Trenger jeg hjelp?

[Lurer28]

Heisann!

Jeg og min kone har vært sammen i 7 år og gift i ca 1 år. Vi venter nå vårt første barn sammen, men det er ikke så rosenrødt som det engang var.

Jeg jobber mye og har mange prosjekter i hus og hjem, men merker at kreftene ikke strekker til. Før kunne jeg sove til 12-13:00 på fridager, men etter massive oppfordringer fra kona har jeg nå klokka på 09:00 hver gang jeg har fri. Ofte liggerj jeg en halvtime over og da blir det bråk. Det samme gjelder bruk av pc der kona har blitt veldig ivrig. Sitter jeg mer enn høyst nødvendig får jeg kommentarer og skarpe blikk. Da er det best å komme seg unna....

I tillegg er jeg "sur", "frekk i munnen" osv. Jeg kan svare med å si at jeg ikke er i dårlig humør, men hvis hun har bestemt seg for at jeg er det. Ja, da er jeg vist det!

Vi har det jo fint sammen mesteparten av tiden, men enkelte ganger kan det være mistolkede kommentarer fra meg som starter helvete.

Jeg har blitt fratatt nøklene til mitt eget hjem, men blir som regel sluppet inn. Har sovet noen netter i bilen også.

Det kan utarte seg til at hun blir så oppgitt over meg at hun kaster ting etter meg + flyr på meg og slår, sparker, biter osv. Jeg prøver å trekke meg unna, men det er i slike situasjoner lett å komme med noen gloser jeg angrer på i sekundet de blir sagt.

Nå har jeg fått det ultimatum at jeg enten må skaffe meg psyokolg-hjelp eller flytte ut. Jeg forstår ikke helt hvordan en psykolog kan hjelpe meg og jeg har ikke lyst til å bruke tusenvis av kroner på det bare fordi hun sier at problemene hviler på mine skuldre. Det er det jo selvfølgelig delte meninger om;)

Jeg vet at jeg er 50% av forholdet og må ta min del av støyten, men jeg føler meg helt på "felgen". Jeg er lei av å bli hakket på. Lei av at en feil formulert setning kan ende med en natt i bilen.

Jeg vil jo så gjerne fortsette forholdet og være en god far. Vil ikke være et menneske ingen er glad i og som bare gjør gale ting i følge min bedre halvdel......

Hva bør jeg gjøre?

[Lillemus]

Enkelte kvinner opplever at hormoner gjør dem til helt ukjente terrorister under svangerskapet, kan høres ut som det også gjelder din kone. Eller var hun sånn før hun ble gravid også?

[AnnaSara]

Som svar på det siste spørsmålet ditt er jeg fristet til å si at du bør skille deg fra henne! Men jeg skal ikke si det....

Joda....du har sikkert også dine feil og mangler...men det din kone gjør mot deg er så uspiselig og grovt at jeg har nesten aldri hørt maken!! Ser du ikke det selv...?? Hun forsøker å umyndiggjøre deg...styre og kontrollere livet ditt. Hun tyr til vold...hun legger all skyld på deg osv. osv. Her er det bare å remse opp.

Du er fratatt nøklene til ditt eget hjem og må av og til sove i bilen. Hallo....!! Dette er virkelig ille. Hvilken rett har hun til dette?? O du lar det skje...

Kjære deg... hvis dette fortsetter vil du miste all selvrespekt, noe som kan ta år og reparere!!

Still krav til henne....si din mening...ta tak i problemene og foreslå familierådgivning. Si at du trenger å diskutere hennes oppførsel med en fagperson.

Har hun vært like ille før hun ble gravid?

Noen har det vanskelig i graviditeten....men du må huske på at det IKKE rettferdiggjør en slik oppførsel.

Ønsker deg alt godt!

[AnnaSara]

Innlegget ditt har som overskrift: trenger jeg hjelp. Svaret er ja! Du trenger hjelp til å se forholdet utenfra...evt. hjelp til å frigjøre deg fra henne. Hun trenger hjelp til å takle sine følelsesmessige svingninger på en helt annen måte. Men det kan vel være vanskelig siden hun mener alt er ditt problem.

[Gjest Rosalind]

Enkelte kvinner opplever at hormoner gjør dem til helt ukjente terrorister under svangerskapet, kan høres ut som det også gjelder din kone. Eller var hun sånn før hun ble gravid også?

Det nytter ikke for utenforstående å komme og ta parti i ett forhold mellom ektefeller.

Ta kontakt med det nærmeste familierådgivningskontoret der du bor og gjør noe med ekteskapet ditt før det er for sent.

I alle byer er det ett familoierågivningkontor. Der kan de "se" på samspillet mellom dere to. De kan utifra en faglig vurdering kunne hjelpe dere.

Jeg skal se om jeg finner en gammel link som jeg har brukt å formidle her om familierådgivning..

[Qwerty2]

Dere venter barn og kona din virker til å ha store humørsvinginger ang dette. (eller var det slik før også): Hadde det ikke vært bra for dere begge å gå til psykolog. Var selv hos psykolog for ca 2 mnd sider. Sliter endel med jobben og merket selv at jeg slet ut mannen min også. Bestemte meg selv for å søke tredje person og fikk lesset av meg mye. Kanskje dere begge hadde hatt godt av å lesset av dere. Si hva dere mener helt inders inne. En psykolog klarer merkelig nok å stille de riktige spm og for meg hjalp det veldig.

[Gjest Rosalind]

Det nytter ikke for utenforstående å komme og ta parti i ett forhold mellom ektefeller.

Ta kontakt med det nærmeste familierådgivningskontoret der du bor og gjør noe med ekteskapet ditt før det er for sent.

I alle byer er det ett familoierågivningkontor. Der kan de "se" på samspillet mellom dere to. De kan utifra en faglig vurdering kunne hjelpe dere.

Jeg skal se om jeg finner en gammel link som jeg har brukt å formidle her om familierådgivning..

Der fant jeg linken:

http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=243/

Jeg håper den er riktig. Gjør noe!

[Aramir]

Du lever i et voldelig ekteskap og det må du vokte deg vel for å bagatellisere! Jeg og mange med meg har gjort den generaltabben det er å være for tolerant, for tålmodig, for optimistisk når volden (psykisk og fysisk) herjer. Og da forverrer bare situasjonen seg.

Få hjelp så fort som mulig. Dere sammen og kanskje også hver for dere. Kanskje et av dine tema er egenverdi?

Jeg vet dette er vanskelig, særlig når det er barn med i bilde. Men du kan ikke la det skure. Da blir det bare verre.

Ok, jeg skal være helt ærlig. Jeg synes hun høres ut som ei skikkelig rotte.