Angst for angst

[Gjest Veronika27]

Er det noen som har råd for å bli kvitt angst for å få angst? Tankemåter etc? Angsten gennerelt er borte, men ikke angsten for å få angst.

[pille2]

Jeg har ingen gode råd til deg her enda, da jeg har det på samme måten. Er derfor også interessert i svar. Jeg vet at kognitiv terapi kan hjelpe, og er på nytt i startfasen med samtaler. Det tar bare så lang tid før en kommer noen vei. Skulle hatt noen gode selvhjelpsråd inntil videre jeg å. Håper det er greit at jeg slenger meg på spørsmålet ditt Veronica

[Gjest Veronika27]

Jeg har ingen gode råd til deg her enda, da jeg har det på samme måten. Er derfor også interessert i svar. Jeg vet at kognitiv terapi kan hjelpe, og er på nytt i startfasen med samtaler. Det tar bare så lang tid før en kommer noen vei. Skulle hatt noen gode selvhjelpsråd inntil videre jeg å. Håper det er greit at jeg slenger meg på spørsmålet ditt Veronica

Helt greit. Det begynner å bli bedre her da. Heldigvis. Nå er det bare litt redsel for å få angst igjen.

Har nettopp begynt med å levere guttungen i barnehagen uten å ha noen som sitter ved siden av i bilen. Deilig å slippe å få tak i noen til å bli med. Merker angsten bedrer seg med at nå er jeg bare nervøs når jeg skal kjøre, handle etc. Det gir seg som oftest etter litt.

Sliter med at jeg vil komme meg fort nå da jeg skal kjøre til Danmark om to uker. Skal jeg våge å kjøre ned? Tenk om jeg får panikk? Sånne tanker som jobber her.... Skal prøve å kjøre inn på hytta i neste uke. Trene meg opp. Er over 2 timer inn der og!

Forøvrig har jeg begynt med å ta omega 3, c-vit og sanasol og er blitt betydlig bedre!! Om det er kosttilskuddet eller cipralexen som gjør det vet jeg ikke, men samme det så lenge det går framover. Så det kan jeg virkelig anbefale.

Har du hatt angst lenge? Fortell om hva du gjør for å jobbe med det.

Lykke til videre i mens

[pille2]

Helt greit. Det begynner å bli bedre her da. Heldigvis. Nå er det bare litt redsel for å få angst igjen.

Har nettopp begynt med å levere guttungen i barnehagen uten å ha noen som sitter ved siden av i bilen. Deilig å slippe å få tak i noen til å bli med. Merker angsten bedrer seg med at nå er jeg bare nervøs når jeg skal kjøre, handle etc. Det gir seg som oftest etter litt.

Sliter med at jeg vil komme meg fort nå da jeg skal kjøre til Danmark om to uker. Skal jeg våge å kjøre ned? Tenk om jeg får panikk? Sånne tanker som jobber her.... Skal prøve å kjøre inn på hytta i neste uke. Trene meg opp. Er over 2 timer inn der og!

Forøvrig har jeg begynt med å ta omega 3, c-vit og sanasol og er blitt betydlig bedre!! Om det er kosttilskuddet eller cipralexen som gjør det vet jeg ikke, men samme det så lenge det går framover. Så det kan jeg virkelig anbefale.

Har du hatt angst lenge? Fortell om hva du gjør for å jobbe med det.

Lykke til videre i mens

Heisann

Jeg har hatt angst til og fra i mange år jeg...faktisk fra da jeg var så liten at det ikke kunne settes navn på det. Det toppet seg da jeg var rundt 18 år...deretter var jeg nokså fin noen år osv osv. Det har vært en runddans hele veie, men jeg klarte meg uten medisiner, og var ikke hos lege for dette. Så fikk jeg panikkangst for fullt for noen år siden..invalidiserende angst. Jeg begynte på Cipralex og måtte supplere med Stesolid. Fikk samtaler hos psykiatrisk sykepleier (kognitiv terapi), samt at jeg gikk i samtalegruppe. Etterhvert ble jeg ganske god og sluttet med enesamtalene. Nå fikk jeg meg en skikkelig smell igjen for noen mnd siden, og har igjen begynt på Cipralex, og har Vival og Stesolid som backup. Har nå fått time hos overlege på dagpoliklinisk, tror jeg er med i et prøveprosjekt i kognitiv terapi. Jeg har fått en depresjon i tillegg, så det bir nok litt hardere å jobbe seg ut av dette denne gangen, men det skal gå. Jeg har også mye angst for angsten..jeg er livredd for å oppsøke steder hvor jeg får/har fått angst tidligere. Det kan henge sammen med at jeg har vært plaget med lange anfall hele veien. 40 minutter ca hele tiden, samt en generaliserende angst som har ligget i bunn. Nå har jeg hatt time hos overlegen i dag, og siden jeg skal reise på Mandag, så er det enkelte ting jeg skal forberede meg på..Det er å tenke at angsten kommer, for det gjør den. Deretter skal jeg tenke at jeg ikke kommer til å bli gal eller dø om det så føles sånn der og da. Jeg skal tenke på meg selv og ikke la andre styre meg på den turen. Dvs at jeg kan bruke unngåelsesstrategi nå, siden det er så tidlig i behandlingen. For meg handler det nå om å "overleve" en uke. Kognitiv terapi er en fin måte å møte angsten på kontrollert, og det har fungert på meg før. Det er bare viktig å huske på at man må gå sakte og forsiktig frem i møte med angsten. Den turen jeg skal på nå passet derfor veldig dårlig, men da håper jeg uansett at jeg skal få møte det store "angst-trollet" og banke det flatt. Veronica, vi må ikke gi oss i denne kampen, verken du eller jeg. Stå på. Du har gjort en kjempejobb frem til nå..og den angsten for angsten er jeg sikker på du klarer å kvitte deg med etterhvert, når du ser at den ikke kommer "som bestilt".

Ha en god natt-vi snakkes.

Klem fra Pille

[Gjest Veronika27]

Heisann

Jeg har hatt angst til og fra i mange år jeg...faktisk fra da jeg var så liten at det ikke kunne settes navn på det. Det toppet seg da jeg var rundt 18 år...deretter var jeg nokså fin noen år osv osv. Det har vært en runddans hele veie, men jeg klarte meg uten medisiner, og var ikke hos lege for dette. Så fikk jeg panikkangst for fullt for noen år siden..invalidiserende angst. Jeg begynte på Cipralex og måtte supplere med Stesolid. Fikk samtaler hos psykiatrisk sykepleier (kognitiv terapi), samt at jeg gikk i samtalegruppe. Etterhvert ble jeg ganske god og sluttet med enesamtalene. Nå fikk jeg meg en skikkelig smell igjen for noen mnd siden, og har igjen begynt på Cipralex, og har Vival og Stesolid som backup. Har nå fått time hos overlege på dagpoliklinisk, tror jeg er med i et prøveprosjekt i kognitiv terapi. Jeg har fått en depresjon i tillegg, så det bir nok litt hardere å jobbe seg ut av dette denne gangen, men det skal gå. Jeg har også mye angst for angsten..jeg er livredd for å oppsøke steder hvor jeg får/har fått angst tidligere. Det kan henge sammen med at jeg har vært plaget med lange anfall hele veien. 40 minutter ca hele tiden, samt en generaliserende angst som har ligget i bunn. Nå har jeg hatt time hos overlegen i dag, og siden jeg skal reise på Mandag, så er det enkelte ting jeg skal forberede meg på..Det er å tenke at angsten kommer, for det gjør den. Deretter skal jeg tenke at jeg ikke kommer til å bli gal eller dø om det så føles sånn der og da. Jeg skal tenke på meg selv og ikke la andre styre meg på den turen. Dvs at jeg kan bruke unngåelsesstrategi nå, siden det er så tidlig i behandlingen. For meg handler det nå om å "overleve" en uke. Kognitiv terapi er en fin måte å møte angsten på kontrollert, og det har fungert på meg før. Det er bare viktig å huske på at man må gå sakte og forsiktig frem i møte med angsten. Den turen jeg skal på nå passet derfor veldig dårlig, men da håper jeg uansett at jeg skal få møte det store "angst-trollet" og banke det flatt. Veronica, vi må ikke gi oss i denne kampen, verken du eller jeg. Stå på. Du har gjort en kjempejobb frem til nå..og den angsten for angsten er jeg sikker på du klarer å kvitte deg med etterhvert, når du ser at den ikke kommer "som bestilt".

Ha en god natt-vi snakkes.

Klem fra Pille

Hei.

Jeg har hatt denne lidelsen en gang før. Gikk raskt over med medisin den gang og. Det går framover hele tiden. Kjører litt alene nå. Får alltid den redselen for bilen. Dette startet da jeg var gravid og hadde undertrykk på 40. Var konstant svimmel. Holdt på å svime av i bilen og på butikker. Etter hvert begynte jeg å vegre meg for disse tingene- angst.

Ble helt bra igjen sist og vil bli det nå og. Skal kjøre til Danmark er planen om 2 uker. Håper det går bra. Må du dra på tur når du er så dårlig? Kan du ikke hoppe av og ta den litt senere?

Jeg har forøvrig startet med omega 3, sanasol og c-vit daglig i tillegg til cipralexen og merker stor bedring.

[Gjest Veronika27]

Heisann

Jeg har hatt angst til og fra i mange år jeg...faktisk fra da jeg var så liten at det ikke kunne settes navn på det. Det toppet seg da jeg var rundt 18 år...deretter var jeg nokså fin noen år osv osv. Det har vært en runddans hele veie, men jeg klarte meg uten medisiner, og var ikke hos lege for dette. Så fikk jeg panikkangst for fullt for noen år siden..invalidiserende angst. Jeg begynte på Cipralex og måtte supplere med Stesolid. Fikk samtaler hos psykiatrisk sykepleier (kognitiv terapi), samt at jeg gikk i samtalegruppe. Etterhvert ble jeg ganske god og sluttet med enesamtalene. Nå fikk jeg meg en skikkelig smell igjen for noen mnd siden, og har igjen begynt på Cipralex, og har Vival og Stesolid som backup. Har nå fått time hos overlege på dagpoliklinisk, tror jeg er med i et prøveprosjekt i kognitiv terapi. Jeg har fått en depresjon i tillegg, så det bir nok litt hardere å jobbe seg ut av dette denne gangen, men det skal gå. Jeg har også mye angst for angsten..jeg er livredd for å oppsøke steder hvor jeg får/har fått angst tidligere. Det kan henge sammen med at jeg har vært plaget med lange anfall hele veien. 40 minutter ca hele tiden, samt en generaliserende angst som har ligget i bunn. Nå har jeg hatt time hos overlegen i dag, og siden jeg skal reise på Mandag, så er det enkelte ting jeg skal forberede meg på..Det er å tenke at angsten kommer, for det gjør den. Deretter skal jeg tenke at jeg ikke kommer til å bli gal eller dø om det så føles sånn der og da. Jeg skal tenke på meg selv og ikke la andre styre meg på den turen. Dvs at jeg kan bruke unngåelsesstrategi nå, siden det er så tidlig i behandlingen. For meg handler det nå om å "overleve" en uke. Kognitiv terapi er en fin måte å møte angsten på kontrollert, og det har fungert på meg før. Det er bare viktig å huske på at man må gå sakte og forsiktig frem i møte med angsten. Den turen jeg skal på nå passet derfor veldig dårlig, men da håper jeg uansett at jeg skal få møte det store "angst-trollet" og banke det flatt. Veronica, vi må ikke gi oss i denne kampen, verken du eller jeg. Stå på. Du har gjort en kjempejobb frem til nå..og den angsten for angsten er jeg sikker på du klarer å kvitte deg med etterhvert, når du ser at den ikke kommer "som bestilt".

Ha en god natt-vi snakkes.

Klem fra Pille

Hvordan går det med deg? Har du reist? I så fall håper jeg at du får en fin tur.

Klem

[pille2]

Hvordan går det med deg? Har du reist? I så fall håper jeg at du får en fin tur.

Klem

Hei. Takk for at du følger med med Jeg klarte ikke reise i dag. Har aldri grått så mye i hele mitt liv. Startet i morges med 5 mg vival som forebygging. Måtte ta 10 mg til senere,men klarte likevel ikke sette meg i bilen. Mannen min truet med å dra alene, da jeg ikke maktet å ringe å gi beskjed selv,men etter at han dro tok jeg telefonen og ringte. Jeg sa at vi skulle prøve igjen i morgen. Jeg føler meg som verdens verste venn...som svikter alle jeg er glad i når jeg har det sånn..det er pyton. Men jeg prøver igjen i morgen og ser om det går bra.

Klem

[Gjest Veronika27]

Hei. Takk for at du følger med med Jeg klarte ikke reise i dag. Har aldri grått så mye i hele mitt liv. Startet i morges med 5 mg vival som forebygging. Måtte ta 10 mg til senere,men klarte likevel ikke sette meg i bilen. Mannen min truet med å dra alene, da jeg ikke maktet å ringe å gi beskjed selv,men etter at han dro tok jeg telefonen og ringte. Jeg sa at vi skulle prøve igjen i morgen. Jeg føler meg som verdens verste venn...som svikter alle jeg er glad i når jeg har det sånn..det er pyton. Men jeg prøver igjen i morgen og ser om det går bra.

Klem

Hei

Du er IKKE verdens verste venn!!!! Har du bedt om å få angst? Er dette en lidelse du har bedt om? NEI. Hadde de prøvd dette HELV... i en uke hadde de tatt vare på deg som gull. Det kan jeg love deg. Det er når en sliter en ser hvem som er dine virkelig gode venner. Så nå vet jeg hvem de er. De skal jeg ta vare på som gull!!

Du er ett fantastisk menneske. Du er unik. Husk det. Ei vennine av meg sier når hun sliter så henger hun fine lapper og kort rundt i huset for å muntre seg selv opp.

Du må gå sakte fram med denne lidelsen. Jeg har ingen tro på å jukse med vival etc. En tur er ikke noe som står om livet. En tur er noe vi skal glede oss til -ikke presse oss gjennom.

Jeg begynner som sagt å bli bedre fra denne driten. Men mannen min tok opp med meg i dag om vi skulle utsette tur til høsten når jeg er helt bra. Han var livredd for at jeg skal bli verre -presse for hardt fram. Ogjeg lille venn, går da glipp av bryllupet til forloveren min som skal gifte seg i Danmark neste helg. Er du den verste vennina? Hva er da jeg? Men jeg vet det ikke nytter å psyke meg selv ned med slike tanker. Da blir jeg bare verre og det tjener ingen på. Hun vet hva som feiler meg og forstår det veldig godt.

Så slutt å psyke deg selv ned. Da tar det bare enda lengre tid å komme på fote igjen. Dette tar tid. La behandlerene dine få hjelpe deg videre i kognitiv terapi og ta turen når du er bra. Verden går ikke under. Stooooooor trøste klem fra

[pille2]

Hei

Du er IKKE verdens verste venn!!!! Har du bedt om å få angst? Er dette en lidelse du har bedt om? NEI. Hadde de prøvd dette HELV... i en uke hadde de tatt vare på deg som gull. Det kan jeg love deg. Det er når en sliter en ser hvem som er dine virkelig gode venner. Så nå vet jeg hvem de er. De skal jeg ta vare på som gull!!

Du er ett fantastisk menneske. Du er unik. Husk det. Ei vennine av meg sier når hun sliter så henger hun fine lapper og kort rundt i huset for å muntre seg selv opp.

Du må gå sakte fram med denne lidelsen. Jeg har ingen tro på å jukse med vival etc. En tur er ikke noe som står om livet. En tur er noe vi skal glede oss til -ikke presse oss gjennom.

Jeg begynner som sagt å bli bedre fra denne driten. Men mannen min tok opp med meg i dag om vi skulle utsette tur til høsten når jeg er helt bra. Han var livredd for at jeg skal bli verre -presse for hardt fram. Ogjeg lille venn, går da glipp av bryllupet til forloveren min som skal gifte seg i Danmark neste helg. Er du den verste vennina? Hva er da jeg? Men jeg vet det ikke nytter å psyke meg selv ned med slike tanker. Da blir jeg bare verre og det tjener ingen på. Hun vet hva som feiler meg og forstår det veldig godt.

Så slutt å psyke deg selv ned. Da tar det bare enda lengre tid å komme på fote igjen. Dette tar tid. La behandlerene dine få hjelpe deg videre i kognitiv terapi og ta turen når du er bra. Verden går ikke under. Stooooooor trøste klem fra

tusen takk.

jeg skriver mer til deg senere. Måtte avbryte turen halvveis i dag.

Takk som tenker på meg.

klem

[pille2]

Hei

Du er IKKE verdens verste venn!!!! Har du bedt om å få angst? Er dette en lidelse du har bedt om? NEI. Hadde de prøvd dette HELV... i en uke hadde de tatt vare på deg som gull. Det kan jeg love deg. Det er når en sliter en ser hvem som er dine virkelig gode venner. Så nå vet jeg hvem de er. De skal jeg ta vare på som gull!!

Du er ett fantastisk menneske. Du er unik. Husk det. Ei vennine av meg sier når hun sliter så henger hun fine lapper og kort rundt i huset for å muntre seg selv opp.

Du må gå sakte fram med denne lidelsen. Jeg har ingen tro på å jukse med vival etc. En tur er ikke noe som står om livet. En tur er noe vi skal glede oss til -ikke presse oss gjennom.

Jeg begynner som sagt å bli bedre fra denne driten. Men mannen min tok opp med meg i dag om vi skulle utsette tur til høsten når jeg er helt bra. Han var livredd for at jeg skal bli verre -presse for hardt fram. Ogjeg lille venn, går da glipp av bryllupet til forloveren min som skal gifte seg i Danmark neste helg. Er du den verste vennina? Hva er da jeg? Men jeg vet det ikke nytter å psyke meg selv ned med slike tanker. Da blir jeg bare verre og det tjener ingen på. Hun vet hva som feiler meg og forstår det veldig godt.

Så slutt å psyke deg selv ned. Da tar det bare enda lengre tid å komme på fote igjen. Dette tar tid. La behandlerene dine få hjelpe deg videre i kognitiv terapi og ta turen når du er bra. Verden går ikke under. Stooooooor trøste klem fra

Heretter skal jeg ikke psyke meg ned!! Jeg skal ikke det-har nådd bunnen og da er det bare en vei opp. Det er sant som du sier, at vi skal ikke føle oss som dårlige venner pga denne dritten..det hadde bare vært så mye lettere om armen hang i fatle, eller om beinet hadde gips...men det finnes hjelp for oss å, heldigvis.

Vi snakkes.

Nattaklem

[Gjest Veronika27]

Heretter skal jeg ikke psyke meg ned!! Jeg skal ikke det-har nådd bunnen og da er det bare en vei opp. Det er sant som du sier, at vi skal ikke føle oss som dårlige venner pga denne dritten..det hadde bare vært så mye lettere om armen hang i fatle, eller om beinet hadde gips...men det finnes hjelp for oss å, heldigvis.

Vi snakkes.

Nattaklem

Hei.

Lett er det ikke. Vi ble enig om å avbestille Danmarks turen. Har vært 1.5 uke på hyta heller. Ikke dårlig det heller: jeg måtte kjøre 2 timer en vei. Bare jeg som har lappen. Det gikk bra det. Var deilig md en tur langt inni gokk der få bor. Stille og rolig.

Håper det går bedre med deg nå. Det gjør det heldigvis her. Vet godt hva du prater om. Ike lett denne dritten her!!!

Stooor sommer koz

[Gjest Veronika27]

Heretter skal jeg ikke psyke meg ned!! Jeg skal ikke det-har nådd bunnen og da er det bare en vei opp. Det er sant som du sier, at vi skal ikke føle oss som dårlige venner pga denne dritten..det hadde bare vært så mye lettere om armen hang i fatle, eller om beinet hadde gips...men det finnes hjelp for oss å, heldigvis.

Vi snakkes.

Nattaklem

Hei...

Nei, det er ikke lett. Har du prøvd vitamin tilskudd? Det må jeg anbefale på det sterkeste. B og C vitaminer, omega 3. Jeg er blitt masse bedre etter jeg startet med det. Merker godt om jeg ikke tar en dag.

Har du msn er adressa mi [email protected] eller du kan maile på den!

Viktig at du ikke psyker deg ned ja. Tenke positivt. Men det er ikke så lett å gjennomføre før nervene er sånn noenlunde under kontroll. Det vet jeg alt om!! Det er ikke verdens undergang om en ikke kommer seg på tur. Jeg kom meg ikke til Danmark jeg heller. Bare på hytta. Men det lengste jeg hadde kjørt var 2-3 km før jeg kjørte inn dit som er 12 mil en vei! Stolt av det jeg c",).

Håper det er bedre med deg nå?

Klem