Bekkenet NÅ?

[PieLill]

Hei!

Det er snart 13 mnd siden jeg fødte mitt andre barn.

Jeg går pr. d.d. til fysiotereapaut 1 gang i uken.

MEN, jeg har utrolige smerter og kan ikke gå 100 meter én gang i måneden.(ved mens)

Forundret snakket jeg med både legen min og fysion, og de begge kunne bekrefte at dette hadde de hørt før, men at det ikke er gjort noe forskning på dette (dessverre)

Så at det er hormonellt betinget er for meg klinkende klart. Om jeg snart ikke er bedre, ville legen sette inn hormonspiral, da ville antakelig plagene avta.

men, jeg har en historikk med at flere familiemedlemmer har bukket under av hjertet i ung alder(uten forvarsel), og er ikke så lysten på å bruke noen medikamenter som hormonspiral, pillen etc.

Men jeg føler meg sterkere i bekkenet etter lang trening, både egentrening og til fysio.

Dette tror jeg hjelper meg videre, selv om jeg har noen kraftige nedturer når jeg har det vondt som mest.

Beklager at jeg ikke har noe oppmuntrende svar. Å ha bekkenløsning er slitsomt og meget smertefullt.

Prøv med p-sprøyte i stedet for hormonspiral.

Om du vil teste om du tåler den kan du ta minipillen en mnd først. Det har samme virkestoffet.

Noen blir bedre på den måten, andre blir verre.

mvh

[PieLill]

Ta kontakt med bekkenløsningsforeningen.

De har et veldig godt likemannsarbeid. De har også god oversikt over hvilke fagfolk som har god kompetanse på dette på ulike plasser i landet.

Det er veldig stor forskjell på kunnskapsnivået mellom f.eks. fysioterapeuter. Ofte har man mer nytte av manuellterapeuter enn kiropraktorer. Det er ikke nok med trening. Det må være riktig trening. ikke alle kan det.

God bedring!

mvh

[Torv]

Hvilke hensyn tar du, sånn i hverdagen?

Føler meg så jævli' hjelpesløs og sytete når jeg må si nei til oppgaver i hverdagen- belemre andre med ekstra...(typisk kvinnfolk)

Nå er jeg så deppa at en real shoppingtur hadde vært tingen,men da blir jeg hvertfall maroder! Kanskje Ellos har noe lekkert;-D

Jeg må ta hensyn til at jeg ikke kan være med på endel aktiviteter. Jeg har vært _meget_ aktiv tidligere, og for meg så er det en dramatisk endring i livet mitt.

Jeg bruker mye tid på å reise til fysioterapi og bruker mye tid hjemme til trening på matte (etter instruks fra fagpersonell)

Men jeg må si meg enig i at ingen har tatt meg alvorlig, foruten min mann selvsagt, og fysioterapauten.

JEg vil anbefale deg å ikke høre på andres reaksjoner eller uteblivelse av omsorg. De vet ikke hvor smertefullt det er. Men jeg har snakket med legen min og fortalt henne at det er vondt å bli møtt av helsepersonell som ikke skjønner hvor ille dette egentlig kan være.

Men så har jeg oppturer også, og da kan jeg ta en tur i skogen eller gå en tur i fjellet. Etter tips fra fysiotereapauten, er jeg nå bevisst på å stramme bekkenet(ikke mye, men akkurat nok) ved enhver aktivitet.

Du bør gjøre som PieLill skriver, kom til behandling til noen som _kan_ dette. Håper legen din tar deg på alvor og at du finner hjelp i behandling.

Ønsker deg lykke, lykke til!

[Torv]

Prøv med p-sprøyte i stedet for hormonspiral.

Om du vil teste om du tåler den kan du ta minipillen en mnd først. Det har samme virkestoffet.

Noen blir bedre på den måten, andre blir verre.

mvh

Takk for tips!

Ser også fra andre innlegg her at hormonspiral slettes ikke trenger å være løsenet her.

Men finnes det annet enn prevensjon som kan brukes?

Vi har fått barn med ivf og trenger strengt tatt ikke prevensjon i det hele tatt.

MVh

[PieLill]

Takk for tips!

Ser også fra andre innlegg her at hormonspiral slettes ikke trenger å være løsenet her.

Men finnes det annet enn prevensjon som kan brukes?

Vi har fått barn med ivf og trenger strengt tatt ikke prevensjon i det hele tatt.

MVh

Poenget er å stabilisere hormonene. Dessverre er det gjort lite forskning på dette. Jeg vet ærlig talt ikke om det finnes andre alternativer.

F.eks. blir kvinner som sliter med kraftig psykisk PMS tilbudt antidepresiva før man ser på årsaken, hormoner i ulage...

P-sprøyten stabiliserer hormonene. For noen er dette en løsning for å slippe et bekkenleddsyndrom som forverres ved hver mens. Det at det også er prevansjon blir i denne sammenhengen bare en bivirkning. For andre blir bekkenleddsyndromet verre av prevensjonsmidler. Derfor kan minipille være en grei måte å teste på føre man setter inn rådyr spiral eller setter p-sprøyte som varer i 3 mndr.

P-sprøyten må veies opp mot tiden det kan ta å bli gravid igjen etter at man slutter med den. 1-2 år.

Plages man mye med den hormonelle utgaven av bekkenleddsyndrom kan det være vel verdt et forsøk.

Man kommer vel uansett ikke forbi at man må finne en grepa fysioterapeut og evt. manuellterapeut som har spesialisert seg på bekkenleddsyndrom. Både for behandling og for riktig trening. Riktig blanding av avlastning, behandling og trening kan gjøre underverker.

mvh

[Torv]

Poenget er å stabilisere hormonene. Dessverre er det gjort lite forskning på dette. Jeg vet ærlig talt ikke om det finnes andre alternativer.

F.eks. blir kvinner som sliter med kraftig psykisk PMS tilbudt antidepresiva før man ser på årsaken, hormoner i ulage...

P-sprøyten stabiliserer hormonene. For noen er dette en løsning for å slippe et bekkenleddsyndrom som forverres ved hver mens. Det at det også er prevansjon blir i denne sammenhengen bare en bivirkning. For andre blir bekkenleddsyndromet verre av prevensjonsmidler. Derfor kan minipille være en grei måte å teste på føre man setter inn rådyr spiral eller setter p-sprøyte som varer i 3 mndr.

P-sprøyten må veies opp mot tiden det kan ta å bli gravid igjen etter at man slutter med den. 1-2 år.

Plages man mye med den hormonelle utgaven av bekkenleddsyndrom kan det være vel verdt et forsøk.

Man kommer vel uansett ikke forbi at man må finne en grepa fysioterapeut og evt. manuellterapeut som har spesialisert seg på bekkenleddsyndrom. Både for behandling og for riktig trening. Riktig blanding av avlastning, behandling og trening kan gjøre underverker.

mvh

Igjen tusen takk.

Heldig jeg som har truffet en flott fysioterapeut skjønner jeg :0)

SKulle virkelig ønske at det hadde vært gjort forskning på dette.

I det stygge hjørnet mitt kan jeg tenke at hadde det vært menn som har vært plaget, så hadde det kanskje vært gjort forskning på dette og som du skriver også på kvinner og depresjon??

[PieLill]

Igjen tusen takk.

Heldig jeg som har truffet en flott fysioterapeut skjønner jeg :0)

SKulle virkelig ønske at det hadde vært gjort forskning på dette.

I det stygge hjørnet mitt kan jeg tenke at hadde det vært menn som har vært plaget, så hadde det kanskje vært gjort forskning på dette og som du skriver også på kvinner og depresjon??

Så flott du har en bra fysioterapeut.

;-)

Jeg tror ikke man må være i et stygt hjørne for å fastslå at sykdom og skader som (hyppigst) rammer kvinner har lav status både i forskningen, i helsevesnet og på helsebudsjettene.

Men det går jo framover. Bekkenløsning er ikke lengre definert som en psykisk lidelse, men som en fysisk skade som kan påvirke psyken negativt. Det er gjort en del bra forskning på området særlig av fysioterapeuter. Man tror ikke lengre at det er umulige å trene det.

Fatt mot!

mvh

[Gjest AveM]

Det er tre år siden jeg sist fødte, og stadig er det noen bevegelser jeg må være forsiktig med.

For litt siden skulle jeg imponere min sønn med å foreta et hopp med 360 graders vending på stedet (hehe), det burde jeg ikke gjort. Au!

Håper han ble imponert i det minste da

[Gjest Fru Bekkenløs :o)]

Hei du.

For 9 år siden ble jeg gravid med min første. Etter to måneder fikk jeg bekkenløsning, og etter ca 1,5 mnd ble jeg 100 % sykemeldt. Jeg ble krykkebruker, og etterhvert rullestolbruker ved behov (f.eks. 17. mai).

Smertene hos meg ble bare verre og verre, tross fysioterapi. Hadde vondt i bekkenleddene bak, i symfysen (foran), samt nedover bak- og på innsiden av lårene.

Det eneste fysioterapi hjalp for hos meg, var å løse opp musklatur rundt bekken og ellers i kroppen...

Etter fødsel ble jeg verre. Brukte krykker i to år etterpå, og klarte så og si ingenting. Jeg prøvde ALT av behandlingsmåter, fra homeopati, manuell terapi, trening, bassengtrening, + + +

Det jeg synes var verst, er at jeg ikke klarte noen ting. JEg hadde fryktelige smerter (som ikke var synlige), og hadde vanskelig for å bli tatt på alvor av mange. Det endte med at jeg skulle "bevise" at jeg klarte ALT, noe som jo straffet seg i ettertid... (ble verre).

For meg ble det ikke bedre før jeg kom meg til kiropraktor. Det tok tid der også, men 5 år etter fødselen begynte jeg å merke mer stabilitet. Har også en kiropraktor som har tid til å forklare ting, og det hjalp til så jeg ikke ga opp.

Bekkenløsning er så forskjellig hos oss damer. Noen har det sånn og andre slik. Det jeg erfarte, etter fødsel, var at trening ikke hjalp. Jeg går tur hver dag (nå klarer jeg endelig det), og det holder korsrygg og bekke ajour, selv om jeg i perioder må knekke opp litt )

Mist ikke motet. Ta det med ro nå, og ikke gjør noe som gir deg smerter!!! Er det ensbetydende med at du ikke får gjort noen ting, ja, så prøv å akseptere det, selv om jeg vet at det er hardt!

Blås i hva andre skulle slenge ut av kommentarer negativt. Dette handler om deg.. Du trenger å hvile mye nå, slik at ledd og leddbånd ikke blir overbelastet. Blir de for slakke og tøyd, tar det lenger tid før du blir frisk igjen.

Få hjelp til husarbeid, og skaff de hjelpemidler som trengs! Snakk med fysioterapeuten din om hjelp til å søke hjelpemiddelsentralen i så fall.

Silkelaken i sengen gjør det lettere å snu seg. Ligg med en stor pute eller dyne mellom bena når du hviler/sover, og ligg på siden.

Jeg kan skrive myyye av erfaring her, men det er bedre dersom du spør hvis du lurer på noe.

-Vi er så forskjellige )

LYKKE TIL i svangerskapet ditt! Det er bare ytterst få som får varige plager som jeg, så dette går nok bra, skal du se. Tenk bare på å ta mye hensyn til deg selv nå!

Stor klem fra