mosjon mot depresjon

[Gjest smil 22]

Hei,

Jeg leser stadig vekk at mosjon hjelper mot depresjon. Javel, jeg forstår godt at det virker forebyggende. Men hva med mosjon mens man er deprimert? Jeg har merket at jeg har fått utrolig dårlig kondis, og orker ikke trene så mye lenger. Vet at jeg burde, å går derfor stadig rundt med dårlig samvittighet. Jeg er veldig flink til å komme meg ut på tur, går gjerne en til to ganger daglig. Er det nok til

[Gjest smil 22]

til å bli bedre.

(skulle det stå)

[Gjest Lysglimt]

til å bli bedre.

(skulle det stå)

Det er nok det i massevis,en som driver med psykomotorisk fysioterapi sa til meg at en halv time om dagen er nok.

Da får kroppen det den trenger,og psyken også

[jylland]

til å bli bedre.

(skulle det stå)

Gaustad psy. arrangerte et trimopplegg husker jeg. Alle skulle ut

å gå/jogge. Det ble døpt dopedilten!

[frosken]

Dersom turene dine har varighet på over 30 minutter og har såpass høy intensitet at du blir litt varm/andpusten, så er dette tilstrekkelig til å oppnå antidepressiv effekt.

Bra at du kommer deg ut på tur!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, det hjelper også mot nåværende depresjon.

Det må være tilsvarende rask gange minimum 30 minutter (helst > 40) minst 4 ggr i uken.

[Gjest a survivor]

Ja, det hjelper også mot nåværende depresjon.

Det må være tilsvarende rask gange minimum 30 minutter (helst > 40) minst 4 ggr i uken.

Interessant, så spesifikke doser, helst > 40 min, 4 ggr per uke.

Hvordan har man kommet frem til disse tallene?

Er det noen som forsker like detaljert på dette som på medikamentdoser?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Interessant, så spesifikke doser, helst > 40 min, 4 ggr per uke.

Hvordan har man kommet frem til disse tallene?

Er det noen som forsker like detaljert på dette som på medikamentdoser?

Ja. Doktorgrad Hal Sexton fra Innherred sykehus 1990.

[Gjest a survivor]

Ja. Doktorgrad Hal Sexton fra Innherred sykehus 1990.

Så bra Spre det gode budskap ut til det ganske land dah! hihi...

De har jo også hatt interessante prosjekter på dette i Sogn og Fjordane, senest med pilegrimsvandringer.

Men det er vel krefter som ikke ønsker oss ut Tenk om man hadde brukt like mye ressurser på forskning på slike metoder, som på medikamenter? Tror du det kunne hatt noe for seg? Eller er det en drøm om utopi å tro at systematisk bruk av kroppen vil kunne erstatte medikamenter i vesentlig grad?

Er det slik at medikamenter er den endelige løsningen på depresjonen, på samme måte som hjulet var den endelige løsningen for de problemet som hjulet kunne løse?

Kanskje er det slik at man kan ha en metode som er slik at man først dag i uken går 5 minutter... neste dag 10 minutter...så en dag pause... og så neste dag 15 minutter.... og så mye mer systematisert.... at man noen dager går sammen med andre... andre dager går man til en benk og skriver... andre dager er målet å tegne på en benk under turen... uff, jeg vet ikke om jeg klarer å få frem det jeg mener.... en annen dag kan målet være å bare stoppe og nyte utsikten etter 10 minutter...

vet ikke om jeg klarer å få frem hva jeg mener....

kanskje skal man også ta armhevninger... bare en eller to... første dagen...

det jeg vil frem til... uff... er noe annet enn passiv medikamentbruk....

ikke det at det er noe galt i medikamenter... det har jeg aldri hevdet....

men det er vel noe ved passiviteten i det, som jeg har motstand mot, ser jeg nå....

uff... nå ble det vel galt at jeg skrev alt dette her...

men i tillegg til de 40 minutter 4ggr daglig... så inneholder vel også metoden noe om hva man kan tenke på underveis? hva man kan se på underveis? hva slags tema man skal prate om, dersom man går sammen?

det jeg vil frem til er at det finnes ingen lærebøker om dette emnet... men det finnes lærebøker om psykofarmakologi....

men altså ikke om egenaktivitet for løsning av psykiske tilstander....

eller tar jeg feil? Kanskje finnes dette fagfeltet?

det jeg vil frem til ... er at det finnes "et hav" (iallefall en liten innsjø) av ulike medikamenter og virkestoffer for depresjon....

men jeg vet nå kun om en eneste strukturert alternativ metode nemlig, "> 40 min spasertur 4ggr i uken"...

uff.... det er vel sånne innlegg som dette jeg ikke skal skrive her...

jeg skriver ikke dette for å ødelegge medikamentene.... jeg skriver det for å få fokus på ikke-medikamentelle metoder... eller kanskje jeg heller skal kalle det få fokus over fra passive metoder... til aktive metoder...

det er sikkert veldig greit å medisinere alvorlige depresjoner... men det jeg prater om er vel mer moderate tilstander... som idag medisineres.... det ville vel vært mer fornuftig på lang sikt å gi disse en alternativ metode?

eller er jeg helt på feil vei nå?

jeg skal prøve å være flink å ikke skrive flere innlegg i denne tråden.. eller iallefall prøve å la andre slippe til med noen synspunkter før jeg kommenterer.....

tusen takk...

[Gjest aktivitet er sunt]

Hvis jeg var deg, ville jeg se bort fra Nils Håvard Dahls spesifikasjoner av tid under.

Han har det med å være veldig bastant.

Selvsagt vil mosjon hjelpe mot depresjon også i mindre doser! Det hjelper å komme deg ut i bevegelse, uansett om det er 15 eller 20 minutter dagen! Da kommer du i bevegelse, og som alle vet: en ball i bevegelse fortsetter å bevege seg, en ball som står stille står stille.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis jeg var deg, ville jeg se bort fra Nils Håvard Dahls spesifikasjoner av tid under.

Han har det med å være veldig bastant.

Selvsagt vil mosjon hjelpe mot depresjon også i mindre doser! Det hjelper å komme deg ut i bevegelse, uansett om det er 15 eller 20 minutter dagen! Da kommer du i bevegelse, og som alle vet: en ball i bevegelse fortsetter å bevege seg, en ball som står stille står stille.

Studien til Hal Sexton var faktisk en "dosefindingsstudie". Pasientene ble delt inn i gruppe for å finne nødvendig dose.

Når det er sagt, vil selvsagt 15 min x 2 per uke være et steg på veien mot å greie en terapeutisk dose mosjon.

[Gjest smil 22]

Ja, det hjelper også mot nåværende depresjon.

Det må være tilsvarende rask gange minimum 30 minutter (helst > 40) minst 4 ggr i uken.

Tusen takk for svar! Så fint at noen forsker på dette. Det jeg forundres over er når deprimerte mennesker sier at de hardtrener! For jeg har fått så dårlig kondis at jeg klarer ikke jogge sakte uten at pulsen stiger til værs. Og ettersom jeg vet at man ikke bør trene på makspuls hver gang, så er jeg blitt nødt til å gå i stedet. Jeg går ca en time om dagen, noen ganger to. Og jeg går minimum en gang om dagen.

[Gjest smil 22]

Hvis jeg var deg, ville jeg se bort fra Nils Håvard Dahls spesifikasjoner av tid under.

Han har det med å være veldig bastant.

Selvsagt vil mosjon hjelpe mot depresjon også i mindre doser! Det hjelper å komme deg ut i bevegelse, uansett om det er 15 eller 20 minutter dagen! Da kommer du i bevegelse, og som alle vet: en ball i bevegelse fortsetter å bevege seg, en ball som står stille står stille.

Jeg har ingen som helst problemer med å bevege meg. Jeg går tur hver dag på ca en time. Jeg har vært ganske aktiv tidligere og løp fire timer i uka. Jeg har vært i god form, men en tung vinter psykisk har gjort at jeg ikke klarer å løpe. Det forundrer meg at deprimerte mennesker har energi til å trene. Bare jeg jogger en rolig tur, kommer jeg opp i makspuls! Så jeg får fortsette å gå og gå da.

[Gjest a survivor]

Jeg har ingen som helst problemer med å bevege meg. Jeg går tur hver dag på ca en time. Jeg har vært ganske aktiv tidligere og løp fire timer i uka. Jeg har vært i god form, men en tung vinter psykisk har gjort at jeg ikke klarer å løpe. Det forundrer meg at deprimerte mennesker har energi til å trene. Bare jeg jogger en rolig tur, kommer jeg opp i makspuls! Så jeg får fortsette å gå og gå da.

Dersom jeg husker NHD rett, så er tre mulige hovedkjennetegn ved depresjon:

1. Initiativløshet, 2. Tristhet. 3. Adhedoni (Det som tidligere gav glede/lyst, gir det ikke lengre). Ikke alle trenger å være tilstede. Dessuten er det sikkert en hel rekke mulige tilleggskjennetegn, vil jeg anta.

Det er vel først og fremst initiativløsheten som er problemet for dem som fortsatt orker å løpe, at de ikke kommer seg ut så ofte som før, men at de likevel orker mange nok dager til å vedlikeholde en viss form.

Noen har også en bedre evne til å opprettholde kondisjon enn andre mennesker, disse kalles vel ofte for lett-trente. Jeg vil anta at disse beholder sin kondisjon lengre under en depresjon, enn de som må bruke lang tid på å trene opp sin form, fordi man da også må anta at formen kan forsvinne raskt.

Dette er bare noe jeg tror. Jeg har ingen faglig belegg for å si dette. Jeg tenkte bare litt høyt. Så ikke ta mitt svar for mer enn det er.

[ebbamor]

Så bra Spre det gode budskap ut til det ganske land dah! hihi...

De har jo også hatt interessante prosjekter på dette i Sogn og Fjordane, senest med pilegrimsvandringer.

Men det er vel krefter som ikke ønsker oss ut Tenk om man hadde brukt like mye ressurser på forskning på slike metoder, som på medikamenter? Tror du det kunne hatt noe for seg? Eller er det en drøm om utopi å tro at systematisk bruk av kroppen vil kunne erstatte medikamenter i vesentlig grad?

Er det slik at medikamenter er den endelige løsningen på depresjonen, på samme måte som hjulet var den endelige løsningen for de problemet som hjulet kunne løse?

Kanskje er det slik at man kan ha en metode som er slik at man først dag i uken går 5 minutter... neste dag 10 minutter...så en dag pause... og så neste dag 15 minutter.... og så mye mer systematisert.... at man noen dager går sammen med andre... andre dager går man til en benk og skriver... andre dager er målet å tegne på en benk under turen... uff, jeg vet ikke om jeg klarer å få frem det jeg mener.... en annen dag kan målet være å bare stoppe og nyte utsikten etter 10 minutter...

vet ikke om jeg klarer å få frem hva jeg mener....

kanskje skal man også ta armhevninger... bare en eller to... første dagen...

det jeg vil frem til... uff... er noe annet enn passiv medikamentbruk....

ikke det at det er noe galt i medikamenter... det har jeg aldri hevdet....

men det er vel noe ved passiviteten i det, som jeg har motstand mot, ser jeg nå....

uff... nå ble det vel galt at jeg skrev alt dette her...

men i tillegg til de 40 minutter 4ggr daglig... så inneholder vel også metoden noe om hva man kan tenke på underveis? hva man kan se på underveis? hva slags tema man skal prate om, dersom man går sammen?

det jeg vil frem til er at det finnes ingen lærebøker om dette emnet... men det finnes lærebøker om psykofarmakologi....

men altså ikke om egenaktivitet for løsning av psykiske tilstander....

eller tar jeg feil? Kanskje finnes dette fagfeltet?

det jeg vil frem til ... er at det finnes "et hav" (iallefall en liten innsjø) av ulike medikamenter og virkestoffer for depresjon....

men jeg vet nå kun om en eneste strukturert alternativ metode nemlig, "> 40 min spasertur 4ggr i uken"...

uff.... det er vel sånne innlegg som dette jeg ikke skal skrive her...

jeg skriver ikke dette for å ødelegge medikamentene.... jeg skriver det for å få fokus på ikke-medikamentelle metoder... eller kanskje jeg heller skal kalle det få fokus over fra passive metoder... til aktive metoder...

det er sikkert veldig greit å medisinere alvorlige depresjoner... men det jeg prater om er vel mer moderate tilstander... som idag medisineres.... det ville vel vært mer fornuftig på lang sikt å gi disse en alternativ metode?

eller er jeg helt på feil vei nå?

jeg skal prøve å være flink å ikke skrive flere innlegg i denne tråden.. eller iallefall prøve å la andre slippe til med noen synspunkter før jeg kommenterer.....

tusen takk...

Synes det er fine tanker du kommer med, survivor! Må vel være "lov" å tenke høyt om slikt - og ønske seg flere alternativer til det bestående?

Egeninnsats under depresjon er jo i seg selv vanskelig rett og slett fordi man ikke orker ... men så orker man kanskje litt likevel ... og så orker man litt til ... og mer og mer ... og så kan en ond sirkel snus til en god ...?

Jeg liker å drømme slik, jeg og :-) Noen drømmer kan bli til mål. Handling: skritt for skritt ...

... men jeg VET det ikke er så lett. I alle fall ikke alltid.

Men lov å tenke slike tanker - og å gi uttrykk for dem - det er vel i orden?