Hvordan få ro i hodet?

[Gjest dama på 27 år]

I perioder kan jeg føle sterkt behov for å drikke MYE, skade meg og høre på drithøg musikk. Lurer på om det er fordi jeg prøver å framkalle følelser jeg får dette suget. Føler at jeg er proppfull av en slags energi som bare må ut på en eller annen måte. Har opplevd veldig mye vondt, men når jeg snakker om dette berører det ikke følelsene mine. Iallefall ikke utad, jeg kan prate om tvangsinnleggelser, død og overgrep i samme tonefall som om det var dagens middag, og etterpå kan jeg vitse om noe annet uten problemer.

Har ofte måtte fortrenge triste ting, bite tennene sammen og stå på videre. Nå lurer jeg på om dette har gjort meg kald.

Av mange blir jeg sett på som den blide, kjekke og ressurssterke karrierekvinnen.

Jeg sliter også med å sitte i ro, er konstant rastløs og synest det er utfordrendes å være på besøk hos folk for bare sitte i en sofa uten å gjøre noe som helst annet enn å prate. På jobben klager folk på at jeg ikke klarer å slappe av og fordi jeg stresser slik.

Går til psykolog men der blir jeg plutselig dødssjenert, og får virkelig dødsangst når han dreier inn på vanskelige tema. Det ender med at jeg i panikk avfeier dem eller lyver for å slippe unna.

Noen som kjenner seg igjen i denne situasjonen, eller vet hvordan en kan få fred i sjela?

[Gjest Lysglimt]

Kan det hjelpe å skrive for å fortelle psykologen om hvordan du har det?

Tenker det kan være lurt siden det er vanskelig for deg å prate om ting,da kan du få ut sannheten på papiret.

Det har hjulpet meg tidligere

[Gjest dama på 27 år]

Kan det hjelpe å skrive for å fortelle psykologen om hvordan du har det?

Tenker det kan være lurt siden det er vanskelig for deg å prate om ting,da kan du få ut sannheten på papiret.

Det har hjulpet meg tidligere

Hadde vært enklere, men tror jeg vil føle meg veldig dum og pysete om jeg kom med en lapp...

[Gjest Lysglimt]

Hadde vært enklere, men tror jeg vil føle meg veldig dum og pysete om jeg kom med en lapp...

Du kan jo legge brevet i en konvolutt, og be behandleren din lese det til neste gang du kommer.

Syns det var litt dumt jeg også i begynnelsen,men psykologen jeg gikk til da syns det var en god ide.

Det hjalp psykologen til å forstå meg bedre

Og får å kunne hjelpe,trenger de jo vite hvordan vi virkelig har det.

[Gjest fairys]

Det som hjelper er å gå i gjennom det vanskelige og vonde.

Hilsen en annen rastløs:)

[Gjest dama på 27 år]

Det som hjelper er å gå i gjennom det vanskelige og vonde.

Hilsen en annen rastløs:)

Hører ekspertene sier det. Men det jeg er redd for er at om jeg lar alle sorgene skylle over meg så vil jeg drukne. Ikke komme meg opp igjen. For noen uker siden ble jeg tauet inn av politiet en lørsdagsnatt. Jeg havnet i en situasjon der jeg følte meg veldig presset og det endte med at jeg ble liggende på gulvet å hylskrike, og så innlagt på psykiatrisk til neste dag. Hadde de sluppet meg fri hadde jeg sikkert gått å tatt livet av med en gang, så fortvilet var jeg. Føler jeg må ha kontroll, er liksom redd for å slippe den.