Min pappa er sterkere enn din....

[Gjest onkel blå]

Jeg prøver igjen. Posta et innlegg på graviditet, men det passer vel bedre her inne.

Min sønn på snart fire er kompis med nabogutten på nesten 5. De har hele tiden en konkurranse om hvem som har det største og beste i alt. De har like sykler, men nabogutten greier likevel å få det til at hans sykkel er best. Jeg har lagt merke til at resten av familien til denne gutten også er opptatt av å ha det nyeste og beste og største.

Hvordan kan jeg få min sønn, og også kanskje nabogutten, til å forstå at dette ikke er viktig?

Det høres kanskje ut som en bagatell, men det er til tider virkelig ekstremt og det irriterer oss.

[alwaysme]

Hei Onkel Blå.

Noen ganger må man bare innse at enkelte er rimelig "stor på det".

Her er det folk som kjøper ny bil hvis nabon gjør det! Og større vogn, større stue, flere unger, U NAME IT! Helt sykt.

Det viktige her er at du er bevisst dette og virkelig vil at din sønn skal skjønne at det ikke spiller noen rolle. (siden kompisen er flasket på andre holdninger er det vel lite du kan gjøre for han)

Men det er flott at du ikke hiver deg på hysteriet, og klarer å si din mening om dette. Selv om det ikke ser ut til å gli inn med en gang, er det nok holdninger din sønn vil huske når han blir eldre.

Sånne "akutte" krisetiltak har jeg ikke.

[Dorthe]

Det har jeg opplevd med eldstemann. Da han fant ut at kompisen løy, ville han ikke være venner med ham mer og så var det problemet ute av veien sammen med kompisen.

[PieLill]

Det er et langsiktig prosjekt.

Du må finne en balanse mellom å gi uttrykk for at det spiller da ingen rolle og det å unngå og underkjenne din sønns følelser.

Om han blir fanget mellom det spiller da ingen rolle og det betyr alt i hele verden, blir det ikke enkelt for ham.

Dessuten er det kanskje ikke _helt_ sant at det ikke spiller noen som helst rolle. Jeg vet knapt hvilke biler naboene har, men jeg ville ikke følt meg vel med å kjøre i den verste rustholken i gata. Det tror jeg ikke jeg er alene om.

I en gutts verden er det en hel del ting som er viktige og som gir status. Som voksen kan vi ikke fullstendig underkjenne dette.

Tror kanskje du kommer lengre med å forsøke å nyansere enn å være den rake motpol. I stedet for å påstå at det ikke spiller noen som helst rolle, og kanskje miste troverdighet, få gutten til å reflektere. Hvor viktig er det egentlig. Hvor stor rolle spiller det egentlig.

Vær også oppmerksom på dine egne følelser. Når vi klarer å hisse oss opp / irritere oss over noen som er for fine på det, er det fordi vi føler oss litt underlegne. Om det virkelig ikke spilte noen som helst rolle ville vi vært følelsesmessig uberørt av de som hoverer.

Dukker for mitraljøsen...

mvh

[Gjest onkel blå]

Det er et langsiktig prosjekt.

Du må finne en balanse mellom å gi uttrykk for at det spiller da ingen rolle og det å unngå og underkjenne din sønns følelser.

Om han blir fanget mellom det spiller da ingen rolle og det betyr alt i hele verden, blir det ikke enkelt for ham.

Dessuten er det kanskje ikke _helt_ sant at det ikke spiller noen som helst rolle. Jeg vet knapt hvilke biler naboene har, men jeg ville ikke følt meg vel med å kjøre i den verste rustholken i gata. Det tror jeg ikke jeg er alene om.

I en gutts verden er det en hel del ting som er viktige og som gir status. Som voksen kan vi ikke fullstendig underkjenne dette.

Tror kanskje du kommer lengre med å forsøke å nyansere enn å være den rake motpol. I stedet for å påstå at det ikke spiller noen som helst rolle, og kanskje miste troverdighet, få gutten til å reflektere. Hvor viktig er det egentlig. Hvor stor rolle spiller det egentlig.

Vær også oppmerksom på dine egne følelser. Når vi klarer å hisse oss opp / irritere oss over noen som er for fine på det, er det fordi vi føler oss litt underlegne. Om det virkelig ikke spilte noen som helst rolle ville vi vært følelsesmessig uberørt av de som hoverer.

Dukker for mitraljøsen...

mvh

Mange kloke ord Pie lill. Vi får prøve å reflektere litt over saker og ting når det kommer opp. Helt klart at det er bedre enn å være den rake motpol. TAKK! )

MEN, jeg føler meg ikke underlegen.Jeg har sikkert møtt tusener av slike mennesker i mitt liv, men har aldri hatt noen så tett innpå meg som nå. Jeg vil ikke at min sønn skal få slike verdier (Om jeg kan uttrykke det slik) og det er derfor dette irriterer meg. det er også slitsomt for barna å alltid skulle konkurrere.

[Gjest kløverblomst]

Jeg tror det der er en gutte-greie. De fleste smågutter jeg kjenner konkurrerer sånn. Ja, jentene til dels også, men det er mer utpreget hos jentene.

De konkurrerer om alt. Hvem som har størst, best, finest, nyest, tøffest.... Og for min sønn er punchline "Min mamma er større enn din mamma, så!" (Og jeg er jo 180 cm da...)

[laban]

Så lenge sønnen din er så liten, har det mye å si hva _dere_ er og gjør. Bare vær "uinteressert" (typen "ja, dere har fine sykler begge to, var det gøy å sykle på lekeplassen idag?") når han evt. forteller om hva nabogutten har.

Det trenger ikke ha så mye med verdier å gjøre i den alderen, det er mye leke-retorikk (de VET ofte at det ikke stemmer at "min pappa er sterkest i verden", det er en slags lek) og konkurranse (som spesielt mange gutter i den alderen bare MÅ putte inn i hverdagen).

Hvis denne nabofamilien virkelig ER opptatt av denslags, kan du ikke gjøre særlig mye annet enn å fortsette å ha en avslappet holdning til det. Du kan neppe oppdra nabogutten, men han vil jo etter hvert merke at ikke alle er like hektet på sånt.

Jeg la selv merke til en liten materialist i nabolaget for noen år siden. Han er en veldig greit gutt idag, selv om han fremdeles har / får svært mye.

[morsan]

Jeg tror det der er en gutte-greie. De fleste smågutter jeg kjenner konkurrerer sånn. Ja, jentene til dels også, men det er mer utpreget hos jentene.

De konkurrerer om alt. Hvem som har størst, best, finest, nyest, tøffest.... Og for min sønn er punchline "Min mamma er større enn din mamma, så!" (Og jeg er jo 180 cm da...)

"Og for min sønn er punchline "Min mamma er større enn din mamma, så!" (Og jeg er jo 180 cm da...) "

He he, herlig!! Det var da enda godt at du er en høy dame, for ellers hadde det ikke vært stas om barnet skrøt av å ha den største moren! ;-)

[Gjest onkel blå]

Så lenge sønnen din er så liten, har det mye å si hva _dere_ er og gjør. Bare vær "uinteressert" (typen "ja, dere har fine sykler begge to, var det gøy å sykle på lekeplassen idag?") når han evt. forteller om hva nabogutten har.

Det trenger ikke ha så mye med verdier å gjøre i den alderen, det er mye leke-retorikk (de VET ofte at det ikke stemmer at "min pappa er sterkest i verden", det er en slags lek) og konkurranse (som spesielt mange gutter i den alderen bare MÅ putte inn i hverdagen).

Hvis denne nabofamilien virkelig ER opptatt av denslags, kan du ikke gjøre særlig mye annet enn å fortsette å ha en avslappet holdning til det. Du kan neppe oppdra nabogutten, men han vil jo etter hvert merke at ikke alle er like hektet på sånt.

Jeg la selv merke til en liten materialist i nabolaget for noen år siden. Han er en veldig greit gutt idag, selv om han fremdeles har / får svært mye.

Takk for gode råd!

[Gjest abrahamsen]

Jeg tror det der er en gutte-greie. De fleste smågutter jeg kjenner konkurrerer sånn. Ja, jentene til dels også, men det er mer utpreget hos jentene.

De konkurrerer om alt. Hvem som har størst, best, finest, nyest, tøffest.... Og for min sønn er punchline "Min mamma er større enn din mamma, så!" (Og jeg er jo 180 cm da...)

LOL!