anbefale deg å ta kontakt med IKS. Telefonnummeret dit er 22 42 22 22, og hjemmesidene deres er: www.iks.no

Jeg håper ikke mitt svar har tatt motet fra deg. Jeg håper du tar ditt problem på alvor, og finner deg noen gode hjelpere som forstår hva dette dypest sett handler om for deg, og at dere i fellesskap kan finne en god vei ut av avhengigheten.

Kan jeg, så kan du! Jeg har ikke en gang LYST på sukker lenger. Tro meg: Det ER mulig :-)

Ønsker deg lykke, lykke til!

Med vennlig hilsen

[tøytiger]

Kjære deg,

Jeg forstår inderlig godt hvordan du har det. Jeg har vært i din situasjon selv.

Slik du beskriver situasjonen din, vil jeg anta at du rett og slett er sukkeravhengig, og i tillegg har du fått en slags "besettelse" vedrørende din egen kropp (som nok ikke er så stor som du skal ha det til).

Personlig tror jeg medisiner IKKE er veien å gå - i alle fall ikke i første omgang. Sukkeravhengighet skal tas på alvor! Du må til roten av problemet om du skal få bukt med det - og det å fjerne symptomer midlertidig, har jeg ingen tro på.

Den svenske sykepleieren Bitten Jonsson har skrevet boka "Sukkerbomben", som omhandler sukkeravhengighet. Jeg har ikke lest den selv, men våger meg likevel på å anbefale den. Jeg har lest en del om Jonsson og det hun driver med, og på meg virker hun svært kompetent på dette området.

Sjekk ut hjemmesidene hennes:

www.bittensaddiction.com

Gjør du noen søk på nettet om sukkeravhengighet, vil du finne mange sider og mange råd. Lytt til din egen kropp og din egen psyke! Det som er løsningen for ett menneske, er bensin på bålet et annet. Våg å stole på det kroppen din forteller deg!

Min erfaring er at de fleste med skikkelig sukkeravhengiget ikke blir kvitt den ved bare å kutte NED på sukkerinntaket. Avhold synes å være den eneste løsningen dersom man skal komme seg ut av avhengigheten. Det kommer an på hvor "hekta" man i utgangspunktet er. Jeg pleier å sammenlikne det med alkoholisme: De aller fleste alkoholikere klarer ikke å drikke LITT alkohol - de må holde seg helt unna.

Det gode med sukkeravhengighet, er at du sannsynligvis kommer til å tåle normale mengder av det igjen siden - når du er HELT kvitt avhengigheten. Ellers ville jo framtidsutsiktene være noe dystre, så mye sukker det finnes i alle matvarer vi har tilgang på.

Men i bli-frisk-fasen, tror jeg avhold er det beste. I alle fall for oss som er skikkelig hardt rammet av denne avhengigheten. Som sagt: Stol på det kroppen din forteller deg. Lytt til den!

Utfordringen med sukkeravhengighet, er at det finnes sukker i "alt". Og renser du ut huset ditt for alt som er søtt, så vil du sannsynligvis trigge avhengigheten også ved å spise hvitt mel og andre høyglykemiske karbohydrater. Vi snakker altså om et potensielt KJEMPEPROBLEM for den det gjelder.

Dessverre er kunnskapene om sukkeravhengighet ikke særlig utbredt. Sukkeravhengighet er liksom ikke helt "anerkjent" - det er jo bare å skjerpe seg, ikke sant? (Not!) Det er ikke sikkert fastlegen din kan noe om dette. Men hjelp finnes - ikke gi opp :-)

Jeg mener at avhengighet (uansett om det er til sukker, alkohol, shopping, gambling eller hva det måtte være) ikke bare handler om selve avhengigheten, men at det også ligger en psykologisk utfordring enten til grunn for, eller som følge av avhengigheten. Derfor tror jeg at du også kunne ha nytte av å snakke med en god terapeut som har greie på avhengighet.

Ditt forhold til din egen kropp virker noe forstyrret. Du kunne også kanskje hatt glede av å snakke med noen som har greie på spiseforstyrrelser? Jeg vil i så fall anbefale deg å ta kontakt med IKS. Telefonnummeret dit er 22 42 22 22, og hjemmesidene deres er: www.iks.no

Jeg håper ikke mitt svar har tatt motet fra deg. Jeg håper du tar ditt problem på alvor, og finner deg noen gode hjelpere som forstår hva dette dypest sett handler om for deg, og at dere i fellesskap kan finne en god vei ut av avhengigheten.

Kan jeg, så kan du! Jeg har ikke en gang LYST på sukker lenger. Tro meg: Det ER mulig :-)

Ønsker deg lykke, lykke til!

Med vennlig hilsen

Hei. Boken sukkerbomben er ikke verdt papiret den er trykt på spør du meg. Jeg sliter også med sukkeravhengighet, men boken var helt ekstrem og dårlig skrevet.

Leste et rår fra Grethe Roede om sukkeravhengighet og det var at en gradvis skulle trappe ned sukkerinntaket. Skal begynne med det selv til uka. Tenkte kjøpe inn en pose sukker-doc halstabeletter og spise en hver halvtime. Kanskjde det virker.

Skjønner ikke din skepsis mot piller så lenge det blir et supplement, og så lenge KABomm lider slik under overvekten som hun gjør. Jeg tenker at det er ikke mer "høyverdig" å slanke seg uten tabeletter der det kan være til hjelp som supplement enn det er høyverdig i bli frisk fra depresjon uten antidepressiva.

[ebbamor]

Hei. Boken sukkerbomben er ikke verdt papiret den er trykt på spør du meg. Jeg sliter også med sukkeravhengighet, men boken var helt ekstrem og dårlig skrevet.

Leste et rår fra Grethe Roede om sukkeravhengighet og det var at en gradvis skulle trappe ned sukkerinntaket. Skal begynne med det selv til uka. Tenkte kjøpe inn en pose sukker-doc halstabeletter og spise en hver halvtime. Kanskjde det virker.

Skjønner ikke din skepsis mot piller så lenge det blir et supplement, og så lenge KABomm lider slik under overvekten som hun gjør. Jeg tenker at det er ikke mer "høyverdig" å slanke seg uten tabeletter der det kan være til hjelp som supplement enn det er høyverdig i bli frisk fra depresjon uten antidepressiva.

Hei igjen!

Det er kanskje dumt av meg å anbefale en bok jeg selv ikke har lest. Jeg har bare stor sans for arbeidet forfatteren driver, og kjenner også sukkeravhengige som har hatt stor glede av boka. Synd at ikke du fikk noe ut av å lese den, tøytiger.

Når det gjelder hvorvidt sukkerinntaket skal trappes gradvis ned eller kuttes fra den ene dagen til den andre, er vi nok særdeles ulike i forhold til valg av metode. Den metoden som passer meg, er ikke sikkert er den beste for en annen. Og den metoden som passer deg, er ikke sikkert den beste for den tredje, og så videre. Her tror jeg rett og slett man må prøve seg fram. Men vi kan kanskje være enige om at sukkerinntaket må bort (eller i det minste senkes radikalt)?

Vet ikke helt om du fleiper eller om du virkelig mener at du skal spise sukker-doc-tabletter hver halvtime. Hvordan dette kan settes i sammenheng med å trappe ned på sukkerforbruk, er meg en gåte. Men det er kanskje noe jeg ikke har forstått?

Min skepsis mot piller mot overvekt, handler rett og slett om at jeg ikke tror det er mulig - eller ønskelig - å "pille" seg vekk fra et livsstilsproblem. Overvekt handler i stor grad om hvordan man lever, og dersom det er psykiske årsaker til overspising som igjen forårsaker overvekten, er man nødt til å ta tak i nettopp disse årsakene.

Sukkeravhengighet handler ikke nødvendigvis bare om sukker. Jeg tror ofte det ligger en disposisjon og en sårbarhet for avhengighet i bunnen av selve avhengigheten.

Du må gjerne være så uenig med meg du bare vil vedrørende dette. Jeg uttrykker bare min oppriktige mening. Du får ha din.

KaBomm uttrykker at hun har et temmelig forstyrret syn på sin egen kropp. Dette mener jeg best kan rettes opp ved å snakke med noen om det - det handler om å ta hele mennesket på alvor. Piller fjerner ikke årsakene til problemet. Så vidt jeg vet, finnes det heller ingen piller som får mennesker til å slutte å se sin egen kropp som utflytende; et slikt selvbilde kan etter min mening ikke "pilles" vekk.

Min erfaring fra IKS, er at samtaleterapi, selvhjelpsgrupper eller psykoedukative kurs virker mot et forvrengt kroppsbilde. Maten og spisingen kan man jobbe med parallellt, eller man kan ta en ting om gangen.

Jeg er ikke opptatt av hva som er "høyverdig". Jeg er opptatt av hva som hjelper. Slik jeg forstår KaBomm, finnes det ingen piller som vil løse hennes sammensatte problem.

Dette er min oppriktige mening.

Hvis vi først skal sammenlikne overvekt og depresjoner, så mener jeg faktisk at piller alene burde vært forbudt som behandling mot depresjon. Men det er vel som å banne i kjerka å si sånt her inne, og det er forsåvidt også en annen skål. Vil du fortsette DEN debatten, foreslår jeg at du starter en ny tråd.

[tøytiger]

Hei igjen!

Det er kanskje dumt av meg å anbefale en bok jeg selv ikke har lest. Jeg har bare stor sans for arbeidet forfatteren driver, og kjenner også sukkeravhengige som har hatt stor glede av boka. Synd at ikke du fikk noe ut av å lese den, tøytiger.

Når det gjelder hvorvidt sukkerinntaket skal trappes gradvis ned eller kuttes fra den ene dagen til den andre, er vi nok særdeles ulike i forhold til valg av metode. Den metoden som passer meg, er ikke sikkert er den beste for en annen. Og den metoden som passer deg, er ikke sikkert den beste for den tredje, og så videre. Her tror jeg rett og slett man må prøve seg fram. Men vi kan kanskje være enige om at sukkerinntaket må bort (eller i det minste senkes radikalt)?

Vet ikke helt om du fleiper eller om du virkelig mener at du skal spise sukker-doc-tabletter hver halvtime. Hvordan dette kan settes i sammenheng med å trappe ned på sukkerforbruk, er meg en gåte. Men det er kanskje noe jeg ikke har forstått?

Min skepsis mot piller mot overvekt, handler rett og slett om at jeg ikke tror det er mulig - eller ønskelig - å "pille" seg vekk fra et livsstilsproblem. Overvekt handler i stor grad om hvordan man lever, og dersom det er psykiske årsaker til overspising som igjen forårsaker overvekten, er man nødt til å ta tak i nettopp disse årsakene.

Sukkeravhengighet handler ikke nødvendigvis bare om sukker. Jeg tror ofte det ligger en disposisjon og en sårbarhet for avhengighet i bunnen av selve avhengigheten.

Du må gjerne være så uenig med meg du bare vil vedrørende dette. Jeg uttrykker bare min oppriktige mening. Du får ha din.

KaBomm uttrykker at hun har et temmelig forstyrret syn på sin egen kropp. Dette mener jeg best kan rettes opp ved å snakke med noen om det - det handler om å ta hele mennesket på alvor. Piller fjerner ikke årsakene til problemet. Så vidt jeg vet, finnes det heller ingen piller som får mennesker til å slutte å se sin egen kropp som utflytende; et slikt selvbilde kan etter min mening ikke "pilles" vekk.

Min erfaring fra IKS, er at samtaleterapi, selvhjelpsgrupper eller psykoedukative kurs virker mot et forvrengt kroppsbilde. Maten og spisingen kan man jobbe med parallellt, eller man kan ta en ting om gangen.

Jeg er ikke opptatt av hva som er "høyverdig". Jeg er opptatt av hva som hjelper. Slik jeg forstår KaBomm, finnes det ingen piller som vil løse hennes sammensatte problem.

Dette er min oppriktige mening.

Hvis vi først skal sammenlikne overvekt og depresjoner, så mener jeg faktisk at piller alene burde vært forbudt som behandling mot depresjon. Men det er vel som å banne i kjerka å si sånt her inne, og det er forsåvidt også en annen skål. Vil du fortsette DEN debatten, foreslår jeg at du starter en ny tråd.

Jeg forstår at en ved overvekt må jobbe med sin livsstil.

Jeg forstår at en må jobbe med årsaker til overspising.

Jeg forstår at en må ta tak i de årsakene som igjen ligger bak overspisingen og forsøke å gjøre noe med de.

Jeg forstår også at dette er kjempe tøft, kan ta lang tid og at en vil kunne trenge mye støtte underveis både av de rundt en og av fagfolk.

ALT DETTE ER NOE SOM ALLE SKJØNNER!

Men jeg tenker ikke at en forutsetning for at en skal lykkes med arbeidet nevnt ovenfor er at en går ned i vekt uten noen form for medikamentell støtte. Jeg tenker at arbeidet like gjerne kan foregå om en er i en normalvektssone.

[ebbamor]

Jeg forstår at en ved overvekt må jobbe med sin livsstil.

Jeg forstår at en må jobbe med årsaker til overspising.

Jeg forstår at en må ta tak i de årsakene som igjen ligger bak overspisingen og forsøke å gjøre noe med de.

Jeg forstår også at dette er kjempe tøft, kan ta lang tid og at en vil kunne trenge mye støtte underveis både av de rundt en og av fagfolk.

ALT DETTE ER NOE SOM ALLE SKJØNNER!

Men jeg tenker ikke at en forutsetning for at en skal lykkes med arbeidet nevnt ovenfor er at en går ned i vekt uten noen form for medikamentell støtte. Jeg tenker at arbeidet like gjerne kan foregå om en er i en normalvektssone.

Vel, så tenker vi ulikt. Er ikke det helt i orden?

[tøytiger]

Vel, så tenker vi ulikt. Er ikke det helt i orden?

Okei. Da er er vi enige om at vi er unenig.

[KaBomm]

Hei alle, og tusen takk for svar.

Jeg har vært uten nettilgang i flere dager (PC-kræsj), derfor ingen svar fra meg.

Dagen etter jeg skrev dette, tok jeg kontakt med fastlegen min. Kjære mennesket gav meg Reductil, og allerede etter to dager var søtsuget betraktelig redusert. Jeg har faktisk ikke spist mer enn 1 sjokolade siden jeg startet med tablettene!

Utfordringen nå er å huske å spise, har ikke så stor apetitt, så jeg må få meg gode rutiner med ordentlig mat. Spiser også mye mindre porsjoner, orker ikke så mye.

Har allerede mistet to kilo, og selv om ikke det er all verdens så føler jeg meg bedre. Friskere og mindre stappa, på en måte.

Målet nå er å klare å etablere så gode matvaner at jeg kan kutte ut tablettene på litt sikt.

Tusen takk for alle svar og gode råd!

[tøytiger]

Hei alle, og tusen takk for svar.

Jeg har vært uten nettilgang i flere dager (PC-kræsj), derfor ingen svar fra meg.

Dagen etter jeg skrev dette, tok jeg kontakt med fastlegen min. Kjære mennesket gav meg Reductil, og allerede etter to dager var søtsuget betraktelig redusert. Jeg har faktisk ikke spist mer enn 1 sjokolade siden jeg startet med tablettene!

Utfordringen nå er å huske å spise, har ikke så stor apetitt, så jeg må få meg gode rutiner med ordentlig mat. Spiser også mye mindre porsjoner, orker ikke så mye.

Har allerede mistet to kilo, og selv om ikke det er all verdens så føler jeg meg bedre. Friskere og mindre stappa, på en måte.

Målet nå er å klare å etablere så gode matvaner at jeg kan kutte ut tablettene på litt sikt.

Tusen takk for alle svar og gode råd!

Så bra at du fikk Reductil!. Litt hjelp på veien!

Reductilen reduserer ikke bare apetitten på mat, men også på drikke. Huske å drikke nok så du ikke får problemer med treg mage!

Glad på dine vegne. Klem

[KaBomm]

Så bra at du fikk Reductil!. Litt hjelp på veien!

Reductilen reduserer ikke bare apetitten på mat, men også på drikke. Huske å drikke nok så du ikke får problemer med treg mage!

Glad på dine vegne. Klem

Tusen takk!

Jeg har forresten ikke drukket mindre etter at jeg startet, jeg er vanvittig tørst store deler av dagen. Drikker veldig mye! Og det er bra, drikker så godt som bare vann.

Var hos legen igjen i dag pga. noe annet, og hun var veldig positiv til hvordan dette virker.

Igjen - tusen takk!