Lillevills fødselshistorie (girafflangt...)

[annegunn]

Mandag våkner jeg med regelmessige sammentrekninger og litt blødning, Jeg er temmelig lei av å være gravid og ikke minst bekkenløsningen, og håper dette er starten på noe skikkelig. Men utover ettermiddagen dabber det av.

Onsdag kveld setter det igang igjen. Jeg går og legger meg rundt halv tolv, men sliter med å sove. Får en time eller knapt det mellom ett og to, og etter det er det såpass vondt at soving er helt utelukket. Så jeg ligger og tar tida - og på morgenkvisten er det 4-5 minutter mellom. Ringer Riksen, og de sier det høres tidlig ut, men jeg vil gjerne vite hvordan det går, så vi reiser inn.

Men det er tidlig, ja, 1 cm og regelmessige, men ikke lange rier. Klokka er halv ni og jeg er allerede sliten. Jordmora er en fornuftig dame, hun ser på meg en lang stund og sier: 'Jeg tror du trenger å sove'. Det kunne jeg i grunnen tenkt ut selv også. Så med en paralgin major i lomma drar vi hjem igjen, og jeg legger meg. I det den begynner å virke rekker jeg å lure på om den er trekantmerka - jeg kjenner meg nesten rusa, etter ni måneder hvor det sterkeste jeg har hatt i meg er paracet.

Halvannen time søvn ga paralginen meg, og tok bekkensmertene i enda flere timer. Jeg hopper i dusjen, og blir der til berederen er tom - vi skulle hatt sentralvarme... I tretida prøver jeg å ta tida på riene, men det har blitt såpass vondt at innen neste ri begynner har jeg allerede glemt hva klokka var sist. Fokuset er tydeligvis på smertene. Kaller inn gubben som tidtaker, og det er visst 3-4 minutter mellom, og de varer i 80-90 sekunder. Jeg begynner å bli moden for lystgass.

Vi drar til Riksen igjen, det har blitt 3 cm og jeg blir lagt inn. Men dessverre har de ikke noen ledige fødestuer, så lystgassen og epiduralen jeg så gjerne skulle hatt må vente. Jeg blir plassert på mykrommet, med et digert, ovalt badekar, og det aner meg at varmt vann er godt både for riene og bekkenet. Jeg er oppi lenge før det er fullt.

Riene dabber av litt - og det er godt med en liten pause. Får gubben til å ta tida igjen, og det tar seg fort opp igjen, det går fra sju til tre minutter på noen få rier. Så får jeg to rier på rappen uten pause mellom, og to til, og - var det tre? Gubben drar i snora, og inn kommer det en svensk jordmor. Jeg klager over at det ikke er pause mellom. Hun klager over at jeg ikke slapper av og puster riktig. Hun vil sette akupunktur, jeg sier at det tror jeg ikke noe på, hun mener at jeg må da prøve og stikker litt hist og pist. Jeg tror fremdeles ikke noe på akupunktur, og lystgassen kan jeg visst se langt etter.

Den neste timen er stort sett slettet fra hukommelsen. Jeg husker det som en eneste lang ri, og at gubben hadde armen bak nakken min, et fast trygghetspunkt i et verden av smerter. Jeg aner knapt hvor jeg er eller hva som skjer. Til slutt kommer jordmora som skrev meg inn, og hun klarer å trenge gjennom: 'Vil du opp av vannet?' 'Du skal få epidural, vi rekker det'. 'Ring anestesilegen - vi tror det går fort'.

En rask sjekk viser a jeg har gått fr 3 til 6-7 cm på en time - ikke rart det var vondt...

Hun får meg opp, får tørket meg, får på meg badekåpe, får vist meg inn på fødestua som omsider har blitt ledig, og gir meg lystgassen. 'Denne kan du få med en gang'. Hun hadde fortjent englevinger...

Det neste jeg registrerer er en svenske som sier 'Har du ri hele tiden, eller?', og engelen som svarer: 'Jeg tror det var godt med lystgass, jeg'. Da først demrer det for meg at jeg kanskje ikke trenger maska mellom riene.

Anestesilegen kommer og stikker meg i ryggen. Spinal, ikke epidural siden det går så fort og umulig kan være lenge igjen, og den varer visst i to timer. Dessverre tar den bare toppene av riene, men med lystgassen i tillegg går det.

De tar fostervannet, og det er misfarget. Babyen får elektrode i hodet i tillegg til dingsene jeg allerede har rundt magen. Rundt halv ti er det bare en liten kant igjen, og med litt pressing mens svensken dytter den bort er det full åpning. Jeg får skryt, for det er visst skikkelig vondt. Sammenlignet med helvetestimen i badekaret er det ingenting...

Det er dårlig med pressetrang, men babyen begynner å bli stressa, og jordmødrene også, så det presses uansett. Jeg har lyst til å ligge på siden, men svensken får ikke jobbet om jeg ligger på høyre, og på venstre side går fosterlyden ned. Så blir det ryggen, da, dessverre - det er neppe det beste for bekkenet. Jeg presser det jeg kan, men de er ikke fornøyde, hverken svensken, engelen eller legen som har dukket opp fra intet. Mellom riene får jeg med meg at de ser bekymret på skjermen med overvåkningen. Babyen har det ikke særlig bra.

De henter vakuumet, og sier at hvis ikke jeg får henne ut på neste ri, så må de bruke det. Jeg har ikke sjans. Så da trår legen til, og på neste ri drar de hodet ut med makt. En liten pause før neste ri kommer, og jeg kjenner at de vrir skuldrene ut, først den ene, så den andre. Så sklir kroppen etter.

Hun kommer ut med navlestrengen rundt halsen og kroppen, helt grå, helt slapp og helt stille. De blåser på henne for å få henne til å puste før de løper ut med henne.

Morkaka kommer uten noen dikkedarer, og svensken sjekker etter rifter. Jeg tror det verste, det kan umulig være særlig heldig for et underliv å få en diger baby dratt ut så fort som mulig med makt. 'Nei, ingenting', sier hun. 'Hæ?' svarer jeg. 'Mener du det?'

Barnelegen kommer inn med babyen, fin og rosa, de har gitt henne oksygen og stimulert henne. Hun ligger og presser for å få opp misfarget fostervann fra magen, og har sannsynligvis fått det ned i lungene også. Jeg får en kjapp kos før de tar henne med opp til nyfødtavdelingen. Etterpå så vi lista over medikamenter de hadde gitt henne den kvelden, det var 14 forskjellig, og de jeg kjente igjen var katastrofeadrenalin og morfin.

Etter litt mat og en dusj følger vi etter, og får omsider sett tassen skikkelig. Jeg prøver å amme henne, men hun er ikke særlig interessert. Kanskje ikke så rart. Jeg er i grunnen ganske sliten, jeg også.

Hun blir liggende fem dager på nyfødtavdelingen, sjekkes på alle bauger og kanter, og blir satt på antibiotika så fostervannet ikke skal gi noen infeksjoner. Jeg er helt maroder i bekkenet, og blir trillet i rullestol mellom barsel og nyfødten så hun kan få ligge på brystkassa mi og sove og jeg skal få ammet henne. Ikke helt enkelt å amme en som bare vil sove og fylles opp med morsmelk fra melkebanken hver tredje time, men hun er sugevillig når hun er våken. Etter tre døgn kommer melka mi, og fra da får hun bare pupp.

Fem dager gammel blir hun heldigvis friskmeldt, og vi kan reise hjem.

[Gjest togli]

Oj, jeg får gåsehud her jeg sitter... Skjønner at dette var en ganske tøff fødsel. Godt alt gikk bra tilslutt :-)

[carma]

*snufs og snyt*

Du har vært kjempeflink! Flott rapport! Tusen takk :-)

*klemmer*

[hare1365380455]

Det må ha vært tøft... Fint å lese hvordan du opplevde fødselen! Har mor og barn det fint?

[annegunn]

Det må ha vært tøft... Fint å lese hvordan du opplevde fødselen! Har mor og barn det fint?

Ja, vi har det kjempefint. Klassisk rolig toer, det her

[annegunn]

*snufs og snyt*

Du har vært kjempeflink! Flott rapport! Tusen takk :-)

*klemmer*

Og som du sa, den er egentlig mest skrevet for meg selv....

[kakki1365380609]

Gratulerer så masse med en nydelig datter. Ønsker dere en kjempefin sommer etter alt det harde arbeidet med å møte hverandre )

[hare1365380455]

Ja, vi har det kjempefint. Klassisk rolig toer, det her

Kos dere!

[Gjest mij]

Oi oi, litt av en økt..! Tror jeg ville blitt hysterisk om ungen min kom ut helt grå med strengen rundt halsen!

Jeg ble satt i gang da jeg fødte gutten min, og gikk fra 4-5 cm til full åpning på en knapp time.. Så jeg kjenner igjen det du skriver om at det ikke var pauser imellom riene. Fryktelig slitsomt.

Og nå sitter jeg her og er 8+0 og gleder meg ikke så veldig til å gå igjennom det en gang til... :-)

Gratulerer med jenta! :-)

[hare1365380455]

Oi oi, litt av en økt..! Tror jeg ville blitt hysterisk om ungen min kom ut helt grå med strengen rundt halsen!

Jeg ble satt i gang da jeg fødte gutten min, og gikk fra 4-5 cm til full åpning på en knapp time.. Så jeg kjenner igjen det du skriver om at det ikke var pauser imellom riene. Fryktelig slitsomt.

Og nå sitter jeg her og er 8+0 og gleder meg ikke så veldig til å gå igjennom det en gang til... :-)

Gratulerer med jenta! :-)

Jeg hadde også intense og tette rier. Første hadde snoren rundt halsen....

[mariaflyfly]

Åååhhhhh... *snufser*

Jeg er glad det gikk bra både med deg og Lillevill.

*klem*

[Gjest mij]

Jeg hadde også intense og tette rier. Første hadde snoren rundt halsen....

Uff, skummelt det der!

[hare1365380455]

Uff, skummelt det der!

Det var det! Men jeg har ikke skrevet ned noe etter fødslene, så det går fort i glemmeboken... Kom på det igjen nå. (Jeg hadde altså ikke glemt det ut, men det er ikke noe jeg tenker på...)

[Gjest Debra irl]

Gratulerer

*klumpihalsen*

[Ulrikke]

Oi, nå ble jeg rørt

(Og jeg syntes det ble halvdramatisk hos meg, med hastesnitt - men ungen hylte ihvertfall da hun kom ut...)

Gratulerer så mye!!! Godt at alt endte bra!!

[matildes mor]

Oi, nå ble jeg rørt

(Og jeg syntes det ble halvdramatisk hos meg, med hastesnitt - men ungen hylte ihvertfall da hun kom ut...)

Gratulerer så mye!!! Godt at alt endte bra!!

Tårene spretter i øynene mine når jeg leser dette innlegget som var utrolig bra skrevet!!

Så herlig at alt gikk bra til slutt-dere har nok hatt en tøff opplevelse begge to.Nå må dere kose dere og passe godt på vesle tulla:-)

Et lite apropos til slutt-det er når du går igjenom en fødsel at du virkelig forstår hvor lite det er som skiller liv og død.

Takknemligheten er desto større når det går bra til slutt(og heldigvis så gjør det jo som oftest det).

[Gjest AveM]

Helt fantastisk lesing, ble helt rørt her jeg sitter. Så fint at det gikk bra med dere!!

Visste ikke at noen hadde rier som varte så lenge som 80-90 sekunder. Hos meg har de vart 40 sekunder med alle sammen.

[carma]

Helt fantastisk lesing, ble helt rørt her jeg sitter. Så fint at det gikk bra med dere!!

Visste ikke at noen hadde rier som varte så lenge som 80-90 sekunder. Hos meg har de vart 40 sekunder med alle sammen.

Mine rier varte også 90 sek og mer etter at de ble regelmessige. Trodde det var ganske normalt, jeg :-p

[Gjest AveM]

Mine rier varte også 90 sek og mer etter at de ble regelmessige. Trodde det var ganske normalt, jeg :-p

Uff, det må ha vært utrolig slitsomt..! Jeg synes 40 sekunder var ille nok! Bortsett fra siste da, det var en merkelig og lett fødsel som var over nesten før den begynte.

[Lillemus]

Oj! Ble litt dramatisk det der! Men så flink du var! Og jeg er sikker på at du også har verdens søteste baby! )

Grattis!!!