Mobbing pga hudfarge...

[Gjest ikke nå nei]

Gulljenta vår pratet med pappaen sin i kveld, og fortalte at hun blir kalt for "bæsjunge" av noen av gutta i klassen sin pga at hun er brun i huden..

Hun går i 1. klasse..

Hvordan ville dere ha tatt det?

Jeg har fryktelig lyst til å ringe til foreldrene til de barna det gjelder i morgen, for dette plager henne veldig. Det plager henne såpass at hun ikke vil gå på skolen på mandag!

Heldigvis var hun glad og lettet etter vi hadde fått pratet sammen, og med løfter fra pappa at dette skal mamma og pappa ordne opp i:o)

Vi kommer selvfølgelig til å ta det direkte med frøken på mandag også.

Nesten litt synd att det er sommerferie snart.. Vil gjerne at hele saken skal være ryddet opp i før skoleslutt..

Huff, jeg kjenner at jeg blir utrolig sinna og lei meg på hennes vegne, og må ta meg i å ikke synke ned på ett barnlig nivå...

De samme guttene driver også og slår henne på rumpen hele tiden, og gir seg ikke selv om hun sier slutt.

Den ene gutten har også truet henne med juling hvis gulljenta ikke vil være kjæresten hans..

Hun sa at hun synes ingen med hvit hud er fin...

Vi fortalte selvfølgelig at alle er like fine uansett hudfarge, men jeg må jo si at jeg skjønner henne veldig godt!

[muriel]

Jenta mi, som ellers er en glad og veltilpasset unge med mange venner (og førsteklassing) har opplevd noe av det samme.

En av elevene i klassen hennes har blitt veldig opphengt i at øynene hennes er så rare/små/smale osv. Dette kom fram da hun plutselig ble veldig opptatt av at hun ønsket seg slike øyne som jeg har. Hun hadde svart at de var slett ikke rare, for nesten alle i Kina hadde sånne øyne, og det hadde kinamammaen hennes.

Vi bestemte sammen at vi skulle vente litt og se, kanskje slo han seg til ro med dette. Det gikk ikke så mange dagene før gutten hadde kalt henne "neger". (Den første reaksjonen min var stakkars gutt, han går på en skole der 15% av elevene er av annet etnisk opphav, og så vet han ikke forskjell på en kineser og en afrikaner!!

Men ihvertfall - da syntes mamman at det begynte å klare seg. Jeg ringte kontaktlæreren, som satte pris på at jeg tok kontakt så vi forhåpentligvis kunne stoppe dette tidlig. Hun skulle ta det opp med gutten dagen etter, og også snakke litt rundt dette temaet ("alle er forskjellige, vi er like bra for det") i plenum.

Jeg har ikke hatt kontakt med familien til gutten, og kommer ikke til å ha det heller dersom det roer seg nå. Jeg tror det kan være greit å la læreren (ihvertfall i dette tilfellet) prøve å ordne opp i første omgang.

Det er litt forskjell på typen foreldre også. I dette tilfellet (iom at jeg har litt kjennskap til familien) tror jeg kanskje ikke det har så mye for seg at jeg alene ringer dem, så HVIS det skulle bli nødvendig, kommer jeg til å rådføre meg med læreren og søke støtte der før jeg evt. tar kontakt.

Eldstejenta mi opplevde noe lignende for noen år tilbake, da ringte jeg hjem til foreldrene. Mora der i huset virket å ta det veldig seriøst, og etter èn telefonsamtale løste det hele seg. I dag er disse jentene perlevenner og tilbringer mye tid sammen.

Så mitt råd er: Se an situasjonen litt. Har dere et godt forhold til læreren,så kan det være lurt å søke råd hos henne/ham først, spesielt dersom dere ikke vet så mye ellers om eleven.

[Gjest Skjønner deg godt]

Kjære deg -

Vi har opplevd noe lignende ifm. vårt barn som er adoptert og har en annen hudfarge. Barnet er også skolebarn.

Den umiddelbare følelsen er jo å beskytte barnet ditt, dette må vi ringe og snakke med foreldrene om med èn gang og slå hardt ned på! Vi synes det var grusomt og hadde så vondt av barnet vårt.

Men det vi gjorde (summasummarium...), i allefall i vårt tilfelle, var å ta dette opp på den arenaen det skjedde; altså med kontaktlærer/klasseforstander til barnet vårt. Hun tok umiddelbart tak i det (og det må dere kreve). Hun avholdt et lite møte med vårt barn, hun selv, vedkommende barn som ertet og vedkommendes barn kontaktlærer. De snakket om det, spurte hvert av barna hva som hadde skjedd, trakk paralleller til den gang dette andre barnet fikk briller og ble ertet. Om han synes det var noe greit osv osv......

Siden har ikke dette vært noe tema mellom vårt barn og det andre barnet. Vi ville i neste omgang selvsagt kontaktet foreldre osv (og jeg vet kontaktlærer til det andre barnet har fortalt det videre til foreldrene uten å lage noe mer nummer av det. Bare informert dem).

Vi følte det var riktig å ta det på den måten i første omgang, men vi hadde helt klart gått videre hvis ikke lærerne hadde tatt det så alvorlig som vi ønsket.

Lykke til!

[Gjest mammaen til en skjønn gutt]

Gutten min er blanding og er brun.En dag kom han fra barnehagen og sa at han ikke ville leke med X.Hvorfor ikke ,spurte jeg.Fordi han er brun sier han.Å hvilken farve er du da,sa jeg.Han kikket i speilet og sa:jeg er litt brun også.Han sa at det var noen eldre barn i barnehagen som hadde sagt at dem ikke ville leke med X pga farven.Men sønnen min forstod ikke at han sjøl er brun.Jeg forklarte han at han skal leike med alle uansett hudfarve.Med det er ikke lett for en sånn liten gutt.Han er jo bare 4 år

[Gjest Usynlig adoptert]

Jeg vil vel ikke kalle det du skriver om for mobbing.Jenta går i 1 klasse så om dette har pågått en kort stund er det helt vanlig erting som barn er ekspert på.

De finner fort ut om din datter reagerer eller ikke.Om hun gjør det overfor gutta vil de fortsette.

Lag jenta di sterk så går det henne vel!

[Gjest ikke nå nei]

Først og fremst - takk for alle svar!

For å forklare litt mer..

Dette har virkelig gått inn på Snuppa.

Såpass alvorlig er det at hun de siste ukene plutselig har begynt å tisse på seg igjen, og ikke vil på skolen, så det har nok pågått en stund.

Heldigvis, og på tross av mobbing, (for det er faktisk det det er når 7 stykker i en gjeng går inn for å "ta" en person alene!!) er hun veldig stolt av å være brun, og stolt av opprinnelseslandet sitt!

Det med å være stolt av seg selv og sin opprinnelse er nemlig noe vi legger veldig stor vekt på, og som kommer frem med jevne mellomrom når det er noe som butter i mot.

Det har aldri (så langt) vært snakk om at hun vil være lys i huden, ha blå øyne osv.

Uansett - jeg har i løpet av helgen tatt kontakt med samtlige foreldre til guttene det gjelder og forklart situasjonen.

Samtlige har reagert utelukkende positivt, og samtlige barn har innrømmet det hele.

Noen av foreldrene har endatil tatt med barna på døra til oss og bedt Snuppa om unnskyldning!

Det synes jeg virkelig det står respekt av, og det har også Snuppa vår tatt veldig til seg!

Ved å ta dette alvorlig ved roten tror jeg at vi har klart å snu det før det utvikler seg til noe mer, og Snuppa vår og vi er veldig fornøyd med tingenes tilstand! - og ikke minst ser Snuppa at det faktisk nytter å komme til mamma og pappa når det er noe..

Vi føler at vi har gjort det eneste rette ved å kontakte foreldrene, men vi kommer også til å nevne det for kontaktlærer og assistent, samt SFO slik at det blir tatt opp i plenum - det å godta hverandre slik vi er.

[Lillemus]

Først og fremst - takk for alle svar!

For å forklare litt mer..

Dette har virkelig gått inn på Snuppa.

Såpass alvorlig er det at hun de siste ukene plutselig har begynt å tisse på seg igjen, og ikke vil på skolen, så det har nok pågått en stund.

Heldigvis, og på tross av mobbing, (for det er faktisk det det er når 7 stykker i en gjeng går inn for å "ta" en person alene!!) er hun veldig stolt av å være brun, og stolt av opprinnelseslandet sitt!

Det med å være stolt av seg selv og sin opprinnelse er nemlig noe vi legger veldig stor vekt på, og som kommer frem med jevne mellomrom når det er noe som butter i mot.

Det har aldri (så langt) vært snakk om at hun vil være lys i huden, ha blå øyne osv.

Uansett - jeg har i løpet av helgen tatt kontakt med samtlige foreldre til guttene det gjelder og forklart situasjonen.

Samtlige har reagert utelukkende positivt, og samtlige barn har innrømmet det hele.

Noen av foreldrene har endatil tatt med barna på døra til oss og bedt Snuppa om unnskyldning!

Det synes jeg virkelig det står respekt av, og det har også Snuppa vår tatt veldig til seg!

Ved å ta dette alvorlig ved roten tror jeg at vi har klart å snu det før det utvikler seg til noe mer, og Snuppa vår og vi er veldig fornøyd med tingenes tilstand! - og ikke minst ser Snuppa at det faktisk nytter å komme til mamma og pappa når det er noe..

Vi føler at vi har gjort det eneste rette ved å kontakte foreldrene, men vi kommer også til å nevne det for kontaktlærer og assistent, samt SFO slik at det blir tatt opp i plenum - det å godta hverandre slik vi er.

Flott gjort av dere som foreldre! Hadde mine barn mobbet andre så ville jeg også absolutt fått beskjed om det så jeg kunne tatt problemet ved roten med en gang.

[Mrs. Wallace]

Flott gjort av dere som foreldre! Hadde mine barn mobbet andre så ville jeg også absolutt fått beskjed om det så jeg kunne tatt problemet ved roten med en gang.

Helt enig. Jeg grøsser ved tanken - og enda mer ved tanken på at jeg ikke skulle fått vite om det.