Fosterhjem vs. beredskapshjem

[Gjest jks]

Har i dag fått respons på linken jeg skrev vedr. fosterhjem 31.05.06 – og legger svaret her slik at det blir mer tilgjengelig for eventuelt andre som lurer på det samme.

Et fosterhjem er en omsorgsbase for ett bestemt barn. Ved fosterhjemsplassering er målsettingen at barnet skal bo der over tid, til det enten flytter hjem til sine foreldre, eller til det selv blir voksen. De aller fleste som er plassert i fosterhjem er der til de blir voksne. De som blir tilbakeført er der i gjennomsnittet ett til tre år. Noen kortere og noen lengre.

Et beredskapshjem er en midlertidig omsorgsbase i en akuttsituasjon. Ved plassering er målsettingen at barnet skal bo her så kort som mulig, frem til det er avklart hvor det skal ha sin permanente omsorgsbase. Dette blir som regel enten tilbakeføring til foreldrene, eller overføring til fosterhjem. Dette kan være alt fra en dag til i værste fall to år (unntaksvis). De fleste bor i beredskapshjem et sted mellom tre måneder til ett år.

Ved både fosterhjem og beredskapshjem er utgangspunktet at øvrige barn i familien bør være store nok til å "klare seg selv" eller forstå at et fosterbarn/beredskapsbarn kan ta mye plass tid og oppmerksomhet. Dette er imidlertid et krav for beredskapshjem, for fosterhjem utøves skjønn ut i fra det aktuelle barnets alder og behov.

Når man er beredskapshjem er en av beredskapshjemforeldrene ansatt ved, og tilknyttet en beredskapshjembase for regionen man tilhører, og mottar ukentlig veiledning og oppfølging derfra. Noen private institusjoner/barnehjem har også egne beredskapshjem tilknyttet seg. Å være beredskapshjem er en livsstil og jobb for hele familien. En av beredskapshjemforeldrene kan ha jobb ved siden av. Beredskapshjem mottar en fast grunnlønn uavhengig av om de har barn hos seg eller ikke. I tillegg mottar de utgiftsdekning når de har barna plassert. Har man ikke et barn boende hos seg, må man være tilgjengelig for akutt mottak av barn til en hver tid. Beredskapshjem er som regel godkjent for en av tre aldersgrupper; 0-2 år, 3- 12 år, eller 12- 18 år. Ved plasering av evt eldre barn enn det man er i utgangspunktet klarert for, blir beredskapshjemmet spurt om dette før barnet plasseres.

Vedr. fosterhjem er det ulikheter fra sak til sak i forhold til om begge kan jobbe, eller om en må være hjemmeværende eller bare jobbe deltid. En må som regel være hjemme på fulltid de første seks til tolv mnd. Dersom barnas behov tilsier det kan denne perioden være lengre. Selv om en i fosterhjemmet må være hjemmeværende, er beredskapshjem som regel noe høyere lønnet enn fosterhjem. Dette på grunn av belastningene i forhold til at de er i akuttberedskap, og stadig må ta imot barn i krise.

Som beredskapshjem bør man også ofte være innstilt på å leve et mer skjermet liv i perioder (dvs mye hjemme, lite besøk av andre), da mange av barna er i behov for skjerming av ulike grunner. Noen på grunn av tilknytningsskader, mange på grunn av utrygghet - og de fleste har stort behov for forutsigbarhet, rutine, struktur og tydelige voksenpersoner.

Man må i både som fosterhjem og beredskapshjem ha mye omsorg og kjærlighet å gi, og være fleksible (kunne ta ting på sparket). Man må også kunne håndtere barn som har det vanskelig. Dette kan gjelde både følelser og adferd. Man må også tåle historien barnet har med seg, uten å bli slått ut av den. Og tåle at barnet har reaksjoner i forhold til den nye situasjonen, og det det har opplevd hittil.

Som beredskapshjem må man følge opp alt rundt barnet i den perioden det bor der. (Skole, barnehage, møter hos ulike instanser rundt barnet, fritidsaktiviteter barnet er med på til vanlig). Er det lang avstand til skole/barnehage sørger som regel barneverntjenesten for transport.

Både fosterhjem og beredskapshjem må følge opp samvær med biologiske foreldre. Er man beredskapshjem er dette som regel en eller flere ganger i uka, siden plasseringen er midlertidig. For fosterhjem er dette fra en gang i måneden til et par ganger i året. Man må være i stand til å kunne se bort i fra historien til barna og foreldrenes eventuelle handlinger, og klare å behandle foreldrene med respekt / være imøtekommende. Noen av foreldrene kan være avvisende eller sinte/truende ovenfor beredskapsforeldrene. Man må tåle å se at foreldrene kan gjøre situasjonen vanskeligere for barnet, ved å feks ikke holde det de lover, eller ikke møte til samvær.

Den aller største utfordringen ved beredskapshjem, slik jeg ser det, er jo at man må sende alle barna videre, enten hjem eller til fosterhjem. Ikke alltid er man enig i beslutningen om hvor de skal videre. Man må være i stand til å håndtere det også i tillegg til savnet.

Det var mange ”OBS”- ting – må også si at ved de aller fleste fosterhjems- og beredskapshjemplasseringer ser man man utgjør en forskjell - at barna utvikler seg i positiv retning, føler seg trygg og ivaretatt, og får det bedre i perioden de er der.

Håper dette var til nytte – og at det er et lite steg videre i å finne ut om dette er aktuelt for deg.

Her kan du lese om et beredskapshjem tilknyttet Aline Spedbarnssenter i Oslo, som tar imot barn i alderen 0-2 år. Disse jobber begge som beredskapsforeldre. Jeg har selv plassert barn hos dem. Artikkelen kan kanskje gi et lite innblikk..

http://66.249.93.104/search?q=cache:UHB6EXmsL7gJ:www.barne-og-familieetaten.oslo.kommune.no/publikasjoner/vaghalsen/2001/nr_2_2001/article464-474.html+beredskapshjem&hl=no&gl=no&ct=clnk&cd=3

Annonser for beredskapshjem går for offentlige tiltak gjennom bufetat. Her er en annonse som ligger ute nå: http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=4372

[Gjest kanskje en gang...]

Når man er fosterhjem eller beredskapshjem, må man betale skatt av beløpene man får?

Har lest mye om dette tidligere og kan se for meg at vi en gang senere når våre barn er større at vi går på pridekurs for å lære mer. Men nå kan jeg altså ikke huske om jeg har lest noe sted om dette med skatt.

[trompet]

Når man er fosterhjem eller beredskapshjem, må man betale skatt av beløpene man får?

Har lest mye om dette tidligere og kan se for meg at vi en gang senere når våre barn er større at vi går på pridekurs for å lære mer. Men nå kan jeg altså ikke huske om jeg har lest noe sted om dette med skatt.

Man betaler skatt av lønna , men ikke av utgifts dekningen , dvs nesten halvparten omtrent blir skattelagt, resten er til utgifter , Noen kan sikkert fortelle hva de utgiftene er , men kort fortalt .. alle ekstra utgifter hus standen får med et ekstra barn i huset.

[cool]

Takker igjen for et svært informativt innlegg. Ikke akutelt for oss nå, pga våre små, men kanskje i fremtiden? Du er utrolig dyktig til å skrive!