Den eldste er "slem" mot den minste

[Gjest Anonymangåendedette]

Vi har to barn med knapt 2 års mellomrom, den yngste er nå 10 mnd. Problemet er at den eldste nærmest dreper den minste - det spenner fra å kose i hjel til sparking og slåing. Den yngste får heller ikke ha leker i fred, den eldste tar alt fra minsten. Har inntrykk av at det bunner mer i manglende impulskontroll enn sjalusi, sjøl om det sjølsagt er noe av det også.

Vi gjentar og gjentar at den eldste ikke må gjøre noe mot den yngste som gjør vondt, h*n lover bot og bedring, men det blir fort glemt. Vi passer på å rose veldig når den største er snill mot den minste, og gjør hva vi kan for at h*n ikke skal føle seg utenfor i forhold til den yngste.

Hva kan vi gjøre? Bare vente til h*n er mer utviklet? Det er ganske slitsomt, så jeg håper noen har gode råd.

[Gjest mij]

Jeg har ingen erfaring med dette, men det er nok viktig å passe på å ha masse alenetid med den eldste, og da gjøre ting som den eldste setter pris på.

[Gjest Også sliten av det..]

Omtrent det samme som her hos oss. Hun på 3 år har vært ekstremt opptatt av hun på snart 11 mnd siden hun ble født. Det er kosing, klemming og dilling slik at den minste synes det er ubehagelig. Hun har også hatt endel "uhell", der hun tilfeldigvis dulter borti den minste, for så å si unnskyld. så gjentar og gjentar det seg.. Jeg har til og med sett at hun har slått og sparket når hun tror ikke jeg ser. ikke veldig hardt, men sånt tillater jeg ikke.

På mye annet hjelper det å fortelle hva hun heller kan gjøre, framfor å si hva hun ikke skal gjøre, men ikke i dette tilfellet. Vi har vært så tålmodig. Denne taktikken har ikke virket i det hele tatt.

Vi har også skrytt og skrytt hver eneste gang hun har gjort noe kjekt med eller for lillesøster. Hun har blitt glad for rosen, men har likevel fortsatt å tyne henne.

De siste to mnd har vi sendt henne på rommet med beskjed om å komme tilbake når hun er kjekk mot lillesøster, for lillesøster får vondt. Hun kommer tilbake etter ca 1 minutt, og da leker hun fint med søsteren.

Så langt har det gått over all forventning, men vi hadde jo håpet vi skulle slippe å bruke den metoden. Uansett virket det her hos oss, og de leker ofte fint sammen nå. Lillesøster har sluttet å klage når storesøster kommer. Hun forbinder ikke henne med bare ubehag lenger.

[Gjest sjøstjerna]

Tror du eldste barnet er litt sjalu? Og føler minstemann som trussel?

Anbefaler sterkt å bruke endel alenetid med eldstemann. Så eldstemann blir sikker på sin posisjon i familien.

Et av mine eldstebarn uttrykker seg meget godt. Og h*n har av og til sagt at h*n tror vi er mer glad i minsten enn h*n. Natulig nok krever minsten mer- og får derfor tilsynelatende mer oppmerksomhet. Jeg er GLAD for at mine eldstebarn er flink å uttrykke seg. Og jeg har sørget for MYE tid med mine eldstebarn. Hvor jeg stryker dem over håret og forteller hvor mye jeg verdsetter akkurat DEM.

Og hvor heldig vi er som har akkurat DEM. Dessuten hvor heldig MINSTEN er som har slike fine søsken...

Så igjen, fokus på alenetid for eldste. Fokus på å vise hvor mye eldste er verdt.

Når eldste er tryggere på sin rolle, forsøker han kanskje ikke eliminere minste lengre..

[Gjest Anonymangåendedette]

Jeg har ingen erfaring med dette, men det er nok viktig å passe på å ha masse alenetid med den eldste, og da gjøre ting som den eldste setter pris på.

Takk for gode råd, alle sammen. Jeg skal tenke over det dere sier!

[Gjest kvitsymra]

Dere bør tenke ut hvilke konsekvenser barnet skal få, og gjennomføre dem når det gjør den minste vondt. Så enkelt er det.

Greit at ungen får ros om å gjøre noe bra, men rosen bør ikke være for overdreven. Ungen hører på stemmene deres om dere mener det eller ei, og rosen er påtatt.

mvh