Utslitt - tåler jeg lite?

[tvilling75]

Jeg har nå vært alene i halvannen uke med en trassig 3-åring og et urolig spedbarn på 6 uker som nesten ikke sover. Mannen min er på sjøen og har halvannen uke igjen ute. Storesøster er i barnehagen fra ca 9.30-1600 hver dag.Hun står opp ca 07 og legges mellom 19 og 20. Men siste uka har hun våknet 4 netter og tullet litt. Hun minste har pleid å sovne rundt 03, våknet alt fra hver time - annenhver time om natten og er mye våken fra jeg tar henne opp i 09-tiden og til natten igjen. Sover da stort sett bare på brystet, i bilen eller vogna. Så dagene mine går i ett. Sist helg fikk jeg brystbetennelse med 40 i feber på lørdagskveld, gikk heldigvis ned til 38 de neste to dagene før den forsvant av seg selv. I løpet av disse 10 dagene har jeg kune fått avlastning en natt storesøster sov hos tanten sin, og det var når jeg var syk.

Så da lurer jeg på; syns dere jeg har grunn til å være utslitt og klage? Føler jeg får svært lite sympati fra mennen min på tlf, og nå sitter jeg bare her og gråter...

[citygirl]

Synes ikke det er det minste rart at du er utslitt.

Har du en mor eller svigers eller noe du kan ringe til - som kan ta over storesøster litt? Kanskje sove hos deg en natt så du får litt avlastning?

*håper det letner snart for deg*

[Gjest AveM]

Mannen din bør tåle å høre om hvordan dere har det hjemme, både positive og negative ting. Jeg forstår veldig godt at du er sliten og på bristepunktet. Man kan bli sprø av underskudd på søvn og krevende barn. I tillegg har du jo vært syk.

Det kan hende mannen din virker til å ikke bry seg pga dårlig samvittighet. Han kan jo ikke være hos deg nå uansett. Det er så lite han kan gjøre for deg nå. Han kunne gitt deg noen trøstende ord, men ikke alle menn er så gode på slikt.

Var jeg deg ville jeg prøvd å finne en trillepike som kunne gi deg litt pusterom. Det trenger du!

[Basf]

Fytterakker'n

At DU er sliten er søren ikke rart!

Håper du får hjelp og avlastning snart!

*klem*

[Gjest togli]

Klart du har grunn til å være sliten!

Selv når man er to voksne blir man slitne av å ha en baby på seks uker å ta seg av dag og natt. Du er i tillegg alene og dessuten har du et barn til du må ta deg av. Du har virkelig lov å føle deg sliten!

*klem*

[Gjest eljo]

Det må da være helt normalt å være sliten ja! Kan du ikke prøve å få litt hjelp av noen andre om enn bare for en dag eller to?

*trøsteklem*

[Line]

Åååh... føler med deg! Jeg var også alene i ei uke med ei på to år og en på seks uker... jeg var HELT utkjørt, følte meg som en zombie og var totalt tom for krefter.

Benytt muligheten på dagtid når jenta er i barnehagen, til å sove når babyen sover. Hver gang. Det må til for å komme til hektene igjen!

Hadde du bodd i Trondheim skulle jeg gjerne hjulpet deg litt...

Lykke til!

[tvilling75]

Takk for svar!! Godt å lese at det er normalt å bli så sliten.

Problemet mitt er at jeg ikke har familie som kan stille opp, moren min er psykisk syk, faren min har en kone som er sykelig sjalu. Mannen min sin familie (mor og søster) er dårlige til å stille opp. Det var akkurat likt når storesøster hadde kolikk i 4 mnd og. Ingen av de som kom og trillet en tur en gang. Sliter på humøret når jeg alltid skal bli så skuffet over mangel på hjelp og. Men jeg får ta en dag om gangen, så blir jo alt lettere etterhvert.

Når det gjelder det å sove på dagen, så er det ikke så lett, siden lillemor bare sover hvis jeg triller, kjører bil eller har henne i armkroken. Kun om natten hun sover av seg selv. Heldigvis er hun for det meste rolig.

[Gjest Samfunnskritiker]

Ja vi blir slitne av småbarn!

Har du tenkt på andre muligheter for avlsatning?

Trillepike/barnevakt, reservebesteforeldre el.l?

Da hadde du tross alt kommet deg ut, og gjort litt annet enn bare forpliktelser. (shopping, trening, kafe besøk, treffe venner e.l)

Jeg vet mange får dårlig samvittighet av å levere fra seg barna mer enn "barnehagetiden", men tross alt skal en kunne Yte må man også kunne nyte. Jeg tror barna og du er tjent med litt hjelp i form av avlastning.

Ment som en ide bare.

Lykke til!

[Sofies mamma]

Det er IKKE du som tåler lite. Jeg synes du er tøff som kjører det opplegget der. Hadde aldri begitt meg ut på det. Prøvd å få mer hjelp og avlastning.

[Lillemus]

Jeg synes så absolutt du har lov til å klage og være utslitt jeg! Jeg hadde i alle fall vært helt pumpa...

[Ulrikke]

Jeg hadde vært helt ødelagt! Klag i vei!

[Gjest amparro...]

Hadde jeg vært i dine sko hadde jeg lagt meg rett ned. Det hadde jeg ikke klart!!! Alle hadde vel blitt utslitte av det...

[waxo]

Sånn hadde jeg det i 7 mnd, men hadde jeg vett nok til å innrømme det for andre enn meg selv?!?!

Neida, jeg kjørte løpet og innså det ikke før minsten var over 2 år hvor mye det hadde slitt meg ut.

Nå er gutten 4 og jeg føler meg som ett menneske igjen, det har tatt veldig lang tid!

Mannen min jobber på annlegg og var borte i 2 uker i slengen, var bare hjemme 2 dager annenhver helg, barna var 6,3 og nyfødt.

Minsten begynte å sove litt mer da han var 7 mnd så da letnet det litt.

Mannen min jobber fortsatt borte men er hjemme hver helg dette året.

Hvor lenge blir mannen din hjemme når han kommer hjem?

Benytt iallefall den tiden til å komme skikkelig ovenpå så du har litt å gå på.

Ingen har tjent med at du er utslitt.

Hilsen en endelig virkelig lykkelig 3 barns mor.